Lavendel er en engel som bor i det perfekte himmelriket «Overlandet». Her møter hun sin sjelemake, hun oppfyller ønsker for mennesker, og lever et liv i komplett harmoni. I følge alle de andre englene ...

Men Lavendel føler seg verken heldig, lykkelig eller harmonisk sammen med sin sjelemake Datura. Noe som er umulig å gjøre noe med, for hvem kan redde en engel fra selveste himmelen? Den oppgaven blir ufrivillg gitt til Aster. En falsk engel som kommer dalende fra intet, og er ikke i stand til å huske hvem hen er. De to flykter sammen i håp om å finne svar hos den evig lokkende sola. Men Lavendels «kjærlige» sjelemake har ikke tenkt å la sin øyenstein slippe unna så lett ...

Fritt fall er en tegneserieroman om å finne tilhørighet og vennskap, men aller mest om å stå opp for seg selv!

‍

Vi følger en gutts oppvekst på et småbruk i en av Mjøsbyene på sytti- og åttitallet, slik han opplever det, og slik det alt sammen er med på å forme han.

Etter som han vokser til oppdager han en gryende følsomhet og dypere tanker i seg selv, og en undring omkring de store mysteriene.

Dette er en fortelling om slektenes gang, klumpføtter, familien man aldri kan unnslippe og steinrøyser som roper fra århundrer bakover.

Ikke minst er boken en hyllest til livet slik det folder seg ut for oss alle, i alle nederlag og triumfer, en hyllest til alt som kravler og gror og den sanseløse gleden over bare å være til.

‍

Dette er historien om gutten, Kjartan Slettemark, fra en liten gård på Vestlandet som utviklet seg til en av de mest eksperimentelle kunstnerne i Norge og Sverige. Kjartan Slettemark rømte i 1959 til Sverige fra en svært konservativ norsk kunstverden.

I 1965 søkte han svensk statsborgerskap da hans vietnambilde ble stilt ut i Oslo og skapte en rasende kunstdiskusjon som endte med at bildet ble både økshogd og steinet. Vietnambildet ble i 2005 kanonisert som et av de tolv viktigste verkene i norsk etterkrigstid, men veien dit var lang, kronglete og ensom.

I 1969 ga svenske sosialmyndigheter Slettemark diagnosen Bordeline case. Han fryktet å bli tvangsinnlagt, men slo vellykket tilbake med anti-psykiatrisk kunst. For ham var kunsten og livet ett og det samme, og han utviklet dette gjennom å gå inn i ulike identiteter som amerikansk president, puddel og plastbaker.

‍

Salamanderhånd er Joanna Lundbergs første bok. En diktsamling med et sterkt økologisk perspektiv, som handler om selve ur-spørsmålet: Hvor kommer vi fra?

I Salamanderhånd skrives en rekke magiske skapninger frem; de kommer fra det undersjøiske, det underjordiske, fra dryppsteinsgrotter og kalksteinslandskap. De kravler, finner og forandrer sin form, og selve tilblivelsen sirkles inn.

Det skjer en langsom forskyvning i diktene. Fra det kollektive vi-et som beveger seg i et dunkelt landskap til et vi som selv skal skape og gi omsorg til nytt liv. Særlig moren tar form. Salamanderhånd sirkler slik inn både den store og den lille skapelsen, det skapte og det som skaper.

En mor har et tredje øye
en gjennomsiktig membran oppå hodet
her slippes lys inn i kroppen
og moren kan skille mellom dag og natt

en mor har en fjerde hørsel
en hemmelig frekvens
hvor hun kan høre det nyfødte barnet fortelle
en mor har en femte hånd
den holdt rundt barnet
og åpnet seg
før barnet ble født

etter hvert som dagene blir eldre
lukker øyet seg
den femte hånden blir borte
og hun hører ikke mer

‍

I Det fraværende møter leseren mennesker som møter mennesker, som regel på litt uvant vis. Mennesker med uklare ønsker. Mennesker som forsvinner. Mennesker som forsvinner etter. Det hviler liksom en forbannelse over oss når vi leser. Ofte bretter forfatteren livet til karakterene sine sammen, som et nyvasket plagg, og opplevelse av tid forandrer seg, og sannhet, og mening, og alt det der. De forstås foldet, heller enn kronologisk. Historiene i Det fraværende bekrefter at vi lever tragiske liv, som vi ikke egentlig har kontroll over – men uten at det gjør oss til fortapte skapninger.

Det finnes mange måter å dø på hjertet behøver ikke å stoppe
‍I Bestemors bok følger vi et jeg på reisen fra Norge til Kosovo, til familien, til fortiden og til bestemor, som ikke har lenge igjen.

Reisen går på tvers av landegrenser, språkgrenser, grenser mellom generasjoner og klasser, teori og praksis. Denne originale og bevegende debuten er et vitnesbyrd om det som går tapt i krig og på flukt - og det som overlever. Med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos og sørgesanger, gransker jeg-et bestemors liv, familiens fortellinger, språkets begrensninger og egen identitet. Hva bevares i skrift? Hva forsvinner for godt?

Boka er skrevet fram parallelt på albansk og norsk av Qaka, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok. «Sadiq Qakas tospråklige diktdebut gir en rørende skildring av grunnleggende eksilerfaringer. (...) Det er noe rørende desperat - og gjenkjennelig - i opplevelsen av en samhørighet som forvitrer; den smyger seg inn i minner av minner. En fornemmelse av ansvar, vanskelig å manøvrere i.

Det er et godt poetisk grep å forsøke å nagle fast denne følelsen i spesifikke spørsmål: «kommer diktene jeg skriver til å overleve? / vil de klinge som bestefars sauebjeller / de vi fant på loftet etter krigen, svarte av sot / som vekket minnet av sauene jeg aldri så / sauene vi solgte før jeg ble født». (...)

I det hele tatt er «Bestemors bok» et komprimert, men rikt litterært bidrag til påminnelsen om etterlatthetens erfaring.» Ali Esbati, Klassekampen «Denne gode diktsamlingen viser at debutant Sadik Qaka er verdt å følge med på. (...) Med et økonomisk og selvransakende språk er denne «rollefiguren» Bestemor nærmest alltid til stede. Hun er der i detaljene og i fortellinger om store og små videreføringer av ritualer, detaljer og familiestunder. Hun er der gjennom maten. Gjennom smaker og lukter - stunder der nuet og minner smelter sammen til å bli det samme øyeblikket. (...) denne gode boken våger å prøve seg på både små og store spørsmål ved det å havne midt imellom. Det vitner om en debutant verdt å følge med på.» Emilio Sanhueza, Aftenposten

‍

I en avsidesliggende by begynner jenter å forsvinne. En student i et langvarig forhold blir betatt av en kvinne som snakker tilforlatelig om partering av menneskelik. En venninnegjeng samles etter mange års fravær og må velge om de skal forsone seg med sine uoppfylte drømmer, eller gjøre et siste, drastisk forsøk på å hente seg inn.

Skikkelsene i Tavlefjellene flyter mellom kontinenter, mellom ulike interesser og besettelser. De lengter etter tilgang til noe som alltid synes utenfor rekkevidde. Novellene er forankret i en virkelighet som ligner vår egen, men der drømmer og fantasier er like virkelige som det egentlige liv.

«Det makabre og det mystiske går hand i hand i dei beste novellene. (...) eskapismen, dette misforholdet mellom draum og realitet, er det mest interessante ved Evan Boones debutnoveller, og ho ser på sin eigen generasjon tidvis med glimt i auget, tidvis med eit alvor som denne lesaren vel å tru på (...). Evan Boone har utan tvil eit talent for tekstforming, og la det vere utgangspunkt for vidare arbeid med fleire noveller eller ein roman.» Oddmund Hagen, Dag og Tid

‍

Enten du elsker eller hater det, må du som lærer forholde deg til generative språkmodeller. I Kunstig intelligens i skriveopplæringen møter du Lars, en niendeklassing som bruker ChatGPT til å gjøre skriveoppgavene for seg. Hvilke muligheter har læreren til likevel å lære Lars å skrive?

Boka svarer også på sentrale spørsmål om generative språkmodeller som: KI-literacy, hva er det? Hvordan er forholdet mellom språkbruk og kognitiv utvikling? Du får også en rekke konkrete tips til hvordan KI kan brukes i skriveopplæringen. Tipsene er hentet fra lærere og silt gjennom teori om god skriveopplæring.

Agnar Lirhus er skjønnlitterær forfatter av en rekke titler i forskjellige sjangre. Han er også norsklektor og har undervist i kreativ skriving, blant annet ved Forfatterstudiet i Bø. Da ChatGPT ble lansert, hoppet han ned i kaninhullet for å finne ut hvilke konsekvenser generative språkmodeller kan få for forfattere, skoleelever og samfunnet som sådan.

‍

Sofie og søskenbarna besøker et gammelt hus i Stockholm der mystiske ting skjer. På loftet oppdager de et gammelt skrin med noter, og skjønner at den verdenskjente komponisten Tristan Lux bodde her for mange år siden, før han døde på tragisk vis. Dagen etter blir notene stjålet. Er det gjenferdet til herr Lux som hvisker til dem om natten, eller er det eldre trolldom i husveggene? Igjen må Sofie, Kasper, Edvard og Olivia bruke de magiske kreftene sin for å løse mysteriet.

Huset som hvisker i natten er en spennende bok for alle som liker skumle loft, magiske krefter og et skikkelig mysterium.

Huset som hvisker i natten er en frittstående oppfølger til Helene Floods barnebokdebut Øya som glitrer i sølv fra 2023.

‍

Første bok om Live, Filip og Fryktens forening. Det kommer til å bli farlig …

En gang skjedde det noe grusomt i det gamle, forfalne huset Live flytter inn i. En jente ble drept der. Dørene var låst, alle vinduene lukket og det var ingen tegn til innbrudd. Forbrytelsen ble aldri oppklart.

Sammen med Filip begynner hun å grave i mysteriet. Det blir starten på Fryktens forening. Sammen undersøker de hvert rykte om spøkelser, hver merkelige hendelse og alt folk ikke kan forklare.

Knallsterk og dagsaktuell bildebok om krig, flukt, forandring og forsoning.

Først finnes et hus med blå karmer. Det finnes en mamma og en pappa, en pute, en farmor, en skole, en katt på trappa og en hemmelig sjokoladeskuff. Men det finnes også krig. Det finnes bomber og uniformer og voksne som snakker lavt, og krigen skal endre på alt. Snart er det meste borte. Nå er det nye ting som finnes. Det finnes køer, og kald luft og et hus som ikke er hjemme. Det finnes folk som snakker rart og mat som smaker rart. Men det finnes også barn som leker. Og en katt på trappa som kanskje kan bli en venn.

Det som finnes og det som er borte er en sterk historie om å måtte bryte opp fra alt det kjente og finne nye røtter på et ukjent sted. Dette er en fortelling som vil være en god samtalestarter i norske skoler og barnehager, der mange møter barn som har måttet flykte fra krig og uro i hjemlandet.

‍

En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse.

Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.

‍

Litteraturvitenskap på nittitallet tar leseren tilbake til en brytningstid i Nils-Øivind Haagensens liv: studietiden i Bergen på nittitallet. Dette er dikt om frihetsfølelsen litteraturstudiet fylte den unge studenten med, om det å tro at han endelig kunne unnslippe barndommen, men se seg selv bli innhentet av den ... og om å få hjelp til å finne en måte å leve på ved hjelp av professorer og litteraturteori, forfattere og litteratur.

Det er dikt om forelskelse, forstummelse, forventning. Om fattigklassen, om omsorgssvikt, om hat og selvhat. Om å være ødelagt.

Diktene er medrivende, desperate, men også fylt av et lekende språklig overskudd, elegant og tilsynelatende enkelt utført, slik bare Haagensen kan.

‍

I Solplomme kjem midtsommarmytane og jonsokritane til live gjennom ein serie dikt med eit rituelt, messande preg. Den lysaste natta i året er ein overgang lada med uvisse. Dikta renn utover sida og får midtsommarnatta til å opne seg, blomane til å spire, bålet til å brenne og menneska til å tvile. Fotodronane summar over tindane og plastsøpla. Kva framtid skimtar vi? Kva val tek vi når alt ligg ope?

Solplomme er ein heilt eigen flora.

I 2023 laga Anna Kleiva og Vilde Tuv bestillingsverket Solplomme til Dei nynorske festspela i Ørsta. Tuv komponerte musikken og Kleiva skreiv dikta til verket. Med utgivinga av Solplomme følgjer også ein CD.Synth, fløyter og vokal møter her fjellras og regnbyger i ein intens elektronisk musikk.

‍

En nydelig historie fra den gang verden ble skapt.

Forfatter Tor Åge Bringsværd og illustrtatør Jens Kristensen lar oss møte engelen Jorkalel som aldri lærte seg å fly. Han har nemlig altfor korte vinger. Men Jorkalel kan mye annet, og det oppdager heldigvis Hage-eieren til slutt. Han gir Jorkalel et helt spesielt oppdrag.

Vakker bildebok om medfølelse og inkludering. En all-alder-bok som har noe for alle, og som veldig gjerne kan leses med et barn på fanget.

‍

Bok 3 om Hilda Humlevik!

I Søderdal har moren til Hilda forsvunnet inn på soverommet, og inn i seg selv, etter det katastrofale bryllupet med Timian. Hilda føler seg alene og motløs, helt til hun finner en svart bok med skinnperm blant Timians ting. Det viser seg at boka tilhører Timian, og at han skrev den som tolvåring.

Mens Hildas venner og allierte prøver å finne ut hvordan de kan stoppe Vendela fra å sende barn til Kina, og dessuten bli en populær figur i mediene, blir Hilda fascinert av gutten i dagboka. Han virker nesten som en helt vanlig gutt. Dagboka viser seg også å skjule en dyster hemmelighet. En hemmelighet som kan få store konsekvenser for Søder-familien og for Hilda selv.

Hilda Humlevik og dagbokas hemmelighet er den tredje og avsluttende boka i serien om Hilda. Hilda-bøkene er fulle av humor, mysterier og noen ordentlig skumle scener, ispedd god dialog og skikkelig fine skildringer av troverdig vennskap.

‍

Iben Maria Løvenskiold har framtida klart for seg. Etter at ho er ferdig med internatskolen i Sveits, skal ho begynne på Handelshøgskolen i Bergen, og deretter skal ho studere på Harvard. Men då søstera hennar, Alexa, døyr brått på fest, snur alt. For på ulike sosiale medium verserer ein fæl video der Alexas siste timar er dokumenterte. Iben kan ikkje gløyme det ho ser på filmen.

Saka blir lagd vekk hos politiet, men ikkje i hovudet til Iben. For henne er det ikkje så viktig med paragrafar og piss, dei skuldige skal få som fortent. Iben har ein plan: Ho vil nærme seg den eine guten og bruke han til å felle dei andre. Men då må ho få han til å falle for henne først.

Eg skal rive deg i filler er ein rasande og medrivande ungdomsroman som underheld på overflata, men som djupast sett stiller viktige spørsmål som: Kva viss ho ikkje sa nei? Sa ho ja då?

‍

Hemmeligheter og skam går i arv fra generasjon til generasjon, og fortielser former liv i romanen I Pantalones hus.

Eva, 59, er nylig blitt enke. Hun er redaktør for oversatt litteratur, var gift med Sverre som var redaktør i et konkurrerende forlag. Eva har en voksen sønn, Jonas, som hun kjenner en uvilje for.

Cornelia, 31, har brutt med trygge Thomas som hun har datteren Karla med. Cornelia jobber i en veske- og koffertbutikk og har egentlig ikke råd til leiligheten hun leier.

På selveste julaften krysses de to kvinnenes veier.

‍

Under brosteinen, stranden! er en roman om oppdagelsen av en brosteinsformet gjenstand som ved berøring angivelig skaper illusjonen av å erfare et helt liv på bare syv minutter. Med handling lagt til en ungdomsgjeng i Stavanger på slutten av nittitallet, men med betydelige tidsmessige og geografiske avstikkere til steder som Sovjetunionen, Berlin, Warszawa, Akureyri, Shanghai og ikke minst øya Tristan da Cunha på sekstitallet, og befolket av alt fra forstadsungdommer på jakt etter den neste industrielle ventilasjonsviften å varme seg ved om kveldene, kald krigs-spioner med vaklende lojalitet i flere retninger, zapatister på lokalt nivå og marihuanagrossister av tvilsomt mentalt kaliber, unge forelskede og amatørradiofedre som alle er enkemenn, sjøfolk av både den gamle og nye skolen, islandske økoterrorister, suicidale alenemødre og selvplagende klinikkdirektører, psykiatriske pasienter og enkelte som sikkert burde ha vært det, en eventyrlysten meteorolog fra Forus og en astrofysiker med akutt   forklaringsbehov om ikke-faglige emner, og med gjesteopptredener av folk som Andrej Tarkovskij og Erich Mielke, utforsker romanen ideen om at tiden kanskje aldri var på vår side likevel.

Dette er en stor fortelling om å vente, på at livet skal begynne, på at ting skal gå over, vente på den rette, vente på døden og vente forgjeves. Det er en roman om Ingmar, Jonatan og Peter. Og Ebba.

‍

En eiendomsmegler går til psykolog fordi samboeren vil det.

En kvinne bruker alle sine krefter på en baby som ikke er hennes.

En forretningsmann i St. Petersburg lar datterens rom stå tomt.

En seksåring tyr til vold for å holde på sin eneste venn.

Hvor langt vil du gå for å få være med på leken?

I åtte nådeløse og gripende noveller kretser Hege Susanne Bergan rundt det som kanskje påvirker oss aller mest: forholdet mellom foreldre og barn.

‍

Rasmus og Trym leker inne i Rex-hula, da de plutselig hører et forferdelig drønn. Vulkanen i fjellene i nord har fått utbrudd. Og det er rett ved der Morfar Troodon bor ¿

Med Dinosaurgjengen har Lars Mæhle og Lars Rudebjer skapt et fantastisk dinosaurunivers for de minste, fylt av spenning og humor. Detaljrike illustrasjoner, fengende historier, ikke minst at det handler om dinosaurer, har gjort Dinosaurgjengen til en superpopulær serie. Rasmus og Trym, den ene litt forsiktig og bekymret, den andre eventyrlysten og vilter, er karakterer barna har lett for å kjenne seg igjen i og bli glad i. Bøkene er perfekt til høytlesning for førskolebarn og egner seg også godt for barn på småtrinnet som har begynt å lese selv.

‍

«Vade mecum» betyr «gå med meg», og det er akkurat det Tor Åge Bringsværd inviterer leseren til: En vandring i hans univers. «Råk» er forfatterens egen genrebetegnelse på en samling av sakprosatekster, noveller, tanker, erindringer og fabuleringer. Boken innheolder også en bibiografi som teller mer enn 350(!) oppføringer og viser hvilken enorm påvirkning denne folkekjære forfatteren har hatt på det litterære Norge.

Fra Tøffe maskiner, Tøffe dinosaurer og Tøffe kjøretøy: Her kommer Tøffe biler!

I denne fargerike og innholdsrike boka er det fullt av tøffe fakta om tøffe biler! Store biler, små biler, gamle biler, raske biler og kule biler. Og selvsagt bobiler og el-biler. Tøffe biler tar de små faktaelskerne på alvor.

Fjerde bok i Line Halsnes' elskede og prisbelønte Tøffe-serie, som gir unge, kunnskapstørste lesere det de ønsker seg.

‍

Morosam og sprudlande historie om musikk, søsken og å gjere alt for å få vere med.

Tone elskar å leike med storebror Daniel. Dei byggjer hytte og dansar. Men når dumme Ingeborg Plingeborg kjem på besøk får ikkje Tone vere med å leike. Då er det berre korps som gjeld, og Tone er for lita til å vere med. Urettferdig!

Morosam og sprudlande historie om musikk, søsken og å gjere alt for å få vere med.

‍

Søt og sjarmerende bok fra velkjent univers!

En dag dukker det opp en grønn mann i Pulverskogen. Det eneste han sier er Plu tu fu fing. Hokus og Pokus tror kanskje at han er svensk, men Pulverheksa forstår at han må være fra en annen planet. Hun koker sammen en heksebrygg som gjør at man forstår rare språk, og det viser seg at mannen er fra planeten Pux og at han er ufo-sjåfør for Dronningen. Problemet er bare at ufoen har gått tom for drivstoff og at Dronningen gråter og lengter hjem. Hun vil så gjerne tilbake for å feire nasjonaldagen. Pulverheksa får en idé, men hvem fra Pulverskogen skal få være med til en annen planet?

‍

Etter at kommunens nest rikeste kvinne blir funnet død på Bastøferga, utkommanderes politietterforsker Are Nyquist tilbake til hjembyen Moss, mot sin vilje.

Drapsofferet hadde arvet flere hjørnesteinsbedrifter, som alle var blitt solgt og nedlagt. Siden hadde hun brukt all sin tid på veldedighet og frivillig arbeid. Hvem ville drepe henne, og lå det en dypere mening bak? Hva skjer med en liten norsk industriby når industrien forsvinner, samtidig som byen bare vokser? Hvorfor går røyken fra byens siste fabrikkpipe rett opp, selv om sønnavinden sliter i husveggene? Hvorfor dør noen ting langsomt og umerkelig, mens andre raskt og uforklarlig?

Moss er en postindustriell krim om en samfunnsorden i oppløsning, og om en mann som skammer seg uten helt å forstå hvorfor.

‍

På åttitallet ble Gert Nygårdshaug fascinert av sommerfugler, noe som etter hvert brakte ham ut på en rekke opplevelsesrike ekspedisjoner til Sør-Amerika og dypet av Amazonas-jungelen. Sommerfuglhåven ble hans døråpner til urbefolkningen og naturen, og det var her han fikk inspirasjon til de fem romanene om Mino Aquiles Portoguesa. Den første av bøkene, Mengele Zoo, ble i 2007 kåret til «Tidenes beste norske roman» av NRKs lyttere og Dagbladets lesere.

Med sommerfuglhåv i Amazonas er en dramatisk og spennende skildring av forfatterens reiser, en con amore-utgivelse fylt av undring og kjærlighet til naturen, og en hyllest til alle de som har kjempet - og fremdeles kjemper - for regnskogens mange uerstattelige skapninger. Boken er rikt illustrert med fotografier fra de ulike reisene og bilder av noen av de vakre sommerfuglene han samlet underveis.

‍

Kråka er en av de mest intelligente fuglene vi har. Den er like smart som en 8-åring! Er du slem mot ei kråke, glemmer den det aldri. Men blir du venn med den, kan det hende den gir deg en gave.

Denne boka er full av rare, morsomme og spennende fakta om kråka og livet den lever. Her får du svar på alt du ikke visste du lurte på om kråka!

‍

Femte bok i den episke bokserien for barn og unge om askealven Kha.

Nest siste bok i Dragens Øye-serien byr på storstilt drama, der til og med en sentral person må bøte med livet. Alt for å vinne kampen om magien.

Vi får også nydelige tilbakeblikk på søskenbarna Kha og Lyras oppvekst, samt et romantisk øyeblikk vi vet leserne har ventet spent på! Det blir store slag, store følelser, og mektige scener! Det er bare å glede seg!

Cha Sandmæl er illustratør og serieskaper fra Oppegård. Hen har bachelorgrad og mastergrad i Fine Art fra Aberystwyth University i Wales og praktisk pedagogisk utdanning fra NTNU. Sandmæl er forfatter og tegner av den skeive fantasyserien «Dragens Øye», og har i tillegg laget en Lær å tegne-bok for unge tegnetalenter. Rettighetene til bokserien er solgt til tre land.

‍

Ny bok i populær serie! Denne gangen handler det om kroppen. Hvor på kroppen vokser det egentlig hår? Hva må man gjøre for å ta vare på tennene? Og hvor på andres kropp er det greit å ta uten å spørre?

Anna Fiske har en helt unik formidlingsevne, og i Hvordan er det å ha en kropp? snakker hun til barna i øyehøyde og tar dem på alvor, samtidig som hun evner å skrive hjertevarmt, inkluderende og med morsomt.

‍

Vi følger tett på en ikke navngitt ungdomsskolejente fra hun kommer hjem fra skolen og gjennom et dramatisk døgn. Episoder fra skolehverdagen flettes inn i tankestrømmen mens jenta er på SoMe og sammen med mor. Det handler om vanskelig ungdomstid og relasjoner i endring: en tidligere bestevenninne, en mor som prøver å forstå og en konstant strøm av inntrykk fra «venner» på sosiale medier, der én iscenesetter et selvmord.

Tekstmengden er sparsom og språket konsentrert. Boka egner seg som utgangspunkt for samtaler om utenforskap, og samtaler om tanker rundt selvmord.

Hjerte hjerte hjerte utgis i samarbeid med Leser søker bok. Teksten er tilrettelagt for å kunne leses av alle.

‍

Foreldrene til Tara ønsker å kjøpe ei ny hytte, men den er mistenkelig billig. Tara melder seg frivillig til å teste hytta en ukes tid. Hun gleder seg til å starte sommerferien på en koselig hyttetur sammen med alle vennene sine. Særlig gleder hun seg til å være sammen med Tobias. Men hytta skjuler en grusom hemmelighet - en forbannelse. Og dypt inne i Trollskog, milevis fra nærmeste nabo og uten dekning på telefonene, begynner vennegjengen å forstå at noe er fryktelig galt ¿

Dette er bok nr. 6 i TROLLHEIM-serien. Den første boken «Kråkeslottets hemmelighet» vant ARKs barnebokpris, de to første bøkene vant prisen for beste illustrasjoner av Kulturdepartmenetet, den fjerde boken «Vampyrer og demoner» ble kåret til ÅRETS BESTE BOK i Norli Juniors lesekonkurranse.

‍

Denne boken dykker ned i ti mystiske saker der vi møter skumle skikkelser med utspekulerte planer. Les om gjengen som ville seile gjennom kloakksystemet og plyndre landets mest kjente bank. Eller de frekke tyvene som stjal to av verdens mest kjente kunstverk fra Munchmuseet. Og hvem var det som prøvde å skade Julius, landets mest berømte sjimpanse?

‍

Skrekkfilm i bokform!

Sanna, Oksana og Robin må overnatte på Gløden hotell. De er de eneste gjestene – faktisk er de helt alene på hotellet! Så forsvinner Oksana, og med ett begynner hotellet å forandre seg. Noe er fryktelig galt! Det går opp for Sanna at de har havnet i en skrekkfilm – og de kommer ikke ut av den igjen før de har funnet ut hva hotellet vil dem.

Les hvis du tør!

‍

Det nærmer seg den store Grøsserdagen i Fisberg, og Prompeskogen skolebibliotek skal gjenåpnes med pomp og prakt. Brukthandler Arve Sølv har donert en bunke bøker og til og med lånt ut originalmanuskriptet til «Reisen til Julefisen» for å kaste glans over åpningen.

Mens Rektor Frank Å. Frih holder åpningstalen går lyset på skolen og i forvirringen som oppstår forsvinner det verdifulle manuskriptet. De to bibliotekassistentene Rista Fløtepus og Sylte Busemann satt farlig nær manuskriptet da lyset gikk, men også skolebibliotekarvikar Rita Kamfer er blant de mistenkte. Hun har vært i et særdeles dårlig humør i det siste, men det kan også skyldes at ventilasjonsanlegget på skolen har vært ute av drift.

Det er mørkt og vått i Fisberg og Doktor Even ser skygger rundt hvert eneste hushjørne mens han og Konstabel Bannefinger prøver å finne igjen det savnede manuskriptet før det forsvinner for alltid!

‍

Ein gong for alle: Kva er best, by eller land?

Så lenge Are Kalvø har levd, har det blitt krangla om by og land. Andre kranglar blir vi ferdige med. Ikkje denne.

Tida er inne for å legge denne konflikten bak oss og heller bruke kreftene våre på å løyse dei store problema i verden.

Are Kalvø ofrar seg for saka. Han skal bu ein månad i Norges minste kommune og ein månad i Europas største by. Så skal han samanlikne, og så slå fast ein gong for alle: Kva er best? By eller land?

Viss ikkje det funkar, vil han prøve å bygge bru.

‍

Hva har jeg vært med på?

Dette spørsmålet stiller adoptivmor Kristin Molvik Botnmark når sønnen hennes vil finne ut av sin egen opprinnelse, og det tidligere så idylliserte bildet av utenlandsadopsjon begynner å slå sprekker. Tjener adopsjon virkelig barnets beste?

Norge troner øverst på adopsjonsstatistikken, og Botnmark tar utgangspunkt i sin egen familie når hun kartlegger adopsjonshistorien og Norges rolle i det som etter hvert betegnes som en industri. Gjennom hennes personlige vitnesbyrd kaster boken lys over erfaringer og utfordringer mange adopterte står overfor, samtidig som den viser de tragiske omstendighetene som kan føre til ulovlige adopsjonspraksiser.

Fortellingen bidrar til en dypere forståelse av de komplekse dynamikkene i internasjonal adopsjon og til å belyse konsekvensene. For en adopsjon stopper ikke når den er gjennomført. Den varer hele livet, og i generasjoner.

‍

«Hvor mye lenger er det meningen at vi skal vente?» sier hun. «Det går nesten ikke an å puste her.»Jeg kan stadig se henne for meg. Jeg behøver bare å lukke øynene, så er hun der, like tydelig og levende.Vi lå nakne ved siden av hverandre i sengen i soveværelset i den hemmelige leiligheten. Jeg forsøkte å late som om jeg fremdeles sov. Jeg hadde ikke noe svar å gi henne.

Jeg-fortelleren i denne romanen har falt i klørne på en viss Stangeland og opptrer som dennes løpegutt, opp og ned langs sørlandskysten med forskjellige typer illegale stoffer. Men denne gangen har han begått en utilgivelig dumhet: Han har tatt med seg en ung kvinne nedover til den lille sørlandsbyen. Den unge kvinnen, som har gitt seg selv navnet April, blir tatt hånd om av Stangelands såkalte dekksgutter, mens vår mann blir innstallert i et gammelt bedehus og får i oppgave hver formiddag å iføre seg en gul treningsdrakt og sette seg i et trangt avlukke innerst i en golfsimulatorhall, for derfra å observere de besøkende golfsimulantene gjennom et speilglassvindu. En gang skrev han romaner, men det tok slutt da han mistet sin eneste leser.Han utgjør unektelig en avstikkende skikkelse, denne forhenværende forfatteren i sin gule habitt. Er han overhodet til å stole på? Og hva skjedde egentlig med den unge kvinnen som kaller seg April?

Noen få mil sør for sorgen er en rystende roman. Terje Holtet Larsen leker med sjangerkonvensjoner og litterære forelegg, men i kjernen av denne romanen finnes et svart savn.

Fra Eden kommer vi
via synden til avlaten

og via avlaten til kvoten
(verden verdsatt)

pantsatt opp til Everest
huset pantsatt opp til pipa

vår flukt på havet
er belånt til ripa

med skipskatta
som kausjonist

I Sangbok for vanføre. Uleilighetsdikt bedriver Torgeir Rebolledo Pedersen gjøn med en selvskadende samfunnskropp og en suicidal samfunnsånd, samtidig som han ennå tror på en bedre verden, i det minste på vegne av sørgepila i sin egen bakgård. Når skal vi gravlegge våre dystopier, spør han - kanskje den dagen vi lykkes i å overleve våre utopier?

Dette er diktene til en vital og livsklok poet, ennå stammeklatrende for å få et passe skjevt overblikk, mens han lar tilværelsens trær suse og synge for alle som vil stemme i.

‍

Du kan kalle meg Jan er en psykologisk krimroman med nifse Stephen King-kvaliteter og overraskende vendinger av den anerkjente manusforfatteren Anne Elvedal.

Ingen vet hvem Ida Hansen egentlig er. Bak de falske kontaktlinsene og det falske, lyse håret. Bak tvangshandlingene og den tjukke festningen hun har måttet gjemme seg bak i over tjue år.

Utad er Ida en dedikert psykiatrisk sykepleier på en avdeling for nysyke, unge voksne i Trondheim. Frem til den dagen en av hennes pasienter forsvinner like etter utskrivelse. Den attenårige jenta Fanny var innlagt på grunn av en psykose og forfølgelsesvanvidd – men var mannen hun innbilte seg fulgte etter henne, faktisk reell?

Kort tid etter finner Ida en helt spesiell leke. En leke som knytter Fannys forsvinning til hennes egen fortid. En fortid hun ikke husker.

Ida innser at hun må finne de fortrengte minnene, skal de finne Fanny. Hun får hjelp av en kollega som praktiserer hypnose, men kan Ida stole på minnene? Kan hun i det hele tatt stole på noen rundt seg?

På en intens og gåtefull måte utforsker fortellingen det eksistensielle spørsmålet: Hvem er jeg egentlig?

Subtilt og elegant utført voksendebut, med elementer av grøss.

Pusten hans kommer nærmere. Blåser som en flamme. Brenner hull i kinnet mitt. Vil han bite igjen nå? Bite bort biten. Den siste. Meg. Nei? Han hvisker tilbake at jeg har vært snill snill pike. At jeg fortjener en premie. Ordene hans kravler inn i øret mitt som kåte larver: «Du kan kalle meg Jan.»

‍

Vestersand er andre bok i den populære serien Ruijan rannalla – Sanger fra Ishavet. Kniven i ilden, første bok i serien, vant norske leseres hjerter i 2022 og ble tildelt Brageprisen. Vestersand tar oss med til Neiden og Pykeijä, til hvalfangst og amerikabåt, til sommerfiske og sauna, til livsfarlig sjalusi og stor kjærlighet.

Hva gjør vel skammen, når han står i den sammen med meg? Året er 1862. Brita Caisa slipper ut fra fengsel i Pykeijä. Høygravid tråkker hun i snødrevet, hun vet ikke hvor hun skal ta veien. Kjæresten Mikko soner fremdeles i fengsel for deres forargelige samliv. Han vet ikke at Brita Caisa bærer barnet deres i magen. Hun drømmer om at Mikko skal bygge et hjem til dem, en tømmerpirtti. Han er ennå ikke løst fra ekteskapet med Gretha Lisa.

‍

Når den det er vanskeligst å se i øynene, er deg selv.Torill har vært den store divaen i norsk teater, og nå har hun takket ja til en siste rolle. Dette blir comebacket etter den patetiske avskjedsforestillingen for noen år siden, som fisla ut i en nitrist distriktsturné. Men nå! Denne høsten skal bli hennes.Datteren Rut vokste nærmest opp i morens garderobe på teatret, men selv har hun ikke stått på scenen etter at hun ble gravid med en instruktør det siste året på Teaterhøgskolen. Relasjonen mellom mor og datter vakler, det koker av metoo-oppgjør i Norge, og Ruts historie trekkes frem igjen - mot hennes vilje.Siste akt er en freidig, vemodig og kompleks fortelling om å miste kontrollen over sin egen historie, og om å vinne den tilbake igjen.

Den gamle vismannen Brannefelso, magus av sjette orden med mestergrad i geokinese og telemanti, er fortørnet: Enda en gang har saksbehandlerne i Det Magisofiske Laug avvist hans grensesprengende verk «Verdensaltets Beskaffenhet», hvor universets gåter og mysterier blir drøftet og avklart. Tanketomme byråkrater! Ensporete knappetellere! Må han egenhendig skjære gjennom byråkratiet og henvende seg direkte til Stormesteren i Waltin Hylled?

Den unge helten Radach, sønnesønns sønn av storhertug Radach III av Channo, er fortvilet: Hans hjertes utkårete Elide, datter av markgreven av Sarande, er forhekset! Hennes vidunderlig vakre kropp - fullbarmet, med hår som en foss av gull like til midjen - ligger ubevegelig i tårnkammeret. Sjelen hennes er borte! Er det dødsdemonene til mørkets fyrste Tarfa Evanas som har tatt den? Er det nekromantenes hemmelige laug, som trenger unge sjeler til sine grufulle eksperimenter? Er det heksene på Fana Moclas? Han må hjelpe henne å gjenforene kropp og sjel. Men hvordan?

Kan de to bistå hverandre? Radach med sitt gull og sitt sverd; Brannefelso med sin uutgrunnelige visdom? Sammen legger de ut på en vågsom ferd. De må trosse både farer og fristelser: Elementalenes raseri, miasmaens herjinger, røvere og vandøde, vakre kvinner og syrlige viner. Sammen er de uovervinnelige! Forsåvidt.

‍

Rasende lys forteller historien om Norgeshistoriens største forræder sett fra innsiden av hans sinn. Romanen utforsker Henry Oliver Rinnans reise fra arbeiderklassegutt via bilselger, til Gestapos viktigste mann i Norge. Rinnan var infiltratøren som forrådte sitt land og sendte mer enn tusen nordmenn til konsentrasjonsleirene i Tyskland. Innenfor Gestapo bygget Rinnan opp en slagkraftig norsk enhet av unge menn og kvinner som brøt opp motstandsbevegelsen, avhørte, torturerte og drepte egne landsmenn for å fremme okkupasjonsmaktens kontroll over det norske folk.

Med sin særegne evne til å borre i menneskets mørke, tegner Nikolaj Frobenius et portrett av en forræder – men også av en sjarmerende kremmer og familiefar som forsøker å begrunne sine valg i tilværelsen. Med bruk av fiksjonens muligheter, sirkler Frobenius inn en ondskap det er vanskelig å forklare rasjonelt. Når portrettet av Rinnan er ferdig tegnet, er han likevel ikke fullt ut forstått. Derfor er han også vanskelig å glemme.

‍

Alf van der Hagen har utviklet en særegen samtaleform som han kaller «eksistensielle dybdeintervjuer». I hans nye bok Litterære løft snakker han med ti norske forfattere om å skrive og lese. Om klasse og klassehat. Om å fly høyt og falle dypt, og løftes opp igjen. Om å skrive for å huske, om løgn og sannferdighet. Om litteratur som en slags bønn. Om å skrive sin egen selvbiografi. Om kjærligheten til det mellommenneskelige. Om oppmerksomtap og virkelighetsutglidning. Om å se sin mor føde. Om eldgamle kirker i Konstantinopel. Og om å kjempe seg fri fra et innvandrerstempel. I Litterære løft møter vi Per Petterson, Tore Renberg, Linn Ullmann, Jon Fosse, Tomas Espedal, Cecilie Løveid, Lena Lindgren, Camara Lundestad Joof, Thorvald Steen og Maria Navarro Skaranger.

‍

I Ned i skjul møter vi Agnes, ein ganske vanleg, dritkåt 16-åring. Det meste ho gjer, er styrt av tanken på éin ting, nemleg puling. Ho ser på porno og rotar med gutar, og til jul får ho ein dildo og ein vibrator av søstera.

Alle kjensler er i spel i denne boka. Agnes blir forelska, drit seg ut på fylla, kjem til skolen måndagen etter og ser at nokon har skrive «Agnes er ei hore» på do-døra. Agnes prøver å balansere mellom å vera villig og å halde att. Korfor kan ein ikkje både vilja ligge og ha ei hand å halde i?

Ned i skjul er ei rå, ærleg og viktig historie om sex, skam og kjensler. Det er ei bok om porno, og om kva forventningar til sex som blir stilt til både gutar og jenter.

‍

En dag, etter tjue års samliv, stilte Svein seg opp foran mikrobølgeovnen og sa at han ikke lenger hadde følelser for meg. Det var i 2014, og antakelig mener han fortsatt at jeg aldri ga han nok kjærlighet, at det var derfor forholdet tok slutt, og helt sikkert tror flere på den versjonen enn på min, men det er fordi nedslagsfeltet hans har vært større: Det er tettere trafikk på Autopartner enn på rådmannens kontor.

Ikke mennesker jeg kan regne med handler om Linda Hansen, tobarnsmor og ansatt i kommunen. Det er en roman om hvordan det er å skjønne at mannen din har lagt seg etter Veronika Hagen, den eneste dama i bygda med glamour. Og om stolthet, skam og en stigende hevnlyst.

‍

For Freya, en 34 år gammel bartender, handler livet om sjekking. Hun sjekker, dobbelt- og trippelsjekker om hun har husket å låse dører, om ovnen er av, vannet står på, eller om telefonen tilfeldigvis ligger og ringer noen akkurat mens hun snakker om dem. Hun sjekker seg for kreft og for flått. Og hun prøver, med en viss ambivalens, å sjekke menn. For Freya er også belemret med håp, en forbannet følelse som får henne til å strekke seg etter ting utenfor hennes rekkevidde. Men hva gjør du når det du håper på, er det du frykter mest? Og hvordan skriver man egentlig en Tinder-bio om man aldri helt har turt å bli seg selv?

Vi møter Sam, som ikke gidder å være russ. Sam har kommet inn på komponiststudier i England, men har ikke råd til å gå der. Han bestemmer seg for å komponere en russelåt for å finansiere studiene, men trenger noen til å fremføre den. Axel, som var russepresident i fjor og aller helst vil være russ et år til, er den perfekte fyren for oppdraget. Sam og Axel trenger hverandre for å vinne russelåtkonkurransen - det er bare det at Sam raskt skjønner at han er forelsket i Axel og ingenting går helt etter planen.

På smart, elegant og humoristisk vis har Maren Skolem skrevet en ekte pageturner for ungdom. Romantikk, russetreff og rørende feelgood!

‍

En ettermiddag for over førti år siden står en jente i snøen og venter på mor. Nå venter hun ikke lenger, hun rydder i morens dødsbo. I brev, fotografier og gjenstander oppstår en historie om å vente på mor, støtte mor, være med mor, i alt.

Slik føres hun ut på en erkjennelsesreise gjennom skrift, minner og tolkning, men også et forsoningstokt der hun forsøker å forstå foreldrenes egen historie. Når hun kryssleser de tre dagbøkene hun skrev som ung, ser hun hvordan skriften kunne legge et slør over alt skremmende: ikke minst da hun tretten år gammel forelsket seg i en av morens pasienter, «kunstnersjelen».

Jeg kan ikke se mor noe sted er en gripende roman om desperasjon og lengsel, om minnets skjørhet og evne til å gjenskape seg selv. Det er også en roman om språket: hvordan det kan skjule og dekke over, men også reparere, sette sammen, skape noe nytt.

‍

Barna sitter bøyd over skjermen, tidlig og sent. Algoritmene stjeler dager og år fra det de egentlig trenger: å leke, sove, bevege seg, lese, dagdrømme og ikke minst være sammen med andre.

Samtidig raser skoleresultatene, og den psykiske helsa blir dårligere. Vi har gitt ungene fri tilgang til apper vi selv knapt klarer å håndtere og til sosiale medier som krever en mental modenhet barn ikke har utviklet. Vi har gjort det fordi vi så ofte får høre at «det digitale har kommet for å bli». De eneste som tjener på det, er tek-gigantene. Men: Det som ikke gjør livet vårt og samfunnet bedre, det kan vi fjerne eller forandre. Denne boka viser hvordan. Gjennom sin inspirerende og kloke tekst gir Maja Lunde oss håp og mot til å endre utviklingen.

Skjerm barna er en tilstandsrapport over hele feltet barn og skjerm og bør leses av alle som har barn, jobber med barn og er engasjert i debatten.

«Maja understreker alvoret rundt skjermbruk, men gir samtidig mot og håp.» Line-Marie Warholm, psykolog

«Bytt ut sveiping på mobiltelefonen din med denne boka, og bli overbevist om at skjermen ikke er kommet for å bli.» Hilde Østby, forfatter

«Obligatorisk lesing for alle som uroar seg over alt det menneskelege potensialet som går tapt i den digitale tidsalderen.» Agnes Ravatn, forfatter

«Skjermene har tatt over livet vårt i altfor stor grad, med denne boka skal vi ta livet tilbake!» Ane Dahl Torp, skuespiller

«Skjerm barna utfordrer vårt forhold til skjerm og det trenger vi. En viktig og velskrevet bok!» Vidar Kristiansen, psykolog, @psykolog.pappa på Instagram

‍

En vrengt historisk roman om en umulig kjærlighetshistorie

Den danske eventyrforfatteren H.C. Andersen besøkte sitt store forbilde Charles Dickens på hans landsted i Kent sommeren 1857. Han ble værende i fem uker, mye lenger enn planlagt. Etter dette traff de to forfatterne hverandre aldri igjen. Hva skjedde egentlig denne sommeren?

Jeg elsker Dickens er en roman om H.C. Andersen, om hvordan han kjemper seg ut av fattigdom og vold og på veien omskaper vonde opplevelser til ikoniske eventyr. Det er en fortelling om berømmelse og ensomhet, og om å være den evige gjest, ført i pennen av en hemmelighetsfull arkivar. Men mest av alt handler romanen om å være hjelpeløst forelsket og villig til å gjøre alt for å oppnå den store og usannsynlige kjærligheten.

‍

Norefjell er en kjærlighetsroman om to mennesker som på hver sin måte har mistet kontrollen over sine liv.

Sensommeren 2023 treffer forfatteren Ruben Strand maleren Helga Nymoen i Oslo etter ti års adskillelse. De vokste opp sammen og har senere levd lenge i et kjærlighetsforhold. Nå er de aldrende mennesker som kjemper for å beholde sin egen verdighet. Den ene gjemmer seg for verden, av frykt for å bli stemplet som dement. Den andre jobber som forlagskonsulent og nattevakt på et hotell i Oslo sentrum. Gjensynet tenner et nytt håp i dem begge.

Gradvis gjenfinner de fortroligheten de en gang hadde. De bestemmer seg for å dra opp til Norefjell, mot lyset fra Soria Moria Slott, til hytta der de levde sine lykkeligste stunder i ungdommen. Skulle det være mulig å leve sammen igjen, til tross for alt som har skjedd? Kan fortiden og alt de hadde sammen redde dem likevel?

‍

«Det er lys på soverommet. Min kone har lagt seg. Hun leser Elsas brev.»

Den aldrende enken Yvonne de Coux bor alene i en leilighet i Oostende i Belgia med Atlanterhavet utenfor vinduet. Hun er ved god helse, men har bestemt seg for å avslutte livet. En samling brev og dagbøker Yvonne har villet kvitte seg med, havner hos slektningen Lucia, som oppslukt leser de private nedtegnelsene og deler det fortrolige innholdet med sin mann. Brevene, alle adressert til Yvonne, men henvendt både til henne og ektemannen Stanislas, er skrevet av en ung kvinne ved navn Elsa. Stykkevis bringes en intens kjærlighetslek for dagen, en uhørt historie som, i en tid som for lengst er forbi, har ført både mye forlystelse og stor ødeleggelse med seg.

‍

Kråkene samlar seg i den vesle skogklynga ved huset vårt i skumringa. Eg begynner å forstå at eg har hatt ein barndom, at barndommen min var dette huset, desse menneska, kva dei lærte meg, måten dei var glade i meg på utan å seia det. Eg har ikkje blitt den eg vil vera, ikkje enno, men det er ikkje deira feil. Eg har ein jobb å gjera.

Kva gjer ein når ein ikkje finn plassen sin nokon stad, ikkje eingong i sin eigen kropp? Ida leiter hos den nye naboen, som er bilethoggar, ho leiter i verkstaden hennar, i huset hennar i Italia. Ho leiter i det framande språket, i smakane og luktene, i vinen som ho blandar ut med vatn. Og ho leiter i ei marmorblokk, søkjer etter ei kvinneform i den harde steinen. Idas italienske reise skal setja djupe spor i den unge jenta.

Ida i Italia er eit portrett av kunstnaren som ung kvinne, ein klassisk danningsroman i ei stram og moderne form. Ingrid Z. Aanestad skriv med autoritet og opne sansar om den livreddande krafta som kan finnast i kunst og venleik - og om å akseptera det uferdige.

‍

Jeg er Jakub, og denne boka handler om meg. Tre ting du trenger å vite om meg før du leser videre:
‍
1) Jeg tror ikke på helvete, og det er jævlig flaks, fordi jeg hadde garantert endt opp der.
2) Jeg har helt på ekte ikke følelser for Simon, jeg mener det.
3) Det ryktet om meg er sykt overdrevet.
‍
«Hjerterått og intenst, jeg slukte hvert eneste ord!» UPRISEN-VINNER NEDA ALAEI

‍

Mona drar opp munnvikene. Prøver å legge ansiktet i blide folder, kvitte seg med det bistre draget rundt munnen. Hun vet at hun ikke ser snill ut. Det er livet som har preget henne. På et eller annet tidspunkt festet sorgene og skuffelsene seg til ansiktet hennes, og det hender hun lurer på om hun kunne forhindret det, den gangen for tjue-tretti år siden. Ikke med botox, selvfølgelig, men med en lysere innstilling til det hele.

Mona nærmer seg pensjonsalderen. Hun er litt for tykk, unngår motbakker og foretrekker sofaen framfor helsestudio. En kveld overmannes hun av skyhøyt blodtrykk og et sterkt ubehag. Selv er hun redd hun har fått et hjerteinfarkt, men den unge legen kaller det panikkanfall. Hun har nettopp fått vite at hun skal bli bestemor.

Da sønnen og den gravide svigerdatteren Alma, eller allmama, som hun har begynt å kalle seg på Instagram, får vannlekkasje hjemme, må de bo hos Mona en periode. De flytter inn med kofferter og stappfulle bager, og rotet i den lille leiligheten vokser parallelt med Monas irritasjon. For å avreagere oppretter hun sin egen, hemmelige instagramkonto: evilgrandma65. Endelig har hun funnet en kanal der hun kan si sin hjertens mening uten å tenke på konsekvensene.

Hvor kommer raseriet til de gamle damene fra? Evil grandma er en frydefullt infam roman om forventninger til kvinnerollen etter overgangsalderen - og om hva som skal til for at en video går viralt.

‍

Turbotvillingene Harald og Robert er tilbake!

Harald og Robert har funnet seg ganske godt til rette på landet. De har venner i klassen, og tilbringer mye tid hos Sigrid, Rudolf og dyra på nabogården. Men når tvilllingene vender tilbake til bondelandet etter en mislykket høstferie i Oslo, er alt snudd på hodet. Kommunen har bestemt at det skal bygges en diger motorvei i bygda, og den skal gå TVERS GJENNOM gårdstunet til Sigrid og Rudolf. Det hjelper ikke at kommunen lover ny leilighet over Samvirkelaget, med massasjedusj og varmekabler i gulvet. Sigrid og Rudolf vil ikke flytte, og turbotvillingene må hjelpe dem! Harald og Robert bestemmer seg for å stoppe kommunens planer, men lite vet de om hva bygdas onde ordfører er i stand til. Hvordan stopper man egentlig en motorvei? Kan barn stå opp mot urettferdige voksne? Og hva i alle dager kommer til å skje med dyrene om gården rives?

Turbotvillingene og ordførerens onde plan er en kjempemorsom og hjertevarm historie om å være kreativ, stå opp mot makta og stille opp for andre.

‍

Markus Heger oppsøker åsteder for gamle og nye krimsaker. Fra et podkaststudio bak i bobilen sin gjenforteller han historiene og kringkaster det han finner ut. «Skriket ingen hørte» skulle bli en serie om sju år gamle Leah Forsberg som forsvant fra Fagernes for 15 år siden, men det ble bare én episode. Da en ny jente forsvinner, blir saken igjen aktuell.

‍

Om det tragiske forholdet menneska har til naturen.

Me elskar den urørte naturen, og likevel øydelegg me han. Me treng han til å driva intensivt jord- og skogbruk, til bygging av vegar og hyttefelt - og til vindkraft. Me kallar det «arealregulering». Og sjølv om me prøver å snu utviklinga, vert landskapet forvandla. Villmark vert til illmark, og artar døyr. Me kallar det «eit grønt skifte». Korkje reinsdyr, bekkar, fuglar eller planter kan setta seg opp mot inngrepa og overgrepa. Kan me protestera mot oss sjølve? Eller må me berre sørga i sympati med andre skapningar?

Dette er dikt om framandlekamar i jordkroppen. Om landskap med vindturbinar. Om sprenging i fjell og punktering av myrar. Om det tragiske forholdet menneska har til naturen. Er det protestdikt eller elegiar? Er dikta lyriske eller satiriske? Kan poesien både ta bladet frå munnen og fly av garde på ørnevenger?

Tangerås gjev ord til dei stemmelause, og tek språket attende frå dei som omskriv sanninga.

‍

RONDELET

vinternatt i

Tindafjellet, bitande vind

i vinternatt

bitande tindevind og bin

av tindrande rubinar

i turbintårnas toppar

lysets emissærar, landterner

i vinternatt

‍

Kven skal gråte for den siste haren?

Var det grønt er ei oppløysingssoge, ein sørgesong og ein protest, som spring ut av ein klar augeblink i ei elles mørklagd verd. I den stunda da tilværet tar slutt, grip dikta etter det som var, glimt frå ein morgon ved frukostbordet, lydane frå ein radio, ein platespelar eller ein trikk, ei gryande kjensle av at noko er i endring: minne som er i ferd med å forvitre saman med elgen og haren, med eksistensen og ordet.

vil hugse

men

den eine lukta

solvarm stein

er eitt

med den eine smaken

sandkorn

det eine minnet

skrifta i greinene

er eitt

med det eine håpet

var det grønt

‍

Finnmark 1944. Tyskerne er på vikende front, og russerne er på vei mot Kirkenes. Byen bombes nesten daglig. Eliissá jobber hos direktøren for Sydvaranger gruve. Den russiske samen Ovllá er innrullert som spesialsoldat ved Litzafronten nær Murmansk. Martin er en tysk offiser som må forlate kjæresten Elise i Alta. Hun er mistenkt for spionasje, og Martin gjør alt for å beskytte henne. Høsten 1944 kollapser Litzafronten. Over to hundre tusen tyske soldater flykter fra russerne sørover gjennom Kirkenes. Finnmark står i flammer, og sivilbefolkningen tvangsevakueres. Ovllá, Eliissá og Martin blir alle en del av vanviddet og kaoset. De må sammen, og hver på sin kant, kjempe for livet og verdigheten for ikke å gå til grunne under flukten - og i terroren som utspiller seg.

Ildveien er en historisk roman inspirert av virkelige hendelser. Men den er også fortellingen om menneskers vilje, håp og overlevelsesevne når alle valg er like umulige.

Ildveien er fjerde og siste bind i en serie frittstående og avsluttende romaner. Seks dager i april er den første, Den tapte våren den andre, og Askefall den tredje i serien Krigen i nord 1-4

‍

Kan man se om en bok er skrevet av en kvinne eller mann?

18 000 norske romaner er gransket, og svaret finner du i dette fyrverkeriet av av en forskningsrapport, direkte inne fra samtidslitteraturen. Helene Uri har i samarbeid med Nasjonalbibliotekets Lars G Johnsen brukt nye, digitale metoder på på tusenvis av norske romaner, og avslørt skjulte mønstre. Mønstre som sladrer om verdier og vaner – og som påvirker vår opplevelse av litteraturen og forståelse av verden.

Hvilken norsk forfatter har for eksempel rikelig med kvinnelår i sine romaner, men forsvinnende få mannslår? Nøyaktig hvilke ord brukes i skjønnlitteraturen når seksuell handling skal beskrives? Hvilken forfatter banner mest? Hvem kan sies å være den norske Hemingway, med flest barske, korthugde setninger?

Og hva betyr egentlig den mystiske tittelen?

Forbered deg på humring, aha-opplevelser og et møte med egne fordommer!

‍

Etter annen verdenskrig styrte Arbeiderpartiet landet nesten uten avbrudd i 30 år. Utad sto ledelsen alltid samlet, innad var det maktkamp, uenighet og konfrontasjoner.

I Noen av oss har snakket sammen ... tar forfatter og historiker Hans Olav Lahlum oss bak fasaden til Norges største parti, og forteller historien om alle personskiftene i dets storhetstid.

Boken behandler samtlige skifter av statsminister, statsråder og medlemmer av ledelsen i perioden 1945-1975. Hovedfokus settes på to av de aller største fra arbeiderbevegelsens så vel som fra norsk politisk historie: De mangeårige statsministrene og formennene Einar Gerhardsen og Trygve Bratteli. Forfatteren tegner et sammensatt og fascinerende bilde av de to både som politikere og mennesker, og kaster også nytt lys over det kompliserte forholdet mellom dem. Boken begynner med Johan Nygaardsvolds avgang som statsminister sommeren 1945, og avsluttes med at en ung Gro Harlem Brundtland kom inn som statsråd og nestformann i Arbeiderpartiet på 1970-tallet.

Noen av oss har snakket sammen ... er en veldokumentert bok om en viktig periode i norsk politikk og historie.

‍

Når faren din er Norges mest kjente veterinær, sier det seg selv at han må hjelpe syke dyr – selv midt i fredagstacoen.
‍

Pappa Truls blir kalt ut til Petrus Langdalens nye luksushotell. Det viser seg at papegøyen hans på mystisk vis har sluttet å snakke. Alba og hunden Finito blir med på oppdraget, men oppdager raskt at den tause papegøyen ikke er det eneste mysteriet på hotellåpningen denne kvelden.
‍

For plutselig er Alba og Finito på sporet av en lumsk og desperat tyv blant festkledde kjendiser.
‍

Mysteriet med den tause papegøyen er et lukket luksushotell-mysterium med masse fart, spenning og humor!

‍

Ungdomstiden er preget av forandring og usikkerhet. Kroppen forvandles, hjernen modnes og for mange føles den nye kroppen både rart og fremmed.

Forfatteren har samlet hundrevis av spørsmål fra barn på mellomtrinnet.

‍

I boken En dag i ungdomskroppen får barna gøyale fakta om kroppen, spennende anekdoter fra forskning og mange nyttige tips til ungdomstiden.

Kunnskap om egen kropp åpner nemlig mange flotte muligheter.

‍

Hvordan kan du hjelpe hjernen til å huske de nye glosene?

Hvordan kan du beskytte øynene dine ved mye skjermbruk?

Hva er så farlig med høy musikk?

Hva kan du gjøre mot kviser?

Hva gjør du mot tunge tanker?

Og hvordan kan du puste riktig til å roe nervene før neste presentasjon i klassen?

‍

Boken svarer også på mange spørsmål om seksualitet og ting som mange kanskje synes er flaut å snakke om med foreldre eller lærere.

‍

Hvor lang er egentlig en vanlig penis?

Hva er en våt drøm? Hva er vitsen med utflod?

Hvorfor får man morrabrød og er det så farlig å se på porno?

I en verden full av filtrer og fakenews og en stormfull tid med masse følelser og usikkerhet trenger barna kvalitetssikret informasjon, fordi kunnskap gir trygghet og hjelper dem til å ta smarte valg for ungdomstiden.

‍

Geværlagførar Kjartan Fløgstad er framleis på utkikkspostane, no som før med kikkert og notatblokk. Der framme, til dømes på opne plassar i Brussel eller i jungelen i Guatemala, ser han alt det vi andre ikkje får med oss, men som han med rette meiner vi treng vite.

Skriftarbeid er eit spenstig arkiv frå år med gjennomborande og lystig rapportering frå fortid og samtid.

Her er strid om «klassereiser», om Forfatterforeningens snubling i antroposofisk revisjonisme, om den såkalla tyske avnazifiseringa.

Vidare om Kierkegaardsvergar på kne, multikulturalisme, konflikten mellom barbari og sivilisasjon, om kunsten som bitcoin for den kreative klassen, kulturborgarskapets universelle fornuft, intuisjon og fotball, konjunktiv og kjærleik i det spanske språket, heimekontorets utsyn mot kulturindustrien, biletkunst og forfattarvener.

Og sjølvsagt om Alf Prøysen og Vidar Sandbeck, om songlyrikken på folkemålet, som bind oss saman.

‍

Møt Vilda - en virvelvind av en jente!

Vilda og Mamma skal på lekeland. Der skal Vilda vise alt hun kan! Trikse på trampolina, klatre opp på vulkanen, og kanskje – bare kanskje – tør hun å ta den aller største sklia.

Men hvor er det blitt av mamma? Vilda ser henne ikke noe sted! Vilda må finne henne, og da må hun være modig.

‍

Kan eventyret om kronprinsen og tenåringsmoren få en lykkelig slutt?

Etter terrorangrepet på nyttårsaften er Lena usikker på om hun tør å være kjæreste med Kalle. Dilemmaet hennes blir enda større da kongeparet rømmer til Sverige - og kronprinsen må forberede seg på å overta tronen. Lena er veldig forelsket, men er hun villig til å bytte ut sin egen frihet og sønnens trygghet med en tilværelse som snorklippende liksom-dronning?

Kroningen er en moderne kjærlighetshistorie om store avgjørelser, store fremtidsdrømmer - og om å fylle store sko.

‍

Tyskland er landet der til og med spørsmålet om når historia byrjar, er kontroversielt. Denne boka startar i år 9 og går fram til våre dagar. Vi får høyre om dei tyske småstatane, om keisarane og krigane, den ukjente tyske fredstradisjonen, om det tyske og det jødiske og om korleis Martin Luther snudde om på maktforholda mellom pavekyrkja og den tyskspråklege verda. Boka fortel også om kampen mellom det liberale og det autoritære Tyskland, utkjempa både i 1848, i keisarriket og i Weimarrepublikken. Det liberale Tysklands nederlag i 1933 førte til ein katastrofal krig og til verdshistorias største folkemord, og til at spørsmålet om det tyske og det nasjonale har blitt så betent. I vår tid er Tyskland ei demokratisk, stabil og fredeleg stormakt som stadig blir heimsøkt av fortida.

‍

Begynnelsen er nær er dikt og tekster om tilblivelse og utstøtelse, om myter og skapelse, om Lilith og Adam og kranglinga i Paradis, og om syndebukker og veversker og andre rabiate skikkelser. Aina Villanger raser, synger og vogger i denne vidtfavnende og fascinerende samlingen.

‍

Miguel og Nora, far og datter, lever i hver sine verdensdeler og forsøker begge å skape paradis på jord. En Edens hage. Miguel gjennom politisk krigføring. Eller revolusjon, om du vil. Datteren i et drivhus i botanisk hage.

Nora har ikke sett eller hørt fra faren på flere tiår da familien ringer fra Mexico. Hun blir oppfordret til å komme tilbake. Faren kan trenge henne. Drar hun? Klart hun drar. Men drar hun bort fra, eller til noe?

Edens hus er en roman om frø og patroner.

‍

Lettlest grøsser som er akkurat passe skummel, akkurat passe mørk. Perfekt for sommerferien.

Sommerferien står for døra med tre uker på hytta. En bitte liten øy ute i skjærgården et sted. Ferien starter med et skikkelig uvær!

Ella føler seg låst til den lille øya med det kaotiske været. Strømmen går og hun deler soverom med storebroren sin, og det gjør ikke saken noe bedre.

Det er klamt og fuktig, grått og tungt. og Ella angrer på at hun har lovet broren å bade hver dag hele ferien - uansett vær.

Plutselig begynner merkelige ting å skje.

Havet kaster fisk opp på land, stranda oversvømmes av maneter, uhyggen brer seg og plutselig begynner folk å forsvinne.

‍

Andre bind i den oppslukende tegneserien om en fremtid der jorda er ubeboelig.

Akai er strandet på den livsfarlige jorda, mens Juli kom seg i sikkerhet. Hvordan skal Juli klare å overtale alle på Atmos om at Akai ikke ble drept av alle de farlige skapningene på overflaten, og at de må ned igjen på jorda for å redde han? Selv har Akai mer enn nok med å holde hodet kaldt og håpe at de merkelige huleboerne kan ha en plan for å få han hjem igjen. Tidenes redningsaksjon settes i spill, både på jorda og i atmosfæren!

‍

Ida Fjeldbraaten debuterte i 2020 med den mye omtalte romanen Jerv. Den hyperaktuelle romanen De andres liv handler blant annet om den totalt dominerende reality-tv-sjangeren, ensomhet og om å være en deltaker i verden. Den gir en nådeløs beskrivelse av et samfunn hvor alle vil bli sett og hørt og der vi gjør alt for å bryte gjennom støyen.

En kvinne har jobbet som logger på en reality-produksjon som aldri ble sent på TV. Nå isolerer hun seg hjemme og dyrker avhengigheten til sladreapper, avdankede kjendiser, damer som sier ja til brudekjoler, videoer ingen vil se og podkaster ingen vil høre, hele tiden mens regningsbunken vokser. Hun får en idé om å ta seg betalt for å se, laike og kommentere folks innlegg på sosiale medier, på YouTube og å høre på og gi tilbakemeldinger på deres podcaster, men denne ideen skal vise seg å sette anonymiteten hennes på spill.

‍

Snakk til meg! henvender seg ikke bare til foreldre, men også til lærere, fastleger og andre som har nytte av et bevisst forhold til kommunikasjon med ungdom.

Hvorfor svarer hun unnvikende når jeg spør om hvordan det var på skolen i dag? Hvordan kan jeg vite om det er noe som er galt når han aldri sier noe? Mange foreldre ønsker seg oppriktige svar når vi lurer på hvordan tenåringen har det, og vi håper at de vil prate med oss dersom det har skjedd noe. Men hvordan skal vi få det til?

Barne- og ungdomspsykolog Kirsten Resaland har jobbet med barn og unge i ulike fora de siste tjue årene. Gjennom gjenkjennelige eksempler fra unges hverdag viser hun hvordan foreldre og andre voksne kan gjøre samtalen trygg, og hvordan vi ofte lar uvaner skape avstand til ungdommene vi ønsker å forstå. Med omsorg for både den voksne som prøver og den unge som lukker seg, gir Resaland håndfaste grep som kan tilrettelegge for ungdommens ærlige fortelling. Både om normale opp og nedturer i livet og om vanskelige opplevelser eller trøvlete tanker.

‍

Ville, rørende og snodige dikt.

Hvem kysser en mann uten munn?/Hvem lufter et bånd uten hund?/Hva skjer når man strikker et hus?/Og hva gjør du hvis lusa får lus?

Dette og mye mer får du svar på i Borti natta, som er stappfull av ville, rørende og snodige dikt for barn og voksne.

Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn har tidligere laget boka Pling i bollen – fine og ufine barnerim. Den regnes som en moderne klassiker og ble kåret til en av de fem beste norske barnebøkene fra 2000-tallet.

‍

‍

Seks fot under for barn!

Georg Graver bor i et begravelsesbyrå. Familien har likbil i oppkjørselen, urner med aske i kjøkkenskapet – og det ligger døde folk i kjelleren. Tror du man blir populær av sånt, kanskje?

Men det er ikke det verste. Georg kan snakke med lik! Eller, de døde insisterer på å snakke med ham. Og de maser om alt mulig! Hvordan sveisen skal danderes, om de skal kremeres, hvordan arven skal fordeles. De gir seg ikke, og derfor har Georg lovet seg selv aldri å gå ned i kjelleren og svare dem.

Men da Live begynner i klassen, får Georg sin største utfordring hittil. For å vise at han kan være en god venn, må han nemlig trosse sin egen pakt: Georg må gå ned i kjelleren.

Hver torsdag klokken nitten samles ti mennesker på et kurs i kreativ skriving i Drammen. Kurslederen er den fallerte forfatteren Nicolai Houm. Noen av deltakerne tenker at han gjør sitt beste, andre vil til bunns i hva som egentlig feiler ham. De ti er fra alle deler av byen, og med høyst ulik bakgrunn, likevel kommer de uvanlig nær hverandre i løpet av høsten. Gjennom fortellingene de skriver, får de et dypt innblikk i hverandres liv: i Satinders store sorg og Margrethes skjulte fortid, i Arvids kjærlighetsevner og Lukas gangstervirksomhet, i Randis hevnplaner og Camilla H. sine intriger i lokalpolitikken.

Viktigst blir likevel historien de sammen skaper, en historie om kjærlighet, vennskap, svik og død.

Hver torsdag klokken nitten er en roman om hva det å skrive kan gjøre med mennesker, om hvordan livet og kunsten ikke så lett lar seg skille. Men først og fremst er det en roman du vil le av, gråte med, og ønske å forbli i.

Viktigst blir likevel historien de sammen skaper, en historie om kjærlighet, vennskap, svik og død.

Marianne Teies roman Jeg kan ikke trylle handler om Janis som i romanens begynnelse slipper ut av fengsel og flytter inn med moren i morens blokkleilighet. Faren, en kjent tryllekunstner fra Nrks helgeunderholdning, er død, og gjennom minner får leseren innblikk i en harmonisk barndom og et lykkelig ekteskap. Dette i sterk kontrast til Janis’ egen historie. Hennes samboer Trygve mishandlet Janis fysisk og psykisk i flere år, helt til Janis en dag satte et endelig punktum.

Velger vi det livet vi får, eller er det bare noe som hender? Hva gjør teknologien med vårt forhold til naturen og oss selv? Det er to av spørsmålene novellene i denne samlingen sirkler rundt.

Vi møter mennesker i ulike livssituasjoner som alle har en ting til felles: noe er ved å forandre seg. En ung jente trenger penger og selger seg på gaten. En kvinne svelger stoltheten og kjøper et hus på det som kalles de enslige mødres jorde. En mann blir besatt av en gammel drapssak. En kvinne drar til Moskva for å selge poser med blod. Novellene i Kvinner jeg ikke har kjent beveger seg mellom det helt nære og lokale, og det store, ukjente, usikre.

Materien kan kanskje snakke er tittelen på en av novellene i denne samlingen som har sitt utspring i området rundt Drammenselva. Der møter vi det landskapet som siden femtitallet har blitt transformert fra gårder, dyrket mark og skog, til høyblokker, borettslag og rekkehus. Dette er en av måtene materien snakker på hos Knudsen. Novellene viser ikke bare fram liv, men også hvordan minner som er knyttet til et bestemt landskap følger og endrer menneskene.

Med albumet En gang Romsåsgutt alltid Romsåsgutt ville Don Martin fortelle om sin side av byen. Den sida som ofte ble snakka om, men som sjelden kom til orde selv.

Et annet sted i Groruddalen var Zeshan Shakar i gang med et lignende prosjekt, og i 2017 kom romanen Tante Ulrikkes vei. De nye stemmene var for alvor begynt å nå ut fra Oslo øst.

Kan du høre byen puste ut tar oss med mellom linjene på Don Martins album, til en oppvekst på Linje 5 Vestli og til det første møtet mellom Martin og Zeshan. Det handler om å fortelle sin egen historie. Boka er en sterk refleksjon over temaer de to kompisene stadig vender tilbake til, som klasse, rasisme, fellesskap og utenforskap. Og om hvordan stedene vi kommer fra, slår rot i oss.

‍

De to kroppene lå i en skråning, hadde blitt dratt dit over en liten vei, det var blodspor i grusen. Først hadde den ene kroppen blitt slept, så den andre. Den første kroppen tilhørte en mann, den andre en kvinne. Mannens alder var foreløpig anslått til å være mellom førtifem og femtifem, kvinnens mellom tjue og tjuefem. Det var spor etter kamp borte ved stien som gikk opp til et bolighus. Både mannen og kvinnen var stukket gjentatte ganger i overkroppen. Begge kroppene hadde fått hodet skåret av. Det ble ikke funnet ID eller andre ting på åstedet som kunne bekrefte hvem kroppene tilhørte.

Det er en gjenganger i det psykiske helsevesenet som finner kroppene, Torleif Aasmundsen. Den lokale lensmannen på Eirikskollen i Modum er den første som blir tilkalt. Men snart får bygda besøk av en erfaren etterforsker fra hovedstaden.

Det er de verst tilredte likene etterforskeren har sett. Hun ble advart på vei til åstedet. Men hun klarer nesten ikke å se på dem der de ligger, kvinnen liksom dandert på toppen av mannen. Hvorfor har den eller de som drepte disse to menneskene, kuttet av dem hodene? Og hvorfor har gjerningspersonen tilsynelatende tatt hodene med seg? Helst vil etterforskeren forlate hele saken. For det er ikke bare drapene i seg selv som er urovekkende, like forstyrrende er bildet som sakte begynner å tegne seg av den eller det som har utført handlingene.

Få forfattere kan forundre som Bård Torgersen. Med Ete jord har han skrevet en av sine mest oppfinnsomme bøker, en leken, intens og spenningsfylt roman, som på en overraskende måte blander sjangere: Ete jord er grøsser, kriminalroman og fantastisk fortelling i ett, en roman som med stor styrke viser hva som kan skje når ustyrlige krefter slippes løs i verden.

Susanna er ei ung jente som ikke tilpasser seg, og som ofte går over egne og andres grenser. Det er så mye hun forsøker å finne ut av: hvem hun skal være, hva et vennskap kan bety og om familietilhørighet trenger å være avgjørende for hva slags liv en skal leve. Mens faren levde var hun knyttet til ham, og tilpasset seg hans humør og hans syn på de andre. Etter at faren og søsknene hennes dør i en brann, har hun bare moren igjen, og hun kan ikke ha henne.

Hva er den viktigste relasjonen i et liv? Hvem er vi for oss selv og sammen med andre? Slike spørsmål reiser Susanna, alene med en bemerkelsesverdig blanding av kraft og skjørhet.

‍

Dette er en selvangivelse. En historie om musikken som fortærer alt. En fortelling om en livskrise, om en emosjonell, psykologisk, økonomisk og sosial konkurs. Og om veien tilbake til musikken, via musikken, og til livet. Veien tilbake går gjennom korridorene i det musikalske sanatoriet.

Dobbeltalbumet Musical Sanatorium ble mottatt som et mesterverk da det ble utgitt i 2021. Det er det musikalske geniet Stian Carstensens foreløpige hovedverk, og samtidig er det en løpende kommentar til komponistens mentale sammenbrudd og påfølgende tilfriskning gjennom musikken. Lars Elling har fulgt både vennen og verket tett. Ved porten til stillhetens skog har albumet som omdreiningspunkt, men først og fremst handler boken om et vennskap i livsfare: Den ene er besatt av å ta livet sitt, den andre av å holde kompisen i live.

Lars Elling beveger seg uanstrengt mellom høyt og lavt i dette portrettet av en venn i nød. Han forteller om brådype nedturer og forsiktige oppturer, om sorg og begeistring, genialitet og galskap, om spillejobber og utstillinger - og om kunstens betydning og plikten til å rose de aller beste.

Lars Saabye Christensen rikholdige lyriske produksjon berikes i år med den lille perlen Onkel Onkel.

Med alvor og humoristisk presisjon møter vi Onkel i en verden av et familieselskap, et selskap han ikke alltid finner seg helt til rette i.

Her kommer du garantert til å finne dikt som – i motsetning til Onkel – passer godt til høytlesning i alle selskap.

Onkel vil ha:

En munn han kan ta bladet fra

En syk mor han kan tale for

En kake han kan mele

En grøt han kan gå rundt

En arm han kan sy puter under

Et lys han kan brenne i begge ender

En vind han kan vende kappen etter

og et klaver han kan trampe i

Lar det seg ikke gjøre

kan han nøye seg med salat

Og sist men ikke minst

vil Onkel ha en skog

som han kan ha svin på

og en dør han først kan feie for

og så gå helt stille i

‍

Mushaga Bakenga har fått erfare både de glamorøse og de brutale sidene i fotballens verden. Som bråmoden spiss med unike målferdigheter ble han som 17-åring tatt inn i stallen til Rosenborg og Norges U21-landslag. Han ble utropt til et av landets største talenter. Slik startet en fantastisk karriere i internasjonale storklubber, men også harde møter med kynismen og det ekstreme presset i toppfotballen - og med rasismen som fortsatt lever i det norske samfunnet.

Fotballen begynte egentlig som et fristed for Bakenga da han og familien ble drevet på flukt gjennom et krigsrammet Kongo på midten av 1990-tallet. I boken forteller Bakenga historien om livet i Kongo og om sin onkel, lege og fredsprisvinner Denis Mukwege. Han har inspirert Bakenga til å starte en skole i Kongo for utsatte og sårbare barn.

Drømmen og skyggen er en annerledes fotballbiografi. Den er skrevet i samarbeid med den kritikerroste forfatteren Eivind Hofstad Evjemo. Det er en fortelling om en fotballspiller som bryr seg om langt mer enn sin egen karriere - og en unik innsidehistorie fra toppfotballen.

‍

Fnugg er en beretning om død, savn og ensomhet, men også fantasi og vennskap. Dette er en bok som rommer hele livets spennvidde mellom sine permer.

Hvor stammer dere fra, alle sammen? spurte Bestefar en gang.

Vi kom ut av den store ensomheten, svarte jeg, den som herjet etter at alle leirbål var sluknet. Vi er skapt av aske og glør.

I Fnugg er verden stor, mye større enn vi tror. Her finnes fnuggene, små vesener som trøster de ensomme. Hadrian er et slikt fnugg. I flere år har Bestefars gamle Globoid-eske vært hjemmet hans, men når Bestefar hopper fra vinduet i øverste etasje, må Hadrian finne seg et nytt menneske. Han blir snart venner med Karoline på tre år, men så kommer en engel med et uventet budskap, og Hadrian blir dratt ut i den store verden igjen.

‍

Tor Åge Bringsværds Sanders er en klok og morsom bok for voksne i alle aldre om fellesskap, naturens sårbarhet og kunsten å se skogen for mer enn bare trær – ikke minst forteller den om han som bodde i det hule valnøtt-treet før Ole Brumm.

Sanders er historien om en mann som har gått seg vill, på flere måter. Han husker hverken hvem han er, hvor han kommer fra eller hvor han skal. Men han har funnet en skog, et tre å sove i, og blitt venner med mange dyr.

Snart viser det seg at hjemmet deres er i fare. Maskiner durer i horisonten, og store smell skremmer dyrene. Hva skal Sanders og hans nye venner gjøre?

Sanders er en liten bok stor på livsvisdom, og er rikt illustrert av Øyvind Lauvdahl.

‍

Karsten og Petra har fått en ny venn i barnehagen. Petras nye nabo! I samlingsstunden snakker de om at det finnes mange ulike religioner. Det nærmer seg ramadan. Mammaen til Adil forklarer til de voksne og barna hva faste er for noe. Og på slutten av måneden blir Karsten og Petra invitert til Adil og familien hans når de feirer id-al-fitr.

En drivende og spennende framtidsdystopi – med håp!

Den verden vi kjenner er ødelagt av krig, etsende regn og dødelig pest. Mange overlever – men noen overlever bedre enn andre:

Jeg tenker på de store, farlige byene. De som pruster og snøfter og ruller hvor de vil. Mamma tegnet en by for meg en gang. Streket den opp med de svidde treflisene på en av fillene sine. Et digert tårn med hundrevis av lysende vinduer. Helt nederst tegnet hun store hjul og kraftige belter. For en by må komme fram overalt.

Berlin er en slik by, et monster som ruller omkring på digre larveføtter og tømmer verden for mat og metaller.

Aivar er fra Grevlingstammen og må rømme da byen kommer for nær boplassen deres.

Vira har vokst opp i første etasje i Berlin. Det er forbudt for henne å besøke de andre etasjene. Men Vira elsker å klatre, og da hun blir fersket i å klatre for høyt – helt til sjette etasje – må hun begynne å spionere og tyste på sine egne.

De to ungdommene vet ikke om hverandre, men rundt dem planlegges et angrep som vil involvere og påvirke dem begge.

Er det noe håp for dem – for verden?

Tor Åge Bringsværd har skrevet en av årets mest originale ungdomsromaner.

‍

Sigmund Falch er kjent for sitt unike konsept, der han skriver nye, morsomme tekster (på nynorsk!) til gamle og gjerne gravalvorlige svart-hvitt-fotografier. Denne gangen, i sin femtende utgivelse, har han valgt å konsentrere seg om ett tema, det største av dem alle: KJÆRLEIKEN. Falch har funnet ut at vi mennesker er på vårt morsomste når de store følelsene blottlegges. Gjennom humoren viser han frem gjenkjennbare fallgruver når vi er på vårt mest sårbare. Det blømer! inneholder kjærleiksmateriale fra tidligere bøker, men også mye nytt stoff.

‍

Skyggefolket er en nervepirrende action-thriller fra etterretningstjenesten om grådighet og storpolitisk maktspill.

Sigbjørn Mostue har hatt stor suksess med bøker for barn og unge, ikke minst med Alvetegnet- trilogien, og har dessuten skrevet flere kriminalromaner sammen med Johnny Brenna.

I 2019 utga han den Riverton-nominerte thrilleren Himmelen skal gråte blod, og i 2022 kom oppfølgeren Taus savanne, hvor filmrettighetene er solgt for begge bøkene.

I denne tredje boken møter vi igjen sjef for Forsvarets etterretningstjeneste, Elna Husøy, og tidligere spesialsoldat og etterretningsoffiser, Even Stubberud. Sistnevnte på vei til hjertet av Amazonas. Sammen med to svenske sosialantropologer og deres livvakt skal han oppsøke det mytiske Skyggefolket – en stamme som holder til på den venezuelanske siden av regnskogen og som skyr kontakt med omverdenen. Hos dem skal en avdød geolog ha gjemt informasjon om uendelige rikdommer i regnskogen – informasjon som både venezuelanske myndigheter og stormaktene USA og Russland kappes om å få tak i.

Parallelt skjer et voldsomt cyberangrep mot Norge, og det er åpenbart at russerne står bak. Norske myndigheter har fremforhandlet en avtale mellom sittende president i Venezuela og landets opposisjonsleder, Andrés Palomo. Men beskjeden fra russerne er klar: Hold dere unna Palomo! Også amerikanerne virker å komme på andre tanker, når konsekvensene kan vise seg å bli en fullskala krig mellom stormaktene!

Klokka tikker ned mot undertegning av avtalen. Even innser at Palomo kanskje er regnskogens siste håp. Den eneste som står mellom opposisjonslederen og snikmorderne, er ham. Det går mot et avgjørende crescendo i Oslo, og det skal vise seg at sviket har krøpet nærmere Even enn han kunne ha drømt om.

‍

Andre bok i en serie som heter Kroppen min!

Morsomme, gøyale og veldig rare fakta om kroppen. Den første boka tar for seg Hjernen.

Visste du at menn har større hjerner enn damer? Det betyr ikke at de er smartere!

Eller at du ikke kan kile deg selv?

Hva med at edderkopper har hjernen i beina?

Bli med på en spennende utforskning av kroppen!

Betydningsfulle detaljer er en samling essays og notater om litteratur, film, musikk, kunst. Rune Christiansen deler raust av sine egne inspirasjonskilder, som spenner vidt og bredt: fra Strindberg og Bergman, Robbe-Grillet og Claude Simon via britisk kriminallitteraturs gullalder til Kobo Abe og Håkon Bleken. Med smittende begeistring synliggjør Christiansen hvordan all kunst blir til i møte med annen kunst.

‍

Utradisjonelletterforsker i en fortelling der mystikken står like sterkt som rasjonaliteten.Havnesjefen i en mellomstor østlandsby blir funnet drept på gruoppvekkende visi en Tesla på sin egen arbeidsplass. Politiførstebetjent Maria Jensegsuortodokse etterforskning leder oss inn i skogens mørke og menneskers nattside- og til et uoppklart, bestialsk teltdrap på to tenåringsjenter. Pål GerhardOlsen har skrevet en intens og dyptloddende krimfortelling der løsningen ikkeligger i en ren og skjær rasjonell tilnærmingsmåte. For Maria er innlevelsen iden skyldiges psyke av avgjørende betydning. En metode som også kaster lys overde første, fortrengte leveårene hennes på Filippinene.

Hovedpersonen i Camparisoda er den mislykkede musikeren Ronald Dexter. Han har fått seg eget hus i Kongsberg, og har bodd der ett år. Han får noen spillejobber på gamlehjemmet gjennom Den kulturelle spaserstokken. På gamlehjemmet har de en besøkshund som Ronald etter hvert overtar ansvaret for. Han kaller den Otto etter faren, som også var musiker. Lengselen etter Oslo fører ham tilbake til hovedstaden. Der blir han gående på rangel i flere dager.

Kunstnervennen Steinar har fått et underlig oppdrag av en kunstmesen: Han skal lage en stor marmorskulptur til mannens hage på Bygdøy. Eneste betingelse er at skulpturen måtte utarbeides i Italia.

Ronalds venninne Lisbeth har også reist til Italia for å hjelpe sin bror, som har havnet i vanskeligheter med en kunsthandler som beveger seg på kanten av loven. Ronald bestemmer seg for å reise til Italia for å oppspore Lisbeth.

‍

Hvorfor er hun ikke der, med barnet?

Kjære Albert er en fantasi over fravær. I tekstens første og eneste sceneanvisning leser vi:

Barnet er der.

FAREN TIL BARNET er der.

Utover det, er ingenting sikkert.

Plutselig står mor der bare, midt på natten, i et rom hun åpenbart ikke hører hjemme i. Hun søker svar. Hun må ha svar. Hvordan påvirkes barnet om hun ikke er der? Og hva er forklaringen på at hun ikke er der? Får hun ikke være sammen med barnet? Kan hun ikke være sammen med barnet? Vil hun ikke være sammen med barnet? Er mor rett og slett klin kokos, sprø i nøtta?

Kjære Albert hadde urpremiere ved Hålogaland teater høsten 2023.

‍

Hurtigmat av Marius Henriksen er humorens svar på en overlesset løkpølse på vei hjem fra byen – kjapt, billig og så deilig! Disse saftige enruterne består av rikelige mengder leger, blondiner, roboter, prester, øde øyer og elektriske stoler – alt i drøyeste laget! Serveres med plastgaffel og et dryss knasende tørre ordspill!

Denne tredje Hurtigmat- boka samler over 230 Hurtigmatruter, forsøksvis sortert etter tema. I tillegg kan du lese vitsene som ikke passerte sensuren, og Marius’ kommentarer til sine egne favorittruter! Og visste du at Hurtigmat var serien Marius «Storefri» Henriksen debuterte med i 2008? Det kan du lese om her! Med forord av John S. Jamtli.

‍

Jeg skal fortelle om volden, fordi den har innhenta oss. Jeg sier oss, sjøl om det er Bill som ligger på sjukehuset. Volden må fordeles jevnt utover, for at jeg skal tåle den, jeg velger å gjøre det sånn. Volden har ingen begynnelse. Jeg kan ikke velge meg et punkt i historien der volden opptrer for første gang. Den er synlig allerede i barnet, i barndommen, og hvis en har uflaks fortsetter den å finnes, ikke bare på innsida, men på utsida også. Volden har alltid vært helt nær meg, eller så har den bevega seg nesten i utkanten av synsfeltet mitt - aldri egentlig borte.

Molli er tilbake i hjembyen for første gang på flere år. Nå sitter hun ved sengekanten til broren Bill. Han ligger i dyp søvn med alt mulig kobla til kroppen og et blåmerke forma som et fotavtrykk på ryggen. Bill ble funnet nede ved elva, han lå der sammen med Ib. Ib hadde fortsatt sprøyta mellom tærne, kroppen var kald. Det lå ei jernstang på bakken ved siden av. Molli leiter i minnet, siden alle hendelser er punkter man kan følge som et spor:

Det starter med en barndom. Sånn er det. Mamma Karla blir valgt av en forferdelig mann. De flytter inn i Frank sitt hus, så kommer det forferdelige til syne. Men det står også et akvarium i stua som lyser blått. Det finnes et barn i speilet som maner noe fram. Det finnes en onkel. Og elva renner gjennom sommeren. Sola brenner over asfaltplassen. Alt glimrer som en nattehimmel.

Med Det tolvte huset har Malin C.M. Rønning skrevet en rå og bevegende roman om en bror og en søster, om utsatthet og ensomhet, og om voldens ødeleggende grep om virkeligheten.

‍