I Øyehaugs forfatterskap er skriften tilsynelatende grenseløs. Man risikerer å lese om navlestrenger som ikke lar seg klippe, neglelakk som ikke lar seg fjerne, hjernebiter som menstrueres ut rett før man skal disputere og hjorter som reflekterer over sin hjortethet. Hun leker med sin egen litterære stemme, vel så mye som hun leker med leserens forventninger. Hva skjer med novellen hvis jeg river den i stykker, hvis jeg brått endrer dens betingelser? Hva skjer hvis «vonde blomar» bokstavelig talt er onde? Hun vrir og vender på bestanddelene i scenene og lar fremmedgjøringseffektene ironisere over seg selv, men sjelden for effektenes skyld alene. Inderlig ironi, kan man kalle det. Sånn sett er Øyehaug kanskje den samtidsforfatteren som er mest samtidig.

Øyehaug skriver med en frihet som vanligvis er forbeholdt det poetiske blikket. Hun skriver seg fri fra sjangernes lenker, men fortsetter å kjæle med dem under bordet mens hun blunker skjelmsk. Øyehaugs forfatterskap viser at sjanger er en litterær konstruksjon, et formgrep, men ikke for formens egen skyld. Snarere er hennes lek med formen en oppriktig søken etter allmenne erfaringer i språkets og livets ustabile fundament. Øyehaug er en hverdagslig forfatter som ser hverdagen for hva den virkelig er: en serie ord og konvensjoner. «Slik er det med ord, dei kjem med bagasje!» skriver hun.

I novellene sameksisterer det bokstavelige og det symbolske. Fantastiske og ordinære virkeligheter står side om side, og det mulige kolliderer med det umulige. Det litterære blir her til det James Wood i etterordet til hennes samlede noveller så treffende kaller en «endelaus dialektisk tydningsdans».

Her kjem sola fra 2024 er Øyehaugs nyeste skjønnlitterære utgivelse. Romanen henter frem flere av styrkene fra det tidlige forfatterskapet, samtidig viser den at grensene mellom kropp og sjel, fantasi og virkelighet i Øyehaugs univers stadig blir mer flytende. Kanskje blir denne filosofiske nysgjerrigheten enda viktigere i forfatterskapet fremover?

Vi gratulerer Gunnhild Øyehaug som årets festspilldikter!

Arbeidsutvalget ved NorskForfattersentrum Vestlandet

Chris Tvedt, Sandra Lillebø og Hilde Kvalvaag

Presentasjon av Øyehaugs gjestar

Amina Cain (f. 1972) er ein amerikansk forfattar, best kjend for sin kritikarroste roman Indelicacy frå 2020, som var ein av finalistane til Rathbones Folio Prize og Center for Fictions First Novel Prize. Boka blei også framheva i The New York Times. Ho har dessutan gjeve ut novellesamlingane Creature og I Go To Some Hollow, og essaysamlinga A Horse at Night. Bøkene hennar har blitt omsett til fleire språk, blant anna spansk, tyrkisk og bulgarsk. To av bøkene hennar blir no omsette til norsk, av Julia Aagneæs Wiedlocha. Bøkene kjem ut våren 2026.

Samanta Schweblin (f. 1978) er ein argentinsk forfattar, busett i Berlin. Ho debuterte i 2002 med novellesamlinga El núcleo del disturbio og har fått ei rekke litterære prisar, mellom anna National Book Award for novellesamlinga Syv tomme hus. Schweblin vart i 2010 utnemnd som ei av de beste unge spanskspråklege forfattarane av tidsskriftet Granta og kom i 2017 på Hay Festival's Bogotá liste over dei beste latinamerikanske forfattarar under 40 år. Den første romanen hennar, Feberdrøm (Distancia de rescate, 2014) kom på norsk i 2017 og blei same år kortlista til den internasjonale Man Booker prisen. Bøkene hennar er omsett til 40 språk.

Johan Harstad (f. 1979) er ein norsk forfattar. Han debuterte i 2001 med kortprosasamlinga Herfra blir du bare eldre og har sidan gjeve ut ei rekke prisløna romanar og novellesamlingar, blant anna Ambulanse, Max, Mischa & Tetoffensiven som han fekk Europese Literatuurprijs for og Under brosteinen, stranden!, som blei nominert til Nordisk Råds Litteraturpris. Hans første roman, Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet? blei utgitt i 2005 og har blitt seld til 14 land, inkludert Tyskland, Frankrike og USA. Ein miniserie basert på boka blei sendt på NRK i 2010 og teaterversjonar av romanen har blitt sett opp i Nederland, Belgia og Storbritannia.

Julia Wiedlocha (f. 1989) er ein polsk-norsk omsetjar og forleggar i Meteor forlag. Wiedlocha har omsett ei rekke polske forfattarar til norsk, blant andre Olga Tokarczuk, Stanisław Lem, Zofia Nałkowska, Bruno Schulz og Andrzej Sapkowski. Ho omset også Amina Cain til norsk, og fekk i 2026 kritikarprisen for beste omsetjing for Jakobsbøkene av Olga Tokarczuk.

Anna Kleiva (f. 1985) er ein norsk forfattar og omsetjar.  Ho debuterte i 2011 med diktsamlinga Ti liknande versjonar og har sidan gjeve ut ei rekke bøker, seinast diktsamlinga Triks i 2025. Saman med Vilde Tuv laga ho det musikalsk-poetiske verket Solplomme (2024). Kleiva redigerte også antologien Tunga mi protesterer mot døden. Palestinske dikt (2024) saman med Bendik Vada. Ho har omsett bøker av Ariana Reines, Asta Olivia Nordenhof og Eve Babitz. I 2015 fekk ho Bjørnsonstipendet.

Tiril Broch Aakre (f. 1976) er ein norsk forfattar, omsettar og forlagsredaktør i Kagge Forlag. Ho debuterte med diktsamlinga Kniplinger hausten 2013. Hennar første roman, Redd barna, blei utvald som ei av de norske titlane som NORLA presenterte på bokmessa i Göteborg og Frankfurt i 2015. For denne romanen vann ho Ungdommens kritikerpris 2016. For omsettinga frå amerikansk-engelsk av Allen Zadoffs Boy Nobody fekk ho Oversetterprisen i 2014. Aakre fekk også Bjørnsonstipendet for 2016.

Steinar Opstad (f. 1971) er ein norsk forfattar som debuterte med diktsamlinga Tavler og bud i 1996, som han fekk Tarjei Vesaas debutantpris for. Seinare har han mottatt ei rekke prisar, blant anna Aschehougprisen, Doblougprisen og Sultprisen. Opstad har ved sida av sin eigen forfattarskap formidla poesi og var i 2003 redaktør for Men sannheten kom som et dikt, ein antologi over norsk samtidslyrikk. I 2026 kom hans første roman Tørkesommer. Opstad er omsett til fleire språk.

Marie Lundquist (f. 1950) er ein svensk forfattar og omsetjar, og har mellom andre omsett Jon Fosse, Steinar Opstad og Gunnhild Øyehaug til svensk. Lundquist debuterte i 1992 med samlinga Jag går runt och samlar in min trädgård för natten, som fekk mykje merksemd. Ho har sidan gitt ut fleire kritikarroste diktsamlingar, og motteke ei rad prisar for forfattarskapen, mellom anna Sveriges Radios Lyrikpris (2002), De Nios Lyrikpris (2008), og Aspenströmpriset (2015). Lundquist har vore rettleiar ved forfattarutdanningane i Biskops Arnö og Litterär gestaltning i Göteborg, og har sidan 2023 hatt stol 4 i Samfundet De Nio. Lundquist er omsett til fleire språk.

Bjørn C. Wiedlocha Aagenæs (f. 1967), bur i Oslo. Forleggar i Kolon forlag.

‍