Endelig skal U15-laget spille i den landsomfattende A-serien! Kim er supergira. Men det nye laget er satt sammen av spillere fra tre forskjellige klubber i Trondheim, og det er ikke lett å bli et godt lag når alle er vant til å være best på sitt eget lag.

I Puck you! fortsetter historien om Kim og ishockeygjengen. Nå handler det ikke bare om å vinne kamper. Det handler også om hva som skjer når presset blir for stort og gleden med hockey forsvinner. Og om hvordan man finner gleden igjen.

Dette er ishockey-boken for deg som elsker sporten. Eller for deg som bare liker gode historier om vennskap, press og det å finne ut av hvem du er.

Hva er hemmeligheten bak å bli en målskårer? Alexander Sørloth og Michael Stilson spilte begge fotball i den samme klubben på den samme banen som barn. Begge drømte om å bli målskårere på det høyeste nivået. Men der Stilson knapt klarte å skåre i norsk 1.divisjon, har den åtte år yngre Alexander Sørloth bøttet inn mål i La Liga og for det norske landslaget i en årrekke. Hva var det Sørloth skjønte, som Stilson ikke gjorde? I Målboka prøver de å finne ut akkurat det.

Då niesa sender melding frå Paris om at ho har fått ein son, men samstundes er blitt alvorleg sjuk, begynner den gamle læraren straks å skrive eit brev til henne. Det hastar å svare på dei spørsmåla ho stilte som barn: Kven er vi, onkel, og kor kjem vi frå?I eit forsøk på å fortelje om kva plass slekta deira har i verda, trekker han tråden attende til starten av 1800-talet, til Tomas Øvstigard, som deltok i Napoleonskrigane. Det er ei historie om kjærleik, tap og håp som flettar seg inn i livet til etterkommarane på det farlege vinterfisket, om Tomas-på-kvelvet, som overlevde, og vidare fram til slutten av 1900-talet, då han sjølv, niesa og resten av familien ei kort stund levde saman.

Lilly skal slutte med smokk, og legger smokken på balkongen så fuglene kan ta den. Ungene deres har jo ikke smokk! Men da hun skal sove, savner Lilly smokken veldig. Kan hun snike seg ut og hente den før fuglen tar den?

Fargerike, sprudlende og varme historier om å gjøre noe for første gang.

‍

Lilly og mamma er på kjøpesenteret. Men det er så kjedelig når mamma skal snakke med alle voksne hun møter. Lilly går bort til leketøysbutikken og ser i vinduet. Så mye gøy det er der inne! Men når Lilly snur seg, er mamma borte. Hva skal Lilly gjøre nå?

Fargerike, sprudlende og varme historier om å gjøre noe for første gang.

‍

Heilt sidan barndomen, då Dima kom flyttande frå mottaket, har ho og Jenni vore uskiljelege.

No ventar tiandeklasse med teater, festing og nye folk. Framtida kjennest lys og lokkande for dei to jentene.

Men heime hos Dima er ikkje alt som det skal. Eit mørker har teke plass i faren, og ho er viss på at foreldra skjuler noko.

Ein dag står ein politibil utanfor huset deira, og verda fell saman.

Dima vert send ut av landet i lag med familien.

Jenni står knust og rasande att, ho nektar å godta ein slik urett.

‍

Mikkel elsker å spille fotball og samle på fotballkort. En dag finner han et helt spesielt kort, og på magisk vis dukker favorittspilleren opp med et tilbud Mikkel ikke kan si nei til. Men i nabolaget skjer det skumle ting som kan ødelegge alt. Rekker De fantastiske fem å løse mysteriet i tide?

Gjør deg klar for en real dose fotballmagi!

Emil og Geir Jacobsen bor i Trondheim.

De fantastiske fem (2026) er Emils første bok.

Geir har tidligere skrevet bøkene Lyst mørke (2021), Drømmelaget (2023), 82,91 (2024), Sodapop (2024) og Fußball’s coming home (2024). For Lyst mørke vant han litteraturprisen Årets ulest.

Maria Parr er blant dei største norske barnebokforfattarane gjennom tidene. Med bøker som Vaffelhjarte, Tonje Glimmerdal og Oskar og eg har ho engasjert, rørt og underhalde barn og vaksne i over tjue år.

Innimellom barnebokskrivinga har Maria Parr også skrive tekstar for vaksne, både essay, talar og tampar til lokalavisa Synste Møre. Felles for desse tekstane er ei interesse for og undersøking av det som skjer i møte mellom ein lesar og ein skrivar. Om korleis tilsynelatande små og uviktige opplevingar kan vide seg ut og gi meining og betyding langt utover den personlege erfaringa.

Sjå, der går ein barndom er ei samling tekstar der Maria Parr tek oss med til det magiske landskapet barndom, til dei stemmene og forteljingane som inspirerte ho til å finne stemma si. Samlinga er ei kjærleikserklæring til biblioteka, til formidlarane og til alle dei som bidreg til å vide verda ut for lesarane.

Då kaptein Gausereide blir funnen død på Stormoen eksersisplass, sender major Tandrum telegram direkte til overkonstabel Johan Ryer. Majoren ønskjer ikkje merksemd om saka no rett før storøvinga. Johan ser dette som ei gyllen moglegheit til å teste ut den nye fingeravtrykksmetoden og har trua på ei rask og vitskapleg oppklaring.

Med systera Sonja ved si side reiser han frå Ålesund, men det viser seg at kvinner ikkje er velkomne i leiren. Dermed må ho etterforske på eiga hand i bygda. Brått blir mordsaka vikla inn i ei anna skakande hending som dreg Sonja ned i hennar mørke, løyndomsfulle fortid.

På stedet hvil er den andre boka i serien om syskenparet Ryer. Eit klassisk mysterium lagt til 1903, ei tid prega av store endringar, der unionen med Sverige knakar i samanføyingane. Sterke kjensler og meiningar brytst, og lojalitet blir sett på prøve både i og utanfor leiren.

‍

I Erlend Skjetnes fjerde diktsamling Råemne leitar far og son etter noko godt i ei verd som kan verke trugande. Faren lyder til krigsnyhende på radioen. Sonen teiknar faren slik at båe armane stikk ut av hovudet. Sonen seier i går om noko som skjedde i fjor. To menneske som held hender, men som samstundes har kvar si hand fri, til å plukke pinnar med.

Skjetne skriv opne og tilgjengelege dikt som foreinar det personlege og kvardagslege med det eksistensielle og allmenne.

«Den vesle handa forsvinn i mi.

Ein dag, må eg vone,

skjer det motsette.»

‍

Om hunder og folk og oppvekst og arbeid. Og om ett ord som formet en hel ungdomstid. Anne B. Ragde skildrer nostalgisk og sylskarpt en viktig bit av vår nære historie gjennom sine egne erfaringer.

«Han sa det lavt, i nøyaktig samme øyeblikk som de passerte meg, mens han kikket rett frem. Kjæresten, som han leide med venstre hånd, hørte det ikke. Det var i Thomas Angells gate, helt i enden, der den møtte Munkegata, jeg passerte ham på min høyre side. Og i samme øyeblikk som han sa det ordet, forandret alt seg. Verden ble før og etter akkurat det øyeblikket, det kunne ha litt med å gjøre at jeg i et ørlite sekund før vi passerte hverandre, hadde tenkt at han var kjekk.

Jeg husket det nemlig senere, at det var det jeg hadde tenkt. At han var kjekk. Slik at det ble denne kollisjonen mellom at jeg tenkte at denne karen er kjekk, og det at han støtte meg ut i den ultimate ydmykelse, som ble så voldsom. Jeg måtte stoppe med Jossi på den andre siden av gata, bøye meg ned med hendene om knærne og puste dypt og lenge, den kjentes ut som om jeg skulle kaste opp.»

You want to get your life in order and grab it by the neck, but it’s difficult: a mixture of laziness and poor skills you must mould into something useful. It doesn’t work in the company of others, it doesn’t work alone. You must reconstruct your entire life. Even your soul. Maybe you’d better try the thumb grip orienteerers use, marking your current position by constantly thumbing the map. That way, you’ll always have one hand free to swat away insects and the other runners in the woods. Each checkpoint you reach will be a disappointment. You adjust your thumb, and continue running toward the next checkpoint. In the distance you can glimpse the finishing line. Maybe you’ll be the first to cross.

‍published in Ottawa by above/ground press

Julie (17) bruker all fritid på dyrevernsarbeid. I forsøket på å redde livet til en hest, gjør hun en stor feil. Hun holder det hemmelig for dyrevernsgruppa, men det er bare et spørsmål om tid før det kommer ut. Og da vil ingen lenger ha noe med henne å gjøre. I jakten på tilhørighet møter hun Simon, og blir gradvis dratt inn i et eldre og tøffere miljø. Men jo lenger hun beveger seg bort fra dyrevernsgruppa, desto viktigere blir spørsmålet: Hvor mye kan du miste før du ikke lenger finner veien hjem igjen? Gatehunder er en roman om kjærlighet og vennskap – og om å prøve å gjøre det rette, selv når det kan koste alt.

Hvorfor påvirker lukt humøret vårt? Og kan virkelig kroppen sende ut skjulte sexsignaler?

I denne boka utforsker Åse Dragland luktesansens mysterier - fra historisk stank til hvordan lukt med ett kan utløse gamle barndomsminner.

Oppdag hvordan lukten av oss endres med alderen, hvorfor lukt trigger kjøpelysten i oss og hva som skjer om sansen plutselig blir borte.

Teksten i boka er krydret med historier og sitater - fra Napoleon Bonaparte til forfatterens Facebook-venner. Boka inneholder også flere intervjuer - av en parfymemaker i Stavanger, Norges kvinnelige Master of Wine, to personer som aldri har hatt luktesans og av en sykepleier som må tåle vonde lukter hver dag på jobb.

De er brødre i tykt og tynt, og vokser opp på Lillehammer på terskelen til 90-tallet. Tre tiår senere har brødrene mistet hverandre av syne, og den ene seg selv. Inntil de tilfeldig støter på hverandre på gata i Oslo.

Løpende villsvin er en roman om en families fall, og om en mulig forsoning.

‍

Forfattaren får livet snudd på hovudet då han får diagnosen beinmargskreft. Frå rolege kvardagar med kona Sol og hunden Dyret, blir han kasta inn i ei brutal verd av cellegift og stamcelletransplantasjon på Rikshospitalet. Medan han kjempar for livet i sjukesenga, rir frykta for døden han som ei mare, samstundes som ei rekkje minne frå fortida kjem til overflata.

Under den harde behandlinga tek morfin og smertestillande medisinar forfattaren med på absurde og forvirrande reiser. I rusen spelar gravemaskinene utanfor vindauget Verdi, Ringo Starr dukkar opp med store trommestikker, og kvar natt får han besøk av ein hest.

Ein tragikomisk roman om kreft av Arne Ruset er ei rå, ærleg og overraskande morosam forteljing om å sjå døden i kvitauga.

Skikkelig gøyal Leseløve som passer for barn i alderen 4-7 år. Dette er en perfekt historie for startleseren. Her er det action og spenning i rosa toner. Spenstig og gøyal!

Her blir vi kjent med Molly, som har en krokodille som kjæledyr. Mamma vil at hun skal ha med bamsen på ha-med-dag på skolen. Det vil ikke Molly. Hun vil ha med krokodillen Milla. Men hva skjer når en stor krokodille skal sitte stille og følge med på skolen? Det kan jo ikke gå bra? Eller?

Ei stolt feiring av begjæret.

På fjellet, blant utstoppa dyr, over telefon, på svaberget, i ein ruin, på stovebordet, med avløysaren, med spelemannen, med musikklæraren, med eit troll, med nissen, med fotografen …

Kva er din våte draum?

Maren Barlien, Kari Anne Bye, Carl Martin Eggesbø, Monica Goksøyr, Sigrid Agnethe Hansen, Tormod Haugland, Ingvill Kjærstein, Oda Malmin, Odd Nordstoga, Brynjulf Jung Tjønn, Bjørn Vatne og Selma Lønning Aarø har alle fått meske seg i den erotiske sjangeren og lar fantasien få fritt spelerom til glede for lesaren.

Attrå er ei sexy bok som både pirrar og utfordrar. Vil du vere med på leiken? Vi kan love deg at nokon kjem til å komme.

Kven kan ein stole på?

Maja og Ilias har vore i trøbbel før, men no har dei ikkje snakka saman på lenge. Ein dag tar Maja mot til seg og besøker Ilias på asylmottaket. For ho treng hjelp. Motvillig blir Ilias med på ei ferd mot ei hytte langt inne i skogen, høgt oppe på fjellet. Dei skal levere noko proviant til beredskapslageret til tante. Trur dei, i alle fall. 

Men det er ikkje enkelt å vite kven dei kan stole på, og plutseleg har dei to nok ein gong hamna midt i eit drama på liv og død.  

Dette er Sunniva Relling Bergs tredje bok i serien om Maja og Ilias, ein sterk oppfølgar til både Polarnatt og Soldagen. Boka er utgitt med støtte frå Stiftelsen LESE, og er illustrert av Bjørn Rune Lie.

‍

I fribyforfatteren Musa Mutaevs litteratur står alltid hjemlandet Tsjetsjenia sentralt. Slik også i denne syvende originalutgivelsen hans på norsk, Den siste ubykh. Her møter vi kvinnen som blir selvmordsbomber, gutten som leker med duer under trusselen om angrep fra en aggressiv falk, motstandskjemperen i fjellene, abreken, som russiske soldater jakter på, og den siste representanten for ubykhene, et kaukasisk folk som ikke lenger eksisterer.

Kritikere har påpekt at Musa Mutaev i sine fortellinger og romaner viser slektskap med russiske mesterfortellere som Leo Tolstoj, men med et langt mørkere og mer rystende innhold. Felles for alle hans originalutgivelser på norsk er superlativer fra kritikerhold.

Gå inn i din tid, er en av poesiens beste befalinger, men hvordan gjøre det? Heddas valg er å bli historiestudent ved NTNU i Trondheim. Og det er et valg hun tar veldig alvorlig. For hvordan kan vi vel gjøre verden til et bedre sted om vi ikke kjenner og forstår den?

Heddas nyere historie er en kjærlighetserklæring til historiefaget, til å være student i Trondheim og til å finne veien ut i verden gjennom et fag, og bærer i seg et endelig menneskes tro på alle menneskers uendelighet.

‍

Ei ME-syk dame tenker tilbake på hvordan hun prøvde å trosse frykt og utmattelse for å være i et kjærlighetsforhold. I nåtid eskalerer sykdommen mens hun søker til naturen for trøst.

Og når vi fyltes opp av tenkning og fortellinger, var det noe i meg som vek plass. En tvil på om jeg var menneskelig nok. Normal nok til å bli kjærtegna. Samtalen gjorde det mulig å slappe av, komme nær, bli tent. Vi gnei ord mot hud til det gnistra. Kroppen hans var ei sprakende tankerekke. Jeg slapp å spille det skvetne, jentete spillet, for han var en venn, redd og virkelig.

Alt er friksjon. Timene kjemper seg gjennom meg. Innpust rykker over i utpust, hjertet drasser tida sammen, arteriene blør fram bladene i ei trekrone.

‍

«Det er ikke jeg som lyver, men de gamle som forteller historier.»

I kveldmørket på Madagaskar, under den tette kronen til et tamarindtre, har storfamilien i generasjoner samlet seg for å lytte til fortellinger fra «Landet mellom brenningene». Da Frankrike koloniserte øya i 1896, bestrebet de seg på å svekke den lokale kulturen og utradere tradisjoner. Men den norske misjonæren Lars Dahle, som la ned et enormt arbeid i å samle inn gassisk folklore på 1800-tallet, ville det annerledes. Dahle, som blir omtalt som en «Asbjørnsen & Moe-skikkelse», reddet sagn, ordtak og eventyr for å hindre kulturtapet.

Under tamarinden presenterer for første gang denne kulturskatten i en moderne norsk gjenfortelling. Her møter vi den snartenkte guttungen Kifondy, som har slående likhetstrekk med vår egen Espen Askeladd, den enfoldige krokodillen Vaoy og det morderiske mytologiske dyret Songomby.

Gjennom disse fortellingene får leseren et unikt innblikk i gassisk mentalitet og det sentrale begrepet fihavanana – et fellesskap som binder slektskap, arbeid og omsorg sammen.

Boken er resultatet av et nært samarbeid mellom barndomsvennene Benjamin Rasolondraibe Andriamampihantona og Fartein Horgar, som vokste opp sammen på vestkysten av Madagaskar. Sammen har de hentet Dahles innsamlede materiale ut av glemselen og skapt en bro mellom gassisk og norsk kulturhistorie.

‍

Vitskapsfolk er sentrale i dagens våpenkappløp, samstundes som dei jobbar for å redde liv på andre felt. Med klok og engasjerande penn utforskar forfattar og kjemikar Unni Eikeseth dette paradokset. Ho møter forskarar som utviklar nye våpen, og redningsarbeidarar som må handtere konsekvensane av moderne våpenteknologi.

Det manglar ikkje verdsproblem å løyse i dag. Vi har avgrensa menneskelege, økologiske og økonomiske ressursar, og ei satsing på våpen vil gå ut over andre viktige område. Er det slik at ei styrking av forsvaret er vegen til fred, eller burde vi heller utforske andre måtar å bruke vitskap og teknologi på for å oppnå trygge samfunn? I denne boka inviterer Eikeseth til ein etisk refleksjon rundt kva vi brukar dei felles ressursane og kunnskapen vår på.

Gjennom historiene om ulike våpentypar og vitskapsfolka som skapte dei, ser Eikeseth med kritisk blikk på det vitskaplege grunnlaget for dagens militære opprusting og tryggleikspolitikk. Ho stiller dei krevjande spørsmåla: Skal norske universitet og forskingsinstitusjonar delta i utviklinga av moderne våpen? Og kven har ansvaret når kunnskap får livsfarlege konsekvensar?

Etterlatt bagasje er en roman om tre voksne menn: Henrik, Jonathan, Andreas. Som spilte i band sammen på videregående. Som skulle bli store. Skulle få det. Og som ikke fikk det til. Og som nå skal møtes igjen. Fordi de alle fyller førti. Det er Andreas sin idé. Bandet het, eller heter, Unattended luggage. Og i det ligger mye av romanens nerve og tankegods. Alt vi setter fra oss, av oss selv, på alle tenkelige og utenkelige steder. Alle våre bestanddeler, spredd omkring, etterlatt, uten tilsyn. Hvordan blir det å gjenforenes, når alle tre har levd et halvt liv i mellomtiden. Blitt det de er helt av seg selv, blitt noe annet enn de kanskje burde.

En gang for over 1000 år siden var det en viking som bæsjet en bæsj så diger at den må ha gjort dritvondt å bæsje ut. At den var så diger vet vi fordi at da de for femti år siden begynte å grave på samme plassen, dukket hæren fløtte meg bæsjen opp igjen! Den var blitt forsteinet! Og nå har Are Sende Osen skrevet en hel bok om den! Tenk litt på det neste gang du går på do: vil noen skrive en bok om denne bæsjen om 1000 år? Svaret er mest sannsynlig nei, men allikevel.

‍

I over åtti år har andre verdenskrig vært et av de mest gjen nomgående temaene i norsk litteratur. Men har vi egentlig forstått hva forfatterne forsøkte å formidle - eller sier dagens skildringer mest om oss selv og vår egen tid? Torgeir E. Sæveraas utforsker hvordan erfaringene fra krigsårene har nedfelt seg i norsk skjønnlitteratur - fra de første etterkrigsromanene til dagens prisvinnende best selgere. Med et skarpt blikk for både de moralske gråsonene og de ufravikelige sannhetene, viser han hvordan forfattere som Aksel Sandemose, Torborg Nedreaas, Knut Hamsun, Jens Bjørneboe, Dag Solstad, Herbjørg Wassmo, Karl Ove Knausgård, Simon Stranger og mange flere har bearbeidet - og utfordret - vår kollektive fortelling om krigen. Boka beveger seg mellom litterær analyse, historisk refleksjon og personlig essay, og spør: Hva kan fortellingene fra krigen lære oss i en tid der storkrig igjen preger Europa? Og hvor går grensen mellom fiksjon og historie når vi skriver om en tid som fortsatt bærer på uløste traumer?