«Det er ikke jeg som lyver, men de gamle som forteller historier.»

I kveldmørket på Madagaskar, under den tette kronen til et tamarindtre, har storfamilien i generasjoner samlet seg for å lytte til fortellinger fra «Landet mellom brenningene». Da Frankrike koloniserte øya i 1896, bestrebet de seg på å svekke den lokale kulturen og utradere tradisjoner. Men den norske misjonæren Lars Dahle, som la ned et enormt arbeid i å samle inn gassisk folklore på 1800-tallet, ville det annerledes. Dahle, som blir omtalt som en «Asbjørnsen & Moe-skikkelse», reddet sagn, ordtak og eventyr for å hindre kulturtapet.

Under tamarinden presenterer for første gang denne kulturskatten i en moderne norsk gjenfortelling. Her møter vi den snartenkte guttungen Kifondy, som har slående likhetstrekk med vår egen Espen Askeladd, den enfoldige krokodillen Vaoy og det morderiske mytologiske dyret Songomby.

Gjennom disse fortellingene får leseren et unikt innblikk i gassisk mentalitet og det sentrale begrepet fihavanana – et fellesskap som binder slektskap, arbeid og omsorg sammen.

Boken er resultatet av et nært samarbeid mellom barndomsvennene Benjamin Rasolondraibe Andriamampihantona og Fartein Horgar, som vokste opp sammen på vestkysten av Madagaskar. Sammen har de hentet Dahles innsamlede materiale ut av glemselen og skapt en bro mellom gassisk og norsk kulturhistorie.

‍

Sara er en helt vanlig jente. Hun er sytten år, går på videregående, har en hund og en bestevenninne. Hun er også stormende forelsket i fine Gabriel. I det siste har Saras forhold til bestevenninnen Anna blitt rart og vanskelig. Da Gabriel plutselig begynner å vise interesse, kompliseres ting enda mer. Sara er nemlig en helt vanlig jente, men hun har også diabetes type 1.

Leksjoner i latin er en historie om veien mot voksenlivet med alt det innebærer av følelser, både på godt og vondt. Det er også en fortelling om å leve med kronisk sykdom og hvordan man skal klare å balansere hensynet til sykdommen med behovet for utforskning og løsrivelse.

En thriller som kommer til å ta pusten fra deg! Skrevet av Bokslukerprisvinner Hanne Gjerde.

Lukas er alene hjemme med lillesøsteren sin, Mille. Han gamer med Storm, en gutt han har blitt kjent med på nettet. Mens de spiller, forteller Lukas hvor irritert han er på lillesøsteren. Storm tilbyr seg å hjelpe ham med å bli kvitt henne. Lukas tror det er en spøk og svarer: «Ha ha, I wish.»

Neste dag er lillesøsteren forsvunnet …

Lukas står overfor sitt livs vanskeligste og farligste oppgave. Han har 48 timer på seg til å redde henne. Nedtellingen har allerede begynt.

‍

Dikt i utvalg samler tekster fra ulike faser av et forfatterskap som konsekvent har vært vendt mot verden, historien og menneskets ansvar i den. Holmås- dikt er preget av et tydelig politisk og etisk engasjement, formet i møte med krig, maktforhold og internasjonal solidaritet, men alltid båret av en sterk menneskelig og poetisk varme.

Det politiske og det personlige veves sammen i dikt som også gir rom for minner, humor, steder, relasjoner og sårbarhet. Samlingen tegner et helhetlig bilde av Holmås som lyriker: en forfatter som gjennom et langt liv har brukt poesien som både motstand og medmenneskelig henvendelse - og som viser diktets evne til å forene engasjement, varme og alvor.

‍

Natur-pekebok for de aller minste

Hvert oppslag har en kort tekst og et bilde av ulike ting man kan finne i skogen.

Det er en bok som de aller minste kan bla i selv, og studere nærbilder av ulike blomster, fugler, dyr og trær som de kjenner igjen fra naturen i nærområdet sitt.

Barn elsker skogen! Perfekt for barn i alderen 0-3 år.

‍

‍

Kjøkken er en varm, vemodig og skarpt observert roman om familien Minde i Vika på 1970-tallet - en bydel der Oslos slum ennå ligger tett på hverdagen. Når sønnen Kai flytter ut, står Gerd Minde igjen i et hjem der stillheten avdekker mer enn ordene noen gang gjorde. Livet fortsetter som før, men noe har flyttet inn mellom veggene: spørsmålet om hvem vi er når rollene rundt oss faller bort. Med presis humor, mørke undertoner og et blikk for de små sprekkene i det vanlige, skriver Saabye Christensen frem en fortelling om ensomhet, om hvem vi er og alt som skjer når terningen triller - og ingen helt våger å se hvor den lander.

‍

Det finnes mange bøker om kjente norske viking-konger. Her får du historien om en av våre store viking-dronninger.

Gunnhild var gift med vikingkongen Eirik Blodøks - som kvittet seg med sine seks brødre for å overta styringen av landet etter Harald Hårfagre. Noen mener det egentlig var Gunnhild som trakk i trådene. Hun var også mor til åtte sønner som kjempet med hverandre og andre om tronen etter Eiriks død. Endelig får hun sin egen saga!

I Blodøks møter du vikingtiden på sitt mest intense! Her er det fullt av spenning, blod og intriger.

Nå lanseres Anna Fiskes populære Hvordan-temaer som pappbøker for de aller minste. Hei kroppen! er en varm og enkel introduksjon til kroppen, fortalt med få ord og Fiskes fargerike, gjenkjennelige illustrasjoner. Basert på bestselgeren Hvordan er det å ha en kropp?, og perfekt for tidlig høytlesning.

Italia. Landet der helgener hylles som fotballstjerner og mødre måler kjærlighet i gram. Hvordan forstå et sted som stadig balanserer mellom kaos og skjønnhet?

Med nysgjerrighet og skepsis går reisen gjennom støvellandet - fra Petersplassen til pastaboksen, fra mafiaens rykte til Mussolinis kulisser. Underveis møter vi bestemødre, paver og populister, og en forteller som stiller spørsmål ved det meste: Er Italia egentlig et land, eller bare en samling landsbyer med felles minner? Og hvem sitter egentlig med nøklene til himmelen - Peter, paven eller pizzabakeren?

Dette er boka for deg som vil reise med både hode og hjerte - og som ikke er redd for å le selv når temaet er dødsens alvor. Med skarpt blikk og sans for detaljer utforskes Italias paradokser - og viser hvorfor Italia, mer enn noe annet sted, fortsetter å være Europas speil - der vi både ser vår fortid og fremtid.

«Ordene smuldrer i møte med tiden.»

Detektivbyrå nr. 2 får en ny sak som virkelig slår gnister - og som ender med et smell!Oliver kjøper en liten kanonfigur på en auksjon der politiet selger ting som er gjenglemt eller mistet. Den mystiske figuren gjør både ham og Tiril nysgjerrige. Hvem har den egentlig tilhørt? Og hvorfor har ikke eieren prøvd å finne den igjen?

Kanskje dette er moderskapets virkelige sorg, at vi mister barna våre dag for dag. De kommer aldri tilbake.

Da Kristin Vego ble mor til en liten datter, klarte hun i lang tid ikke å skrive skjønnlitteratur. I stedet vendte hun seg mot romanene og novellene hun elsker, for å prøve å forstå hva det er som gjør dem så enestående. Hva gjør en litterær tekst god? Hva er forfatterens metode? Vevd inn i Vegos egne tekster om å skrive og å lese er erfaringen av moderskap, fra fødsel og frem til barnets ettårsdag. I et langessay utforsker hun forholdet mellom mødre og døtre, slik det skrives frem av blant andre Marlen Haushofer, Elena Ferrante, Kazuo Ishiguro og Rachel Cusk.

Kanskje det er mitt hjerte er en undersøkelse av hva litteratur kan være, og samtidig en livsnær skildring av det første året av en mors liv med et lite barn

‍

En kvinne møter igjen sin første kjæreste og trekkes tilbake til ungdomsårene i Dalen, da hun får hesten Vera av foreldrene sine. Vera er et føll, et levende vesen som krever arbeid og tilstedeværelse, og et stort ansvar legges på den unge jenta, som er vant til å tilbringe det meste av tiden alene. Da hun senere møter gutten, som er to år eldre enn henne, blir han på lignende vis en livline, en skjør og intim forbindelse som er både overveldende og ikke helt til å gripe.

Vera er en vakker, sanselig og dypt bevegende roman om omsorg, ensomhet og hvordan tidlige erfaringer former oss - særlig de vi ikke er rustet for å bære eller har språk for.

Anna Fiske utvider Hvordan-universet for de aller minste med Hei baby!, en sjarmerende pappbok basert på bestselgeren Hvordan lager man en baby?. Med få ord og fargerike illustrasjoner forklarer Fiske på en trygg og koselig måte hvordan en baby vokser i magen og kommer til verden. Perfekt for høytlesning, for nysgjerrige små - og for familier som venter søsken.

‍

Linn Greve møter motgang og mange hindre i kampen sin for å bli opptatt av hulderflokken hvor hun selv me ner at hun hører hjemme. Linn og hjelperne hennes må slåss for livet i Mørkelandet mot de onde svarthuldrene. Der treffer Linn også en død hulder. Linn må bruke sine sterkeste krefter, da hun møter den største utfordringen av dem alle. Og den er både skremmende og grusom -Boka handler om å føle seg utenfor. Om ikke å høre hjemme, men samtidig å lengte etter noe annet og bedre.Dette er tredje bok i Bytting-sagaen.

Tredje bok i serien Isfolkets forbannelse - en nyskrevet forløpertrilogi til Margit Sandemos Sagaen om Isfolket!Sol av Isfolket er vill og vakker. Hun trollbinder med sin utstråling og helbreder med sine trolldomskunster.Da hun får i oppdrag å være livlege for en fremtredende person på en storgård i Asker, får hun bruk for alle sine evner. Hun vikles inn i et drama der heftig erotikk og farlig magi er høyst til stede.Sol vet hva hun kan utrette, men hun må samtidig passe på å kontrollere seg selv - og nettopp det er så inderlig vanskelig.

Odd Singsaker har for lengst funnet seg til rette som pensjonist og tilbringer mye tid på den nye hytta i Oppdal. Lykken finner han i selskap med datteren Anne og hunden Snusen. Nå er det samboeren Felicia som hver morgen tar turen til Singsakers gamle arbeidsplass, Trondheim politistasjon.

Harmonien blir brutt da nabohytta til Singsaker plutselig står i flammer - noe han blir hjelpeløst vitne til. Etter brannen blir hyttas eiere, en liten familie på tre, funnet omkommet. Det meste tyder på at politiet står overfor en sak der far har drept familien sin for så å ta sitt eget liv. Singsaker er imidlertid i tvil, og gjør sine egne undersøkelser i samarbeid med den frisinnede bibliotekaren Siri Holm. Dette fører dem begge inn i en labyrint av mørke drifter, dominans, underkastelse og ren ondskap.

Alt skal bli støv er en kriminalroman om nære relasjoner, overskridelser og en tålmodig, men grenseløs drapsmann.

‍

Ljodane er ein roman om ein ung gut som ikkje vil gå på skulen. Då Tormon er tolv-tretten år, vitjar han dagleg farfar Mon og kollegaen Olman på det lokale likningskontoret. Då farfar Mon og Olman ikkje lenger får arbeida der på grunn av alderen, lagar dei eit nytt kontor i kjellaren på gamlehuset, der Tormon også vert sett i arbeid. Han trur han kan koma seg unna ungdomsskulen ved å arbeida på kontoret, men folk frå skuleverket merkar fråværet og kjem for å henta han.

Far til Tormon, Argon, arbeider på eit dyrkingsfelt i utgardane i Odineset, der ingen før har drive jordbruk. Utgardane er forbode område, både for born og vaksne. Går ein dit, kan ein ikkje rekna med å koma attende. Men ein dag får Tormon fylgja Olman ut i Odineset, der grøftene ligg som mørke graver.

Ljodane er ein drivande, gåtefull og hemningslaus roman og eit nytt høgdepunkt i Tormod Hauglands forfattarskap.

‍

Liva sitt hjerte er ødelagt etter kampen mot Hydriana, og hun trenger hjelp til å håndtere kreftene sine. Derfor må hun til Landgang for å få opplæring i dronninglauget. Men hun får ikke lov til å dra. For i Landgang finnes det folk som vil utslette hele familien hennes.

Liva har også lovet Alistar å finne faren hans. Klarer hun å holde løftet sitt denne gangen? Og setter hun livet sitt i fare om hun trosser alle og drar til dronninglauget?

Bok 2 i serien Den blå krystallen

‍

Eyv Windeltorp, alias Frøken Snushane, blir nok en gang flyttet til et nytt hjem. Nå til den tidligere politietterforskeren Alfhild Rogne, i tiende etasje. Alfhild er snill og får Evy til å føle seg trygg.

Men i blokka er det noen som sniker seg inn i leilighetene om natten og stjeler. Evy vil finne tyven. Heldigvis har hun en magisk strikkejakke som gir henne styrke og mot. Og det trengs virkelig, for plutselig dukker Evys slemme onkel, Walter Windeltorp, opp. Han er på jakt etter den verdifulle formelen som mormor har laget, og som er sydd inn i jakka.

«Frøken Snushane og Himmelhuset» er andre bok i en serie for barn i alderen 7 til 12 år. Bøkene kan leses hver for seg.

Trusesal og pedojakt.

Då Ida kjem tilbake frå sommarferie, har noko endra seg med bestevenninna Pernille. Brillene er bytte ut med kontaktlinser, og håret er bleikt platinablondt. OG: Ho har plutseleg begynt å henge med Thea og Naomi, dei største jåledokkene i klassen, som alltid har terga Ida og Pernille. Kva har skjedd med Pernille, og korleis har ho fått råd til den nye stilen? Etter som Ida begynner å grave litt, finn ho ut korleis Pernille skaffar seg pengar. Og det er ikkje ved å hjelpe ein gamal nabo, som ho fortalde til Ida. Pernille har begynt med sugardating. I eit forsøk på å redde Pernille frå ekle gamle grisar lagar Ida òg ein profil. For er trusesal eigentleg så uskuldig og ufarleg som Pernille har fortalt?

Pass dine eigne saker handlar om dei risikofylte vala ungdom gjer i eit ønske om å høyre til. Det er ei underhaldande, spennande, ubehageleg og viktig bok om sugardating og om å vere ung og miste kontrollen. Boka er eit samarbeid med Stiftelsen LESE.

‍

Når du går i skogen, er det trærne du legger merke til. Men en skog er så fantastisk mye mer enn trær! I denne boka kommer du bakenfor barken og bortenfor bladene, der skogens hemmeligheter venter på at du skal oppdage dem.

Her får du høre om bien som lager parfyme til kjæresten, og soppen som er raskere enn en geværkule. Du lærer om dødsepletrær og zombie-sneglen, om fnokk og frosk og stinkende tåfissopp. Og mumietrærne som aldri råtner.

Skogens hemmeligheter er slike hemmeligheter som er fine å dele. Da blir det lettere å ta godt vare på skogen vår, og alt og alle som lever der.

Anne Sverdrup-Thygeson og Nina Marie Andersen står bak suksessen Insektenes hemmeligheter, som har et opplag på 29 000 bøker og er solgt til seks land. Skogens hemmeligheter er en vakker og lærerik oppfølger, som inviterer barna inn i det myldrende mangfoldet under trekronene.

‍

Det er første skoledag. Erling har gledet seg til å begynne, men når han får vite at man verken kan sparke ball mot veggen eller høyt opp i lufta forsvinner litt av gleden. Og når et troll i tillegg rapper hele ballen er det ikke noe gøy å gå på skole i det hele tatt. Den ballen skal Erling ha tilbake. Koste hva det koste vil.

Forfatter Bjørn Arild Ersland har skrevet en rekke prisvinnende bøker, innenfor flere sjangre. Men særlig god i fotball er han ikke. Det er heller ikke Camilla Kuhn, som har laget tegningene i boka.

‍

Mitra er selvsikker, ambisiøs og midtpunktet på enhver fest. Hun har verdens beste venninner og tvinner guttene rundt lillefingeren.

Men hjemme er det kaos. Foreldrene skal skilles, lillebroren sliter, og ingen ser at Mitra bare tenker på mat og trening.

Og da Mitra skjønner at venninnene trekker seg unna, og den eneste gutten hun faktisk vil ha, har fått seg kjæreste, begynner det å rakne på ekte.

Mitra er villig til å gjøre hva som helst for å bli midtpunktet igjen.

‍

I denne romanen møter vi en gammel dame. Hun er ikke en ansiktsløs dråpe i «eldrebølgen», men en person, ja til og med hovedpersonen. Hun strever med å mestre et liv der mye hun har regnet for sjølsagt og normalt, ikke gjelder lenger. Med vidd, vemod og presisjon skildres aldringen: ord og kjøkkenredskaper som stikker seg vekk når en trenger dem, postkassestativ og bussholdeplasser som blir med i dragsuget når universet utvider seg, sorgen over at det ikke finnes kantareller i dødsriket.

Et liv er levd. Det har ført med seg både anger og glede. Og voksne barn strir med å finne ut av hvem de blir når mor er gammel.

‍

En enslig middelaldrende mann bestemmer seg for å leie ut sokkelleiligheten i huset sitt. En ung alenemor flytter inn med datteren. De tre utgjør snart et slags familiefellesskap: Han hjelper dem med stort og smått, hun bringer liv inn i tilværelsen hans. De går turer i skogen og feirer jul sammen, han passer datteren hennes.

Femten år senere sitter de i retten. Han på tiltalebenken, hun med den grusomme innsikten om at tryggheten var en illusjon. Hvordan kom de hit?

I mitt lune hi er en elegant, forførende og urovekkende skildring av to mennesker som tar seg til rette i hverandres liv. Det handler om selvbedrag og overskridelse, i en historie med utgangspunkt i virkelige hendelser.

Da Karnanne sitt liv i oslo raknar, dreg ho frå ektemannen og attende til bygda ho kjem frå. Den same staden ho rømte frå 16 år gamal, etter at systera Alicia vart funnen død i elva.

Ho flyttar inn i huset til faren og les opp att dei gamle segnene om ungjenter som vart tatt av berget, dei som ho studerte for mange år sidan. Men såra frå fortida opnar seg på nytt. Karnanne anar etter kvart at fleire veit meir om dødsfallet enn det dei har sagt. Kanskje døydde ikkje systera på grunn av eit uhell. Folk i bygda er framleis prega av det som hende, og ikkje alle liker at Karnanne er attende og stiller spørsmål. Finst det nokon ho kan stole på?

‍

Rasmus har bursdag.

Men har de voksne glemt å lage bursdagsfest?

Mønstrenes bok består av to deler, en binær form som hele verket sirkler rundt, i både liten og stor skala. Første del, «Mønsterboken», rommer 64 dikt som i antall og form følger I Ching - en orakelbok fra kinesisk bronsealder. Andre del, prosateksten «Tredjepersons historiografi», handler om norsk-franske Antoine og hans dype bekymring for - og erkjennelse av - at det komplekse samfunnet vi lever i snart vil kollapse: Krig. Forurensning. Brann. Flom. Vannmangel. Hungersnød. Børskrakk. Befolkningskollaps. Peak olje. Peak fosfor. Peak mineraler og sjeldne jordarter. En dag skal Antoine våkne i en helt ny tidsregning. Men når?

Mønstrenes bok er et oppriktig forsøk på en annerledes, men samtidig urgammel lesning av verden og relasjonen vår til den. Boka er skrevet med håp om å åpne opp for å se fortiden som fremtidens speil, for å - inn til beinet - erfare oss selv i den evige gammelnye relasjonen med kloden, vår mor, gjemt i magen på det store verdensrommet.

Krigen slipper ingen unna, den gjennomsyrer alt, overalt. I Smuldre går Øyvind Berg tett på det personlige, det allmennmenneskelige og det aldeles umenneskelige i dette som er i ferd med å bre seg over kloden på nytt. Men like mye handler det om livet i sin alminnelighet, om tid og historie og en stor kjærlighet, om fugler og frosker og andre små kryp, om bier og revebjeller, om vennskap og hva det vil si å leve som menneske.

Astrid har det ikkje så lett: Mamma ligg på loftet på grunn av ein snikande sjukdom, og pappa har fått jobb som nattevakt i Ghostbnb, eit firma som leiger ut heimsøkte hus til turistar. I tillegg har dei akkurat flytta til regnbyen Bergen, der Astrid ikkje kjenner ei sjel.

Men så møter ho Ine og livet begynner å smile igjen. Samtidig er det noko som skurrar. Rundt dei to venninnene tar stadig merkelegare ting til å skje. Og mens regnet pøsar ned, oppdagar dei to kor raskt alt som kjennest trygt og ufarleg brått kan snu til det motsette.

Over mitt lik er ei medrivande historie full av mystikk, dødsviktige venner og innpåslitne døde.

Tørkesommer er Steinar Opstads første roman. Den handler om Snorre Buvin på 12 år, som gjennomlever en dramatisk sommer i det indre så vel som det ytre. Det er tørke i bygda Vestre Spån, og faren hans og alle bøndene frykter konsekvensene. Mora hans blir psykisk sjuk og havner etter hvert på sjukehus. Nabobonden Rolleiv blir viktig for Snorre helt til det skjer noe som ikke skulle ha skjedd mellom dem. Snorre føler seg annerledes. Tidvis vet han ikke om han er en gutt, ei jente eller en alv.

Tørkesommer er en roman ført i et billedsterkt, poetisk språk, der den litterære muntligheten dyrkes.

Det er slitsomt å sette på seg smilet og prøve å vise alle at jeg har det fint, at alt er i skjønneste orden. Folk kaller meg sterk, men jeg er ikke sterk, jeg er feig og svak. Det er nettopp derfor jeg gjør det jeg gjør. Jeg drømmer meg ofte bort til den perfekte verden. Der er jeg vakker og vellykket. Jeg har en mann som står ved min side. Han er en trofast støttespiller som jeg kan stole på, helt og holdent. Han kunne aldri ha sviktet meg, eller løyet for meg, eller såret meg på noen måte. Vi lever i en evig lykkerus. Vi går aldri lei av hverandres kropp og sinn. Nei, jeg trenger ikke å leve i lykkerus. Jeg vil bare føle at jeg lever.

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. Med klok og engasjerande penn utforskar forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Ho møter forskarar som utviklar nye våpen, og redningsarbeidarar som må handtere konsekvensane av moderne våpenteknologi.

Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn? I denne boka inviterer Eikeseth til ein etisk refleksjon rundt kva vi brukar dei felles ressursane og kunnskapen vår på.

Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Ho stiller dei krevjande spørsmåla: Skal norske universitet og forskingsinstitusjonar delta i utviklinga av moderne våpen? Og kven har ansvaret når kunnskap får livsfarlege konsekvensar?

Morfar Vincenzo og meg er en personlig fortelling om arv, klassereise og tilhørighet. På 1950- og 60-tallet kom en liten gjeng med italienere til Norge på jakt etter jobb. En av dem var kokken Vincenzo, min morfar. Gjennom hans liv og mitt eget veves to historier sammen: om å komme til et nytt land, om arbeid, fattigdom og stolthet, og om hva som går i arv, både det vi bærer med oss og det vi forsøker å legge igjen. Dette er ei bok om å lete etter svar på spørsmål man aldri rakk å stille, og om å forstå seg sjøl gjennom fortellingene som nesten blei borte.

En Leseløve nivå 2, perfekt for de som akkurat har lært å lese.

Rare fakta. Europa er den ultimate boka om alle merkelig regler og vaner i de forskjellige landene i Europa.

Alle ting du lurer på eller ikke visste at du lurte på, om våre naboland.

Visste du at i Sveits skal du ikke ha bare ett marsvin.

De liker nemlig ikke å være alene, så du må ha minst to.

Perfekt for 6-9-åringer som har øver på lesing!

‍

Etterlatt bagasje er en roman om tre voksne menn: Henrik, Jonathan, Andreas. Som spilte i band sammen på videregående. Som skulle bli store. Skulle få det. Og som ikke fikk det til. Og som nå skal møtes igjen. Fordi de alle fyller førti. Det er Andreas sin idé. Bandet het, eller heter, Unattended luggage. Og i det ligger mye av romanens nerve og tankegods. Alt vi setter fra oss, av oss selv, på alle tenkelige og utenkelige steder. Alle våre bestanddeler, spredd omkring, etterlatt, uten tilsyn. Hvordan blir det å gjenforenes, når alle tre har levd et halvt liv i mellomtiden. Blitt det de er helt av seg selv, blitt noe annet enn de kanskje burde.

Massakren ved Wounded Knee, 29. desember 1890, markerte slutten på de såkalte indianerkrigene i USA. Rundt 300 mennesker ble drept av den amerikanske hæren, over 200 av dem kvinner og barn. Den utløsende faktoren var nybyggernes frykt for en religiøs vekkelse som på denne tiden spredte seg blant den amerikanske urbefolkningen, og som spådde en annen verden, en ny tid for indianerne, uten de hvite, og med prærien full av bison.

En norsk forfatter ønsker å skrive en roman om disse hendelsene, særlig om vekkelsen som ledet opp til dem. Han har lenge vært opptatt av et fotografi fra dagen etter massakren, som viser høvding Si Tanka, stivfrosset på den snødekte bakken. Han opplever at bildet snakker til ham. At det vil ham noe. Men hvilke forbindelser er det mellom en forfatter i dagens Norge og en indianerhøvdings død for 135 år siden? Finnes det i det hele tatt møtepunkter mellom lakotaenes åndedans og vår egen tid? Hva slags andre verdener ligger latent i forfatterens omgivelser, og på hvilke måter henvender disse verdenene seg til ham?

Neste Morgen ved Wounded Knee er en kort roman, men den makter å gå til kjernen av hva en religiøs erfaring kan være. Enten det er åndedans, yogaens mantraer, fuglelivet i barndommens skog, eller, ikke minst, det som åpner seg når den store kjærligheten inntreffer.

‍

Så langt har vasskrafta frå over tusen fossar, elvar og vassdrag gjeve Noreg overskot av elektrisk kraft til eit mangfaldig forbruk og truleg også dei lågaste straumprisane i Europa. Konsesjonslovene frå 1906 og 1909 som sikrar offentleg eigarskap og gjev arbeid og inntekter til hundrevis av lokalsamfunn i Utkant-Noreg, oppfyller framleis forventningane.

Slik har vi her til lands hatt det i 120 år, og slik vil vi gjerne ha det også i framtida. Men Stortinget har framleis ikkje sett nokon sluttdato for bruk av olje og gass. Og det er strid om kva slags plass fleire andre og meir klimavenlege kjelder skal ha i norsk energipolitikk dei neste 50 åra. Gjennom norske landskap fossar det framleis cirka 400 verna vassdrag. Kan nokon av desse ofrast? Ikkje berre for eige forbruk, men også etter press frå resten av Europa? Og kva med vindkraft?

‍

Da Guillermo Reyes, kalt Memo - chilener bosatt i Oslo - får vite at han kun har kort tid igjen å leve, bestemmer han seg for å spørre vennen Lukas Hørslev om han vil skrive hans nekrolog mens han fortsatt er i live. Poeten Lukas må konferere med Guillermos tre ekskoner. De skal sammen gi et bilde av ham, som menneske og politisk flyktning, men også andres stemmer blander seg inn.

Hvis jeg dør er en fortelling om politiske flyktninger fra diktaturet i Chile under Pinochet. De som kom til Norge på 1970- og 1980-tallet og en kort periode gjorde seg bemerket på scenen, før de ble borte fra vår felles hukommelse. Romanen skildrer en polyglott, stusslig og storslagen verden på østkanten i Oslo, og sporer opp drømmen om en revolusjon som knapt rakk å bli annet enn en utopi.

‍

En kvinne gjenopplever dagen prinsesse Diana døde, og tenker på hvem som får leve videre i andres hukommelse. En mor har utallige paljettkjoler, men ingen anledninger til å bruke dem. Sandra leter etter sin egen galgenhumor i håp om at den skal redde henne, mens Jørgen sliter med kroniske smerter han ikke vet om han tar som en mann.

Vokter over kroppens dal er en novellesamling om å navigere i kroppens mørke daler med et lyst og positivt sinn - uten helt å få det til. Om ord som setter seg fast i kroppen, om tap og ensomhet, men også om øyeblikk og møter som åpner for et annet liv.

‍

Alle i familien til Ludvik har gjort det: Reddet folk fra brann, hentet opp halvt druknede barn og avslørt nabolagets tjuver. De er ganske enkelt helter. Bortsett fra én person: Ludvik.

Det burde ikke være mulig. Det er ikke rettferdig. Det kan ikke fortsette sånn.

Hva skal han gjøre for å bli en ekte helt?

‍

De erkenorske uttrykkene «ut på tur, aldri sur» og «det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær» har i generasjoner inspirert (les: lurt) oss nordmenn til å oppsøke den store og flotte naturen. Forfatterne bak dem hadde imidlertid neppe vært på tur med en åttendeklasse i Ni grader og regn. For når lærerne ikke får fyr på bålet, bålpølsene gir opp før elevene, og alle angrer på alt, er det ikke friluftsglede det er snakk om - bare ren overlevelse... Niende samling med striper og historier fra Marius Henriksens  populære humorserie fra ungdomskolen.

En gang for over 1000 år siden var det en viking som bæsjet en bæsj så diger at den må ha gjort dritvondt å bæsje ut. At den var så diger vet vi fordi at da de for femti år siden begynte å grave på samme plassen, dukket hæren fløtte meg bæsjen opp igjen! Den var blitt forsteinet! Og nå har Are Sende Osen skrevet en hel bok om den! Tenk litt på det neste gang du går på do: vil noen skrive en bok om denne bæsjen om 1000 år? Svaret er mest sannsynlig nei, men allikevel.

‍

Rasmus våkner opp med flaggermus i taket. Eller er det kanskje bare en aprilsnarr? I Sumpskogen er det mange som liker en god spøk, men hvem er best til å narre de andre? Og hvem lurer hvem?

Jakob har et arr over kinnbeinet og en drøm om å få tilbake farfarens pantsatte lommeur. Barndomsvenninnen Edith bærer sine arr på innsiden - hun soner åtte år for barnemord.

På Håøya i Oslofjorden pakker 60 unge kvinner livsfarlig sprengstoff om dagen, og tvinges til prostitusjon om natten.

Med den russiske revolusjonen og første verdenskrig som bakteppe, møtes Edith og Jakob igjen og romanen tegner opp et intenst drama om frihet, tilgivelse og troen på et bedre liv. Det handler om å leve fritt og sant - og om hva det koster å bli den man er.

Borte fra verden er en storslått roman om kjærlighet, krig og kvinneliv - inspirert av den virkelige historien om sprengstoffabrikken på Håøya under første verdenskrig.

Det er første halvdel av 1970-tallet, Alfred går med lighter i lomma, alltid klar til å fyre opp for de uoppnåelige jentene på røykehjørnet. Foreløpig er han ingen. Men to ganger i uka tar han bussen fra den vesle romeriksbygda og inn til Oslo for å bokse. I bokseklubben blir han noen. Han lærer seg slagene, fotarbeidet. Ved Ankertorget møter han en guttegjeng som holder til i campingvognene inne på gassverktomta. Her bor også Lorena, hun kan verken skrive eller lese, men hun er både sterk og vidunderlig. Det er en forbudt kjærlighet, Alfred er fortapt.

‍

Hvor lite skal til før alt forsvinner? Hvor skjør er ens egen historie?

En ung mann kjører på et dyr i mørket, men det som ligger igjen i veikanten ligner ikke noe som finnes i skogen. Gutten som vokste opp i nabohuset låner et gevær, drar hjem og skyter foreldrene sine. Det begynner å lukte råttent fra fellesdusjen i hybelkorridoren. En gammel klassekamerat dikter opp en ny fortid for å møte den fremtida hun ønsker seg. Et par får et barn som aldri kommer til å klare seg alene. Kvelden etter fødselen ligger moren og barnet helt stille i hver sin seng og ser på hverandre. Om natta tror kroppen hennes at det finnes et annet barn, med et annet navn, et sted der ute, hun må bare klare å finne ham.

Et annet navn er en kraftfull og fortettet roman om utsatthet og sårbarhet, om hvordan livene våre griper inn i hverandre, og om tilfeldighetene som til slutt avgjør det vi ser og det vi er.

‍

Vil du løpe smartere? Løping er verdens enkleste idrett, men også livslang læring. Ingrid Kristiansen forteller i denne boka om sitt liv med trening, verdensrekorder og veiledning av løpere på alle nivåer. Og hun deler sin metode - som bygger på erfaring, ikke trender.

Løpedronningens filosofi handler om at treningen skal være tilpasset livet du lever - uansett nivå. Målet er å oppleve mestring, overskudd, flyt og glede. Ingrid Kristiansen vet hva som skal til for å lykkes. For mange vil det bety at du faktisk får bedre resultater av å gjøre mindre.

Løping er folkehelse. Basert på Ingrids treningsstrategi - tren med kroppen, ikke mot den - får du inspirasjon, treningsprogrammer og tips til å holde på i det lange løp.

Med på laget er Løperådet, et av Norges største løpefellesskap. Sammen viser de hvordan vanlige folk kan oppnå uvanlige resultater - steg for steg.

‍

Taika oppdager stadig nye, og skremmende, sider ved de magiske kreftene sine. Tyr er på rømmen, og har vendt ryggen til både familien sin og drømmen om å bli heksejeger.Kan de to sammen få hekser og heksejegere til å samarbeide i kampen mot den mektige Storheksa? Klarer de ikke det, er hele menneskeheten i fare.Dette er tredje og siste bok i serien om Taika og Tyr.

Ein skulle tru at alt var bra! Ulrik har fått gode venner, Reke-Tor er borte og den nye rektoren er super. Men nokon har skumle planar. Mystiske ting begynner å skje på skulen, og snart trur alle at det er Ulrik, Fia og Bob sin feil.Korleis skal Ulrik og gjengen bevise at dei er uskyldige? Kven er det eigentleg som står bak alt kaoset? Og korleis skal folk få vite kva som er sant, når ingen trur på det dei seier?«Alien i klassen - Fake news» er ei bok om løgn og sanning. Om kor lett det er å få alle til å tru på ei løgn, og om at det ikkje alltid er fleirtalet som har rett!

Mine første dinosaurer er basert på Line Halsnes' dinosaur-suksess Tøffe dinosaurer. Her får de aller yngste dinosaurentusiastene bitte litt kunnskap om 7 tøffe dinosaurer og tegninger av mange flere!

I over åtti år har andre verdenskrig vært et av de mest gjen nomgående temaene i norsk litteratur. Men har vi egentlig forstått hva forfatterne forsøkte å formidle - eller sier dagens skildringer mest om oss selv og vår egen tid? Torgeir E. Sæveraas utforsker hvordan erfaringene fra krigsårene har nedfelt seg i norsk skjønnlitteratur - fra de første etterkrigsromanene til dagens prisvinnende best selgere. Med et skarpt blikk for både de moralske gråsonene og de ufravikelige sannhetene, viser han hvordan forfattere som Aksel Sandemose, Torborg Nedreaas, Knut Hamsun, Jens Bjørneboe, Dag Solstad, Herbjørg Wassmo, Karl Ove Knausgård, Simon Stranger og mange flere har bearbeidet - og utfordret - vår kollektive fortelling om krigen. Boka beveger seg mellom litterær analyse, historisk refleksjon og personlig essay, og spør: Hva kan fortellingene fra krigen lære oss i en tid der storkrig igjen preger Europa? Og hvor går grensen mellom fiksjon og historie når vi skriver om en tid som fortsatt bærer på uløste traumer?

Andreas Rotvold blir funnet kvalt i sin egen seng. Han jobbet som regnskapsmedarbeider i Asker og Bærum vannverk og levde et ensomt liv omgitt av smarthusteknologi, tilsynelatende med en digital robot som sin eneste venn.

For etterforsker Mo Assimi er dette hans første drapssak, og en mulighet til å hevde seg blant de store gutta. Snart vikles han imidlertid inn i noe langt større: cyberangrep som lammer landet, en ettersøkt terrorist, og en fortid han helst vil legge bak seg.

Mo rammes av et nett av løgner, og kan snart ikke stole på noen. Hvem er venn og hvem er fiende? Og hvem trekker i trådene?

Marionetten er andre bok om Mo Assimi, en fortelling om vår tids skjøre balanse, om hvordan vår samfunnskritiske infrastruktur kan bli lekeplass for fremmede makter, og om hvordan unge mennesker bærer på gamle sår og likevel forsøker å finne sin plass.

‍

Er du litt bekymret? Det er ikke så rart. Vi lever i en usikker tid.

Men en viss dose bekymring kan også være sunt. Det er en god anledning til å få til endring, bygge gode vaner og bli mer forberedt.

Denne boken lærer deg hvordan du kan bli en ressurs for deg selv og de rundt deg. På et format som tåler både strømbrudd og nettkollaps.

Rot og Bjørne er bestevenner. De skal ut og sykle. Rot prøver først. Det går kjempebra! Så er det Bjørnes tur. Han er ikke redd, han må bare øve først. Du må jo ha stor fart! sier Rot og setter utfor bakken. Men hva skjer når Bjørne får kjempefart og ikke husker hvordan man bremser?

Rot og Bjørne sykler er en bok om å lære seg noe som er litt vanskelig og om å ta sjanser på SIN måte.

I bøkene om Rot og Bjørne møter du to venner med helt forskjellig personlighet. Rot er utålmodig, ivrig og full av ideer, og Bjørne er ettertenksom, nøye og opptatt av å følge reglene. Da er det ikke alltid så lett å være enige.

‍

Jack og kompisene banker opp folk og stjeler fra dem mens voldshandlingene filmes for å deles på nettet. «Vi tar fra de rike og gir til oss selv», sier guttene. Og så ler de rått. Men en dag går Jack over streken. Kan han fortsatt stole på at Ebbe, Aram og Mohi er på hans side?

Episoder fra Jacks liv flettes inn i fortellingen som kommenterte filmklipp og minner fra oppveksten. Episodene lyssetter relasjonen hans til de tre kompisene, fienden Yama og faren - og de antyder mulige årsaker til at ting går galt og ender katastrofalt. Tekstmengden er sparsom og språket konsentrert. Boka egner seg som utgangspunkt for samtaler om utenforskap, gjengmentalitet og vold. Agnar Lirhus har et ønske om å nå også de unge som kanskje ikke leser så mange bøker, men som bruker desto mer tid på sosiale medier.

‍

Kvite løgner

- ein roman om det vi kviskrar til kvarandre, og det vi held tilbake.

Anna og Tomas har funne kvarandre i vaksen alder. To modne menneske, begge med levd liv, som søker kvile i kvarandres nærleik. Men noko skurrar. Ei uro som ikkje slepper taket. Kva er det han ikkje seier? Og kva er det ho ikkje tør å spørje om?

I skuggen av det vakre og nære, ligg det gamle sår. Minne som ikkje vil døy, og ord som aldri blei sagt.

Når små avsløringar kjem til overflata, vert spørsmåla fleire: Kan ein elske utan å vite alt? Kva ber vi med oss inn i eit nytt forhold? Og kor går grensa mellom vern og svik?

«Kvite løgner» er ei sterk og sansande forteljing om to menneske som prøver å finne ro, og om den langsame spenninga som byggjer seg opp når fortida bankar på - utan å spørje om lov.

‍

har det verste allerede skjedd?

spør jeg meg

eller ligger det verste der framme i neste time, neste uke, måned, neste år?

-

og hvis det verste ikke allerede har skjedd

når skal det skje?

og hvordan?

... å innse at alt sammen

er basert på en misforståelse

at hele din tilværelse slik du kjenner den

er feil

at alt dette som du omgir deg med

er bygget på en dum forveksling!

og mennesket du lever sammen med

-

at det er feil menneske!

... tenk deg plutselig å innse noe sånt

tror du ikke at dét ville være

det aller verste?

‍

I denne sjette boka om Anna, hunden hennar Kaspar og venene Siri og Erik, er dei i Sør-Afrika. Dei har blitt inviterte til å vere med på ei arkeologisk utgraving i ei grotte. Saman med utgravingsteamet gjer dei spennande oppdagingar om korleis dei tidlegaste menneska levde.

Dei blir også kjende med ur-foIket sine forteljingar gjennom gamle Kitongo. Oldefar hans var ein sjaman.

Det tar ikkje lang tid før dei oppdagar at ikkje alt er som det skal på utgravingsfeltet.

Samtidig går det føre seg tjuvfiske på naturreservatet like ved. Kjeltringar er ute etter freda abaloneskjel og havskjelpadder.

Snart held vi pusten saman med Anna og venene, der dei kjem ut for den eine mystiske og farlege hendinga etter den andre.

Kven har saga over bruplankane i grotta? Kvifor blir dotter til Kitongo truga? Kva har tjuvfiskarane med dette å gjere?

Så blir gamle Kitongo borte.

Vil Anna og venene klare å løyse flokane denne gongen?

‍

I en isolert hytte ved vannet, langt borte fra sivilisasjonen, søker en lærerinne tilflukt under krigen. Alene med en kjelke lastet med proviant og bøker, står hun overfor en tilværelse som er vanskeligere enn hun forestilte seg. Hytta, tidligere hjem for en familie som har flyktet, rommer sine egne hemmeligheter.

Et uventet fall utløser en kjedereaksjon av hendelser som snur opp ned på alt. En mystisk, taus fremmed dukker opp med en ulvlignende hund ved sin side. En leir i skogen skjuler farer, og en desperat kamp for overlevelse begynner.

Gjennom fysisk og følelsesmessig tap og uventet vennskap må hun finne en ny vei i en verden preget av konflikt, svik og usikkerhet. Hva skjer når man mister fotfeste, og man tvinges til å se verden med nye øyne?

‍

Bildet som våpen. Karikaturer i politikkens og religionens tjeneste tar for første gang på norsk for seg karikaturens historie fra antikken og frem til i dag. Hovedvekten er lagt på politiske og religiøse karikaturer som har provosert gjennom århundrene. Flere hittil ukjente karikaturtegnere har fått sin fortjente plass i boken. Norske karikaturtegnere er behandlet i to egne kapitler.

Jyllands-Postens publisering av Muhammed-karikaturer i 2005 og attentatet mot satirebladet Charlie Hebdo i 2015 forandret grensene for hva som er mulig å harselere med i mediene. Ytringsfriheten er under press. Karikaturtegnernes rom for å utøve maktkritikk er betydelig snevret inn. Medier over hele verden sier opp sine tegnere eller pålegger dem sensur. Karikaturtegnere har de siste tiårene blitt saksøkt, fengslet og torturert på grunn av sin virksomhet. Muhammed-karikaturstriden har aktualisert behovet for mer kunnskap både om karikaturens historie og bakgrunnen for karikaturstriden.

Boken setter den aktuelle, kritiske situasjonen for karikaturen inn i en historisk sammenheng som avslører at harselering med muslimer, jøder, minoriteter, urfolk, kvinner, politikere, kongehus eller religiøse overhoder har pågått i århundrer.

‍

Langsomt og nesten umerkelig har en uforsonlig trend inntatt det norske samfunnet over de siste to tiårene, nemlig trangen til å tvangsmessig skrive om navnene på virksomheter så de høres ut som lyden av et hammerslag, eller noen som slår seg på tommelen med en hammer.

I Cornelius Jakhellns nye lettroman «FIRK» er det byrået LØGN som omskriver BYGD med konseptet FIRK. Ikke bare skal navn på virksomheter skrives med fire store bokstaver, men også steder, personer og institusjoner: «Med FIRK fra LØGN blei storstua til FOKK og bondegården til DYRK. (...) Bokseklubben blei til PRYL, treningsstudioet til BUTT og neglesalongen til FLIS. Kirka blei til GONG og gravlunden til GROR. Fengselet blei til SITT og sygehjemmet til LIGG. Gadekjøkkenet blei til TYGG og pøbben blei til SVIR.»

FIRK skal inn overalt, i hjerner og hjerter, i innbokser og på skilt. Gjennom denne trojanske hesten er det LØGN skal spre LAMS i BYGD, en tilstand av GREI og GLAD. Og i BYGD er det LAMS og BARG, en tilstand av enda mer GREI og GLAD, helt til det oppstår konkurranse fra en uventet rival: Når byrået LJUG starter opp, blir det KRIG i BYGD. «FIRK. Gaid til Bygd» er Jakhellns 21. bok.

REKYLER er tekster som spiller opp mot hverandre i par. Alle tekstene er på en reise under omforming av tida. De oppholder seg på havets bunn, i barndom og alderdom, i Oslo og Mexico by, på en rundtur opp River Niger og Rotterdam havn. Eller på et disseksjonsbord i Odense med to dansende professorer. De besøker Bibelen. De vandrer rundt i Stillheten hos Jens Bjørneboe, og hos dokumentaristen Bartolome de Las Casas, som brant seg på sin dokumentar for femhundre år siden. De gleder seg over Bouviers Bruken av verden, og Kaputsjinkis Reiser med Herodot.

Tekstene dokumenterer - de er datert og skrevet opp mot nåtida - og de fabulerer underveis.

‍

Hva betyr det at Oslofjorden er i ferd med å kveles av nitrogen? Hvorfor brukes kunstgjødsel til å lage bomber? Og hvordan kan stinkende ammoniakk være en del av løsningen på klimaproblemet?

Alt vi mennesker gjør er knyttet til luft, vann, jord og liv gjennom faktiske, fysiske stoffer. Nitrogen er en av de viktigste byggeklossene i alt som lever. Vi puster nitrogen hele tiden, men nitrogenet i lufta har en form som gjør den ubrukelig for både oss og andre. Vi kunne aldri ha fått en grønn og frodig jord uten at ørsmå organismer i urtidens hav hadde lært seg å omdanne nitrogengassen til nyttige materialer.

Senere utviklet mennesker maskiner som kunne gjøre det samme. I dag produser fabrikkene våre mer reaktivt nitrogen enn det bakteriene gjør. Det bruker vi både til å dyrke livgivende mat, og til ammunisjon som tar liv i krig.

Dette er fortellingen om hvordan nitrogen binder oss sammen med naturen, på godt og vondt.

Anja Røyne er fysiker og vant Brageprisen for sin debutbok.

‍

‍

Jan Erik Vold, vår store norske poet, har diktet og skrevet i 60 år. Med sin særegne rytmiske og rufsete stil har han gjort modernistisk poesi til kjent og kjær lesning langt utover lyrikkelskernes rekker. Alle har gledet seg over Jan Erik Volds «Tale til loffen», og alle har krøllet tungen over «Kulturuke». Han har friskt deltatt i ordskifte og debatter, og hele veien vært en formidler også av andre dikteres poesi.

Oslo en gang på slutten av forrige millennium: Ove flytter til byen for å begynne på kunstskole, og faller inn i en verden full av motkultur, politikk, festing, sex og vennskap. Ikke minst faller han for Målfrid.

Flu Hartberg er en prisbelønt illustratør og tegneserieskaper, og har tidligere utgitt bl.a. Jammerdalen, Moderator og Miniminister.

OsloLovers er Flu Hartbergs hyllest til Oslo, undergrunnskultur, kjærligheten og menneskelig kreativitet.

‍

Første verdenskrig (1914-1918) har blitt omtalt som Europas «urkatastrofe», en krig av enestående ødeleggende kraft med langvarige globale konsekvenser. Drapet på erkehertug Franz Ferdinand og hans kone Sofie i Sarajevo rev Europa ut av en relativt fredelig tilværelse og kastet kontinentet inn i en eksistensiell kamp mellom stormaktene på noen få sommeruker.

I En kort introduksjon til første verdenskrig gir Eirik Brazier en grundig, men lett tilgjengelig introduksjon til de komplekse og omdiskuterte årsakene til krigen, samtidig som forfatteren viser hvordan krigen raskt spredte seg fra Europa til Midtøsten, Afrika og Asia, og viser hvordan millioner av mennesker i og utenfor Europa ble direkte og indirekte berørt av denne globale konflikten.

Boken tar utgangspunkt i nyere forskning for å illustrere hvordan første verdenskrig ble en total krig som krevde total mobilisering av samfunnets menneskelige og materielle ressurser, både i krigførende og nøytrale nasjoner. Brazier viser hvordan dette resulterte i en mer aktiv og inngripende stat, og hvordan ideer om statlig planlegging og omfordeling av ressurser kom til å danne grunnlag for nye ideer om samfunnsorganisering.

Eirik Braziers En kort introduksjon til første verdenskrig gir leseren oversikt over en nøkkelbegivenhet i verdenshistorien. Krigens langsiktige innflytelse på politikk, samfunn, og økonomi kan ikke overvurderes. Den var et vendepunkt i vår moderne historie: Å forstå årsakene og virkningene av første verdenskrig er dermed avgjørende for å forstå kompleksiteten i dagens verden.

‍

I denne boka er Kristin Bergets prisbelønte og kritikerroste diktsamlinger samlet: Middelalderen, våre sår i hogstflaten rense overgi blanke trær blomstre opp i dødsraten hvisk navnet ut her, og når det blir lyst blir det helt fantastisk, Hennes ansikt, Der ganze weg og debuten loosing louise. Etterord av Ida Linde.

‍

Stengt på grunn av glede!» står det i et butikkvindu i Oslo 8. mai 1945. Samme dag møtes fire unge idealister - Josef, Kristine, Martin og Maud - fulle av håp for framtiden. Få uker senere opplever de en dramatisk hendelse som binder dem sammen i en hemmelig pakt.

Pakten er første bok i en trilogi om vennskap, politikk og hemmeligheter i etterkrigstidens Oslo. Romanen kombinerer sosialrealisme og krim med skildringer av Norges politiske utvikling, der både Gerhardsen, Bratteli og andre sentrale skikkelser opptrer.

Alma ankommer Beirut sammen med kjæresten Eivind, som har fått jobb i en humanitær bistandsorganisasjon. Mens han forsøker å gjøre en forskjell for mennesker i nød, tilbringer hun dagene på vandring eller alene i leiligheten de har leid. De få samtalene hun har, er med utleieren Paul, som har mange råd og mye på hjertet. Først da hun blir kjent med Lisbet, den magnetiske kona til en norsk toppdiplomat, begynner byen å åpne seg for henne. I hennes nærvær får dagene ny intensitet. Men det er krevende å holde på Lisbets oppmerksomhet, og når også Eivind truer med å forsvinne i en større verden, må Alma gjøre det hun kan for ikke å sitte igjen som taper. En positiv forskjell er en roman om rollene vi tar og rollene vi får, om skyld, autentisitet og hva det vil si å leve stort og ekte.

‍

Superpopulær lydbokserie endeleg i bokform!

Kvelden før Jakob skal begynne på skulen etter sommarferien, får han eit heilt eksepsjonelt oppdrag av statsministeren. Han skal passe på den nye nabojenta. Ganske snart finn Jakob ut at jenta, som får namnet Ramona, kjem frå verdsrommet! Oppgåva til Jakob er å passe på at ho og familien ikkje blir avslørte. Men korleis skal det gå når Ramona tek med seg ein diger fisk i matpakka, blir forvandla til ein hai når dei er i akvariet, og får alle i klassen til å sovne når ho syng?

År 2005: I en palestinsk landsby, halvannen mil utenfor Jerusalem, bor Yasid alene i et hus han har arvet etter moren. En tidligere palestinsk kriger i midten av femtiårene, som har mistet troen på fortiden, framtiden og kampen for det palestinske folket. Om nettene går han likevel til muren israelerne bygger som en barriere mot palestinerne, for å tegne og male på det store lerretet av betong. En morgen dukker en gutt på tolv år, Tarek, opp på døren hans. Gutten bærer også med seg traumatiske minner, men ser noe i tegningene som tenner en ny ild i Yasid. Sammen oppsøker de to muren sent om kveldene, og Yasid møter fortiden sin.

Tegneren er Maria Aano Remes debutroman. Hun har tidligere gjendiktet to samlinger arabisk poesi til norsk.

‍

Hulda Garborg (1862–1934) var diktar, dramatikar, organisasjonsbyggar, bunadspioner og ei av dei mest markante kvinnene i norsk kulturhistorie. Ho skapte rom for kvinnestemmer i eit samfunn som helst ville halde dei stille. Ho dansa, skreiv, stridde og tvila – og betalte prisen.

Eit år med Hulda Garborg følgjer Hulda gjennom 365 dagar i livet og verket hennar. Kvar dag tek utgangspunkt i eit dagboksnotat, eit brev, eit avisinnlegg eller ein biografisk situasjon – og vever fortida saman med notida. Resultatet er ei levande, essayistisk forteljing om arbeid, kunst, kjærleik, kvardagsbry og store draumar.

Dette er ikkje ei tradisjonell biografi, men ei nærlesing av eit liv – og eit speglingsrom for oss som kjem etter. Kva vil det seie å vere kvinne med vilje? Kva kostar det å vere synleg? Kvar går grensene mellom ansvar og utsletting, mellom intensitet og utmatting, mellom begeistring og fall? Boka skriv Hulda tilbake som kunstnar, strateg og menneske – med både humor og alvor.

Bjørg har nettopp gitt Oskar på båten, og nå ser det ut til at den gamle mannen har skaffet seg en ny, ung kjæreste. Tre isbadende fruer med badehetter blir et nyttig bekjentskap når han skal holdes under oppsikt. Men bekjentskapet skal også by på forviklinger.

I nabolaget på Bøler blir det ramaskrik da Bjørg tillater Tobys punkrockband å øve i kjelleren. Hun blir nødt til å engasjere en snekker for å lydisolere. Men da han mistenkes for å drive med noe kriminelt, får den kvikke damen i syttiåra mye å ordne opp i.

Det roter seg til for Bjørg, men Lykkes matblogg går i det minste lyse tider i møte.

Dette er andre bok om Bjørg og venninnene.  

Les også: «Der det er hjerterom, er det hønsefrikassé».

‍

Gaute Børstad Skjervø var 16 år da han måtte gjemme seg for den høyreekstreme terroristen i en fjellsprekk på Utøya. «Du som er yngst, må legge deg innerst», hvisket 20-åringen som hjalp ham. Senere svømte de for livet, vekk fra skuddene.

Etter 22. juli 2011 ble Skjervø ufrivillig ekspert på hva som skjer når det ekstreme går fra ord til handling. Han har valgt å vise sitt liv til kampen mot fascismen og kreftene som tok fra ham nesten alt. Ingen ting blir som før er en gripende fortelling om en ung manns politiske oppvåkning og hans håpefulle budskap til ungdom og foreldre som bekymrer seg for morgendagen: «Jeg har sett det mørkeste i mennesker, men også det lyseste.»

‍

Litt innafor og litt utafor

Juri er 10 år og usikker på mykje i livet, ikkje minst på kven han er i forhold til dei andre. Det verkar som alle andre høyrer til i ein flokk, men kven høyrer han til? Han er ikkje med i flokken fotballaget. Å spele i friminutta tel ikkje. Da er dei berre lause elevar. Til og med dyra har flokk. Fuglane flyr i flokk. Men kva veit eigentleg dei om å vere seg sjølv, dei gjer jo berre som alle andre?

Flokken inneheld ti forteljingar om Juri og korleis han på ulike vis er i eller utanfor vennegjengen, familien, verdas befolkning, gutane, barneflokken og ungdomsflokken. Han er også med i flokken «dei som synest puppar er fint». Flokken er ein frittståande oppfølgjar til romanen Passe happy frå 2021.

Frida er moren til Gustav, en fantasifull og kreativ gutt som sliter med å få seg venner. Hun bærer med seg alle hans forventinger og nederlag, og bruker mye av sin tid på å legge til rette for hans sosiale liv.

Da jevngamle Isak flytter inn i naboleiligheten, og ikke bare guttene, men også foreldrene finner tonen, gjør Frida det hun kan for at vennskapet skal bestå.

Gustav er en roman som handler om hvor sammenvevd foreldre og barns følelsesliv kan bli, om en kvinne som lever mer i sitt barns kropp enn sin egen.

Med raushet, overskudd, presise observasjoner og overraskende vendinger byr Mitt kvite hår i vinden på dikt både til glede og ettertanke.

Eg vandrar helst med henne, ho

som framleis er mi brud, framleis like ung

og fager som ho var då ho bar liljer

i den vesle kyrkja for over førti år sidan: Her,

langs strendene går vi. Her

har eg lov å vera ein slik tullete gamling som eg vart:

litt krøkt, med staven og den grøne frakken

og mitt kvite hår i vinden. Eg gjeng i eitt

med grønske, raudbrun tare, strandsmelle,

fjøresaltgras og med stein

som havet sleikjer mjukt. Men stundom

brølar det med fròde om kjeften, glefser

med kvite tenner mot oss, vi vêrbitne

fenomen ved stranda lik tusenårgamle klipper

‍

Det er år 1021. Torstein Jarl og jomsvikingene drar til Wales for å delta i gravølet etter Sigurd Buesson. I England sitter nå Knut, Svein Tjugeskjeggs sønn, på tronen med den saksiske adelens velsignelse. En ny tid er i emning - konger samler makten gjennom sterke allianser, og jomsvikingenes brorskap står i fare for å bli en saga blott.

Likevel har Torstein ikke gitt opp håpet om å vinne tilbake Vingulmork og drive Olav Digre ut av Norge. I Sverige forberedes Anund kongssønn på å ta makten, og han søker forbund med Torstein og hans ætt. Strid venter, hærer skal møtes, og ære skal vinnes - men Torstein er ikke lenger en ung mann. Vil de norske stormennene reise seg mot Olav før det er for sent?

Den syvende boken i Jomsviking-serien gir et unikt innblikk i et Europa i endring, der gamle styreformer utfordres og makten sentraliseres. En historisk fortelling med slående paralleller til vår egen tid.

Midt ute i Stillehavet ligger en av verdens mest isolerte øyer - Påskeøya, eller Rapa Nui, som innbyggerne selv kaller den. Her står omkring 900 mystiske steinskulpturer - moaier - reist for mange hundre år siden.

Hvem var menneskene som laget dem? Hvorfor var moaiene så store? Og hvordan klarte de å flytte de tunge steinansiktene over hele øya?

Rapa Nui hadde en gang en blomstrende kultur med eget skriftspråk, guder og helter - som skaperguden Make-Make og den gåtefulle «fuglemannen». Men hva skjedde da skogen og nesten alle innbyggerne forsvant?

Bli med til øya full av gåter, myter og virkelige mysterier!

‍

Alt kan skje med en bestevenn fra verdensrommet.

Det er snart jul, og i år blir det tidenes julegaver på alle. Albert og Rolv har nemlig blitt rike på å selge himmelske pepperkaker. Men det ingen vet, er at de to guttene har stjålet romkaninen Milos peltziske pepper.

Og da de voksne begynner å oppføre seg som om de er besatt av onde ånder, leder sporet av pepperkakesmuler tilbake til Albert og Rolv. Lillesøster Ibbi og Milo er på saken, og oppdager at gutta har flere hemmeligheter. Hvordan har de egentlig klart å lage så mange pepperkaker? Og hvorfor tilbyr en mystisk skikkelse seg å kjøpe den hemmelige oppskriften?

Milos univers er en illustrert bokserie for yngre lesere, perfekt for alle som har lyst til å lese selv.

Pepperkakenes forbannelse er fjerde bok i serien.

‍

Dyretjernet er en spennende, morsom og tankevekkende fabelbok for alle aldre.

Pinnsvinet, grevlingen og de andre dyrene i skogen lever et rolig og harmonisk liv. Helt til vannstanden i tjernet de alle drikker fra begynner å synke. Hvis det ikke snart kommer regn, vil alt som vokser i skogen visne - og ingen kan slukke tørsten. Hvem skal bestemme hvor mye vann hvert enkelt dyr får, og er det sant som ravnene Hugin og Munin sier, at skogen har tatt fyr?

Visste du at Park Hotel-komplekset i Sandefjord egentlig heter Hvalfangstens Hus og at nybygget førte til at byen ble sammenlignet med både Manhattan og Hollywood?

I denne boken kan du lese om planene, byggingen, resultatet og ikke minst ting som har skjedd mellom husets mange vegger.

Arkitektkontoret til Arnstein Arneberg tegnet storbygget, som sto ferdig i 1959, for Sandefjord og Sandars pengesterke menn. Målet var ambisiøst; å skape et moderne representasjonslokale i verdensklasse. Kun det beste var godt nok – noe byggekomiteens leder Anders Jahre sørget for at ble fulgt.

Resultatet ble et teknologisk og estetisk vidunder som ble lagt merke til. På Park Hotel åpnet dørene seg automatisk. Heisene var en historie for seg selv, med fotoceller, radio, telefon og vegger trukket i rødt bøffelskinn. Personalet kommuniserte via snurrig teknologi ingen hadde sett før. På kjøkkenet imponerte ikke bare kokkene, men også maskinen Martin som tok oppvasken etter 500 gjester på rekordtid. Selveste prinsesse Astrid sto for utsmykkingen i spisesalen. Og selvsagt holdt alt av interiør, mat og service høyeste standard.

Hotellet var pulserende og skapende. Alle nye ting kom først til Park. Og alle ville besøke hotellet. I boken kan du lese om noen av dem; som Sjahen av Persia, Helgenen, Festus og Henry Kissinger. Men du kan også lese om livet i kulissene, eller de elleville S-dagene som tiltrakk seg «hele» byen og et utall av badepiker, om Greta Molanders luksuriøse slanke-spa, og om flyvertinnene i kjelleren. Bare for å nevne noe.

‍

Agatha Christie møter Pepperkakebyen!

Ugjerningen rammer Pepperkakebyen, og gamle Mulke-Monsen pekes ut som den skyldige. Men frøken Pomerans, Pepperkakebyen svar på miss Marple, aner ugler i moussen. Sammen med vesle Tusseladden setter de i gang sin egen lille etterforskning, og løsningen på mysteriet sjokkerer hele byen.

Denne herlige og spennende førjulskrim-gåten er inspirert av Agatha Christies mysterier, en klassisk 'hvem har gjort det'-historie fortalt over 24 spennende kapitler, som hele familien kan kose seg med frem mot jul. Handlingen er satt pepperkakeby, og du vil dykke inn i et sukret univers som pirrer både sansene og fantasien.

‍

I over 50 år har Åge Aleksandersen skrevet sanger som samler folk, løfter fester, tørker tårer og har blitt en del av norsk kulturarv. Men han har aldri tidligere åpnet opp om hva sangtekstene betyr for ham. Nå forteller Åge historien bak sangene som er viktigst for ham - og om livet som formet dem. For hva handler egentlig «Fire pils og en pizza» om?

Historiene er fortalt til forfatter og musiker Levi Henriksen, og gir et personlig innblikk i tilblivelsen av låtene, musikken og tekstene, men også i et liv preget av både motstand og gjennombrudd. Her er lys og varme - og lørdagskvelder med bunnløs angst. Resultatet er en nær, ærlig og humoristisk samtale om en brutal oppvekst i arbeiderklasse-Norge, et rikt liv på veien, og å leve tett med kunsten.

‍

Nedamat låner ut leiligheten sin til Shapoor. Han skal pusse den opp og gjøre den klar til Nedamats kommende giftemål. Shapoor gjør alt for Nedamat, jobber både i kiosken hans på Majorstuen og driver med svindel og svart arbeid. I naboleiligheten bor Mari, og mens de står ute på hver sin balkong og røyker billige sigaretter, forelsker Shapoor seg hodestups i henne, men han er for dårlig i norsk til å kunne få formidlet dette. Det han ikke vet, er at Mari skjuler sin iranske identitet og sitt persiske språk fordi hun vil unngå de konstant gifteklare iranske mennene. Både Shapoor og Mari har flyktet fra Teheran, to mennesker med lik bakgrunn, men med så ulike liv og muligheter i sitt nye hjemland, i Oslo i det samme borettslaget.

Soudabeh Alishahi har et nyansert og ikke-moraliserende blikk på innvandrermiljøet, fortalt med alvor og en kjærlig, humoristisk tone. Det er en ufullkommen verden, men også her ordner det meste seg, på sitt vis.

Joar Løyning jobber på institutt for astrofysikk ved universitetet i Oslo. Dagene hans er preget av rutiner, han lever et liv hvor alt har sin bestemte plass. En dag ser han noe ikke noe menneske er ment å skulle se. Han forsøker å få det til å passe inn i virkeligheten slik han kjenner den, men det går ikke, det er som om den kjente tilværelsen har begynt å slå sprekker. Da en ny stjerne en kveld viser seg på himmelen, er Joar en av få som aner hva det kan dreie seg om, og for å få det bekreftet, legger han ut på en reise som til slutt tar ham til et sted som ikke finnes på noe kart.

Jeg var lenge død er en roman om en verden i rask forandring, der det vitenskapelige verdensbildet uthules innenfra og den menneskeligeeksistensen må bli forstått på nye måter.

Ei heilt ny forteljing. Ingeniør Berg har utvikla maskinkroppar som gjer det mogleg å opphalda seg på Merkur, for så å koma attende til sin eigen kropp på jorda. Men nokon stikk kjeppar i hjula, og mistanken fell fort på den onde dr. Panga.

Klassisk romjuls-moro sidan 1941.

Denne boken forteller Nordnorsk forfatterlags historie, og er samtidig en presentasjon av nyere nordnorsk litteraturhistorie.

Da Nordnorsk forfatterlag ble stiftet på Kjerringøy nord for Bodø sommeren 1972, var det i opprør mot forfatterorganisasjoner og kulturredaksjoner i Oslo. Nesten ingen stipender eller oppdrag fant veien nordover. Hensikten med etableringen var å samle forfatterne i landsdelen for å skape et litterært miljø. Gjennom tidsskrift, antologier og forlagsvirksomhet eksploderte antallet utgivelser av nordnorske forfattere i løpet av 1970- og 1980-tallet. I 1984 ble Forfatterlaget belønnet med Fritt Ords pris.

Forfatter Tor Eystein Øverås følger linjer og utviklingstrekk i nordnorsk litteratur fram til siste års gjennomslag for samiske og kvenske forfatterstemmer som Sigbjørn Skåden, Kathrine Nedrejord, M. Seppola Simonsen og Ingeborg Arvola.

Her kjem oppfølgjaren til Harastølen-boka!

Noreg var blant dei landa som lobotomerte flest menneske, unge som vaksne. Kvifor vart det sagt at metoden «passa spesielt godt på kvinner», og kvifor held legane fram med å lobotomera i fleire tiår etter at medisin var kome på marknaden? Mannen bak metoden fekk Nobelprisen i medisin. Ingen snakka om dei titusenvis av menneska som døydde eller fekk liva sine øydelagde etter inngrepet.

Under arbeidet med boka om Harastølen oppdaga Oddrun Midtbø ein slektning som skulle gøymast og gløymast. Var grandtante, Juliane Marie, som var innlagt som «sinnssjuk» i over 60 år, blant dei lobotomerte kvinnene?

Kampen for innsyn i pasientjournalen hennar er den raude tråden i denne sterke forteljinga.

Midtbø tek vekk sløret frå eit av dei mørkaste kapitla i behandlinga av personar som var psykisk sjuke, eller som ikkje passa inn i dei tronge rammene i samfunnet på den tida. Du møter lobotomistane, og dei som nekta å utføra det media hausa opp som «mirakelkur», men som mange pasientar opplevde som rein tortur.

I boka blir du kjent med lobotomerte som fortel om kva dei opplevde, og nokre av dei som heltemodig kjempa for rettferd for dei lobotomerte.

Året er på sitt mørkeste, og kvelden før kvelden er barna klare for «geiming» - men så går strømmen! Mor vil fortelle eventyr, men hva må egentlig være med i en ekte julehistorie? Hvem hadde vunnet i en slåsskamp mellom H.C. Andersen og Charles Dickens? Og kan piken med svovelstikkene tenne håpet og redde jula?

Therese Eide fikk 3 barn på 21 måneder. Livet ble snudd på hodet, og hun gjorde som enhver moderne mamma ville gjøre. Hun begynte å blogge om det. Vel og merke i tegneform.

Eide har i flere år laget stripeserien «Intet nytt fra hjemmefronten». Og for tredje gang lager hun en barnebok sammen med sine tre barn! I Først lagde familien en moderne versjon av Askeladden som kappåt med trollet, deretter kom en versjon av Rødhette du aldri har sett makan til!

‍

Etter mange års eksil har rottene vendt tilbake, og hamløperverdenen er i opprør. I letingen etter en mystisk tyv oppdager Embla Villseid en verden dypt under jorda, der lovløse skadedyr regjerer. Det viser seg at en plan er satt i bevegelse for å endre maktforholdet i Utmark, og Embla er ikke den eneste som jakter i mørket. Villdyr under røttene er den spennende fortsettelsen på Håkon Marcus' sensasjonelle debut Villdyr.

‍

Endelig! Georg har funnet av-og-på-knappen for sin uønskede evne til å snakke med lik. Nå kan han leve et helt normalt liv! Eller - nesten. For bestevennen Live vet om hemmeligheten hans - og hun vil at han skal bruke evnene sine igjen. På klassetur til Oslo møter de en ekte mumie, og Live klarer ikke dy seg: Hva om Georg bare prøver å snakke med den? Og da mumien svarer, viser det seg at den har en ganske spesiell tjeneste å be om. Men det Georg lurer mest på, er om bestevenner egentlig skal bestemme alt.

‍

Bestemordikt er til besteforeldre av alle slag og til alle som husker, vet om, savner en bestemor eller bestefar og alle som lengter etter barnebarn, vugge i armene, knuse banan, mate med skje, trille gjennom skogen. Disse diktene er til for å brukes.

Det fins de som tror på gamle ørkenguder

Sjøl tror jeg på bestemødre.

At de virkelig fins.
At de er der ute.

At de står der med hendene klare.

‍

Arbeidarhjerte 2 er ei utviding og forlenging av forteljinga om Trond: ein middelaldrande mann frå Namsos som ikkje kjenner seg sjølv eller landet han kjem frå igjen. Det er forteljinga om eit fall, og om ein mogleg veg tilbake.

Trond prøver å få livet på rett kjøl igjen. Han søker ny jobb, prøver å reparere forholdet til kona, og dottera har blitt sjuk. Samstundes ser han tilbake - han prøver å forstå seg sjølv og samfunnet han er ein del av, han prøver å finne si eiga forteljing.

Romanen handlar om det norske klassesamfunnet. Det er ei ukunstla og djupt humanistisk forteljing om fellesskap i alle former - sosiale, politiske, nasjonale. Fellesskap som går i oppløysing, men òg om kva som skal til for å byggje dei opp att. Med den andre boka er Arbeidarhjerte eit fullenda romanverk: Carl Frode Tiller har skrive eit norsk liv.

‍

Lunda gleder seg. Hun skal på rideskole! Med ekte unge på ryggen. Men ungen er jo helt løs! Den detter av. Hele tiden! Løveunge - Små og fargerike bildebøker med morsomme historier, fortalt med lite tekst, det er kun én setning på hver side. Løveungene er perfekte bøker for de aller ferskeste leserne. 4-7 år.

En stinkende historie

Hvilke barn er ikke glad i en brakende fis og en god stinkehistorie? Det er klassisk. Denne Min første leseløven vil slå an hos 6- til 9-åringen.

Henrik er en forsiktig type. Han vil ikke gjøre noe galt og i hvert fall ikke slippe en fis i offentlighet. Så plutselig begynner han helt ufrivillig å slippe løs noen brakere både i butikken, på fest og i klasserommet. Henrik blir helt ulykkelig og vet ikke hva han skal gjøre. Det viser seg selvfølgelig at det er prompetrollet som står bak stinkbombene. Han mener Henrik må lære seg å omfavne sin indre fis.

Viktig historie om de essensielle tingene i livet, skrevet og tegnet av erfarne Bjørn Ousland.

‍

Eit muntert-vitskapleg studium av Donald Duck og bøkene hans.

Donald Duck er ein del av norsk og internasjonal kulturhistorie. Mange nordmenn har lært seg å lese i selskap med historiene frå Andeby. Det gjeld også forfattaren av denne boka. Alf Kjetil Walgermo, kjent som forfattar, journalist og litteraturkritikar, har skrive ei morosam og analytisk kjærleikserklæring til den hissige, vesle fyren i matrosdrakt. Boka er også ei litteraturhistorie sett med andeblikk.

Donald Duck og venene hans har sett eit formidabelt avtrykk i kulturen vår, i språket, tenkemåten og samfunnsdebatten. Verdslitteraturen har sett eit like formidabelt avtrykk i Andeby. Walgermo tek oss med på ein fornøyeleg og kunnskapsrik rundtur i Andebys litterære verd.

Boka gir deg nye inngangar til Homer, Dante og Shakespeare, og du kan kose deg med alt frå Duckens til Duckensteins monster. Vi får òg innsikt i Donalds strategiar som forfattar og følgjer han både i jakta på ein bestseljar og i den litterære feiden med fetter Anton.

Litteratur i Andeby er ei gransking av vårt kollektive minne, eit nybrottsarbeid og eit varmt forsvar for leseglede.

‍

Visste du at røde toppluer ble strengt forbudt under andre verdenskrig? Norges nye julehefte-radarpar, Aleksander Kirkwood Brown (Donald Duck & Co, There-s Something in the Barn, Askeladden-filmene, Nytt på Nytt, Edward Rubikon m.m.) og Arild Midthun (Donald Duck & Co, Truls og Trine, Pyton, Ulf Ulvheim, Embla - kampen for fremtiden m.m), slår seg sammen for å fortelle den egentlige historien om hvorfor tyskerne forbød det norske folk å gå med røde toppluer under krigen. Det mange ikke vet, er at det ikke bare var Gunnar Sønsteby, Max Manus og resten av motstandsbevegelsen som tok opp kampen med tyskerne! Den ekstreme matrasjoneringen gjorde at det spøkte for både julegrøt og juleglede, noe som fikk FJØSNISSENE på banen! Mostandsnissene er mesterlig tegnet i en blanding av fransk-belgisk stil og norsk julekos slik bare Arild Midthun kan. Årets morsomste og koseligste julesabotasjeaksjon venter! En kommende juleklassiker til glede for lesere i alle aldre!

‍

Norsk kulturliv er i krise. Offentlige bevilgninger kuttes, kulturjournalistikken bygges ned, og populistiske krefter skaper et kunstfiendtlig klima, der kunst stemples som noe elitistisk, dyrt og latterlig.

I denne pamfletten analyserer forfatter Mariken Lauvstad ulike kulturdebatter, som trusselen om nedlegging av Oslo Nye Teater, Sløseriombudsmannens innflytelse på den offentlige samtalen om kunst - og TV 2s omdiskuterte slagord «Mindre smal kunstfilm - mer av det du egentlig vil se». Forfatteren viser hvordan ideen om kunstens samfunnsbyggende kraft er langt mer fremmed i dag enn den var da norsk kulturpolitikk ble utmeislet etter andre verdenskrig.

Nå, når ytre høyre truer det frie samfunnet, trenger vi kunsten som frirom, som arena for kritikk, estetikk og fellesskap, mer enn noen gang, skriver forfatteren. Demokratiet tar skade hvis vi ikke tar kampen for kunsten.

‍