Etter flukten fra det høyteknologiske dop-infiserte Verdenskanselliet klarer John ved hjelp av en opprørsgruppe å komme seg frem til en bygning der noen overlevende har klart å skape et primitivt samfunn. Det er for John som å leve flere århundrer tilbake i tid. Her er de ikke beskyttet av Verdenskanselliet, men må leve på en ødelagt jord med en livsfarlig sol, nærmest en kamp for tilværelsen på daglig basis.

Bli med inn i dette science fiction-universet der det utspiller seg en kamp mellom den moderne teknologiske verdenen og et samfunn der menneskene kun må klare seg med det naturen har gitt dem.

Hva vil skje videre med Verdenskanselliet? Hva vil skje med Eva, lille Angelo Sang, John og de andre? Fins det noe håp for menneskene utenfor den høyteknologiske verdenen?

Lurer du på hva isbjørnen spiser til middag? Eller hvorfor marinbiologer bør kunne telle til tusen? Kanskje du vil vite hvorfor nordlyset er rødere om dagen enn om natta? Finnes det nordlys om dagen? Og hva er forresten nordlys?

I Arktis forskes det på spennende, morsomme og svært uvanlige ting. Og ikke minst kan klimaforandringene sees og oppleves aller mest i nord.

I Arktiske mysterier får du møte noen av forskerne som jobber på Svalbard. De forteller om sin hverdag og det som møter dem under isbreene, ute på tundraen eller i et mikroskop på laboratoriet.

‍

Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt er en tostemt roman om Erik og Maria, og deres familieliv. Maria blir rammet av psykisk sykdom, og romanen undersøker hvordan denne sykdommen preger hverdagslivet deres. Audhild, et helt nytt bekjentskap, overtar flere og flere av Marias omsorgsoppgaver og blir etter hvert en viktig støttespiller for Erik. Her lukter det selvfølgelig trøbbel. Perspektivvekslingene i romanen åpner for innblikk i Marias grensetilstand, men også for Eriks situasjon som omsorgsperson og pårørende. Er det forenelig med morsrollen at Maria kanskje ikke vil tilbake til menneskene igjen? Hvordan påvirker Marias tilbaketrekning barna i huset, Stella og Torje? Og hvor godt takler Erik egentlig krisen som familien nå står i? Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt er en mørk, morsom, aktuell og klaustrofobisk roman fra et i utgangspunktet helt vanlig norsk småbarnsliv.

‍

Å vandre i Mosjøen fra 1875 til 2025 er å be kongen tynt om bystatus. Det er å tenne gatelykt etter gatelykt mens tømmeret flyter, og det er å drikke mye kaffe mens to karer maler en hane i fjellet. Å traske i tid er å lytte til lokalhistorikerne. Vil du møte dem? Byen er mennesker. Folk som kjemper, vinner, går til grunne og havner på sokkel. Byen er Nordlandsnetter på radio, et broderi som blir en bunad, det er jubel for Sjøgata, aluminiumverket og OL-gull, og det er ikke så reint få sykehuskamper og kongebesøk. Mosjøen er 150 år, etter litt av en reise. I enden av vandringa inviteres vi på bursdagsfest. Velkommen til byen og til bords. Vell du fli’ me feito?

Joris lea erenoamáš beana, mii máhttá dánsut, liiko kamfernjálgáide ja haksá ruđaid. Ovtta beaivvi beana jávká, iige Jori dieđe eará ráđi go vuolgit Rini ja Urbána lusa bivdit sudno ohcat dan. Lihkus gándda guovttos leat niehkojorbalasat, Ilmmi Jorbalasat, mat lávejit čájehit govvosiid. Ilmmi Jorbalasain sii oidnet, ahte muhtun gánda oidno gávpešiljus beatnaga bálddas. Nu álgáge Rini ja Urbána ohcan, ja fuomášumit dolvot sudno muhtun stobu lusa.

– Ii dat leat du beana! Munhan dan gávdnen, luoitte luovus!

– Muhto ruđat leat mu! Beana buvttii daid munnje!

– Eai leat du! Mun dat dán beatnaga gávdnen! Buot ruđat gullet munnje!

– Dat ii leat duohta! Beana lea buktán munnje ainjuo čuohte euro!

Geat doppe nárrohallet?

Vuoi dan stuimmi, ja mo Ritni ja Urbán galgaba dán čoavdit?

Ikke alle personer, hendelser og dokument er oppdiktet. Du møter denne snedige kunngjøringen så snart du blar videre fra tittelbladet.

Pelle Molin var svensk kunstmaler, forfatter og journalist. Han døde i Bodø i 1896, 31 år gammel, etter et halvannet år langt opphold i Nord-Norge. Han er best kjent fra folkelivs- skidringer fra hjemtraktene i Ångermanland. På sin Nord-Norgesreise skrev han bl.a. reportasjer til Göteborgs-aviser.

I Sulitjelma, som det svenske gruveselskapets gjest, ble han oppmerksom på store motsetninger. Arbeidernes arbeidsforhold ble forverret som følge av sparetiltak og profittjag. Liv gikk tapt. Hans artikler førte til at gruveselskapets styre erklærte Molin som uønsket ved Sulitjelmaverket.

I Bodø omgikkes han borgerskapet, ikke minst de unge kvinnene. Herfra skrev han interessante og morsomme brev og artikler on natur og dagligliv i Nord-Norge. Molin engasjerte seg bl.a. i unionspolitikken, med stor respekt for Norges selvstendighet.

Pelle Molins død er omgitt av motsigelser og uklare omstendigheter. Med utgangspunkt i det autentiske materialet har historikeren Jan Oscar Bodøgaard latt seg inspirere til å dikte en ny - og kanskje ikke så usannsynlig historie - med en dramatisk slutt. Vi kan kalle boka en «dokukrim». Samtidig lærer du en interessant kulturperson å kjenne.

‍

Dette er Norges første biografi oversatt til kvensk språk – en redigert utgave av Sepp - En biografi om Leonhard Seppala fra 2017 som forteller en av de mest spennende skjebner i norsk utvandringshistorie. Oversatt av Eira Söderholm.

Talvela 1925 Nomen pikku kullankaivajakaupungissa Alaskassa puhkesi kurkkumätä eli difteria. Se oli hengentärkeä saaha sinnet metesiiniä, mutta meritie oli jäässä ja kuljettaminen lentosin aina tyhä eksperimentaalista. Ainua konsti saaha seerumin framilet oli koiraraitostafetti. Ulkona oli hirmupakkanen ja talvitormi riehui, eikä yksikhään olis muuton lähteny ulos koiraraiola, mutta nyt se oli lapsila hengenhätä, ja koko nasuuni heias ajajillet ette nämät kerjettäis moolhiin. Ruutan vaikeiman ja vaaralisiiman osan ajoi Pohjas-Tromssasta lähtenyt Leonhard Seppala, jonka koiraraiossa etumaisena oli aivan eriliikaisen erinomhainen Togo-koira.

Leonhard Seppalan (1877–1967), kierualaisen kväänin, histooria oon yksi kaikkiin dramaattisiimista ja fasineeraaviimista mitä löytyy Norjasta ulos siirtynheitten ihmisten elämästä. Hän oli kullankaivaja, koiraraionajaja, iitrettari ja kansansankari – eriskumhainen elämä eriskumhaisena aikakautena.

‍

Natur-pekebok for de aller minste

Hvert oppslag har en kort tekst og et bilde av ulike småkryp i naturen. Bildene er skikkelig nærbilder av krypet det er snakk om.

Det er en bok som de aller minste kan bla i selv, og studere nærbilder av små dyr som de kjenner igjen fra naturen i nærområdet sitt.

Barn elsker småkryp! Perfekt for barn i alderen 0-3 år.

CE-merket: Egnet for barn i alle aldre

‍

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.

Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, de nye kraftlinjene strekkes høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for a bygge et ordentlig hus til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.

Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger på historier om samebyer som ble demt ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet. Labba romandebuterer med en sterk mor- og datter-skildring, der vannet som stiger, nærmest blir et eget levende vesen.

Freerain is Easterine Kire’s latest poetry collection. Gentle and thoughtful, these carefully crafted poems evoke many different emotions – joy, wonder, nostalgia, loss and hope. Many of the poems are written in Northern Norway and speak of the changing moods of nature and the stark beauty of the North. The Hindu says this about the volume:

«As much as Freerain is about stillness, a sense of flux seems to be the central act in this soulful archiving of the world around us. Seasons change. Birds arrive, only to migrate further. Memory withers. Rain plays havoc with April. Dead people turn into stars. Moonlight sloshes the streets. A tree in July arches towards the sea. Paddy birds bring morning on their wings. Dead leaves gather in October. Splotches of old pink and dark peach form winter light. And through it all, humans go about their lives, trying to find their place in a breakable, bewildering world.»

‍

Dat masa eai lean sánit –girjji divttat guorahallet dovdduid, mat leat darvánan rupmašii ja gahkket vaikko lossa áiggit livčče áigá jo nohkan ja vajálduvvon. Divttat čuvvot váldopersovnna, geas álggus eai leat sánit dovdduide ja dáhpáhusaide, muhto vehážiidda oahppá mo birgehallat váttes áššiiguin.

‍

Lyden av en nøkkel som blir vridd om i låsen, og døra går opp. Det er Anna Rhodius som kommer. Hun stanser rett innenfor, tar et overblikk før hun beveger seg sakte innover. Så får hun øye på Dorette og med en hånlig latter: Ser man det - nykomlingen Dorette Lauritsdatter. Du gjør klokt i å innrømme at du har inngått en pakt med Djevelen.Nei, aldeles ikkje.Du er nok ikke like standhaftig når mestermannen er ferdig med deg? Ja, for han er like om hjørnet, skjønner du.Hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet ble en av Europas verste og mest brutale menneskeforfølgelser. Nordområdene var porten til Satans rike og et eneste stort drivhus for hekseri og gudsbespottelse, lød anklagen. Over 90 mennesker ble dømt til døden som trollfolk, langt de flest kvinner.Denne romanen handler om noen av de kvinnene og barna som fikk trolldomsanklager mot seg og ble innhentet av myndighetene og ført til Vardøhus under den mest intense heksejakten i Finnmark. Den startet i september 1662 og varte til april 1663 og førte til at 20 angivelige trollkvinner fikk dødsdom.

Menneskets velvære kan ikke tenkes uavhengig av dyrets, mener filosofen Martha Nussbaum. Denne boka tar for seg dyreskildringer i norsk litteratur fra slutten av 1800-tallet og til i dag. Samvær eller møter med dyr påvirker oss. Denne relasjonen er viktig med tanke på hvordan vi behandler dyr. Hvordan anerkjenne dyrs behov for et godt liv?

Med utgangspunkt i romaner og noveller, essays og reiseskildringer, utforskes vårt mangesidige forhold til dyr. Blant forfattere som er representert er Mikkjel Fønhus og Trygve Gulbranssen, Per Sivle og Regine Normann, Otto Sverdup og Tarjei Vesaas, Knut Hamsun og Cora Sandel. Blant samtidsforfatterne finner vi Knut Faldbakken, Tove Nilsen, Ingvar Ambjørnsen, Merethe Lindstrøm, Brit Bildøen, Sigbjørn Skåden og Ole Robert Sunde.

‍

‍

Dette er boka for deg som aldri har kysset noen. Dette er boka for deg som kanskje har kysset noen, eller som grugleder deg til å bli kysset. Dette er boka for deg som hater kyssing, og synes det er kleine, klissete greier. Dette er boka for deg som har kysset mye, og synes det er deilig og digg.

Den lille store kysseboka er stappfull av fakta om kyssing og hva kysset har betydd i verdenshistorien. Dette er boka du ikke leser sammen med foreldrene dine.

Giđđat jápmá boares juhkki Nilsen dáruiduvvon sámegilážis Láŋtdievás. Ii aktage jáhke leat rihkkusin, muhto čavččabealde ihtá aŋkke badjebálvaleaddji Huuva Oslo rihkusbuolkkus gilážii dutkat jápmima. Huuva lea hui áŋgir čalbmat duohtavuođa gili birra, oahppat manin áhčče-váinnis veahka cuovkanii ja duođaid beassat diehtit guhte jur lea, dat neavri guhte duolbmá giláža. Mátkkis dohko oahpásmuvvá Huuva guđasuorpmat niidii, sieluid oaidnái, spiinneboanda Josvai ja Čuoppomáddui, muhto ovdánit go Huuva dutkamat, duohta daddjon, veaháge? Goktes galggalii duohtavuođa čalbmat gilážis gonne duohtavuohta lea áigá jo eretduvdásan ja jávohuhttán?

Láŋtdievvá lea romána sápmelašvuođa ja siidii áibbašeami birra, vaikko man háddjejuvvon siida leaš. Lea oalle duođalaš ja hui leaikás romána luonddu, kultuvrra ja gullevašvuođa birra. Romána lea čállojuvvon ja almmuhuvvon sihke duortnussámegillii ja dárogillii. Dárogielat romána namma lea Planterhaug.

På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheten om faenskapen i bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være helt ærlig, egentlig av flekken i etterforskningen? For hvordan avdekker man sannheten i ei bygd hvor sannheten for lengst er fortrengt og fortiet? Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne hjem, uansett hvor herpa og uappetittlig hjemme måtte være. Planterhaug er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá

‍

‍