De fleste som skriver jobber med tradisjonelle spenningskurver. Likevel stopper manuset opp et sted rundt midten, eller en kommer i mål uten at en klarer å peke på hvorfor det ikke griper leseren. Svaret ligger som regel i dramaturgien: ikke i hva historien handler om, men i hvordan den er satt sammen for å virke på den som leser.

Geir Tangen er krimforfatter på Gyldendal og arbeider også som manuskonsulent. I dette foredraget tar han utgangspunkt i det en redaktør ser etter i et manus. En hovedkarakter som vil noe, motstanden som gir drivstoff til motoren , og at noe alltid skal stå på spill for å engasjere leseren. Han forklarer hvorfor passive hovedkarakterer og forsiktige forfattere skaper uengasjerende bøker, hva et vendepunkt må gjøre for å fortjene navnet, og hvorfor ingen av de dramaturgiske modellene er en fasit.

Deretter går han ned på scenenivå. Hva må snu i en scene for at den skal ha noe i boka å gjøre? Hva skal vises, og hva kan fortelles? Underveis får tilhørerne konkrete verktøy, blant annet men/derfor-testen, som avslører hvor fortellingen bare er en rekke hendelser.

Foredraget ender i sju spørsmål deltakerne kan ta med hjem og stille til sitt eget manus. Teorien, fra Aristoteles til Robert McKee, er med som underbygging av det som blir sagt i foredraget.

Foredraget varer 90 minutter og passer for skrivegrupper, skrivekurs, bibliotek og andre som samler folk som skriver skjønnlitteratur, uansett sjanger. Det kan spesialtilpasses og kombineres med et skriveverksted der deltakerne arbeider med egen tekst.