Månekvinne er dikt om naturens storslagne krefter, ville dyr og planters bemerkelsesverdige kvaliteter, et menneskes taktskifte og forvandling dypt inne i en kjempemessig urskog.

Kvinnen og månen hadde en pakt, men brått er den brutt. Hun kjenner knivstikk i eggstokkene og migrene i tinningen, forlater storbyen og begynner på en lang reise til en eldgammel skog. Her utøver trollkoner sine kunster, og bisonen vandrer fritt. Konene gir henne en hytte med jordvegger og røykhull i taket, og viser henne en natur full av muligheter for lindring, ekstase, overskridelse. I det frodige grønne lever hun i symbiose med alle naturens skapninger. Ikke all smerte forsvinner, men kroppen tilegner seg nye erfaringer og Månekvinnen forener seg med sine dyriske krefter.

‍

Anton går i sinnemestringsterapi. Ikke fordi han vil, men fordi han må, hvis delt omsorg for sønnene i det hele tatt skal komme på tale. Noe har skjedd, og hvis han skal videre i livet, må det foregå på ekskonas premisser.

Ebba forsøker å holde familien samlet mens det som en gang ga livet retning, gradvis mister kraft. Hun er feminist og korpsdirigent, gift med en kompromissløs mann, mor til to voksne døtre som fortsatt trenger mer enn hun kan gi.

Birgitte er en falmet skjønnhet og korpsets altmuligkvinne. Barna har flyttet ut, ektemannens entusiasme er kvelende - og kroppen forandrer seg. For første gang i livet føler hun seg usynlig. Så møter hun Anton.

Så gjør vi så er en roman om hvordan makt og avmakt forhandles i relasjoner. Gjennom et mikrokosmos av korpsdugnader, middager og hverdagsøyeblikk viser romanen hvordan vi lever i spennet mellom plikt og omsorg, forsvar og skyld, mens det store raser rundt oss - og det lille likevel krever sitt.

‍

Medan du køyrer gjennom verda, ser du reklameskilt for tørken. Ekstrem tørke! reklamerer skiltet. Snart er vassmagasina tomme. Hugs å spare på vatnet. Hugs å vise deg fram for følgarane dine som om du er deira BFF. Eg veit du tenkjer på dette kvar kveld. Medan du drikk ein ny vin som liknar solnedgangen. Du drikk ikkje vatn, du sparar. Viss du snakkar slik som eg, kjem følgarane dine til å engasjere seg meir. Du ser bra ut i sandfargar, du liknar ørkenen.

Fanga i ein straum av svar på spørsmål vi aldri har stilt og behov vi ikkje har: Korleis skal ein sjå på verda? I Triks blir det kapitalistiske språket vrengt. Stemmer vi kjenner frå reklamar og sosiale media, blir omskapte og løyser seg opp. Dikta i Triks sprett mellom det seriøse og det tåpelege, det påtrengande og det grublande, fakta og dikting. Det er ei bok som ristar i ideane våre om skjønnheit, helse og teknologisk utvikling og i draumen om ein eineståande skapning som frelser eller herskar.

Triks er eit satirisk poesiverk, ein svart komedie og ein samtids-scifi om klimaendringar, den erotiske krafta i pengar og den poetiske undergangen.

‍

I Balders familie skal alt deles likt. Heeelt likt. De måler faktisk med linjal at alle har like mye jus i glasset.

Nå har Balder bursdag, og mamma og pappa sier at ingen får bursdagskake hvis ikke stykkene er nøyaktig like store.

Da klikker det for Balder, som forvandles til Rabalder. Han griper en enorm saks, og legger ut på en vill ferd gjennom byen for å dele likt.

Rabalder deler likt er en fartsfylt fortelling som kiler barns rettferdighetssans. Den er første bok i serien om Rabalder, gutten som gjør opprør mot moralske pekefingre

‍

Oppfølger til Bokslukeren, vinner av Barnebokbibliotekarenes pris 2024

Sana, August og Ella har fortsatt med bokklubben sin. Men en dag dukker ikke November og det magiske vesenet Bokslukeren opp. Hva har skjedd? Barna må trå til, og hamle opp både med storm, slemme smuglere og ikke minst løse mysteriet med hvor Bokslukeren egentlig kommer fra.

En bok om vennskap, mot og ikke minst leseglede.

Maria har tegnet en tegning av mamma som hun skal få til bursdagen sin. Men så skjer det utenkelige, og livet slik Maria kjenner det, kan aldri bli det samme. En historie om tap, ferjeturer og å måtte stå på egne ben.

Granene er felt for lenge siden, og skogbunnen er jevnet ut av dynamitt og bulldosere. Det er villaer og rekkehus og et lite kjøpesenter, og en friluftsbarnehage der slengtauet hang. Et eller annet sted nedi bakken ligger skrinet, eller det som er igjen av det. Filip liker å forestille seg at det er like helt.

‍Fra midten av 1970-tallet er Filip del av en sammensveiset guttegjeng sør i Oslo. Rammet inn av en streng æreskodeks, der en gutt er en gutt og et ord er et ord, har de sin storhetstid, i overgangen mellom barndom og ungdom. Ordløse, men ubrytelige avtaler inngås etter prinsipper om rettferdighet og lojalitet, og hva som hender på skoleveien og ute i marka, har ingen andre noe med. Senere i livet skal de miste kontakten, de fem, og kanskje skal også prinsippene falle. Men hvor skrinet med de livsviktige småtingene ligger begravd - det kommer de vel aldri til å glemme.
‍

Nei, dette husker vi er en roman preget av sprudlende fortellerglede og et billedsterkt språk, fra forfatteren av Fyrstene av Finntjern.

Fantastisk eventyrserie for de minste om tvillingene Tyra og Troy, som sammen med bestefaren sin drar ut på spennende eventyr i en magisk verden. For å vinne over fiender og hindringer får de hjelp av noen mystiske amuletter og to magiske hjelpere.I denne boka har tvillingene seilt med bestefarens flyvende skip til Knivodden, et skikkelig merkelig sted langs kysten av Måneskinnsøya, som består av både jungel, små landsbyer og ikke minst en heftig utendørs bilbane! De utfordres i tidenes bilrace, og møter farer og store utfordringer i jakten på den magiske Trylleflasken.

fortsett å
snakke til
den som
har gått
bort

helt til
den som
har gått
bort

kommer
tilbake

For Bård Torgersen er diktet en møteplass og et sted for forvandling. De fleste av diktene i la oss gjøre dette sammen fremstår som oppgaver som må løses ved hjelp av fantasi og en vilje til både å spekulere og handle. Resultatet er en serie billedskapende åpninger snarere enn avslutninger - invitasjoner til leseren om å «fullføre» diktene selv.

La oss gjøre dette sammen er en skarp, morsom, mørk og sår påminnelse om at alle er skrivende når de leser.

Se på meg da, jeg bare kjører på! Først Jævelunge, nå den boka her, historien til Vito bare fortsetter som Glamour på tv-en til mormor klokka ti på to hver dag. Men det er ikke glamorøse greier det her, det skal jeg love deg, boka her er full av harde ord og hver side lukter brukt, litt som en gammal ryggsekk med tre tomme cans, en god lukt egentlig. For det er litt det som er greia, det som er gammalt og glemt, det er så fint det hvis du er riktig i blikket. Det er først når du begynner å fikse på ting og gjøre det fint at det blir ødelagt, spør du meg. Men noen ganger går ting i stykker uten at du gjør no gærent også, og det er tragisk på en helt annen måte.

Barbarene fra nord er første bind i Jan Ove Ekebergs storslåtte historiske spenningsserie Legionær. Bli med til 300-tallet, til Romerrikets, småkongedømmenes og barbarenes tid!

Romanen følger unggutten Nithijo fra Avaldsnes, den jyske krigeren Gaois og sjamandatteren Urd fra Öland. De står på hver sin side i et stort slag, men må forene krefter for å flykte unna fiender. Sammen reiser de sørover i Europa og møter en annen flyktning, keisersønnen Konstantin. Reisen fortsetter inn i det veldige Romerriket, som ved inngangen til 300-tallet knaker i sammenføyningene.

Jan Ove Ekeberg, kjent for sine historiske spenningsromaner, får en ukjent tidsalder til å leve i denne actionfylte fortellingen. Bli med på en fengslende reise inn i Romerriket!

Hva er en familie om ikke fortellinger om familien? Hva er moren for barna sine, og hva er barna for moren, om ikke et alltid foranderlig, men likevel nøye bevart narrativ? Vi spør om vi husker ting som vi vet godt at vi husker. Slik at vi kan fortelle de samme historiene på nytt. Slik at vi kanskje kan få uttrykt hvor viktig de andre er for oss. Og hvor godt vi vil dem. I Husker dere? skriver Ellen Mari Thelle om en mor som skriver til sin mann og fire barn om alt hun husker, og spør: husker dere også? Hun skriver om stjerner og insektshotell. Om grantrær og trappetrinn og begravelser. Og mormor før hun begynte å glemme. I et kanskje fånyttes forsøk på å fange dette usynlige som vi liker å kalle tilhørighet. Eller kjærlighet. Eller mening. I en faretruende urolig, men også vakker verden. Husker dere? er en rørende roman om alt det vi bærer i oss som ikke veier noen ting, det vi er og det vi har sammen.

Hva skjer når et bursdagsønske går i oppfyllelse på den mest uventede måten?

På 11-årsdagen sin kommer Katja i skade for å ønske at hun var en katt. Neste morgen våkner hun opp med fire poter, værhår og hale - hun har byttet kropp med Pus!

Men tilværelsen som katt i Løvebakken er farligere enn Katja hadde forestilt seg. Hele sommeren har katter forsvunnet fra nabolaget. Er det en kattenapper på ferde? Eller enda verre - en kattemorder?!

Sammen med bestevennen Carl-Otto og Pus (som nå bor i Katjas kropp) må Katja løse mysteriet før hun selv blir neste offer. Men hvordan etterforsker man et kattemysterium når mamma er travel borgermester, pappa er distré hjernekirurg, og storesøster bare er opptatt av sosiale medier?

Mitt liv som katt er en magisk og samtidig jordnær fortelling med både humor og spenning. Med nydelige illustrasjoner av Oda Valle tar boken leseren med på et eventyr som blander Bakkebygrenda-varme med Roald Dahls fantasifulle univers.

En morsom og gripende historie om identitet, familie og vennskap - for alle som elsker katter og gode fortellinger!

‍

Dennis er den beste på fotballaget, men en dag flytter det inn en ny jente i blokka.

Det viser seg at hun også er ordentlig god i fotball. Kanskje til og med bedre enn ham.

Og Dennis vet ikke om han hater eller elsker henne.

Ingen lang historie er Erling Kittelsens forsøk på å sette det poetiske språket mest mulig opp imot den generative kunstige intelligensens språk. Det er et motstandsarbeid mot rubrikker og kulturens varekarakter, og kravet til kontroll og alt forutsigelig som hindrer oss i å se verden som den er. Her er også dikt som tar opp i seg den urolige verdenssituasjonen som preger vår tid.

Birgitte Solheim ligger på dødsleiet på et privat pleiehjem utenfor Paris. Aldringens siste kapittel har begynt, hun er blind og fullstendig pleietrengende. Døgnets ensomhet avbrytes av besøk av levende og døde, og en bråte pleiere. Tilværelsen er uutholdelig, og hun lengter etter døden. Dødsverk er en roman om alderdommens siste fase og veien mot den uunngåelige slutten.

Dødsverk er tredje roman i trilogien om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim, som utsier sine siste sukk fra et sted i mørket. De to første bøkene, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, har fått fantastisk mottakelse i Norge. Bøkene er solgt til 13 land og har fått flere litterære priser.

så reiser en varmere grav
gjennom luften

gjessene dreier sakte med vinden

våtmarkene skinner
og saltet trekkes fra buken

ved fjære
krysser hjorten mudderminnet

tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.

Casper André Lugg er en av de fremste poetene i sin generasjon. Nå foreligger et utvalg fra hans åtte første bøker.

Utvalget er gjort av poet og litteraturkritiker Katrine Heiberg. Hun har også skrevet et fyldig etterord som gir et unikt og skarpt innblikk i Luggs poetiske univers, samt utviklingen i forfatterskapet.

det finnes
en forsiktighetsgrad
i lyset

rundt de nedbøyde
stråklyngene
i snøen

nesten hudlige

i sin offerlyse
varme

Endelig en oppfølger til storsuksessen «Snø vil falle over snø som har falt»!

Snøen har falt, smeltet og falt igjen. For Daniel Kaspersen har livet tatt en uventet og brutal vending. Mona Steinmyra, kvinnen han endelig fant lykken med for over tjue år siden, har gått bort. Mens Daniel kjemper med sorgen og prøver å finne mening i en verden uten Mona, forsøker han å forstå hvordan han kan være en god far for sønnen hennes, Sebastian, og deres felles datter, Jakobine. De er femte generasjon Kaspersen i huset oldefaren bygget ved foten av Brattberget.

Samtidig er Daniel på stadig hyppigere besøk hos sin gamle mentor Markus Grude, den pensjonerte lensmannen på Skogli som ikke lenger er så åndsfrisk som han var. Gammellensmannen forsøker å få ham interessert i en sak han aldri fikk løst, og etter hvert skjønner Daniel at saken også kan komme til å få konsekvenser for hans eget familieliv.

Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt?

I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene?

Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

Dette er historien om Hanne. Hun bestemte seg for å ta en master i idéhistorie det året hun fylte femtifem. Det var for å motstå presset. Hanne følte seg til overs. Spørsmålet er om hun også var det. Hvem eller hva ville skyve henne ut av fellesskapet? Hvorfor skulle hun ikke få ta del i hva det nå kunne være at andre hadde sammen? Noe med fremtid og romanse. Milevis fra det oppslitende arbeidet som pårørende for aldrende foreldre. Det var det Hanne drev med. Virksomheten var billig for samfunnet, dyr for henne. Prisen var avkortning. Hun visste ikke av hva, men det var en bitter tanke. Det kunne ikke være meningen, tenkte hun. Skulle hun tilbringe de tretti siste årene av sitt liv som et usynlig leftover? For en skam. Hun skammet seg. Det var et formidabelt tankekjør. Hun plaget seg med teoretiske og selvkritiske spørsmål. Hva hadde hun brukt livet til, og var hun til skade eller gavn? Var kjærlighet et planlagt knapphetsgode i det kapitalistiske system?

I Mitt følelsesliv er som en åpen bok møter vi Hanne, en godt voksen lærer som tar mastergrad i idéhistorie om 1600-tallstenkeren Margareth Cavendish. I Cavendish finner Hanne et slags speil for tanker om egen storhet spesielt og kvinnelig genialitet generelt. Samtidig ris hun av angsten for å være et ubetydelig null, mens veileder Morten blir stadig mer frustrert over Hannes ukonvensjonelle tilnærming. Hun lurer for eksempel på om man kan få kunnskap om 1600-tallet uten å ta på de fysiske tingene som tilhørte epoken. Fortelleren av historien er på sin side opptatt av om demensens virkning på en hjerne kan gi fordypet forståelse. Ikke minst undersøker romanen hvordan lav selvfølelse påvirker opplevelsen av tilhørighet.

Kristine Næss briljerer i denne romanen, der hun til fulle viser sin evne til dypsindig tenkning kombinert med et uomtvistelig talent for situasjonskomikk.

Linnea er fjorten år, og Adam seksten, da de blir foreldre til en liten gutt. De er for unge til å ta seg av babyen alene, men de har familie med ressurser som ønsker å stille opp.

Familien til Linnea har god erfaring med barnevernet fra tidligere av. Derfor føles det riktig å si ja til et opphold på et familiesenter hvor Linnea skal få veiledning i morsrollen.

På familiesenteret oppstår det problemer med en gang. Senteret rapporterer alt videre til barnevernet i form av rapporter og veiledernes konklusjoner. Hvem er det barnevernet har mest tiltro til? Linnea og familien, eller veilederne? Vedtak barnevernet gjør er basert på rapportene de får fra familiesenteret. Fem uker etter at Linnea flytter inn på senteret, kommer barnevernet for å hente sønnen hennes. Med seg har de politi utstyrt med batonger og håndjern.

Linneas kamp begynner.

‍

I og med avstanden mellom folk. I og med ensomheten. I og med havets, naturens nådeløshet. I og med den karrige jorda de skal leve av. I og med sykdommene, tuberkulosen, for eksempel. I og med mangelen på prevensjon, alle graviditetene, fødslene. I og med alt dette, og mer til, så kan det ikke være særlig lett å være menneske på Salsnes på denne tiden. (Elise tenker nok ikke dette, men det gjør jeg.)

Kjersti Annesdatter Skomsvold har ikke visst stort om oldemora si, men noe har hun skjønt: Hun var fryktet. Og hun må ha hatt et hardt liv.

Så skjer det at Kjersti ligger våken om nettene. I den ene hånda holder hun toåringen sin. Den andre hånda har oldemor Elise grepet tak i.

Skomsvold begynner å dikte fram sin egen oldemor, som ble født i 1880. Hun skriver seg inn i fortiden, eller snarere vever fortiden inn i nåtiden. Det meste finner hun på, men noe er sant: Tolv år gammel mister Elise faren sin. Altfor ung innleder hun et forhold til læreren sin, eller han innleder et forhold til henne, og da Elise blir gravid, 17 år gammel, gifter de seg. I årene som kommer føder hun barn etter barn etter barn, og hun må begrave mange av dem. Men selv om Elise blir husket som en sint og bitter kvinne, må vel også hun en gang ha elsket livet?

Hva gjør du når du er totalt imot engangsprodukter og plutselig får mensen? Er det lov å ønske seg ny mobil når du vet hvor mye energi som trengs for å produsere den? Og når foreldrene dine vil på ferie til Hellas - kan du i det hele tatt vurdere å bli med?

Hanna tenker MYE på sitt eget klimaregnskap. Men da hun møter Hani, blir ting litt lettere, litt mindre alvorlig og mye morsommere.

Men er det egentlig så enkelt å være venn med Hani?

Og er det egentlig greit at Hani går med hijab?

‍

I Bibelen står det at Gud befalte israelittene å slakte et lam og stryke blodet fra lammet på dørene slik at de ble røde. Dette var tegnet som gjorde at Dødsengelen gikk forbi hus med røde dører.

Den røde døren i denne romanen er ikke nevnt i Bibelen. Men den er mye, mye farligere.

Her møter vi noen samfunnsbevisste mennesker som ser med stor uro på hvordan verden har utviklet seg, og bestemmer seg for at noe må gjøres. De arrangerer en stor samling av freds- og naturforkjempere fra flere land i Vikingskipet på Hamar.

Gert Nygårdshaug tar her fatt i et svært aktuelt tema: Utviklingen av en teknologi som kan føre til vår egen utslettelse. Men kan denne teknologien snus til det motsatte? Vi møter en kvantefysiker, vi møter en avansert hacker-gruppe, og ikke minst trusselen fra en terrorist som ved hjelp av avansert kunstig intelligens har satt verdens etterretnings-organisasjoner i full alarmberedskap. Romanen griper inn i en fremtid vi ikke kjenne og reiser viktige spørsmål, med en svært overraskende slutt.

‍

Karl vaknar opp i skogen med store smerter. Han hugsar at han sprang. Han hugsar at han fall. I brokkar og bitar kjem minnet tilbake. Han var på Innsetra, arrangerte rovdyrsafari. Det svartnar for han når han prøver å røre på seg. Kvar er alle dei andre? I denne frittståande oppfølgjaren til Gult farevarsel møter vi igjen søskena Karl, Dorte og Anette og foreldra deira. Da familien var samla på Innsetra eit år tidlegare, gjekk det meste gale. Løgnene og dei vonde minna frå denne helga har splitta dei. Men no, når Karl er borte og leiteaksjonen er i gang, må familien legge alt dette bak seg. Kan det vere denne nye katastrofen som skal samle dei igjen?

Værekraft er skrevet til deg som lengter etter livshåp i en urolig verden. Victoria Bø inviterer leseren til å se på omgivelsene med det godes blikk. Hva kan vi oppdage rundt oss av kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse? Gjennom bibeltekster, litteratur og egne erfaringer utforsker hun hvordan kristen tro kan gi mot til å være og kraft til å leve.

Spennende om verdens største dyr

Verdens kjemper har mye til felles. De har få fiender og kan bli veldig gamle. De bruker god tid på å spise, og trenger store områder for å finne all maten de må ha.

Den største trusselen kjempene har, er mennesker - som ødelegger hjemmene deres eller jakter på dem. Vi må passe på at dyrene får nok plass å leve på. Vi må hjelpe dem så de ikke blir utryddet! Selv om store dyr er tøffe og imponerende, trenger mange vår omsorg for å kunne ha et trygt, godt liv.

Leseløve nivå 3 for deg som kan lese litt lengre tekster. 7-11 år.

‍

Boka inneheld eit utval dikt av den kjende og prisvinnande irske poeten John F. Deane. Dei er gjendikta av Jostein Sæbøe Med ein presentasjon av poeten ved Knut Ødegård.

De siste tiårene har adjektivet skeiv blitt brukt som synonym til homofil, lesbisk og bifil, eller som et paraplybegrep for noen som utfordrer normer for kjønn og seksualitet. Men når og hvordan begynte dette? Og hvorfor ble akkurat skeiv valgt?

Lars Helge Frivold og Kristin Fridtun gir oss den mest omfattende granskingen av begrepets historie til nå. De dykker ned i bøker, tidsskrifter, aviser og arkiver for å spore slanguttrykket skeiv så langt tilbake som mulig i skrift, og de kontakter tidsvitner. Så følger de uttrykket framover i tid - fra et sjeldent slanguttrykk til et omstridt normalord som i dag brukes helt opp på regjeringsnivå.

Skeiv på norsk er homohistorie og språkhistorie. Først utgitt på mikroforlaget littMELK i 2023, foreligger boka nå i en revidert og utvidet utgave.

‍

En dag dukket romhunden Krølle opp i Humlestua, og alt blir snudd på hodet for Susanne og Joakim.

For Krølle er ikke som andre hunder.

En dag forviller de tre seg inn i en labyrint på jakt etter en skatt.

Jammen godt de har mer seg Krølle. Eller?

Leseløve nivå 4 for øvede lesere.

‍

Sprelsk humor i lettlest serie

Hva får du hvis du kombinerer verdensrommet og hunder? Romhunden Krølle!

Krølle er en romhundagent som blir sendt på hemmelig oppdrag til Jorda for å kartlegge menneskers (og barns!) vesen og aktiviteter. Her møter han Susanne og Joakim, og det er duket for kaos! Hvordan skal dette gå?

Leseløve nivå 4 for øvede lesere.

‍

Ellen Gleditsch var Norges andre kvinnelige professor og en internasjonal pioner på utforsking av radium og andre radioaktive stoffer. I hoveddelen av denne romanen følges hun gjennom tjue sentrale år av liv og karrière, fra arbeidet som Marie Curies assistent i Paris til hun - ikke uten motstand - blir utnevnt til professor i Oslo. Hennes arbeid med radium la grunnlaget for framtidig kreftbehandling i Norge.

Anders er en aldrende nåtidsforfatter som får en kreftdiagnose, treffer ungdomskjæresten Gunvor og mister henne igjen. I rammehandlingen drar han til Paris for å skrive en bok, men møter Ellen der og bestemmer seg for å skrive om hennes formative år i stedet. Kanskje er det også en slags vei tilbake til Gunvor?

Atle Næss har skrevet en personlig og reflekterende roman om kvinnelige pionerer og deres vanskeligheter, om fortid og nåtid, kjærlighet, kreft og erkjennelse. Radium rommer mange av de temaene han har vært opptatt av i sine femti år som forfatter: Vitenskap, kunst, historie - og en søken etter noe som ligner en mening.

‍

«Månens makt» er en frittstående oppfølger til «Dit månen drar». Handlingen foregår i Afrika for 60 000 år siden. Karos stamme føler seg nødt til å dra ut på vandring. Det blir mye slit og mange farlige situasjoner. Deres største problem er likevel konflikter - ikke bare i møte med fremmede, men mellom folk i stammen. De fremmede har andre måter å leve på og andre måter å tenke. Slikt skaper problemer. Klarer Karos stamme seg? Lærer de noe?

Mange ser for seg steinaldermennesker som primitive. Karo og de andre var som oss - med de samme følelser, drømmer og konflikter. De var formet av en annen virkelighet, men deres indre liv var like rikt og sammensatt som vårt. Dette kunne vært deg.

Lille Villkatt begynner på skolen er en morsom, leken og varm historie om å ikke være like skoleklar som alle andre. Den egner seg godt som høytlesning for barn mellom 3 og 6 år, og passer kanskje ekstra godt til de som sliter med å sitte stille selv.

Lille Villkatt gleder seg skikkelig til å begynne på skolen. Han er høyt og lavt og har masse energi! Mamma og pappa er sikre på at han kommer til å få mange nye venner. Men hva skjer når han må sitte helt stille?

‍

Bli med på en spennende utforskning av kroppen!

Hår er den femte boka i Leseløve-serien Kroppen min! Her får du servert morsomme, gøyale og veldig rare fakta om kroppen. Tidligere har det handlet om hjertet, hjernen, rumpa og skjelettet. Denne gangen handler det om det rare håret vårt.

Visste du at verdens lengste hår er over 5 meter langt?

Eller at du har like mye hår som en ape?

Hva med at piggene til pinnsvinet er laget av hår?

Nok en gang ble Norge rammet av terror. Dette er en gripende og rystende bok om da den ekstreme islamisten Zaniar Matapour gikk til angrep i Oslo, bare timer folk skulle feire kjærligheten i Pride-paraden 25. juni 2022, og tiden etterpå.

«Er det trygt å gå hjem nå?» spurte en av de terrorrammede politiet utenfor London pub i morgentimene 25. juni. I tiden etter er dette blitt et eksistensielt spørsmål for skeive i hele Norge.

I denne dokumentarboken kommer vi tett på flere av dem som ble rammet, både før, under og etter angrepet. Vi får lese om heltemodig innsats fra enkeltpersoner, om konsekvensene angrepet har hatt og om terroristen Zaniar Matapour. Boka dokumenterer også PSTs sviktende håndtering i forkant.

Kristine Meeks velskrevne bok er dypt berørende, og vil være en øyeåpner for alle som leser den.

‍

Alek er i purgatoriet, og tvinges til gang på gang å gjenoppleve en episode fra ungdommen. En episode som markerer et skille i livet hans, og er betegnende for den han ble.

Gudrun er i ferd med å få innskrenka retten til å være med sin datter, og klamrer seg til det mest tilgjengelige: selvhjelp, fra en aktør som tjener penger nettopp på sånne som henne.

Evert våkner hver natt i en tilfeldig dag fra sitt eget liv, og sover derfor så lite som mulig.

Ny thriller med Blix & Ramm! Utskudd er en intens thriller om utenforskap, hevn og kampen for rettferdighet i en by der alle lever i frykt. Ingen er trygge!

Oslo koker i sommervarmen da en serie skyteepisoder ryster byen. En ukjent gjerningsperson åpner ild i folkerike områder, og frykten brer seg raskt. Hovedstaden forvandles til en beleiret by. Og midt i kaoset blir Emma Ramms søster et tilsynelatende tilfeldig offer.

Sammen med Alexander Blix, tidligere politietterforsker, kaster Emma seg inn i jakten på en morder politiet ikke forstår. For Blix ser det ut som noe mer enn blind vold. Han aner et mønster: en skjult plan med et personlig hevnmotiv.

Mens dødstallene stiger og panikken brer seg, forsøker Blix og Ramm å stanse en mann som har mistet alt - og ikke har noe igjen å tape.

‍

Hva får en tilsynelatende vanlig familiefar til å drepe?

Tidlig på 1990-tallet rammes Tistedal av fire uforklarlige og brutale drap. I flere år famler politiet i blinde, før de konkluderer med at lokalsamfunnet er rammet av noe så unorsk som en seriemorder. Gjennom en unik tilgang til politiets dokumenter, forteller VGs krimkommentator Øystein Milli nå hele historien om drapene i Tistedal og mannen som ble dømt for dem. Seriedrapene i Tistedal er en fortelling om personlig tragedie, desperat politijakt og om hva som skjer med et lite sted som gang på gang rammes av uforklarlige drap.

‍

Hva har legoklosser, mobiltelefoner og flaggermusbæsj til felles? Jo, de er en del av historien om tingene rundt deg!

Denne boka tar deg med på en morsom reise gjennom huset ditt fra rom til rom. Visste du for eksempel at den første støvsugeren måtte dras av en hest? At verdens dyreste sofa ble solgt for 34 millioner kroner? Vet du hva de spiste som godteri for 500 år siden? Og hva tørket folk seg med før dopapiret kom?

Historier om tingene dine er full av morsomme fakta, rare oppfinnelser og merkelige fortellinger. Se deg rundt hjemme. TV-en, doen og tannbørsten? De har alle en historie. Noen av dem får du høre her.

‍

Mio er på hytta med familien. Han og bestefar går alltid tur i fjellet. Men ikke i år. For bestefar er så sliten. Han sover så dårlig, og orker ikke gjøre noe på dagen.

Hvorfor sover bestefar så dårlig? Kan Mio hjelpe bestefar med å sove bedre? Om natten drar Mio på en reise inn i drømmenes verden, og der kan han kanskje hjelpe bestefar.

Stemningsfull og varm historie om vennskapet mellom et barn og en bestefar.

GRÅTONER ER EN ROMAN FRA KRIGEN, fortalt uten fasit og forhåndsstempler. Handlingen følger begivenhetene i 1942, året da Quisling blir ministerpresident, tyskerne strammer grepet, og landets jøder blir presset til flukt eller utslettelse.Historien fortelles med stemmer fra samtiden, før seierherrer og landssvikoppgjør skrev manus og delte ut rollene. Det gir en troverdig og tankevekkende forklaring på hvorfor noen valgte å kjempe imot, mens andre tilpasset seg Nazi-Tyskland og Quisling-regjeringen.Gråtoner nyanserer dermed etterkrigstidens fortelling om de mørke krigsårene. Kanskje var ikke helter og landssvikere slik historiebøker og krigsfilmer har fremstilt dem, men mennesker med motiver, følelser og meninger fra hele spekteret av gråtoner?

Hovedpersonene er fiktive, de fleste hentet fra forfatterens Stormsinn- og Viljens vei-trilogier. Men også i Gråtonerlever de sammen med historiske skikkelser som preget samtiden.

‍

Vi gløtter inn i fremtiden gjennom et slør av erfaringer. Og erfaringene sier oss at svært lite i denne verden virker knirkefritt.

Det lurer alltid en risiko for at noe kan gå galt, fortidens redsler kan gjenoppstå i nye former. Men gjennom erfaringene fra redslene kan vi også finne tidligere uante muligheter. Det kan slå inn plutselig. Som i et brennpunkt, der lysstråler blir brutt og samler seg før de sprer seg igjen. Sterk varme oppstår i punktet.

I 1950 slo en idé ned i Baard Isdahl: Utplassering av livbøyer med navnet på et forsikringsselskap. I dag henger bøyene langs hele kysten. Hvor fikk han ideen fra? I jakten på svaret har sønnen undersøkt farens liv og samtid. Han fant en historie om havet, døden og kjærligheten. Og tryggheten.

‍

Ella-serien handler om å være forelsket. Passer for barn fra 6-10 år!

Ella elsket først Bo og kysset ham i bøttekottet på skolen. Men så begynte Ismael i klassen, og han skrev et kjærlighetsbrev der det sto «jærte» uten H og med Æ. Da fikk Ella de andre med på å erte ham. Det angrer hun på, for så kommer Livia tilbake fra Amerika. Og hun er den peneste i klassen, med langt lyst hår og knallblå øyne.

3 bøker i 1:

KYSS MEG PÅ TIRSDAG

ELSKER DEG AV HELE MITT JÆRTE!

RØDT FOR KJÆRLIGHET

‍

Firbeint flukt gjennom krigens landskap

Familiehunden Misty og Ruben er bestevener. Men då krigen kjem til landet, må familien til Ruben flykte. Ved ein feil blir Misty sperra inne i bombekjellaren til blokka der dei bur, og då ho kjem seg ut derifrå, har familien allereie flykta av garde. Misty bestemmer seg for å følgje spora etter familien for å finne dei att. På vegen må ho trasse både bombeangrep og ei stor, djup bukt. Ho møter òg fleire hjelparar, mellom anna den vesle jenta Shirin.

Misty åleine er ei aktuell og sterk forteljing om flukt, fortald gjennom auga til ein hund.

Denne boka er for alle med et hjerte for fotball - uavhengig av kjønn. Kvinnefotball er i rivende utvikling verden over. Spillere i store klubber i Europa som Arsenal, Chelsea, Lyon og Barcelona er stjerner, og publikum fyller sakte, men sikkert tribunenen. Endelig har unge jenter solide rollemodeller, men veien har vært lang og kronglete.

Fra de første tøffe damene i England på 1800-tallet til dagens internasjonale stjerner tar forfatterne Erle Marie Sørheim og Tom Stalsberg oss med på en 144 år lang guidet motbakketur. Kvinnefotballlens historie er full av sterke damer som har kjempet like mye utenfor som på banen for å spille verdens vakreste idrett.

Stalsberg og Sørheim leverer morsomme anekdoter, tragiske historiske hendelser og de har snakket med noen av de viktigste premissleverandørene for utviklingen av Norsk kvinnefotball. I tillegg har de snakket med noen av våre største stjerner. Dette er en unik bok som viser kvinners kamp for å få lov til å spille verdens vakreste spill, ikke bare med søkelys på Norske forhold, men i hele verden.

Aldri før har en slik bok blitt skrevet i landet som har fostret Sif Kalvø, Ellen Wille, Kari Nielsen, Linda Medalen, Karen Espelund, Heidi Støre, Solveig Gulbrandsen, Hege Riise, Ada Hegerberg, Ingrid Syrstad Engen og Caroline Graham Hansen.

Ruben og Kent gleder seg til å tilbringe sommerferien på hytta ved sjøen. De skal bade dag og natt! Eller … vent nå litt. Stopp en hal. Stopp en hai! En livsfarlig, blodtørstig og barneglefsende morderhai er observert i havet utenfor ferieparadiset. Ruben har ikke lyst til å ende sine dager som haimat … Heldigvis har Kent alltid en løsning! Han har sett alle haisommerfilmene, og vet at det er GANSKE ENKELT å fiske hai. Det eneste man trenger er et passende agn, nemlig en klump med KJØTT og BLOD. Kanskje en stinkende lillesøster er tingen? Bli med Ruben og Kent ut for å FANGE HAI og redde SOMMEREN for alle barna!

‍

Tårnet tronet ytterst på en åsrygg som kastet seg ned mot fjorden, omkranset av en hundremeterskog med livsbejaende furutrær. Nede i gryta skuet man opp mot spiret uansett hvor man befant seg.

En kunsthistoriker får jobb på Tårnet som «levende arkivar». Den unge mannen dras inn i en forloren museumslabyrint, hvor en direktør har styrt med hard hånd i femti år. Da arkivaren ved en tilfeldighet gnukker frem en ånd i toalettskåla og oppdager en grusom maskin i institusjonens indre, begynner selve Tårnets fundament å vakle.

Tårnet. Fyrtårnet er en `highbrow horror' som baserer seg på museumsvesenets rivende utvikling de siste tiårene. En kontrafaktisk kuratorroman, like preget av hylende motsetninger og tvilsomme karakter, som kunstlivet selv. For som en av våre største avdøde billedkunstnere en gang bedyret i Morgenposten: «Man skal aldri la brysomme fakta komme i veien for en god historie.»

‍

Morfar Troodon leser høyt for Rasmus og Trym. Boka handler om en magisk diamant som kan gjøre deg til verdens sterkeste dinosaur. Men de skal vel ikke dra til den hemmelige øya for å lete etter diamanten? Eller ...

Med Dinosaurgjengen har Lars Mæhle og Lars Rudebjer skapt et fantastisk dinosaurunivers for de minste, fylt av spenning og humor. Detaljrike illustrasjoner, fengende historier, ikke minst at det handler om dinosaurer, har gjort Dinosaurgjengen til en superpopulær serie. Rasmus og Trym, den ene litt forsiktig og bekymret, den andre eventyrlysten og vilter, er karakterer barna har lett for å kjenne seg igjen i og bli glad i. Bøkene er perfekt til høytlesning for førskolebarn og egner seg også godt for barn på småtrinnet som har begynt å lese selv.

‍

Tretten år gamle Oliver oppdager at noe er alvorlig galt i Tønsberg. Barn i byen forsvinner uten spor. En mann blir funnet død, hengende fra Slåssfjelltårnet. Et hus brenner ned til grunnen, uten at noen ser ut til å bry seg.

Sammen med bestevennen Alva begynner Oliver å grave i mysteriene som hjemsøker Tønsberg. I en hule under Slåssfjelltårnet ramler de over en mystisk bok som røper grusomme hendelser. Kan den forklare hva som skjer? Sannheten viser seg å være farligere enn de kunne forestilt seg. Mørke krefter er villige til å gjøre hva som helst for å skjule byens hemmeligheter, og Oliver og Alva må ta opp kampen, på liv og død.

Bærekraft er rettferdighet

for folk og jordkloden både

nå og i framtiden.

FN’s bærekraftsmål er veier å gå for en bedre verden.

Bærekraftsmål 13, STOPPE KLIMA ENDRINGENE!, er det eneste med utropstegn. Det haster med handling fordi verden har så kort tid å gjøre det på. Klimakrisa kjenner ingen lande grenser og rammeralle. Nå trengs et vi for at bærekraftsmålene skal bli virkelighet i hele verden.

I denne boka forteller vi om de 17 bærekraftsmålene og hvordan alle må med i arbeidet for å skape bærekraftig utvikling.

‍

Den dumme badevakten sier at Fredrik ikke får ha med seg Rufus i bassenget, selv om det er den beste vennen hans og allting. Hva skal Fredrik gjøre nå?

Til små lesestartere i alderen 4 til 7 år. Fargerike bildebøker med morsomme historier, fortalt med lite tekst, det er kun én setning på hver side. Leseløve nivå 1 er perfekte for de aller ferskeste leserne.

Karo og hennes folk levde for 60 000 år siden - i det vi kaller steinalderen. Menneskene var i ferd med å erobre kloden. I enkelte deler av Afrika begynte det å bli trangt om plassen, kampen om de mest attraktive områdene førte til konflikter. De sterkeste - eller kanskje de smarteste - overlevde. Karos stamme likte seg i åsene som markerer starten på Månefjellene.

Denne historien kunne handlet om deg. Av natur var disse menneskene akkurat som oss. De ble født med de samme anleggene for følelser, men hadde andre tanker og andre kunnskaper fordi de var formet av en fjern og fremmed virkelighet. Kanskje har vi noe å lære. Livet var til tider lett, andre ganger krevende, men de slapp unna mye av det som plager oss i dag.

Horrible dilemmaer!

Er det vondt, verre eller verst? Hva vil du helst?

Ordboka sier at et dilemma er et valg mellom to muligheter, der ingen av dem er bedre enn det andre. Og dilemmaer blir ekstra gøy når begge valgmulighetene er absolutt helt gærne!

Ville du helst tørket deg i rumpa med oppvaskkosten eller brukt sandpapir som håndkle?

Ville du heller kjørt heis med et stinkdyr eller gått trappene med et dovendyr?

Hva med padlet på et akebrett eller badet med pelskåpe?

Gøyalt og perfekt å utfordre venner med, samtidig som barna lærer å lese.

Lesing har aldri vært mer gøy.

‍

En middelaldrende mann ligger våken i en stor seng i Texas, fanget i sine egne kvernende tanker. Kona har forlatt ham, men det er ikke det som plager ham. Han har mer enn nok med businessen han har bygd opp, reisen han akkurat har vært på i hjemlandet Norge, og ikke minst yngstedatteren, hans øyensten. Men jo mer han kverner, jo mer hisser han seg opp: over alle som skuffer ham, den åndsforlatte ekskona, den kristne eldstedatteren og etter hvert som formiddagen skrider frem, den nye kompisen fra Oslo og alle som ikke forstår seg på forretninger og det som er viktig i livet.

Avdrift er en sylskarp, elegant og urovekkende skildring av en selvrettferdig mann med mer av livet bak seg enn foran seg.

Fetter Vetle har bursdag, og det synes Vilda er blodig urettferdig. Hun vil også ha bursdag på sommeren med hagefest og uteleker. Og fortjener ikke egentlig hun også en gave? Før hun vet ord av det, har hun spist opp hele gaven til Vetle. Å nei, hva skal hun gi ham nå? Ny bok om Vilda Virvelvind, en eventyrlysten og egenrådig jente som gjør ting på sin egen måte.

Håvard Rem er kjent for sangdikt og biografier. Nå kombinerer han de to sjangerne i fortellende vers. Kirkehistoriske ballader rommer ni livshistorier gjennom 500 år, fra reformasjonen til i dag. Dette er Norges indre religionshistorie i moderne tid, men også en historie om kamp for selvstendighet og språk, med kirkens folk på slagmarken. Livsløene er dramatiske, preget av fangenskap og utroskap, vold og urett, begjær og bot. Fortellingene er politiske og dypt personlige. Håvard Rem har skrevet seg selvbiografisk inn i verket, som sønn av en pastor som kjente noen av de portretterte. Det er en bok om mannsbilder, og fedre og sønner. Første del, om Hans Mule, Peder Claussøn Friis og Petter Dass, tar for seg luthersk ortodoksi på 1500- og 1600-tallet. Andre del om Hans Nielsen Hauge, Søren Kierkegaard og Carl Lumholtz, handler om pietismen på 1700- og 1800-tallet. Tredje del, fra 1900- og 2000-tallet, hører vi om karismatikk og konservatisme i fortellingene om Thomas Ball Barratt, Aril Edvardsen og Børre Knudsen.

‍

I Ses på Club 7 tar forfatteren opp tråden fra sin første roman, Tabu - Majias odyssé (2021), der hun blander fakta med fiksjon i et mangfold av historier. Et mørkt, men samtidig håpefullt drama utspiller seg blant et særegent persongalleri i denne siste romanen.

Det handler om opphav, kultur og teater, vennskap og kjærlighet, seksualitet og overgrep, solidaritet og tilhørighet og tilgivelse og hevn.

På 70- og 80-tallet er finnes ikke grenser for hva man kan mene og velge, ¿ problemet er hva man skal velge bort. Det skaper dilemmaer for de tre unge kvinnene Anja, Fammy og Kim når de inntar Club 7, Casino og andre arenaer i hovedstaden. De lurer på om de skal satse på karriere eller barn - og hva fri sex egentlig innebærer. Mener kvinner og menn det samme? Og er hevn svaret når venninna, eller kjæresten svikter?

Testleser skriver: ... troverdig og levende om å være ung i Oslo på slutten av 70- tallet. Spesielt synes jeg dialogen fungerer veldig godt. Jeg liker også at romanen ikke varer over for mange år i Anja, Fammy og Kims liv, noe som gir boken godt driv og tempo. Dette er jo også en bok om kvinner og seksualitet, om overgrep, prostitusjon og abort. Boken er ikke tilbakeskuende og reflekterende i stil og form, noe jeg synes er bra. Ses på club 7 , er jo ikke mulig da klubben stengte dørene i 1985, like fullt er boken så levende at det er fristende å svare Selvfølgelig...

For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting.

Dermed blir fortiden - en halvt glemt 1980-talls ungdomstid ¿ blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda.

Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?

Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve med.

‍

Karsten har en katt som heter Leo, som han og Løveungen leker med hver dag. Men en dag er katten borte og både Karsten og Petra og de voksne er ute og leter etter den lille katten. Hvor kan Leo ha blitt av? De populære bøkene om Karsten og Petra er skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av Anne G. Holt

Juni Jupiter er klar for å redde verden, men har ingen å redde. Pappa har flytta til Sverige og bestevenninna Inés henger bare med Celine, så Juni blir stuck med den nye, rare gutten i klassen. Alt er teit.

Men så finner Juni en valp på vei hjem fra skolen.

Valpen er helt alene.

Bare Juni kan redde den.

Det viser seg å være enklere sagt enn gjort.

Juni Jupiter og valpen som forsvant er første bok i en gjennomillustrert serie om dumme venner, fine venner og universet. Og om det beste i hele verden: en valp med myke ører.

‍

Men nå! Hun reiser seg brått. Slår hendene sammen. Et klask fyller kjøkkenet. Den korte, men kraftige applausen skyver henne ut i stua og mot pappesken midt på gulvet. Den siste resten av det lille flyttelasset hun hadde med seg. Alt det andre pakket hun ut med moren for tre dager siden, men denne esken insisterte Elvina på å pakke ut selv. Moren sa at det var et godt tegn. På hva, spurte Elvina. På at du er klar til å starte ditt eget liv, sa moren.

Elvina er 48. Hele livet har hun bodd hjemme hos mor på Årvoll. Nå som tante Turid er død og leiligheten hennes på Ryen står tom, er det på tide at Elvina flytter dit. De er enige om det, alle sammen: omsorgstjenesten, sosialkonsulenten, behandleren. Til og med mor har sagt det. Elvina må greie seg selv. Lage sin egen kaffe. Ha sitt eget liv. Forholde seg til helt nye mennesker, være en god nabo.

Elvina er en roman om å stå på utsiden av det alminnelige sosiale fellesskapet, skrevet med en tvetydig blanding av stor uro og bitende humor.

‍

Alex, broren til Dagmara, har fått kjæreste! Og kjæresten kommer på besøk. Men rommet til Alex ser GRUSOMT ut. Klær, støv og STINKESOKKER overalt. Sara og Dagmara er nødt til å gjøre noe.

De to vennene Bob og Jon liker å hjelpe andre. De tar små og store jobber, og ingenting er umulig. Da Lise melder om krise på badet til mormor, tar de med verktøy og trår skikkelig til. Resultatet blir litt uventet, men mormor og Lise blir vilt begeistret!

Tinas historie - og  en mors umulige valg er en sterk og tankevekkende bok som tar for seg det betente og kontroversielle temaet aktiv dødshjelp.

Gjennom historien om Aud og hennes 29 år gamle datter Tina belyser forfatteren en debatt vi i Norge i stor grad har unngått å ta innover oss.

Tina, som lider av en alvorlig sykdom, ønsker å få dø med verdighet, men møter et system og et samfunn som ikke støtter dette valget. Dette tvinger henne til å søke hjelp utenlands, med sin mors hjelp og støtte.

Boken gir et unikt innblikk i en personlig kamp som mange kan relatere seg til, men som de færreste tør å snakke høyt om. Den kombinerer dyp personlig erfaring med grundig gjennomgang av politiske, juridiske og etiske perspektiver fra eksperter, leger og politikere, samt personlige historier fra pårørende. Tinas historie utfordrer oss til å reflektere over hva det betyr å dø ¿ og leve ¿ med verdighet.

I en tid hvor majoriteten av nordmenn støtter aktiv dødshjelp, henger politikerne etter. Boken er derfor både betimelig og nødvendig. Den inviterer til åpen diskusjon og gir stemme til de som står midt i valgene mellom liv og død.

Dette er ikke bare en bok om aktiv dødshjelp, men en dypt personlig fortelling som stiller det uunngåelige spørsmålet: Hvordan ønsker du å avslutte ditt liv?

I denne diktsamlinga møtest dei to nordnorske røystene Johannes Eines og Inger Elisabeth Solem. Dikta gjev eit nært innblikk i nordnorsk kulturarv, der kvardagsscener, slektskap og naturens rytmar står sentralt. Gjennom Solem sine dikt møter lesaren sterke bilete av tilhøyrsle og tradisjon, medan vi i Eines sine dikt følgjer guten og mannen Johannes, oppkalla etter bestefaren sin, på ei reise der kjenslevare minne og draumar vert omskapte til poetiske uttrykk.

Inger Elisabeth Solem (f. 1949) er busett på Fauske. Ho har tidlegare gjeve ut fleire bøker og har bidrege i tre antologiar og eit festskrift (Helge Torvunds 70-årsdag). Dette er den andre boka gjeven ut på Lyrikkforlaget, denne gongen i samarbeid med Johannes Eines.

Johannes Eines (f. 1948) har vakse opp på Vestvågøy i Lofoten, og bur no i Oslo der han har jobba som sjukepleiar. Han debuterte med diktsamlinga Sakte kjem eg der i 2014. Han er representert i fleire antologiar. Ord i Nordavind. Dikt om kjærleik, som han har skrive saman med Inger Elisabeth Solem, er hans fjerde diktsamling.

‍

I Bladlus møter vi en ung mann som blar seg ut av sin vante tilværelse. Som regel ville han nok kalt seg pianist, men denne dagen, som så mange andre, er han bare blitt spurt om å bla i notene. For en som spiller konsert. Dessverre kløner han det til. Han blar for tidlig, knoter og herjer mens notearkene stadig blir mer krøllete, og etter denne fadesen blir han nødt til å se etter arbeid utenfor institusjonene. Huff. Slik ender han opp i skjærgården, som pianolærer for en familie på fire. Joda, hytta er utstyrt med både brygge, båt og solcellepaneler, men han finner merkelig nok ikke et piano. Og slik blir han ventende på både klaver og oppreisning ¿ helt til en uventet gjest kommer på middagsbesøk.

Bladlus handler om en føyelig musiker på jakt etter revansj. Og om hans underlige venn Florian. Bladlus er en vittig og usømmelig historie om klassisk musikk, den medgjørlige mannen, og om å reise seg fra et fall. Det hele er fortalt i et gøyalt språk fullspekket med fandenivoldske kuriositeter.

‍

Legemidler er en del av hverdagen til de aller fleste. Årlig får over en million nordmenn hjertemedisiner, 350 000 trenger medisin mot depresjon og 900 000 av oss får antibiotika. I løpet av livet vil mange av oss trenge medisin mot livstruende sykdom, som kreft.

Selv om vi får de samme medisinene, er kroppene våre forskjellige. Vi er unge og gamle, høye og lave. Noen er undervektige, andre overvektige. Arvematerialet vårt er ikke likt. Genetiske forskjeller kan gjøre at kroppen din lett bryter ned legemidler som andre ikke kan håndtere. Likevel behandles vi likt. For noen vil det føre til at medisinen ikke virker, mens andre blir forgiftet. Samme dose legemiddel kan være livreddende eller livsfarlig, avhengig av hvem du er.

Persontilpasset medisin er en revolusjon innen medisinsk vitenskap. Vi går fra å behandle deg som pasient på gruppenivå til å behandle deg som et individ, ut fra din egen kropps forutsetninger. Men når og hvordan kan du få skreddersydd behandling?

Legespesialist Erik Dietrichs viser vei inn i den nye legevitenskapen og gir deg de grunnleggende spørsmålene du bør stille til legen din.

‍

Marie er kunstner, men karrieren i Oslo står i stampe og da det dukker opp en stilling som leder av en kunstbiennale i Bø i Vesterålen søker hun på jobben.

Formuesskatt, kunst og turistnæring er viktige ingredienser når Bø skal gjøre seg attraktiv som bostedskommune. De sliter med fraflytting og vil arrangere en biennale for å gjøre stedet mer urbant og attraktivt for småbarnsfamilier. Det er altså denne biennalen - eller Bøennalen, som de kaller den - Marie får jobben med å organisere, og det er dermed duket for kulturkrasj med forviklinger.

Bø! er en historie om formuesskatt, personlige ambisjoner, politikk og Nord-Norge. En morsom og presis roman som stiller Brox' spørsmål på nytt, 50 år etter hans Hva skjer i Nord-Norge?

‍

Kva er det med pappa?

«Eg skulle ønskje alt var som før», seier eg. «Det er ikkje så lett for pappa», seier mamma. «Det er ikkje lett for meg heller!» ropar eg og slår igjen døra så det ristar regndropar frå himmelen.

Jenta i denne forteljinga elskar å vere med pappaen sin på tur i skogen. Saman drar dei på overnattingsturar, bygger gapahuk og grillar pølser og marshmallows. Men ein dag dei er ute på tur, får pappa ein telefon. Og denne telefonsamtalen endrar pappa heilt. Han blir lei seg, han krympar, han blir nesten som eit lite barn igjen. Kva beskjed var det pappa fekk? Kven snakka han med?

Kva tenker du på? er ei bildebok om å vere liten og skjøne at verda er større enn ein først hadde trudd. Om å forstå at også foreldre har historier dei ber på og gøymer, for seg sjølv og for andre.

Hunden til Daniel forviller seg inn blant de gamle, skumle gravene på det som kalles Kirkegårdens ødemark.

Etterpå er det noe galt med hunden.

Samme natt går hunden til angrep på Daniel.

Live og Filip i Fryktens forening oppdager at farlige krefter skjuler seg i gravene.

Men ingen av dem klarer å se for seg hvilken ondskap som bare venter på å bli sluppet fri.

Etter et uunngåelig samlivsbrudd pensjonerer den unge dramatikeren Matheus Jacobson seg. Han lever på negroni og calvados mens han venter på å samle til seg tilstrekkelig med dødsforakt til å ta sitt eget liv. Med base i Ullevål Hageby forflytter han seg hyppig mellom Oslo, Budapest og den norske sørlandskysten. Matheus er overbevist om at en meningsfylt tilværelse fører med seg altfor mye smerte, men selv om han har et sterkt ønske om å dø, utsetter han stadig livets utskrivelsesdato.

Hakeldama er en roman om hva som driver enkelte til selvmord. Det er også en stilsikker, desperat og humoristisk fortelling om rus, gjeld, vennskap og familie.

På kjøtt og flesk er en sorgmunter roman med begge beina godt plantet i 80-tallets Haugesund.

Harald Hestebeite vokser opp i et kristent arbeiderklassemiljø. Flere generasjoner i slekten bor nær hverandre, i et nabolag der ingen låser dørene og barna leker i gatene. Alle vet hvor de har hverandre.

Sommeren 1983 blir Haralds hverdag brått snudd på hodet. Foreldrene skal skille seg, og han må flytte midlertidig til mormor og morfars hus, bare noen hundre meter fra barndomshjemmet. Selv om familien og vennene er de samme, er ingenting helt som før.

‍

En datter som hverken er barn eller voksen går langs elva Sava:

‍

mer sulten enn slektslojal

spiser jeg kinnet, spiser

det skinnende kinnet, det

dattervendte kinnet, vendt

mot mine sankehender, spiser

skinnlivet fordi det skinner

slik det skinner av kinnet

fordi det blir holdt, spiser

fedrene jeg holder i hendene

‍

Rakel har flytta heim til øya der ho vaks opp. Det er nokre år sidan no. Ho kom frå Oslo der ho budde altfor lenge, ifylgje henne sjølv. No finn ho glede i at fleire gjer som henne.

Vi møter sju menneske som bur på den same øya. Fire har vendt attende til heimstaden etter å ha levd delar av vaksenlivet ute. To er nye i det vesle samfunnet, mens ein aldri drog. Nokre har flytta til øya for å kome vekk frå livet dei hadde, andre for å søkje etter noko som ein gong var, det dei kanskje har mista.

Lygre skriv ofte om menneske som forsvinn, eller ønskjer seg bort. Denne gongen undersøkjer han kva som skjer når ein snur historia, og skriv om dei som kjem attende. Ikkje ein lyd handlar om det å vende attende til ein stad der ein før var ein annan, og kanskje til eit liv nærare naturen, eller til stilla. Stykket krinsar også om enkeltmøter med heilt framande menneske som kan setje spor etter seg i lang tid.

‍

Johannes og vennene har alt. De lever i luksus, de er penere og rikere enn alle andre og livet er allerede planlagt. Men det er et forventningspress fra foreldrene om å studere før de skal inn i familiefirmaene

Alba, Finito og veterinærpappa Truls er på vei til mesterkokk Bjarne Primis seter i Jotunheimen. Geitene hans har på mystisk vis blitt syke, og «Hele Norges veterinær» må komme og hjelpe! Men når Ferrarien til osteimportør Magne Manchego og matanmelder Synne Syrle plutselig forsvinner, får Alba og Finito enda en gåte i fanget. Klarer de å løse mysteriet? Og klarer Pappa Truls å finne ut av hva som har skjedd med geitene?

Maria syntes ikke det var gøy å være på fest med ektemannen lenger. Den siste tiden hadde han begynt å følge amerikanske politikere på ytre høyre, blitt skeptisk til vaksiner og klimaendringer. Maria ønsket at de kunne gå på fest som et helt vanlig par. I stedet ble han kveldens underholdningsinnslag. Maria gråt på kjøkkenet, mens mannen underholdt de andre ute på stua. Da han senere nektet deres felles barn å vaksineres under pandemien, ble det dråpen som fikk henne til å ta ut skilsmisse. Hvordan kunne hennes kloke og engasjerte mann la seg overbevise av nettsider som åpenbart var falske og budskap som vippet over mot paranoia?

Ofte snakker vi om konspirasjonsteorier og om de som faller for dem. Men hva med alle som står igjen?

Nettforgiftning følger mennesker som har opplevd at partnere eller nære familiemedlemmer har forsvunnet inn en annen virkelighetsfortelling, basert på konspirasjonsteorier og ekstremisme via internett. Med økt uro og mistillit i samfunnet, vil stadig flere av oss bli pårørende av denne typen. Hvordan oppleves det? Er det noen vei tilbake?

Forfatter og kursholder Siw Aduvill og Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund, har skrevet denne boken for å øke forståelsen av hvordan nettforgiftning påvirker familier og parforhold. Intervjuer med eksperter og fagfolk plasserer tankegodset inn i en sammenheng, og gjør det mer forståelig at dette kan skje med menneskene vi bryr oss om.

‍

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, var det første gang siden andre verdenskrig at et demokratisk, europeisk land ble utsatt for en full invasjon. Hva gjør det med et samfunn?

Det var et av de sentrale spørsmålene Henning Carr Ekroll tok med seg da han, to år ut i krigen, reiste inn i Ukraina. I denne boken blir vi kjent med Halyna, en ung politiker som prøver å holde demokratiske prosesser i gang mens krigen pågår. Vi møter Marija, som ikke har hørt fra mannen sin siden russerne inntok stålverket i Mariupol, og Fedir, som funderer på hvordan man fyller et historisk museum i et land i krig. Vi blir med på politipatrulje i utbombede byer, treffer usikre soldater på vei til fronten, kommer tett på vårlig kjærlighet i Kharkivs strømløse gater, og møter en operadirektør som forsøker å finne og forstå både sin egen og landets identitet.

Dette er en unik og nær innsideberetning om hvordan en eksistensiell krig former et land og menneskene som er en del av det, og hvordan Ukrainas historie har bidratt til landets imponerende motstandsevne.

Avslutningsvis stiller Ekroll spørsmålet: Hva kan vi, som tar frihet, sikkerhet og demokrati for gitt, lære av ukrainerne? Og hva gjør vi hvis vi selv blir stilt overfor en lignende krise?

‍

Hvordan var det å leve i en by som Lillehammer i årene 1940-1945?

Det tyske militære nærværet var massivt. For flertallet av befolkningen gikk imidlertid livet videre omtrent som før, tross alle begrensninger av personlig frihet, og med en stadig tiltagende knapphet på nær sagt alle typer varer.

Allerede sommeren 1940, etter krigshandlingene, ble det klart at byens innbyggere søkte trøst og oppmuntring i hverdagen i form av under- holdning. En fotballkamp til inntekt for krigsinvalider, mellom byens dameturnere og medlemmer av Gamlekarenes skiklubb, samlet et stort publikum på Sportsplassen. Og tryllekunstneren Bernadotte Nordenstam, som mange trodde var i slekt med svenskekongen, fikk atskillige til å oppsøke Maihaugens friluftscene. Det samme var tilfellet da et stjernelag fra Chat Noir gjestet byen.

Av stor betydning for befolkningen må det også ha vært at det lokale musikklivet skulle komme til å utfolde seg som før. Ja, Leif Ramsøy hevdet i en kronikk i Aftenposten at Lillehammer ikke lenger bare var dikternes og malernes by; nå kunne den også kalle seg musikernes by.

Erik Bystad har i denne boken valgt å konsentrere seg om stort sett glemte, men ikke desto mindre interessante nyheter litt på siden av de store. Og da gjerne i forbindelse med kulturlivet, underholdningstilbudet og de ulike formene for humor som tross alt kunne blomstre i en uviss og dyster samtid.

Livet i Lillehammer under krigen er rikt illustrert med collager av Finn Lande Andersen, portretter tegnet av forfatteren, og en rekke fotografier.

‍

Jeg har ikke lov til å snakke om dette er en bok om barndom. Om å være og å ha vært et barn som ikke må trenge, ikke må gråte, ikke må være til bry. En bok som spør: Hvor lenge skal foreldrene dine få bestemme hvem du er? Og når får du eierskap over deg selv? Når kan et barn egentlig snakke for seg selv?

Jonas Gahr Støre. Eit dikt er eit draumkvæde, ein visjon om rolla diktinga spelar i ei visjonslaus tid.

Dette er ei bok om ein av dei viktigaste politiske aktørane i den norske samtida. Gløym biletet media har skapa av den politiske hovdingen, statsmannen. Og les kva diktinga kan seia om verda me lever i.

I denne boka vert Jonas Gahr Støre kasta ut i eit allegorisk hav. Havet er sjølv ein karakter, ei flytande spegelflate som viser andlet og talar om openberre prov på krisa, som ekstremvêr, trumpisme og fråvære av venstreradikale rørsler med klåre visjonar om ei betre framtid. Og i dette havets vald vert Støre forvandla til både heltemodig storsymjar og duppande flaskepost, til både Odyssevs og Jonas i kvalfiskens buk. Men Støre er ikkje den einaste som kjem til syne på den speglande havoverflata. Også kvilelause attergangarar flyt ikring. Ei av desse røystene frå fortida er den flygande hollendaren, ei anna han Ola Hansebergknatten.

Med denne boka gjev Leif Høghaug eit bidrag til den norske samtidslyrikken som det er vanskeleg å halda seg likegyldig til. Sjølv kallar han boka «ein drope i havet» - men som kjent kan ein drope vera nok til å endra eit heilskapsinntrykk, og han meiner at diktinga må insistera på at den språklege framstillinga av politikkens sanning ikkje eine og åleine er ei sak for the usual suspects, som politikarane sjølve, journalistar og ymse kommentatorar. Kanskje er det nettopp gjennom diktarspråket me kan dana grunnlaget for ein ny og framtidsretta samtale.

‍

Det var noe annet også, et minne, kanskje bare noe så ubetydelig som den hastige skyggen over farens ansikt den høstdagen da hun for første gang skulle være med for å fiske kreps i sjøen. Men hvordan skulle hun som barn finne ord som forklarte det uforklarlige? En flyktig skygge, fortrolig, men like fullt sørgmodig mens han tente en sigarett. For er ikke skyggen det mest paradoksale av alle vesener?

Etter farens død bryter Kerstin opp og reiser til et lite sted ved kysten nordvest i Frankrike. Men på pensjonatet, med sine hemmelige dører og sine fåmælte, skyggeaktige skikkelser, utsettes hun for forstyrrelser og skremmende trusler. Hun befinner seg i et drømmeaktig landskap med forrevne klipper, vintermørke brenninger og dype grotter. Og da en ung gutt blir funnet død ute ved kalksteinsbruddet, blir Kerstin trukket inn i en rekke gåtefulle hendelser som utspiller seg på et ødslige stedet.

Tragedie under drivende skyer er en både oppløftende og sørgmodig mysterieroman, skrevet frem i et rikt og fortettet språk.

‍

I denne boka følger vi livet til en blekksprut gjennom et helt år. Blekkspruten begynner livet som et veldig lite dyr som flyter i overflaten i havet til hun blir stor nok til å synke til bunnen. Der nede handler livet om å finne trygge steder å gjemme seg, skaffe mat, og å holde seg unna de mange farene som truer.

Boka passer til høytlesning for barn fra fire til åtte år, men også til å lese litt i selv for barn som går på skolen. I tillegg til den løpende faktafortellingen er det et stort og detaljert oppslag til slutt i boka, med mer fortettet fakta.

KJEMPEÅLEN, ELVEKONGEN, kunnskapens laksog hvalens sjel; kvinnen som giftet seg med en reke,og krabben som reddet korset; Leviatan, Midgarsormenog den store ormen Kāliya; den norske havhesten,selkvinnen kópakonan og ikke minst mannenfra Leirfjord som drømte om en havfrue i tre netter. I Historier fra dypet: Havets skapninger i all verdens‍myter, sagn og eventyr får du høre om den allesammen.Mennesker over hele verden har alltid både elsketog fryktet det mørke, usynlige riket der nede, i hav,bekker og innsjøer. For hvem vet egentlig hva somkan skjule seg i dypet?

Havet syng er ei gripande kjærleikshistorie om ei sterk kvinne i eit mannsdominert kystmiljø.

1800-talet, Sunnmøre: Kristiane lovar far sin at losnummeret hans ikkje skal gå ut av slekta. Som kvinne kan ho ikkje overta losansvaret og må difor gifte seg med ein som kan og vil det. Mellom plikt og lidenskap må ho ta sine val.

Dette er den første romanen om Kristiane.

I Bladlus møter vi en ung mann som blar seg ut av sin vante tilværelse. Som regel ville han nok kalt seg pianist, men denne dagen, som så mange andre, er han bare blitt spurt om å bla i notene. For en som spiller konsert. Dessverre kløner han det til. Han blar for tidlig, knoter og herjer mens notearkene stadig blir mer krøllete, og etter denne fadesen blir han nødt til å se etter arbeid utenfor institusjonene. Huff. Slik ender han opp i skjærgården, som pianolærer for en familie på fire. Joda, hytta er utstyrt med både brygge, båt og solcellepaneler, men han finner merkelig nok ikke et piano. Og slik blir han ventende på både klaver og oppreisning ¿ helt til en uventet gjest kommer på middagsbesøk.

Bladlus handler om en føyelig musiker på jakt etter revansj. Og om hans underlige venn Florian. Bladlus er en vittig og usømmelig historie om klassisk musikk, den medgjørlige mannen, og om å reise seg fra et fall. Det hele er fortalt i et gøyalt språk fullspekket med fandenivoldske kuriositeter.

‍

Oslo, 1994: Kommunen, Sporveien og politiet går til krig mot taggerne. Men tenåringene Fredrik, alias «Deks», Victor, alias «Senc», og Camilla går ikke stille inn i Oslo-natta. Med tusjer, cans og mikrofon kjemper de for å få være synlige i en usynlig drabantby.

Drabant er den definitive skildringen av livet som ungdom på Oslos bakside i 1990-årene. Her samles endelig den kritikerroste trilogien av Øyvind Holen og Mikael Noguchi - og en helt ny epilog maler et verdig punktum for historien. Les også den aller første og upubliserte Drabant-historien, se tidlige skisser av karakterene, les et fyldig etterord om Oslo by vs. graffitimiljøet og enda mer.

‍

Jotnedal, 1975. En forsker flytter med familien sin til en liten bygd for å undersøke overnaturlige fenomener. Tenåringene i familien skjønner raskt at stedet virkelig er mystisk. De hører rare lyder og ser uforklarlige spor i naturen. Naboene oppfører seg merkelig, og like ved gården familien bor på, oppdager de en underlig kolle som kalles «Vettehaugen».

Og snart innser de at noen – eller noe – også har oppdaget dem …

Vettelys, byttinger, haugskrømt og forunderlige barnesanger som snor seg inn i sinnet ditt – velkommen til Jotnedal og ekte tegneseriegrøss!

‍

En eldre mor befinner seg på et sted i livet der hun ikke lenger er så lett å få kontakt med. Muligens lever hun litt i sin egen verden, men man kunne vel også si at hennes verden er reell. Hennes voksne barn er sammen om å plassere henne på et hjem. Er det greit å gjøre moren til andre menneskers ansvar, mennesker de ikke kjenner? Kanskje burde de heller ta henne med hjem og selv gi henne alt hun trenger, slik de en gang fikk alt de trengte av henne. Eller, fikk de det? Takk for gaven spinner rundt i livets uunngåelige sirkel, det handler om omsorg, kjærlighet, aldring, skyldfølelse. Å nå fram til hverandre kan være et umulig prosjekt, likevel har mennesket et grunnleggende håp om og en dyp lengsel etter å få til nettopp det. Livet går bare i én retning, alle har en mor. Vi er mange voksne barn.

‍

hagen har åpnet et ord

og lagt det fra seg i gresset

en svarttrost plukker det opp

og gir det tilbake

til det gamle bjørketreet

jeg står under tunets største krone

en sen junikveld

et øyeblikk glemmer jeg

at om noen ser meg stå her

vil de tenke at jeg er et menneske

Nettenes hage kan leses som en poetikk like mye som en kjærlighetserklæring, en takksigelse til språket, til naturen og til det i naturen som gir liv. I Kjersti Bronken Senderuds dikt er den yrende, frodige hagen opphav til skriften, som i denne rike og myldrende samlingen søker inn mot alle tings opphav, mot en ontologisk kjerne.

Det hoper seg opp med uløste saker for mysterieklubben. Tenner forsvinner, og hår blir klippet av. Men så skjer det noe grufullt som setter alle andre mysterier i skyggen: En buss med barn forsvinner sporløst! Og ikke nok med det: To av mysterieklubbens medlemmer var på bussen.

Noor og Oor står overfor sin største sak til nå, uten sine nærmeste venner til å hjelpe seg. For det er nettopp dem de må finne ¿ i live.

Ny spinnvill historie av Julia Kahrs, om levende dukker, usynlige miniatyrer og upålitelige voksne.

‍

Bevisets stilling og andre noveller består av tre lengre fortellinger, som på ulike måter handler om de antatt nærmeste - søsken, kjærester, foreldre og barn - som ikke alltid finner ut av det med hverandre eller står hverandre særlig nær, folk som er fanget i situasjoner hvor uro, utilstrekkelighet, vrede eller sjalusi brått viser seg: En mann som har blitt anmeldt for trusler i forbindelse med en utbyggingssak, får ikke den støtten fra samboeren sin han mener å fortjene. En far tar med seg dattera og mora på fisketur, men havner i trøbbel fordi han mangler fiskekort. Og en kvinne befinner seg motvillig på et fly til München for å besøke broren for første gang på mange år.

Med Bevisets stilling og andre noveller har Heidi Marie Kriznik skrevet en samling noveller om mellommenneskelig avstand, lengsel og tilkortkommenhet, en bok som likevel aller mest er preget av overskudd, humor og varme.

‍

Fremtidsmysteriet er en nervepirrende fortelling om skjulte skatter, mystiske gåter fra fortiden og kampen mellom det gode og onde. Bli med på et spennende eventyr hvor modige venner må løse mysterier og avdekke hemmeligheter som kan forandre fremtiden!

Når farmors verdifulle amerikakiste blir stjålet, oppdager Astrid og Yusuf et gammelt brev med en mystisk beskjed: «Hold disse to kistene samlet, og en stor skatt vil bli funnet i fremtiden». Nå må de to vennene løse gåten og finne kistene før det er for sent!

Samtidig begynner en ny gutt i klassen, Aron. Han virker hemmelighetsfull om faren sin, og Astrid legger merke til et underlig, blått lys på armen hans. Hva kan det bety?

Med hjelp fra hesten Rocky og deres nye venn Aron, følger Astrid og Yusuf sporene som leder dem til et skur i skogen. Vil de klare å finne de to amerikakistene og avsløre hemmelighetene de skjuler?

Bli med på et spennende eventyr fylt med mysterier, vennskap og modige oppdagelser!

Fortellingen inneholder to spennende tekster skrevet av ungdommene Astrid Ulstein Rummelhoff og Oda Hjertvik Garshol, vinnere av Aftenposten Juniors påskekrim-konkurranse

Går det an å snakke med mor, finne en fortrolighet? To eldre kvinner på hver sin side av verden deler erfaringen de har som døtre. Helt siden tidlig barndom har begge forsøkt å tjene sine mødre, men jo snillere og mer føyelige de var, jo større ble avstanden og utryggheten. Når mødrene nå nærmer seg slutten av livet, spør de to kvinnene seg: Hva var det som skjedde? Men ordene kjennes farlige, de kan kanskje skade noen.

Kari Brattsjå drømte en gang om å bli skuespiller, men endte i stedet som sufflør ved Nationaltheatret. Nå er hun i ferd med å bli kastet ut av leiligheten hun har bodd i siden hun flyttet fra Drangedal til Oslo for femten år siden. Men heller enn å prøve å finne seg et nytt sted å bo, forsøker hun å ordne opp i livet til en deprimert forfatter med skrivesperre og en avdanket skuespiller som håper på et comeback på scenen.

Alt kan skje når bestevennen din er fra verdensrommet.

KRISE! Alberts lillesøster Ibbi har fått lus, og ingenting hjelper. Heldigvis vet romkaninen Milo råd: Han, Albert og naboen Rolv kan krympe seg og dra på lusejakt på Ibbis hode! Men før de vet ordet av det, er de strandet i luseskogen. Og ikke bare det: lusejegerne innser at det er de som blir jaktet på ...

Milos univers er en illustrert bokserie for yngre lesere, perfekt for alle som har lyst til å lese selv.

Flukten fra luseskogen er tredje bok i serien.

‍

Hvorfor scroller jeg så mye? Hvorfor får jeg opp akkurat dette innholdet? Hvor godt kjenner TikTok meg egentlig? Lytter Meta til hva jeg sier?

Med utgangspunkt i konkrete spørsmål om hvorfor SoMe-feeden ser ut som den gjør, undersøker denne boken hvordan algoritmer og sosiale medier former livene våre. Hvem bestemmer hva det er vi ser på dagen lang?

Er det vi, folk som Mark Zuckerberg, eller en uhåndgripelig kunstig intelligens?

Hvem styrer feeden min? er en bok for hele familien - og alle som ønsker å forstå mer.

‍

Nitten år gamle Ingrid drømmer om å gifte seg med Lars Monsen når han blir lei av syngedama si. Isteden skyter hun en drosjesjåfør  med pistolen hun har funnet i morfarens hytte. Mens hun etter fattig evne prøver å skjule sporene etter ugjerningen og komme seg hjem, reflekterer den sorgtunge jenta over forholdet sitt til bestefaren som to uker tidligere gikk gjennom isen på Grunntjønn. Selv om det hadde vært unormalt kaldt,  var det ingen som trodde at isen kunne holde en voksen mann.  Og det gjorde den jo heller ikke. Samtidig  jobber politiet for å finne ut hvem som drepte drosjesjåføren. Kan han ha blitt drept av en kvinnelig passasjer mens han forsøkte å voldta henne?