Erna Osland viser stor variasjon med hensyn til tematikk. Rolleforvirring og identitetskonflikt, jenter som støtter hverandre, jenter som legger bånd på hverandre, mødre og døtre, yrkesvalg, fremmedhat, overgrep – listen kan lett gjøres lenger. Men uansett hva bøkene henne handler om – det vi alltid finner er den søkende holdningen og den sterke varmen. Omsorgen for mennesket.
Variasjonsrikdommen viser seg også i hvordan hun skriver. I Erna Oslands bøker finner vi en utprøving av teksttyper og skrivemåter – fra lettles-bøker via historiske romaner og sjangertro bøker i Frøken Detektiv-tradisjonen til krevende, komplekse ungdomsromaner. I Norsk barnelitteraturhistorie kan vi lese: «Med ungdomsromanane sine har Osland vore med på å gjere ungdomsboka meir samansett og uforutseieleg. »
Erna Osland har vært på utallige skolebesøk, og har også på andre måter nedlagt et omfattende arbeid som formidler av litteratur for de unge. Hun nyter stor respekt blant sine kolleger, og er forøvrig en etterspurt oppleser og foredragsholder. Med bøker som Reisa til Maria, Kryssord, Matti og den store stjernepassaren og Salamanderryttaren er hun blitt hedret med en rekke priser, bl.a. Brageprisen og Kritikerprisen. Og hun når ut – foreløpig er hun oversatt til fem språk.
Så hvordan får hun det til? «Eg tek meg sjølv på fanget,» skriver hun. «Kvar skriveøkt er ei øving i å sanse: å sjå og høyre det ein vil fortelje om. Helst må det gjerast som om alt er nytt, utan den automatiseringa det vaksne livet har gitt ein. »
Erna Osland forsker i barndommens og ungdommens gåter. Språket sitt har hun utviklet til mesterskap, klart og renskårent. Etter mange års erfaring vet hun hva som skal til, både språklig og tematisk, for å nå fram til den unge leseren.
Barne- og ungdomsbokforfatter? Å ja da. Men først og fremst dikter.
