Asta Nørregaard fikk stor anerkjennelse som portrettmalerinne, men ble foraktet og neglisjert i kunstverdenen. Heller ikke hennes kollega og nærmeste nabo gjennom mange år, Harriet Backer, ga henne noen støtte.
28 år gammel og nyutdannet fra Paris og München fikk malerinnen Asta Nørregaard (1853-1933) i 1882 oppdraget å male altertavlen til nye Gjøvik kirke. Brått ble Asta kunstverdenens "snakkis". Det var første gang en kvinnelig kunstner fikk et offentlig oppdrag her til lands!
Hun var ikke forberedt på mottagelsen arbeidet hennes skulle få. Som ung, kvinnelig kunstner var hun ekstra utsatt. Opplevelsen på Gjøvik skulle vise seg å få store konsekvenser for hennes videre kunstnerbane.
Asta Nørregaard viet seg senere til å male portretter og ble nedsettende kalt for «motemalerinne». I tretti år bodde hun i en atelierleilighet i Kristiania, vegg i vegg med malerkollega Harriet Backer. De to hadde fulgt hverandre siden de begynte å male. Mens Harriet Backer opparbeidet seg solid anseelse og ble hyllet i sin samtid, opplevde Asta Nørregaard å bli foraktet og neglisjert. Først 72 år gammel hadde hun sin første store utstilling.
I romanen «Naturstudiets nødvendighet» tas vi med til Christiania, Paris og Gjøvik og kommer tett på Asta og tiden hun levde i.
I billedpresentasjonen "Asta Nørregaard – portrett av et kunstnerliv" blir det opplesning fra romanen "Naturstudiets nødvendighet" kombinert med foredrag fra tiden Asta virket i. Opplesningen/foredraget følges av visninger av ulike malerier og foto.
I disse tider har Asta Nørregaards kunst fått ny aktualitet. 28. mai åpner Nasjonalmuseet den første museumsutstillingen viet kunsten hennes. Utstillingen står frem til 18. oktober 2026.
