Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt?

I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene?

Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

Dette er historien om Hanne. Hun bestemte seg for å ta en master i idéhistorie det året hun fylte femtifem. Det var for å motstå presset. Hanne følte seg til overs. Spørsmålet er om hun også var det. Hvem eller hva ville skyve henne ut av fellesskapet? Hvorfor skulle hun ikke få ta del i hva det nå kunne være at andre hadde sammen? Noe med fremtid og romanse. Milevis fra det oppslitende arbeidet som pårørende for aldrende foreldre. Det var det Hanne drev med. Virksomheten var billig for samfunnet, dyr for henne. Prisen var avkortning. Hun visste ikke av hva, men det var en bitter tanke. Det kunne ikke være meningen, tenkte hun. Skulle hun tilbringe de tretti siste årene av sitt liv som et usynlig leftover? For en skam. Hun skammet seg. Det var et formidabelt tankekjør. Hun plaget seg med teoretiske og selvkritiske spørsmål. Hva hadde hun brukt livet til, og var hun til skade eller gavn? Var kjærlighet et planlagt knapphetsgode i det kapitalistiske system?

I Mitt følelsesliv er som en åpen bok møter vi Hanne, en godt voksen lærer som tar mastergrad i idéhistorie om 1600-tallstenkeren Margareth Cavendish. I Cavendish finner Hanne et slags speil for tanker om egen storhet spesielt og kvinnelig genialitet generelt. Samtidig ris hun av angsten for å være et ubetydelig null, mens veileder Morten blir stadig mer frustrert over Hannes ukonvensjonelle tilnærming. Hun lurer for eksempel på om man kan få kunnskap om 1600-tallet uten å ta på de fysiske tingene som tilhørte epoken. Fortelleren av historien er på sin side opptatt av om demensens virkning på en hjerne kan gi fordypet forståelse. Ikke minst undersøker romanen hvordan lav selvfølelse påvirker opplevelsen av tilhørighet.

Kristine Næss briljerer i denne romanen, der hun til fulle viser sin evne til dypsindig tenkning kombinert med et uomtvistelig talent for situasjonskomikk.

Linnea er fjorten år, og Adam seksten, da de blir foreldre til en liten gutt. De er for unge til å ta seg av babyen alene, men de har familie med ressurser som ønsker å stille opp.

Familien til Linnea har god erfaring med barnevernet fra tidligere av. Derfor føles det riktig å si ja til et opphold på et familiesenter hvor Linnea skal få veiledning i morsrollen.

På familiesenteret oppstår det problemer med en gang. Senteret rapporterer alt videre til barnevernet i form av rapporter og veiledernes konklusjoner. Hvem er det barnevernet har mest tiltro til? Linnea og familien, eller veilederne? Vedtak barnevernet gjør er basert på rapportene de får fra familiesenteret. Fem uker etter at Linnea flytter inn på senteret, kommer barnevernet for å hente sønnen hennes. Med seg har de politi utstyrt med batonger og håndjern.

Linneas kamp begynner.

‍

I og med avstanden mellom folk. I og med ensomheten. I og med havets, naturens nådeløshet. I og med den karrige jorda de skal leve av. I og med sykdommene, tuberkulosen, for eksempel. I og med mangelen på prevensjon, alle graviditetene, fødslene. I og med alt dette, og mer til, så kan det ikke være særlig lett å være menneske på Salsnes på denne tiden. (Elise tenker nok ikke dette, men det gjør jeg.)

Kjersti Annesdatter Skomsvold har ikke visst stort om oldemora si, men noe har hun skjønt: Hun var fryktet. Og hun må ha hatt et hardt liv.

Så skjer det at Kjersti ligger våken om nettene. I den ene hånda holder hun toåringen sin. Den andre hånda har oldemor Elise grepet tak i.

Skomsvold begynner å dikte fram sin egen oldemor, som ble født i 1880. Hun skriver seg inn i fortiden, eller snarere vever fortiden inn i nåtiden. Det meste finner hun på, men noe er sant: Tolv år gammel mister Elise faren sin. Altfor ung innleder hun et forhold til læreren sin, eller han innleder et forhold til henne, og da Elise blir gravid, 17 år gammel, gifter de seg. I årene som kommer føder hun barn etter barn etter barn, og hun må begrave mange av dem. Men selv om Elise blir husket som en sint og bitter kvinne, må vel også hun en gang ha elsket livet?

Hva gjør du når du er totalt imot engangsprodukter og plutselig får mensen? Er det lov å ønske seg ny mobil når du vet hvor mye energi som trengs for å produsere den? Og når foreldrene dine vil på ferie til Hellas - kan du i det hele tatt vurdere å bli med?

Hanna tenker MYE på sitt eget klimaregnskap. Men da hun møter Hani, blir ting litt lettere, litt mindre alvorlig og mye morsommere.

Men er det egentlig så enkelt å være venn med Hani?

Og er det egentlig greit at Hani går med hijab?

‍

Det er mykje som kan bli øydelagt i ein vanleg familie. Jammen bra at førsteklassingen Oskar har limpistol så han kan lime ting saman igjen. Særleg storesøster Ida sine ting. Men kva med alt det som ikkje kan limast? Fiskestenger på havets botn, uventa vikarar og bortkomne dinosaurar? Og dei dagane då alt blir feil, går det an å reparere dei? Ein må i alle fall prøve! Farmor tek bomba i redningsaksjon til sjøs, Oskar trøystar eit knust hjarte med måling og stein, og Ida finn ut at ho er modigare enn ho trur. Kanskje er det av og til best å gjere som Oskar? Berre gi drallen og mose på?

Oskar og eg. Alle tinga vi har er ein knallsterk oppfølgjar til sals- og kritikarsuksessen Oskar og eg. Alle plassane vi er og passar perfekt som høgtlesingsbok for heile familien.

‍

I Bibelen står det at Gud befalte israelittene å slakte et lam og stryke blodet fra lammet på dørene slik at de ble røde. Dette var tegnet som gjorde at Dødsengelen gikk forbi hus med røde dører.

Den røde døren i denne romanen er ikke nevnt i Bibelen. Men den er mye, mye farligere.

Her møter vi noen samfunnsbevisste mennesker som ser med stor uro på hvordan verden har utviklet seg, og bestemmer seg for at noe må gjøres. De arrangerer en stor samling av freds- og naturforkjempere fra flere land i Vikingskipet på Hamar.

Gert Nygårdshaug tar her fatt i et svært aktuelt tema: Utviklingen av en teknologi som kan føre til vår egen utslettelse. Men kan denne teknologien snus til det motsatte? Vi møter en kvantefysiker, vi møter en avansert hacker-gruppe, og ikke minst trusselen fra en terrorist som ved hjelp av avansert kunstig intelligens har satt verdens etterretnings-organisasjoner i full alarmberedskap. Romanen griper inn i en fremtid vi ikke kjenne og reiser viktige spørsmål, med en svært overraskende slutt.

‍

Helena og Bertine, bor i hver sin etasje i samme bygård. De kjenner ikke hverande og lever vidt forskjellige liv. Helena tilbringer all sin tid i leiligheten som mor for lille Isabella - som hun skal gi en ganske annen barndom enn hun opplevde selv.

Bertine er en travel yrkeskvinne som har store forventninger til et forhold som inntil videre bare består av uforpliktende sex.

Dramatiske begivenheter bringer dem sammen. De to har forskjellige utfordringer. I noen skjebnesvangre dager blir de hverandres livsviktige støtte.

Vinterfuglene er en roman om ensomhet og lengsel, med dypt mørke og streif av håp. Som i sin første roman Måten du sitter på, er som marsipan formidler May Lise Hoel dystre begivenheter med poetisk nerve og også streif av lykke.

‍

Karl vaknar opp i skogen med store smerter. Han hugsar at han sprang. Han hugsar at han fall. I brokkar og bitar kjem minnet tilbake. Han var på Innsetra, arrangerte rovdyrsafari. Det svartnar for han når han prøver å røre på seg. Kvar er alle dei andre? I denne frittståande oppfølgjaren til Gult farevarsel møter vi igjen søskena Karl, Dorte og Anette og foreldra deira. Da familien var samla på Innsetra eit år tidlegare, gjekk det meste gale. Løgnene og dei vonde minna frå denne helga har splitta dei. Men no, når Karl er borte og leiteaksjonen er i gang, må familien legge alt dette bak seg. Kan det vere denne nye katastrofen som skal samle dei igjen?

For mange er elgjakta helt essensiell og spesiell. Da Håkon Opdal fylte 40, bestemte han seg for selv å bli en jeger. I Elgjegerliv blir vi med ham inn i jegerens verden av tradisjoner, samhold og nærhet til naturen.

Over en halv million nordmenn har tatt jegerprøven. Hvorfor er jakt så viktig for så mange? Hva vil det si å være en jeger?

Håkon Opdal er oppvokst i en familie med elgjegere. I Elgjegerliv er han vår guide inn i jaktens verden, fra jegerprøve, gjennom jaktsesongen og til tiden etter jakta. Denne varme og velskrevne fortellingen utforsker jakten som tradisjonsbærer, arena for vennskap og mulighet til langsom tid og intense naturopplevelser.

Elgjegerliv er en kjærlighetserklæring til jegeren. En bok til alle jegere, alle som kjenner en jeger og til de som er nysgjerrige på jaktens mystikk.

Handbok om mentaliteten til kyr er ei bok om tidsånda, om tilhøva i det seinkapitalistiske Europa, og om kyr, sjølvsagt.

Ein kulturvitar kjem heim til Island etter eit lengre studieopphald i utlandet. Med seg har han si engelske kone, dottera, og ei stadig sterkare kjensle av at moderne tankegods har køyrt det karrige øylandet i grøfta.

På arbeidskontoret er det berre sarkasmar og medlidande blikk å hente for kulturvitaren, men han får etter kvart ein jobb som manusforfattar for Islands Bondelag, som skal lage ein opplysningsfilm om den fabelaktige islandske kua, og trusselen frå importert Norsk raudt fe (NRF).

Gradvis går det opp for den ambisiøse kulturvitaren at kua sin status speglar menneskekulturen gjennom alle tider. Kua er sjølve nøkkelen til ei ny forståing av menneska og kulturutviklinga! Så underleg det enn kan høyrast ut, var det ikkje akkurat dette bondelaget var på utkikk etter, og når kulturvitaren i tillegg til å rote seg bort i sine høgttravande teoriar,  blir overrumpla av ein mannevond hundeeigar, spionering, giftmord og dysfunksjonelle familieforhold, raknar det fort for helten vår.

‍

Kva hadde skjedd om tyskarane hadde vunne andre verdskrigen?

Året er 1967, og Quisling og NS styrer i Noreg. Førarens høgre hand, parti- og statsminister Stein-Ulf Bru, har nok å hengje fingrane i. Den noko demente Vidkun Quisling fyller 80 år, og Tysklands nye førar Albert Speer er ventande til Noreg for å opne Polarbanen Nidaros-Kirkenes, som endeleg er ferdig. Minister Bru får ansvaret for planlegginga og gjennomføringa av Speers besøk, og tryggleiken står i sentrum. Då passar det dårleg at ei gruppe aksjonistar i ly av nattemørkret skiftar ut gateskilt med namn på fortente NS-folk med namn på motstandsfolk frå krigen.

I denne kontrafaktiske romanen teiknar Jørgen Norheim eit truverdig bilete av korleis livet her heime kunne ha arta seg dersom utfallet av andre verdskrigen hadde vorte eit anna og NS hadde fått styre i Noreg - ein skremmande visjon.

Eg hatar det når folk spør kvifor eg haltar. «Har du skada foten? Er det ein fotballskade?» Så må eg seie at det er lenge sidan, og spørsmåla tar aldri slutt. Dei siste åra har eg begynt å seie ja. Ja, eg har skada meg, og når dei ser på meg og ventar på meir info, seier eg ingenting. Eit ja er alt dei får. Eg drit i om dei føler seg dumme. Eg føler meg uansett dummast. Styggast. Handikappast.

‍Miriam har levd med skada fot sidan ho var to år gammal. Ho haltar og har store smerter. Då ho fyller seksten, får ho beskjed frå legane på sjukehuset om at ho må amputere foten. Kort tid før operasjonen møter Miriam den kjekke guten Torjus, som ho blir hovudstups forelska i. Kan ho greie å fortelje han kva ho skal gå gjennom på sjukehuset? Og kva vil han seie når han får vite sanninga om kroppen hennar?

‍På ein skala frå éin til ti er ei sterk og personleg historie om kroppskompleks, om å kjenne seg annleis. Samstundes er det ei forteljing om å overvinne frykta for å seie sanninga og om å kome seg vidare i livet.

I Blomar eg har møtt finn ein leikne dikt sprunge ut av eit herbarium, tankerekker sett i gong av blomane sitt namn. Ein veit ikkje på førehand kva blomane vil ein, før ulike personlegdomar og skjebnar veks fram, situasjonar og hendingar, draum og lengt.

‍

Tospråklig barnebok – norsk og polsk!

Adija – datter av to verdener er et spennende havfrueeventyr for barn 6–12 år (8–10 år som hovedmålgruppe). Norsk og polsk tekst side om side gjør den ideell for språklæring, integrasjon og leseglede. Polen er Norges største innvandrergruppe (over 100 000 personer) – en stor målgruppe med høy etterspørsel etter tospråklige barnebøker.

Adija – datter av to verdener / Adija – córka dwóch światów er en tospråklig bok skrevet av den polsk-norske forfatteren Anna Zychowicz Esavna. Dette er den første delen i en bokserie om Adija – den underlige og modige halv-havfruen. Den norske og polske teksten står side om side, noe som gjør det lettere å sammenligne ord og uttrykk på begge språk. Boka er ment som en kunstnerisk bro mellom det polske og det norske språket, samt mellom de to kulturene. Vakre illustrasjoner laget av Aleksandra Janas, hard cover og lesebånd gjør hele boka til et ekte kunstverk.

‍

Værekraft er skrevet til deg som lengter etter livshåp i en urolig verden. Victoria Bø inviterer leseren til å se på omgivelsene med det godes blikk. Hva kan vi oppdage rundt oss av kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse? Gjennom bibeltekster, litteratur og egne erfaringer utforsker hun hvordan kristen tro kan gi mot til å være og kraft til å leve.

Dikt som vever sammen barndom, ungdom og voksenliv, og viser hvordan tidlige erfaringer former oss. Minner og hverdagsbetraktninger skaper et bilde av livets kontraster - på godt og vondt. Gjennom lys og mørke utforskes mental helse og hvordan vi lever med det vi bærer fra fortiden.

Tora Ytterland Silseth (f. 1981) er utdannet lektor med tilleggsutdanning og jobber som rådgiver på Voksenopplæringssenteret ved Dalane videregående skole. Hun har en bachelorgrad i historie og arkeologi og en mastergrad i kulturstudier. I 2023 debuterte hun med diktboka Svarte natta!

Versus er hennes andre utgivelse.

‍

Spennende om verdens største dyr

Verdens kjemper har mye til felles. De har få fiender og kan bli veldig gamle. De bruker god tid på å spise, og trenger store områder for å finne all maten de må ha.

Den største trusselen kjempene har, er mennesker - som ødelegger hjemmene deres eller jakter på dem. Vi må passe på at dyrene får nok plass å leve på. Vi må hjelpe dem så de ikke blir utryddet! Selv om store dyr er tøffe og imponerende, trenger mange vår omsorg for å kunne ha et trygt, godt liv.

Leseløve nivå 3 for deg som kan lese litt lengre tekster. 7-11 år.

‍

Boka inneheld eit utval dikt av den kjende og prisvinnande irske poeten John F. Deane. Dei er gjendikta av Jostein Sæbøe Med ein presentasjon av poeten ved Knut Ødegård.

De siste tiårene har adjektivet skeiv blitt brukt som synonym til homofil, lesbisk og bifil, eller som et paraplybegrep for noen som utfordrer normer for kjønn og seksualitet. Men når og hvordan begynte dette? Og hvorfor ble akkurat skeiv valgt?

Lars Helge Frivold og Kristin Fridtun gir oss den mest omfattende granskingen av begrepets historie til nå. De dykker ned i bøker, tidsskrifter, aviser og arkiver for å spore slanguttrykket skeiv så langt tilbake som mulig i skrift, og de kontakter tidsvitner. Så følger de uttrykket framover i tid - fra et sjeldent slanguttrykk til et omstridt normalord som i dag brukes helt opp på regjeringsnivå.

Skeiv på norsk er homohistorie og språkhistorie. Først utgitt på mikroforlaget littMELK i 2023, foreligger boka nå i en revidert og utvidet utgave.

‍

En dag dukket romhunden Krølle opp i Humlestua, og alt blir snudd på hodet for Susanne og Joakim.

For Krølle er ikke som andre hunder.

En dag forviller de tre seg inn i en labyrint på jakt etter en skatt.

Jammen godt de har mer seg Krølle. Eller?

Leseløve nivå 4 for øvede lesere.

‍

Sprelsk humor i lettlest serie

Hva får du hvis du kombinerer verdensrommet og hunder? Romhunden Krølle!

Krølle er en romhundagent som blir sendt på hemmelig oppdrag til Jorda for å kartlegge menneskers (og barns!) vesen og aktiviteter. Her møter han Susanne og Joakim, og det er duket for kaos! Hvordan skal dette gå?

Leseløve nivå 4 for øvede lesere.

‍

Ellen Gleditsch var Norges andre kvinnelige professor og en internasjonal pioner på utforsking av radium og andre radioaktive stoffer. I hoveddelen av denne romanen følges hun gjennom tjue sentrale år av liv og karrière, fra arbeidet som Marie Curies assistent i Paris til hun - ikke uten motstand - blir utnevnt til professor i Oslo. Hennes arbeid med radium la grunnlaget for framtidig kreftbehandling i Norge.

Anders er en aldrende nåtidsforfatter som får en kreftdiagnose, treffer ungdomskjæresten Gunvor og mister henne igjen. I rammehandlingen drar han til Paris for å skrive en bok, men møter Ellen der og bestemmer seg for å skrive om hennes formative år i stedet. Kanskje er det også en slags vei tilbake til Gunvor?

Atle Næss har skrevet en personlig og reflekterende roman om kvinnelige pionerer og deres vanskeligheter, om fortid og nåtid, kjærlighet, kreft og erkjennelse. Radium rommer mange av de temaene han har vært opptatt av i sine femti år som forfatter: Vitenskap, kunst, historie - og en søken etter noe som ligner en mening.

‍

Spenstig og interessant om nordlyset

Det har vært masse nordlys i Norge den siste tiden. Her lærer du om hva nordlyset faktisk er.

Og visste du at det finnes sørlys også?

Eller at nordlyset kan forårsake at hvaler svømmer feil vei?

Hva med at man faktisk kan lage nordlys inne?

Spennende fakta i Leseløve nivå 2

‍

«Månens makt» er en frittstående oppfølger til «Dit månen drar». Handlingen foregår i Afrika for 60 000 år siden. Karos stamme føler seg nødt til å dra ut på vandring. Det blir mye slit og mange farlige situasjoner. Deres største problem er likevel konflikter - ikke bare i møte med fremmede, men mellom folk i stammen. De fremmede har andre måter å leve på og andre måter å tenke. Slikt skaper problemer. Klarer Karos stamme seg? Lærer de noe?

Mange ser for seg steinaldermennesker som primitive. Karo og de andre var som oss - med de samme følelser, drømmer og konflikter. De var formet av en annen virkelighet, men deres indre liv var like rikt og sammensatt som vårt. Dette kunne vært deg.

Lille Villkatt begynner på skolen er en morsom, leken og varm historie om å ikke være like skoleklar som alle andre. Den egner seg godt som høytlesning for barn mellom 3 og 6 år, og passer kanskje ekstra godt til de som sliter med å sitte stille selv.

Lille Villkatt gleder seg skikkelig til å begynne på skolen. Han er høyt og lavt og har masse energi! Mamma og pappa er sikre på at han kommer til å få mange nye venner. Men hva skjer når han må sitte helt stille?

‍

Grøss og gru med et tvillingpar som løser rare og veldig mystiske mysterier

Her møter vi tvillingparet Grim og Gro og spøkelset Skrekk, som egentlig heter Serafin Krekk. Sammen blir de kastet ut i merkelige eventyr med ulike kjente og ukjente fabeldyr.

Boka er en god blanding av grøss, humor og spenning.

Leseløve nivå 3 for litt mer øvede lesere.

‍

Bli med på en spennende utforskning av kroppen!

Hår er den femte boka i Leseløve-serien Kroppen min! Her får du servert morsomme, gøyale og veldig rare fakta om kroppen. Tidligere har det handlet om hjertet, hjernen, rumpa og skjelettet. Denne gangen handler det om det rare håret vårt.

Visste du at verdens lengste hår er over 5 meter langt?

Eller at du har like mye hår som en ape?

Hva med at piggene til pinnsvinet er laget av hår?

Inger Hagerup (1905-1985) var en stjerne i sin tid, og er det fremdeles. Spesielt er hun kjent for sine nyskapende dikt for barn; dikt som «Mauren», «Lille persille» og «Så rart» har vært illustrert og tonesatt utallige ganger, og blitt folkeeie for store og små.

Hagerup var samfunnsengasjert og en sterk stemme i sin tid. Fra hun debuterte i 1939 med diktsamlingen Jeg gikk meg vill i skogene har hun også et betydelig voksenforfatterskap; med dikt som «Episode», «To tunger» og «Alt er så nær meg» er hun en av våre mest betydelige lyrikere. Hennes tre erindringsbøker Det kommer en pike gående (1965), Hva skal du her nede? (1966) og Ut og søke tjeneste (1967), som beskriver en følsom og trassig jenteoppvekst på tidlig 1900-tall, er også verdt å bruke tid på.

I En sommer med Inger Hagerup tar Grethe Fatima Syéd opp tråden fra suksessen med En sommer med Nedreaas (2019) og løfter frem kjente og ukjente sider ved den folkekjære lyrikeren.

Synnøve Persens lyriske reise begynte i 1981. Gjennom denne boka blir vi kjent med Persen litterære reise gjennom snart femti år. 150 dikt gir oss mulighet til å oppleve diktene i sammenheng som er en gave og en fin anledning å la seg berike av persens mangesidige og rike poetiske fortellinger

Nok en gang ble Norge rammet av terror. Dette er en gripende og rystende bok om da den ekstreme islamisten Zaniar Matapour gikk til angrep i Oslo, bare timer folk skulle feire kjærligheten i Pride-paraden 25. juni 2022, og tiden etterpå.

«Er det trygt å gå hjem nå?» spurte en av de terrorrammede politiet utenfor London pub i morgentimene 25. juni. I tiden etter er dette blitt et eksistensielt spørsmål for skeive i hele Norge.

I denne dokumentarboken kommer vi tett på flere av dem som ble rammet, både før, under og etter angrepet. Vi får lese om heltemodig innsats fra enkeltpersoner, om konsekvensene angrepet har hatt og om terroristen Zaniar Matapour. Boka dokumenterer også PSTs sviktende håndtering i forkant.

Kristine Meeks velskrevne bok er dypt berørende, og vil være en øyeåpner for alle som leser den.

‍

Du må lære meg alt.

Solveig og Vegard tek over garden til foreldra hans etter at faren får slag. Det er ei avgjerd som tvingar seg fram under dramatiske omstende, men Solveig, som ikkje har gardserfaring, kjenner seg likevel trygg på at dei har gjort det rette. Ho legg merke til ei endring i Vegard. I fjøset er han ikkje redd. Og frå utsida ser den vesle mjølkegarden riktig så idyllisk ut.

På nabogarden bur barndomskompisen Sveinung, som har lagt over til moderne lausdrift for lenge sidan. Sveinung er stadig innom etter at dei overtek, både Vegard og Solveig trivst godt i selskapet hans. Gradvis blir likevel besøka færre. Solveig stansar han ute på trappa, ho har lovt Vegard å halde tett. Vegard treng hjelp, og Solveig er fast i trua på at ho skal klare å hjelpe han. Aleine.

Tynne rivner av lys er ein roman om kor vanskeleg det er å hjelpe nokon som ikkje vil ha hjelp, om psykisk uhelse blant bønder, og om korleis også håp og optimisme kan få fatale følgjer.

‍

‍Avviksmelding skildrer menneskets jakt på ubetinget kjærlighet, og de dramatiske konsekvensene av et system som ikke har plass til alle.

I over ti år har Jonas båret med seg det som skjedde på barneskolen. Nå er han en ung mann på vei inn i Bergen Fengsel,

Den karismatiske ungdomscoachen Alexander blir funnet brutalt drept, og etterlater seg sjokkbølger i hele Bergen. Psykologen Luna skulle treffe ham den kvelden, men det kan hun ikke fortelle til noen. Istedet bedriver hun en desperat jakt på svar, blant den psykotiske gamle damen, den traumatiserte unge rusavhengige, og gutten som stadig får avviksmeldinger med hjem fra skolen.

Alek er i purgatoriet, og tvinges til gang på gang å gjenoppleve en episode fra ungdommen. En episode som markerer et skille i livet hans, og er betegnende for den han ble.

Gudrun er i ferd med å få innskrenka retten til å være med sin datter, og klamrer seg til det mest tilgjengelige: selvhjelp, fra en aktør som tjener penger nettopp på sånne som henne.

Evert våkner hver natt i en tilfeldig dag fra sitt eget liv, og sover derfor så lite som mulig.

Ny thriller med Blix & Ramm! Utskudd er en intens thriller om utenforskap, hevn og kampen for rettferdighet i en by der alle lever i frykt. Ingen er trygge!

Oslo koker i sommervarmen da en serie skyteepisoder ryster byen. En ukjent gjerningsperson åpner ild i folkerike områder, og frykten brer seg raskt. Hovedstaden forvandles til en beleiret by. Og midt i kaoset blir Emma Ramms søster et tilsynelatende tilfeldig offer.

Sammen med Alexander Blix, tidligere politietterforsker, kaster Emma seg inn i jakten på en morder politiet ikke forstår. For Blix ser det ut som noe mer enn blind vold. Han aner et mønster: en skjult plan med et personlig hevnmotiv.

Mens dødstallene stiger og panikken brer seg, forsøker Blix og Ramm å stanse en mann som har mistet alt - og ikke har noe igjen å tape.

‍

Uhyggelig spennende UDYR-oppfølger fra ARKs barnebokprisvinner Ingvild Bjerkeland

I Udyr fulgte vi Abdi og Alva gjennom skogen og ut til kysten med udyrene i hælene. Det siste vi så til dem, var at de fikk være med i en liten gummibåt - på vei over havet.

I Udyr - Ingen steder å gjemme seg følger vi dem videre til Shetland ¿ i jakten på trygghet og på leting etter faren, som jobber der. De kommer seg over havet og havner i en flyktningeleir sammen med flere hundre andre. De er trygge for udyrene, men det er ikke lett å være to barn alene i en ødelagt verden.

Så viser det seg at Shetland ikke er så langt unna fastlands-Europa som man skulle tro.

Bestselgeren Udyr ble en stor suksess da den kom ut i 2023, med en rekke priser og nominasjon. Boka har gått sin seiersgang i flere land, og leserne vent spent på fortsettelsen.

‍

Hva får en tilsynelatende vanlig familiefar til å drepe?

Tidlig på 1990-tallet rammes Tistedal av fire uforklarlige og brutale drap. I flere år famler politiet i blinde, før de konkluderer med at lokalsamfunnet er rammet av noe så unorsk som en seriemorder. Gjennom en unik tilgang til politiets dokumenter, forteller VGs krimkommentator Øystein Milli nå hele historien om drapene i Tistedal og mannen som ble dømt for dem. Seriedrapene i Tistedal er en fortelling om personlig tragedie, desperat politijakt og om hva som skjer med et lite sted som gang på gang rammes av uforklarlige drap.

‍

Eg går denne blågrå vegen min der den svingar opp til huset, nyt svingen

gjennom og med så vakre dagar

endåtil dei med hagl og snø og regn er vakre

eg er aldri åleine

nei, for Hathor er med meg - gudinna for kjærleik og død

ho kjem ut av statua si og røskar meg med

eller ho tek meg i handa og leiar meg om bord i sitt smil

ho breiar fram ein hemmeleg sti

den er av sommarkvite heta steinar, dei ber oss ti tusen år

denne næraste sola, proxima sin nabo, er far vår

han er den mildaste mellom gudar og menneske

det er han alltid, så han ropar oss ikkje inn

nei enno ikkje

Kjartan Hatløy har lenge hatt ei brennande interesse for egyptologien. I Mot kaos omset han denne lidenskapen i dikt. Boka opnar på diktarens heimstad ved Åfjorden og Lifjellet og trekkjer forbindelsen til Det gamle Egypt - til Nilen og pyramidane i Giza og Luxor. Storleikar frå oldtidas førestillingsverd kjem til syne langs vegen, i skog og vatn, og Hatløy går i dialog med den gammalegyptiske måten å tenkje om livssyklusen på: Han gjer døden til reisekamerat.

‍

Den samiske kulturen har en lang muntlig fortellertradisjon. Mange av de samiske eventyrene er skumle, og er blitt brukt aktivt i barneoppdragelsen for å lære barna å ha respekt for naturen, og for å lære dem om dyr. Som urfolk lever mange samer av primærnæring og i pakt med naturen, og er utsatt for sterke naturkrefter, særlig om vinteren.

I denne boka har Karen Anne Buljo gjort et utvalg av ti samiske eventyr og bearbeidet dem. I den muntlige fortellertradisjonen tilpasser fortelleren innholdet og dramaturgien til tilhørerne og alderen deres. Buljo har her tilpasset eventyrene til aldersgruppen 6 -12 år. Eventyrene har hun valgt ut for å representere både kyst- og innlandskultur og opprinnelsesfortellinger som forklarer barn hvorfor og hvordan dyr og mennesker er som de er. Eventyrene inneholder kloke råd og livsvisdom som gis gjennom generasjoner fra besteforeldre til barn.

‍

Hva har legoklosser, mobiltelefoner og flaggermusbæsj til felles? Jo, de er en del av historien om tingene rundt deg!

Denne boka tar deg med på en morsom reise gjennom huset ditt fra rom til rom. Visste du for eksempel at den første støvsugeren måtte dras av en hest? At verdens dyreste sofa ble solgt for 34 millioner kroner? Vet du hva de spiste som godteri for 500 år siden? Og hva tørket folk seg med før dopapiret kom?

Historier om tingene dine er full av morsomme fakta, rare oppfinnelser og merkelige fortellinger. Se deg rundt hjemme. TV-en, doen og tannbørsten? De har alle en historie. Noen av dem får du høre her.

‍

Scenekunstklassiker #6 er skrevet av Sigbjørn Skåden, og omhandler hans eget verk Golden Ája Lapland Casino & Motel fra 2015, laget i samarbeid med billedkunstner og arkitekt Joar Nango. Golden Ája Lapland Casino & Motel var en unik, énkvelds interaktiv teaterinstallasjon. Oppsetningen fant sted i et nedlagt bedehus i Balsfjord, Troms, og tok opp temaer knyttet til urfolks autonomi.

Bak prosjektet lå en researchreise til urfolksreservater og andre urfolksstrukturer i fire amerikanske delstater, der Skåden og Nango hentet inspirasjon til å overføre slike autonome mekanismer til samiske forhold. Resultatet ble en installasjon som tok form som et samisk casino, der publikum fikk tilgang til en komplett casinoopplevelse. Man fikk mulighet til å gamble på roulette, blackjack og poker med egne penger, samt tilbud om å kjøpe private opplevelser fra casinoets vertinner. I tillegg fikk publikum, via casinoets promomateriale, bli bedre kjent med casinoets mystiske grunnlegger: den samiske investoren og gründeren Anders Andersson Labba.

‍

Etter flukten fra det høyteknologiske dop-infiserte Verdenskanselliet klarer John ved hjelp av en opprørsgruppe å komme seg frem til en bygning der noen overlevende har klart å skape et primitivt samfunn. Det er for John som å leve flere århundrer tilbake i tid. Her er de ikke beskyttet av Verdenskanselliet, men må leve på en ødelagt jord med en livsfarlig sol, nærmest en kamp for tilværelsen på daglig basis.

Bli med inn i dette science fiction-universet der det utspiller seg en kamp mellom den moderne teknologiske verdenen og et samfunn der menneskene kun må klare seg med det naturen har gitt dem.

Hva vil skje videre med Verdenskanselliet? Hva vil skje med Eva, lille Angelo Sang, John og de andre? Fins det noe håp for menneskene utenfor den høyteknologiske verdenen?

Ingen av oss kommer tilbake handler om barnets utsatthet, og beveger seg i spennet mellom det å være fremmedgjort og det å høre til, mellom det allmenne og det personlige, i et landskap der omsorg og arbeid, natur og mystikk, sivilisasjon og ødeleggelse utgjør rammene for det voksne jeget og barnet.

Mio er på hytta med familien. Han og bestefar går alltid tur i fjellet. Men ikke i år. For bestefar er så sliten. Han sover så dårlig, og orker ikke gjøre noe på dagen.

Hvorfor sover bestefar så dårlig? Kan Mio hjelpe bestefar med å sove bedre? Om natten drar Mio på en reise inn i drømmenes verden, og der kan han kanskje hjelpe bestefar.

Stemningsfull og varm historie om vennskapet mellom et barn og en bestefar.

Clara Lofthus lever eit tilbaketrekt liv saman med sambuaren Axel og tvillingsønene i Nairobi, der ho arbeider med bistand og utdanning. Etter eit brutalt terrorangrep, får ho massiv merksemd og blir heltinne i heimlandet. Ho bestemmer seg for å utnytte det til eigen fordel.Då ho blir tilbydd eit comeback som justisminister, etter fem år, er det rolege livet i Kenya ein saga blott. Etterkvart får ein nystarta podcast-redaksjon ferten av Clara og dei mørke hemmelegheitene hennar, og det går opp for Clara at det er altfor mange som veit noko om henne. I bakgrunnen spøkjer også mora som ho i alle år har sagt er død, og den tidlegare livvakta, Stian, som ho har betrudd seg til.Mitt neste liv er ein roman om gamle løyndomar, arvesynd, forsøk på å bygge eit nytt liv, og kva som skjer når fortida innhentar deg, men du likevel ikkje er villig til å gi opp.

GRÅTONER ER EN ROMAN FRA KRIGEN, fortalt uten fasit og forhåndsstempler. Handlingen følger begivenhetene i 1942, året da Quisling blir ministerpresident, tyskerne strammer grepet, og landets jøder blir presset til flukt eller utslettelse.Historien fortelles med stemmer fra samtiden, før seierherrer og landssvikoppgjør skrev manus og delte ut rollene. Det gir en troverdig og tankevekkende forklaring på hvorfor noen valgte å kjempe imot, mens andre tilpasset seg Nazi-Tyskland og Quisling-regjeringen.Gråtoner nyanserer dermed etterkrigstidens fortelling om de mørke krigsårene. Kanskje var ikke helter og landssvikere slik historiebøker og krigsfilmer har fremstilt dem, men mennesker med motiver, følelser og meninger fra hele spekteret av gråtoner?

Hovedpersonene er fiktive, de fleste hentet fra forfatterens Stormsinn- og Viljens vei-trilogier. Men også i Gråtonerlever de sammen med historiske skikkelser som preget samtiden.

‍

For bergensere flest er Fredrik Pallesen Knudsen mest kjent som en dyktig midtstopper og kaptein på Brann. I denne spenningsromanen, for barn og unge, avdekkes imidlertid «Euro-Palles» hemmelige liv som tidsreiser. Sammen med «Slageren» og andre kjente og ukjente personer fra buekorpsbevegelsen, havner «Palle» i mysterier både i fortiden og fremtiden i Bergens og buekorpsenes spennende historie. Ja, Brann-kapteinen og hans venner er også i livsfare, men opplever også mye gøy.  Blant annet får «Palle» spille mot en ung «Kniksen», og leserne får bli med til store opplevelser i fremtidens Bergen.

Forfatter Finn Bjørn Tønder har utgitt flere voksenromaner. I 2018 skrev han romanen «Fanebæreren» på bestilling fra Buekorpsenes Dag det året. Spenningsromanen «Slageren» er på mange måter en oppfølger, men kan absolutt leses uavhengig. Den gir også innblikk i buekorpsbevegelsen, og kan forklare uinnvidde hvor viktig dette bergensfenomenet egentlig er.

Vi gløtter inn i fremtiden gjennom et slør av erfaringer. Og erfaringene sier oss at svært lite i denne verden virker knirkefritt.

Det lurer alltid en risiko for at noe kan gå galt, fortidens redsler kan gjenoppstå i nye former. Men gjennom erfaringene fra redslene kan vi også finne tidligere uante muligheter. Det kan slå inn plutselig. Som i et brennpunkt, der lysstråler blir brutt og samler seg før de sprer seg igjen. Sterk varme oppstår i punktet.

I 1950 slo en idé ned i Baard Isdahl: Utplassering av livbøyer med navnet på et forsikringsselskap. I dag henger bøyene langs hele kysten. Hvor fikk han ideen fra? I jakten på svaret har sønnen undersøkt farens liv og samtid. Han fant en historie om havet, døden og kjærligheten. Og tryggheten.

‍

Ella-serien handler om å være forelsket. Passer for barn fra 6-10 år!

Ella elsket først Bo og kysset ham i bøttekottet på skolen. Men så begynte Ismael i klassen, og han skrev et kjærlighetsbrev der det sto «jærte» uten H og med Æ. Da fikk Ella de andre med på å erte ham. Det angrer hun på, for så kommer Livia tilbake fra Amerika. Og hun er den peneste i klassen, med langt lyst hår og knallblå øyne.

3 bøker i 1:

KYSS MEG PÅ TIRSDAG

ELSKER DEG AV HELE MITT JÆRTE!

RØDT FOR KJÆRLIGHET

‍

Firbeint flukt gjennom krigens landskap

Familiehunden Misty og Ruben er bestevener. Men då krigen kjem til landet, må familien til Ruben flykte. Ved ein feil blir Misty sperra inne i bombekjellaren til blokka der dei bur, og då ho kjem seg ut derifrå, har familien allereie flykta av garde. Misty bestemmer seg for å følgje spora etter familien for å finne dei att. På vegen må ho trasse både bombeangrep og ei stor, djup bukt. Ho møter òg fleire hjelparar, mellom anna den vesle jenta Shirin.

Misty åleine er ei aktuell og sterk forteljing om flukt, fortald gjennom auga til ein hund.

Grafisk roman om det å vokse opp i en litt annerledes familie

Kanskje det var elefanter er et nydelig bilde av en familie som reiser fra en forutsigbar tilværelse i Norge til et helt nytt liv i Kenya. For de tre tenåringsjentene blir livet aldri mer det samme. Vi får være med på frustrasjoner og gleder – og bekymringen for moren og hennes mørke skyer.

Oscarvinner Torill Koves grafiske og selvbiografiske roman er basert på hennes kritikerroste animasjonsfilm med samme navn. Filmen har fått strålende kritikker, og her er den overført til en tykk og god hybrid av bildebok og tegneserieroman. I boka blir vi godt kjent med jeg-personen, og vi opplever det eksotiske og spennende nye livet sammen med henne.

Samtidig gir boka på finurlig måte et bilde av vår verdensforståelse både da og nå. Torills særegne og personlige fortellerstil gjør filmen – og nå boka – til et nydelig bilde av en familie og verden rundt dem, slik de opplevde den. Filmselskapet Mikrofilm skriver: «Kanskje det var elefanter er et selvbiografisk og lekent blikk på familieliv, ungdomstid og våre minners terapeutiske kraft, uavhengig av hvor pålitelig hukommelsen er.»

Torills strek og stil er gjenkjennelig fra de tidligere filmene og bøkene hennes. Fargerike og filmatiske oppslag veksler med humoristiske tegneserie-sider som tar oss med inn i jentenes hverdag både i Kenya og i Norge.

‍

Denne boka er for alle med et hjerte for fotball - uavhengig av kjønn. Kvinnefotball er i rivende utvikling verden over. Spillere i store klubber i Europa som Arsenal, Chelsea, Lyon og Barcelona er stjerner, og publikum fyller sakte, men sikkert tribunenen. Endelig har unge jenter solide rollemodeller, men veien har vært lang og kronglete.

Fra de første tøffe damene i England på 1800-tallet til dagens internasjonale stjerner tar forfatterne Erle Marie Sørheim og Tom Stalsberg oss med på en 144 år lang guidet motbakketur. Kvinnefotballlens historie er full av sterke damer som har kjempet like mye utenfor som på banen for å spille verdens vakreste idrett.

Stalsberg og Sørheim leverer morsomme anekdoter, tragiske historiske hendelser og de har snakket med noen av de viktigste premissleverandørene for utviklingen av Norsk kvinnefotball. I tillegg har de snakket med noen av våre største stjerner. Dette er en unik bok som viser kvinners kamp for å få lov til å spille verdens vakreste spill, ikke bare med søkelys på Norske forhold, men i hele verden.

Aldri før har en slik bok blitt skrevet i landet som har fostret Sif Kalvø, Ellen Wille, Kari Nielsen, Linda Medalen, Karen Espelund, Heidi Støre, Solveig Gulbrandsen, Hege Riise, Ada Hegerberg, Ingrid Syrstad Engen og Caroline Graham Hansen.

Ruben og Kent gleder seg til å tilbringe sommerferien på hytta ved sjøen. De skal bade dag og natt! Eller … vent nå litt. Stopp en hal. Stopp en hai! En livsfarlig, blodtørstig og barneglefsende morderhai er observert i havet utenfor ferieparadiset. Ruben har ikke lyst til å ende sine dager som haimat … Heldigvis har Kent alltid en løsning! Han har sett alle haisommerfilmene, og vet at det er GANSKE ENKELT å fiske hai. Det eneste man trenger er et passende agn, nemlig en klump med KJØTT og BLOD. Kanskje en stinkende lillesøster er tingen? Bli med Ruben og Kent ut for å FANGE HAI og redde SOMMEREN for alle barna!

‍

Tårnet tronet ytterst på en åsrygg som kastet seg ned mot fjorden, omkranset av en hundremeterskog med livsbejaende furutrær. Nede i gryta skuet man opp mot spiret uansett hvor man befant seg.

En kunsthistoriker får jobb på Tårnet som «levende arkivar». Den unge mannen dras inn i en forloren museumslabyrint, hvor en direktør har styrt med hard hånd i femti år. Da arkivaren ved en tilfeldighet gnukker frem en ånd i toalettskåla og oppdager en grusom maskin i institusjonens indre, begynner selve Tårnets fundament å vakle.

Tårnet. Fyrtårnet er en `highbrow horror' som baserer seg på museumsvesenets rivende utvikling de siste tiårene. En kontrafaktisk kuratorroman, like preget av hylende motsetninger og tvilsomme karakter, som kunstlivet selv. For som en av våre største avdøde billedkunstnere en gang bedyret i Morgenposten: «Man skal aldri la brysomme fakta komme i veien for en god historie.»

‍

Morfar Troodon leser høyt for Rasmus og Trym. Boka handler om en magisk diamant som kan gjøre deg til verdens sterkeste dinosaur. Men de skal vel ikke dra til den hemmelige øya for å lete etter diamanten? Eller ...

Med Dinosaurgjengen har Lars Mæhle og Lars Rudebjer skapt et fantastisk dinosaurunivers for de minste, fylt av spenning og humor. Detaljrike illustrasjoner, fengende historier, ikke minst at det handler om dinosaurer, har gjort Dinosaurgjengen til en superpopulær serie. Rasmus og Trym, den ene litt forsiktig og bekymret, den andre eventyrlysten og vilter, er karakterer barna har lett for å kjenne seg igjen i og bli glad i. Bøkene er perfekt til høytlesning for førskolebarn og egner seg også godt for barn på småtrinnet som har begynt å lese selv.

‍

Tretten år gamle Oliver oppdager at noe er alvorlig galt i Tønsberg. Barn i byen forsvinner uten spor. En mann blir funnet død, hengende fra Slåssfjelltårnet. Et hus brenner ned til grunnen, uten at noen ser ut til å bry seg.

Sammen med bestevennen Alva begynner Oliver å grave i mysteriene som hjemsøker Tønsberg. I en hule under Slåssfjelltårnet ramler de over en mystisk bok som røper grusomme hendelser. Kan den forklare hva som skjer? Sannheten viser seg å være farligere enn de kunne forestilt seg. Mørke krefter er villige til å gjøre hva som helst for å skjule byens hemmeligheter, og Oliver og Alva må ta opp kampen, på liv og død.

Bærekraft er rettferdighet

for folk og jordkloden både

nå og i framtiden.

FN’s bærekraftsmål er veier å gå for en bedre verden.

Bærekraftsmål 13, STOPPE KLIMA ENDRINGENE!, er det eneste med utropstegn. Det haster med handling fordi verden har så kort tid å gjøre det på. Klimakrisa kjenner ingen lande grenser og rammeralle. Nå trengs et vi for at bærekraftsmålene skal bli virkelighet i hele verden.

I denne boka forteller vi om de 17 bærekraftsmålene og hvordan alle må med i arbeidet for å skape bærekraftig utvikling.

‍

Den dumme badevakten sier at Fredrik ikke får ha med seg Rufus i bassenget, selv om det er den beste vennen hans og allting. Hva skal Fredrik gjøre nå?

Til små lesestartere i alderen 4 til 7 år. Fargerike bildebøker med morsomme historier, fortalt med lite tekst, det er kun én setning på hver side. Leseløve nivå 1 er perfekte for de aller ferskeste leserne.

Alexandra ligner ikke seg selv der hun står krumbøyd og kaster opp i hekken utenfor en bygård langs Unnis faste morgenrute.

Unni kjenner likevel igjen det hun ser, hun vet hvordan et helt vanlig liv ser ut når det nettopp har gått i stykker.

Stemmen igjen, spør om jeg trenger hjelp, jeg tror jeg gjør det, men til hva? Hva kan jeg si, hva kan jeg gjøre? Det er nesten sommer, det er lyst ute, hva er klokken? Nå kjenner jeg at det er kaldt, eller kaldere. Jeg har ikke jakken på. Jeg prøver å se den for meg et eller annet sted, over en stol, på gulvet, jeg vet ikke.

Jeg vet bare at uten jakken dør jeg.

‍

Karo og hennes folk levde for 60 000 år siden - i det vi kaller steinalderen. Menneskene var i ferd med å erobre kloden. I enkelte deler av Afrika begynte det å bli trangt om plassen, kampen om de mest attraktive områdene førte til konflikter. De sterkeste - eller kanskje de smarteste - overlevde. Karos stamme likte seg i åsene som markerer starten på Månefjellene.

Denne historien kunne handlet om deg. Av natur var disse menneskene akkurat som oss. De ble født med de samme anleggene for følelser, men hadde andre tanker og andre kunnskaper fordi de var formet av en fjern og fremmed virkelighet. Kanskje har vi noe å lære. Livet var til tider lett, andre ganger krevende, men de slapp unna mye av det som plager oss i dag.

Har du noen som forteller eventyr og fortellinger til deg? Det har Magnus. Áddjá forteller allslags historier. Magnus har oppdaget at folk kaster søppel i havet, og så skylles det i land. Han snakker med áddjá om dette. Og da forteller áddjá om havets mor. Om natta har Magnus en underlig drøm. Parallelltekst på nordsamisk og norsk.

Horrible dilemmaer!

Er det vondt, verre eller verst? Hva vil du helst?

Ordboka sier at et dilemma er et valg mellom to muligheter, der ingen av dem er bedre enn det andre. Og dilemmaer blir ekstra gøy når begge valgmulighetene er absolutt helt gærne!

Ville du helst tørket deg i rumpa med oppvaskkosten eller brukt sandpapir som håndkle?

Ville du heller kjørt heis med et stinkdyr eller gått trappene med et dovendyr?

Hva med padlet på et akebrett eller badet med pelskåpe?

Gøyalt og perfekt å utfordre venner med, samtidig som barna lærer å lese.

Lesing har aldri vært mer gøy.

‍

En middelaldrende mann ligger våken i en stor seng i Texas, fanget i sine egne kvernende tanker. Kona har forlatt ham, men det er ikke det som plager ham. Han har mer enn nok med businessen han har bygd opp, reisen han akkurat har vært på i hjemlandet Norge, og ikke minst yngstedatteren, hans øyensten. Men jo mer han kverner, jo mer hisser han seg opp: over alle som skuffer ham, den åndsforlatte ekskona, den kristne eldstedatteren og etter hvert som formiddagen skrider frem, den nye kompisen fra Oslo og alle som ikke forstår seg på forretninger og det som er viktig i livet.

Avdrift er en sylskarp, elegant og urovekkende skildring av en selvrettferdig mann med mer av livet bak seg enn foran seg.

«... så snart jeg kunne gjøre meg den typen tanker, begynte jeg å undre meg over min mors mentale fravær. Det var noe fremmed, noe bortvendt ved henne som aldri kunne overvinnes. Hun gled ut av hendene mine, og hun gled også ut av hendene til faren min. Igjen og igjen gled hun ut av hendene våre og ble uforklarlig.»

Teo passer moren sin i ni måneder inntil moren dør. Da Teo var ungdom, lot hun seg inspirere av futurismen til å flykte fra den omsorgsfulle, men omklamrende moren. I løpet av pandemien, som tvinger menneskeheten ut i isolasjon, innser Teo at hun må lære seg å se på verden med et mikroblikk. Hun strekker seg etter nye fellesskap og vier seg til studier av ulike trekkfugler og nomadiske eksistenser.

Svalene sover på månen er Susanne Christensens skjønnlitterære debut.

Lurer du på hva isbjørnen spiser til middag? Eller hvorfor marinbiologer bør kunne telle til tusen? Kanskje du vil vite hvorfor nordlyset er rødere om dagen enn om natta? Finnes det nordlys om dagen? Og hva er forresten nordlys?

I Arktis forskes det på spennende, morsomme og svært uvanlige ting. Og ikke minst kan klimaforandringene sees og oppleves aller mest i nord.

I Arktiske mysterier får du møte noen av forskerne som jobber på Svalbard. De forteller om sin hverdag og det som møter dem under isbreene, ute på tundraen eller i et mikroskop på laboratoriet.

‍

Fetter Vetle har bursdag, og det synes Vilda er blodig urettferdig. Hun vil også ha bursdag på sommeren med hagefest og uteleker. Og fortjener ikke egentlig hun også en gave? Før hun vet ord av det, har hun spist opp hele gaven til Vetle. Å nei, hva skal hun gi ham nå? Ny bok om Vilda Virvelvind, en eventyrlysten og egenrådig jente som gjør ting på sin egen måte.

Håvard Rem er kjent for sangdikt og biografier. Nå kombinerer han de to sjangerne i fortellende vers. Kirkehistoriske ballader rommer ni livshistorier gjennom 500 år, fra reformasjonen til i dag. Dette er Norges indre religionshistorie i moderne tid, men også en historie om kamp for selvstendighet og språk, med kirkens folk på slagmarken. Livsløene er dramatiske, preget av fangenskap og utroskap, vold og urett, begjær og bot. Fortellingene er politiske og dypt personlige. Håvard Rem har skrevet seg selvbiografisk inn i verket, som sønn av en pastor som kjente noen av de portretterte. Det er en bok om mannsbilder, og fedre og sønner. Første del, om Hans Mule, Peder Claussøn Friis og Petter Dass, tar for seg luthersk ortodoksi på 1500- og 1600-tallet. Andre del om Hans Nielsen Hauge, Søren Kierkegaard og Carl Lumholtz, handler om pietismen på 1700- og 1800-tallet. Tredje del, fra 1900- og 2000-tallet, hører vi om karismatikk og konservatisme i fortellingene om Thomas Ball Barratt, Aril Edvardsen og Børre Knudsen.

‍

I Ses på Club 7 tar forfatteren opp tråden fra sin første roman, Tabu - Majias odyssé (2021), der hun blander fakta med fiksjon i et mangfold av historier. Et mørkt, men samtidig håpefullt drama utspiller seg blant et særegent persongalleri i denne siste romanen.

Det handler om opphav, kultur og teater, vennskap og kjærlighet, seksualitet og overgrep, solidaritet og tilhørighet og tilgivelse og hevn.

På 70- og 80-tallet er finnes ikke grenser for hva man kan mene og velge, ¿ problemet er hva man skal velge bort. Det skaper dilemmaer for de tre unge kvinnene Anja, Fammy og Kim når de inntar Club 7, Casino og andre arenaer i hovedstaden. De lurer på om de skal satse på karriere eller barn - og hva fri sex egentlig innebærer. Mener kvinner og menn det samme? Og er hevn svaret når venninna, eller kjæresten svikter?

Testleser skriver: ... troverdig og levende om å være ung i Oslo på slutten av 70- tallet. Spesielt synes jeg dialogen fungerer veldig godt. Jeg liker også at romanen ikke varer over for mange år i Anja, Fammy og Kims liv, noe som gir boken godt driv og tempo. Dette er jo også en bok om kvinner og seksualitet, om overgrep, prostitusjon og abort. Boken er ikke tilbakeskuende og reflekterende i stil og form, noe jeg synes er bra. Ses på club 7 , er jo ikke mulig da klubben stengte dørene i 1985, like fullt er boken så levende at det er fristende å svare Selvfølgelig...

«Ja, min forskrekkelse og min sorg var ektefølt, men også andre følelser, ikke like edle, gjorde seg gjeldende den natten i Hellas: Jeg er unnsluppet, tenkte jeg.»

Alva Horn har helt fra hun var ung student, trodd på «strukturell godhet: Å gjøre godt, uten selv å være god.»

Nå, i begynnelsen av førtiårene, har hun en lederstilling i et helseforetak, med en direkte stil og en hang til å tenke annerledes. Ubehaget som hun føler på i møte med sin samtid og iblant egen livssituasjon, døyver hun med champagne og skrifter fra antikken.

Hun har forsonet seg med at tradisjonell familielykke er forbeholdt andre, men da hun møter Florian, skal likevel en veldig drøm folde seg ut i henne. Kjærligheten skal imidlertid bringe med seg dilemmaer, gjennom hendelser hun ikke rår over.  

Arild Dahl har skrevet en roman om eksistensiell frihet, og om hvordan verdier styrer handlinger og valg i nære relasjoner. Mengden lys vi slipper inn gir et portrett av en kompleks kvinne, introvert i sitt vesen, som erfarer lengsler som overrasker henne selv.

‍

Om å leite etter kjærleik

Då forfattar Katrine Sele skilde seg midt i førtiåra, blei ho kasta ut i kaos ¿ einsemd, økonomiske bekymringar og frykta for å ikkje strekke til som mor. Men snart tok lengten etter kjærleik over. Ho begynte å leite etter ein kjærast, noko som viste seg å vere både komplisert og uføreseieleg. I denne ærlege og sårbare memoaren skildrar ho sju år med dating, forelskingar og kjærleikssorger og forsøka på å kome nær eit anna menneske utan å miste seg sjølv. Ho reflekterer over kva kjærleik og sex eigentleg betyr, og korleis ein kan kome seg gjennom hjartesorg ¿ med hjelp frå både eigne erfaringar og litteratur.

Menn som nesten elska meg er ei personleg forteljing om kjærleikens utfordringar, og ei handsrekking til alle som leiter etter nærleik og meining i livet.

‍

Aurelia føler seg ofte usynlig. Ja, nesten gjennomsiktig - som en glassmanet. Nå har i tillegg bestevennen Markus fått seg kjæreste, og Aurelia føler seg mer alene enn noensinne.

Ensom og lei av urettferdigheten som råder på skolen, bestemmer Aurelia seg for å ta til motmæle. Plutselig dukker det opp mystiske veggmalerier i nærmiljøet. Veggmaleriene vekker både entusiasme og harme, og i starten funker det. Markus elsker den mystiske kunstneren, og Aurelia føler hun har fått vennen sin tilbake.

Men hva skjer når hun strekker strikken for langt? Når hun ender opp med å såre både sin beste venn og pappaen sin som allerede jobber altfor mye? Er det noen vei tilbake når sannheten endelig kommer for en dag?

‍

For få år siden flyttet Alva Olsen tilbake til hjembygda. Nå blir hun funnet brutalt drept i det lille atelieret i låven hun har leid for en slikk og ingenting.

Dermed blir fortiden - en halvt glemt 1980-talls ungdomstid ¿ blåst liv i. Og det viser seg å være en fortid som har satt dype spor i flere av innbyggerne i den lille bygda.

Når politietterforsker Vigdis Malmstrøm blir satt på saken, finner hun flere spørsmål enn svar. Men ett spørsmål blir stående: Hvem er jenta på maleriet Alva jobbet med helt fram til sin død, hun med det nesten helt utviskede ansiktet? Og hva er det hun skjuler?

Vi har alle en historie som har vært avgjørende for hvem vi er blitt. Papirdukkene er en intenst spennende roman om en slik historie. Det er også en sylskarp psykologisk utforskning av skam, anger og hevn; og et svik så stort at det ikke er til å leve med.

‍

Karsten har en katt som heter Leo, som han og Løveungen leker med hver dag. Men en dag er katten borte og både Karsten og Petra og de voksne er ute og leter etter den lille katten. Hvor kan Leo ha blitt av? De populære bøkene om Karsten og Petra er skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av Anne G. Holt

Juni Jupiter er klar for å redde verden, men har ingen å redde. Pappa har flytta til Sverige og bestevenninna Inés henger bare med Celine, så Juni blir stuck med den nye, rare gutten i klassen. Alt er teit.

Men så finner Juni en valp på vei hjem fra skolen.

Valpen er helt alene.

Bare Juni kan redde den.

Det viser seg å være enklere sagt enn gjort.

Juni Jupiter og valpen som forsvant er første bok i en gjennomillustrert serie om dumme venner, fine venner og universet. Og om det beste i hele verden: en valp med myke ører.

‍

Men nå! Hun reiser seg brått. Slår hendene sammen. Et klask fyller kjøkkenet. Den korte, men kraftige applausen skyver henne ut i stua og mot pappesken midt på gulvet. Den siste resten av det lille flyttelasset hun hadde med seg. Alt det andre pakket hun ut med moren for tre dager siden, men denne esken insisterte Elvina på å pakke ut selv. Moren sa at det var et godt tegn. På hva, spurte Elvina. På at du er klar til å starte ditt eget liv, sa moren.

Elvina er 48. Hele livet har hun bodd hjemme hos mor på Årvoll. Nå som tante Turid er død og leiligheten hennes på Ryen står tom, er det på tide at Elvina flytter dit. De er enige om det, alle sammen: omsorgstjenesten, sosialkonsulenten, behandleren. Til og med mor har sagt det. Elvina må greie seg selv. Lage sin egen kaffe. Ha sitt eget liv. Forholde seg til helt nye mennesker, være en god nabo.

Elvina er en roman om å stå på utsiden av det alminnelige sosiale fellesskapet, skrevet med en tvetydig blanding av stor uro og bitende humor.

‍

I grålysinga ein humlesurrande sommarmorgon pakkar Erla ferdig ein doggblaut fløytekvit Mercedes 1976-modell. Ho og dottera Julie på sju skal rekke Norröna-båten, som skal ta dei over Atlanterhavet, heilt til Færøyane. Der skal Julie få lære kulturen og språket til landet mora sjølv vaks opp i. For Erla blir det eit møte med alt som finst, og alt som kunne ha vore

På, over, inni er ei bok inspirert av sommarnostalgi, med lag på lag med somrar, og alt som høyrer til. Og ut frå Færøyane spenner historia ut til nabolanda og blir ein refleksjon over forholda mellom nordiske land.

En mystisk mann fra Japan dukker opp i Elvestad, og med det får Detektivbyrå nr. 2 en sak utenom det vanlige. Japaneren trenger hjelp til å finne et samuraisverd som har vært borte i mange hundre år, og ledetrådene er skjult i gåter, koder og symboler. Du som leser, kan selv finne sporene og være med i jakten på samuraisverdet.

Bøkene om Detektivbyrå nr. 2 er en av Norges bestselgende barnebokserier gjennom tidene, med et opplag på over 3 millioner bøker. Flere av historiene er filmatisert, og det er også laget teaterforestilling basert på det populære universet. Hovedkarakterene Tiril, Oliver og Åtto ble i 2022 kåret til tidenes beste barnebokkarakterer av Bok 365. Og i 2023 ble Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes tildelt den gjeve Teskjekjerringprisen for serien.

‍

Alex, broren til Dagmara, har fått kjæreste! Og kjæresten kommer på besøk. Men rommet til Alex ser GRUSOMT ut. Klær, støv og STINKESOKKER overalt. Sara og Dagmara er nødt til å gjøre noe.

Mira og faren hennes bor i et koselig hus i skogen, men nå står de i fare for å miste huset. En byggmester har kjøpt opp hele området for å bygge boliger. Det viser seg raskt at det ikke bare er huset til Mira og faren som står i fare. Hele skogen er i ferd med å utraderes. Mira og hennes nye kompis Edward, begir seg ut på en reise dypt inn i gammelskogen for å finne ut hvordan de kan stoppe utbyggingen. Koste hva det koste vil!Og langt der inne i skogen, venter en magisk verden hvor de treffer både underjordiske og overjordiske vesener Mira bare har lest om i oldemorens gamle bøker.

Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt er en tostemt roman om Erik og Maria, og deres familieliv. Maria blir rammet av psykisk sykdom, og romanen undersøker hvordan denne sykdommen preger hverdagslivet deres. Audhild, et helt nytt bekjentskap, overtar flere og flere av Marias omsorgsoppgaver og blir etter hvert en viktig støttespiller for Erik. Her lukter det selvfølgelig trøbbel. Perspektivvekslingene i romanen åpner for innblikk i Marias grensetilstand, men også for Eriks situasjon som omsorgsperson og pårørende. Er det forenelig med morsrollen at Maria kanskje ikke vil tilbake til menneskene igjen? Hvordan påvirker Marias tilbaketrekning barna i huset, Stella og Torje? Og hvor godt takler Erik egentlig krisen som familien nå står i? Jeg har det ikke i meg å bli klassekontakt er en mørk, morsom, aktuell og klaustrofobisk roman fra et i utgangspunktet helt vanlig norsk småbarnsliv.

‍

«Torsdag 19. april 2018, hadde jeg planlagt å fortelle Cecilie at jeg ville skilles. Jeg hadde forberedt meg i lang tid, gikk på visninger i smug, ville ha alt klart på forhånd, orka ikke tanken på å si til Cecilie at det var slutt og måtte være i hus med henne i ukevis og kjenne på bitterheten hun var en mester i å drukne meg i, før jeg fant meg noe eget. Jeg bød på flere leiligheter, fikk napp på en i Thereses gate, men venta til dagen jeg overtok leiligheten, før jeg slapp bomben.

Prostata er en varm og satirisk samtidsroman om skilsmisse, kjønnsroller og det store spøkelset som hjemsøker moderne menn, nemlig prostatakreften. Hvordan beholder man sin maskulinitet og verdighet i møtet med frykten for varig ereksjonssvikt?

De to vennene Bob og Jon liker å hjelpe andre. De tar små og store jobber, og ingenting er umulig. Da Lise melder om krise på badet til mormor, tar de med verktøy og trår skikkelig til. Resultatet blir litt uventet, men mormor og Lise blir vilt begeistret!

Tinas historie - og  en mors umulige valg er en sterk og tankevekkende bok som tar for seg det betente og kontroversielle temaet aktiv dødshjelp.

Gjennom historien om Aud og hennes 29 år gamle datter Tina belyser forfatteren en debatt vi i Norge i stor grad har unngått å ta innover oss.

Tina, som lider av en alvorlig sykdom, ønsker å få dø med verdighet, men møter et system og et samfunn som ikke støtter dette valget. Dette tvinger henne til å søke hjelp utenlands, med sin mors hjelp og støtte.

Boken gir et unikt innblikk i en personlig kamp som mange kan relatere seg til, men som de færreste tør å snakke høyt om. Den kombinerer dyp personlig erfaring med grundig gjennomgang av politiske, juridiske og etiske perspektiver fra eksperter, leger og politikere, samt personlige historier fra pårørende. Tinas historie utfordrer oss til å reflektere over hva det betyr å dø ¿ og leve ¿ med verdighet.

I en tid hvor majoriteten av nordmenn støtter aktiv dødshjelp, henger politikerne etter. Boken er derfor både betimelig og nødvendig. Den inviterer til åpen diskusjon og gir stemme til de som står midt i valgene mellom liv og død.

Dette er ikke bare en bok om aktiv dødshjelp, men en dypt personlig fortelling som stiller det uunngåelige spørsmålet: Hvordan ønsker du å avslutte ditt liv?

Gjer deg klar til å bli rørt, sint og inspirert til å tenke nytt om Forskjells-Noreg.

«Stort sett har det vore tverrpolitisk aksept for at nye generasjonar ungar skulle vekse opp med dårleg råd. Kva gjer det med eit barn å sjå at Noreg har pengar til nesten alt - berre ikkje til dei?» Spørsmålet er stilt av Jens Kihl, som sjølv vaks opp med ei mor som ofte var blakk. Men det var først då dei flytta til Ullevål hageby på Oslos vestkant, at han fekk oppleve Forskjells-Noreg i praksis. I denne boka tenkjer han tilbake på desse opplevingane og snakkar med mora om korleis ho hadde det. Resultatet er blitt ein skarp samfunnsanalyse og ei ærleg skildring frå ein uvanleg oppvekst. Eller var han så uvanleg? Det prøver denne boka å svare på.

I serien Norsk røyndom inviterer Samlaget utvalde forfattarar til å skrive om den norske samtida. Viktige tema vert presenterte i kort format, med eit personleg utgangspunkt. Våren 2025 kjem det fem nye titlar i serien. Bøkene gir eit unikt innblikk i tema som pregar Noreg i dag, og korleis dei påverkar kvardagen til folk.

De andre barna plager Girste, og lærerene ser ikke. Girste er lei seg. Alt vil forandres når hun får uventet hjelp.Den nye vennen har særlige krefer, og ting som gjør at man må være ærlig når han er i til stede. Les fortellingen om hvordan skolen kan bli bedre med hjelp av lærer, elever og foresatte.

Skuvllas eará mánát givssidit Kirstte, ja oahpaheaddjit eai oainne. Kirsttes lea váivi.Buot rievdá go son oažžu vuorddekeahtes veahki. Ođđa ustibis lea erenoamáš fámut, mat dahket ahte juohkehaš ferte muitalit duohtavuođa go son lea das. Loga fal muitalusa moskuvllas šaddá buoret dilli oahpheaddjiid, oahppiid ja vánehmiid vehkiin.

I denne diktsamlinga møtest dei to nordnorske røystene Johannes Eines og Inger Elisabeth Solem. Dikta gjev eit nært innblikk i nordnorsk kulturarv, der kvardagsscener, slektskap og naturens rytmar står sentralt. Gjennom Solem sine dikt møter lesaren sterke bilete av tilhøyrsle og tradisjon, medan vi i Eines sine dikt følgjer guten og mannen Johannes, oppkalla etter bestefaren sin, på ei reise der kjenslevare minne og draumar vert omskapte til poetiske uttrykk.

Inger Elisabeth Solem (f. 1949) er busett på Fauske. Ho har tidlegare gjeve ut fleire bøker og har bidrege i tre antologiar og eit festskrift (Helge Torvunds 70-årsdag). Dette er den andre boka gjeven ut på Lyrikkforlaget, denne gongen i samarbeid med Johannes Eines.

Johannes Eines (f. 1948) har vakse opp på Vestvågøy i Lofoten, og bur no i Oslo der han har jobba som sjukepleiar. Han debuterte med diktsamlinga Sakte kjem eg der i 2014. Han er representert i fleire antologiar. Ord i Nordavind. Dikt om kjærleik, som han har skrive saman med Inger Elisabeth Solem, er hans fjerde diktsamling.

‍

I Bladlus møter vi en ung mann som blar seg ut av sin vante tilværelse. Som regel ville han nok kalt seg pianist, men denne dagen, som så mange andre, er han bare blitt spurt om å bla i notene. For en som spiller konsert. Dessverre kløner han det til. Han blar for tidlig, knoter og herjer mens notearkene stadig blir mer krøllete, og etter denne fadesen blir han nødt til å se etter arbeid utenfor institusjonene. Huff. Slik ender han opp i skjærgården, som pianolærer for en familie på fire. Joda, hytta er utstyrt med både brygge, båt og solcellepaneler, men han finner merkelig nok ikke et piano. Og slik blir han ventende på både klaver og oppreisning ¿ helt til en uventet gjest kommer på middagsbesøk.

Bladlus handler om en føyelig musiker på jakt etter revansj. Og om hans underlige venn Florian. Bladlus er en vittig og usømmelig historie om klassisk musikk, den medgjørlige mannen, og om å reise seg fra et fall. Det hele er fortalt i et gøyalt språk fullspekket med fandenivoldske kuriositeter.

‍

Legemidler er en del av hverdagen til de aller fleste. Årlig får over en million nordmenn hjertemedisiner, 350 000 trenger medisin mot depresjon og 900 000 av oss får antibiotika. I løpet av livet vil mange av oss trenge medisin mot livstruende sykdom, som kreft.

Selv om vi får de samme medisinene, er kroppene våre forskjellige. Vi er unge og gamle, høye og lave. Noen er undervektige, andre overvektige. Arvematerialet vårt er ikke likt. Genetiske forskjeller kan gjøre at kroppen din lett bryter ned legemidler som andre ikke kan håndtere. Likevel behandles vi likt. For noen vil det føre til at medisinen ikke virker, mens andre blir forgiftet. Samme dose legemiddel kan være livreddende eller livsfarlig, avhengig av hvem du er.

Persontilpasset medisin er en revolusjon innen medisinsk vitenskap. Vi går fra å behandle deg som pasient på gruppenivå til å behandle deg som et individ, ut fra din egen kropps forutsetninger. Men når og hvordan kan du få skreddersydd behandling?

Legespesialist Erik Dietrichs viser vei inn i den nye legevitenskapen og gir deg de grunnleggende spørsmålene du bør stille til legen din.

‍

Marie er kunstner, men karrieren i Oslo står i stampe og da det dukker opp en stilling som leder av en kunstbiennale i Bø i Vesterålen søker hun på jobben.

Formuesskatt, kunst og turistnæring er viktige ingredienser når Bø skal gjøre seg attraktiv som bostedskommune. De sliter med fraflytting og vil arrangere en biennale for å gjøre stedet mer urbant og attraktivt for småbarnsfamilier. Det er altså denne biennalen - eller Bøennalen, som de kaller den - Marie får jobben med å organisere, og det er dermed duket for kulturkrasj med forviklinger.

Bø! er en historie om formuesskatt, personlige ambisjoner, politikk og Nord-Norge. En morsom og presis roman som stiller Brox' spørsmål på nytt, 50 år etter hans Hva skjer i Nord-Norge?

‍

Kva er det med pappa?

«Eg skulle ønskje alt var som før», seier eg. «Det er ikkje så lett for pappa», seier mamma. «Det er ikkje lett for meg heller!» ropar eg og slår igjen døra så det ristar regndropar frå himmelen.

Jenta i denne forteljinga elskar å vere med pappaen sin på tur i skogen. Saman drar dei på overnattingsturar, bygger gapahuk og grillar pølser og marshmallows. Men ein dag dei er ute på tur, får pappa ein telefon. Og denne telefonsamtalen endrar pappa heilt. Han blir lei seg, han krympar, han blir nesten som eit lite barn igjen. Kva beskjed var det pappa fekk? Kven snakka han med?

Kva tenker du på? er ei bildebok om å vere liten og skjøne at verda er større enn ein først hadde trudd. Om å forstå at også foreldre har historier dei ber på og gøymer, for seg sjølv og for andre.

Hunden til Daniel forviller seg inn blant de gamle, skumle gravene på det som kalles Kirkegårdens ødemark.

Etterpå er det noe galt med hunden.

Samme natt går hunden til angrep på Daniel.

Live og Filip i Fryktens forening oppdager at farlige krefter skjuler seg i gravene.

Men ingen av dem klarer å se for seg hvilken ondskap som bare venter på å bli sluppet fri.

Etter et uunngåelig samlivsbrudd pensjonerer den unge dramatikeren Matheus Jacobson seg. Han lever på negroni og calvados mens han venter på å samle til seg tilstrekkelig med dødsforakt til å ta sitt eget liv. Med base i Ullevål Hageby forflytter han seg hyppig mellom Oslo, Budapest og den norske sørlandskysten. Matheus er overbevist om at en meningsfylt tilværelse fører med seg altfor mye smerte, men selv om han har et sterkt ønske om å dø, utsetter han stadig livets utskrivelsesdato.

Hakeldama er en roman om hva som driver enkelte til selvmord. Det er også en stilsikker, desperat og humoristisk fortelling om rus, gjeld, vennskap og familie.

På kjøtt og flesk er en sorgmunter roman med begge beina godt plantet i 80-tallets Haugesund.

Harald Hestebeite vokser opp i et kristent arbeiderklassemiljø. Flere generasjoner i slekten bor nær hverandre, i et nabolag der ingen låser dørene og barna leker i gatene. Alle vet hvor de har hverandre.

Sommeren 1983 blir Haralds hverdag brått snudd på hodet. Foreldrene skal skille seg, og han må flytte midlertidig til mormor og morfars hus, bare noen hundre meter fra barndomshjemmet. Selv om familien og vennene er de samme, er ingenting helt som før.

‍

En datter som hverken er barn eller voksen går langs elva Sava:

‍

mer sulten enn slektslojal

spiser jeg kinnet, spiser

det skinnende kinnet, det

dattervendte kinnet, vendt

mot mine sankehender, spiser

skinnlivet fordi det skinner

slik det skinner av kinnet

fordi det blir holdt, spiser

fedrene jeg holder i hendene

‍

Rakel har flytta heim til øya der ho vaks opp. Det er nokre år sidan no. Ho kom frå Oslo der ho budde altfor lenge, ifylgje henne sjølv. No finn ho glede i at fleire gjer som henne.

Vi møter sju menneske som bur på den same øya. Fire har vendt attende til heimstaden etter å ha levd delar av vaksenlivet ute. To er nye i det vesle samfunnet, mens ein aldri drog. Nokre har flytta til øya for å kome vekk frå livet dei hadde, andre for å søkje etter noko som ein gong var, det dei kanskje har mista.

Lygre skriv ofte om menneske som forsvinn, eller ønskjer seg bort. Denne gongen undersøkjer han kva som skjer når ein snur historia, og skriv om dei som kjem attende. Ikkje ein lyd handlar om det å vende attende til ein stad der ein før var ein annan, og kanskje til eit liv nærare naturen, eller til stilla. Stykket krinsar også om enkeltmøter med heilt framande menneske som kan setje spor etter seg i lang tid.

‍

Johannes og vennene har alt. De lever i luksus, de er penere og rikere enn alle andre og livet er allerede planlagt. Men det er et forventningspress fra foreldrene om å studere før de skal inn i familiefirmaene

Alba, Finito og veterinærpappa Truls er på vei til mesterkokk Bjarne Primis seter i Jotunheimen. Geitene hans har på mystisk vis blitt syke, og «Hele Norges veterinær» må komme og hjelpe! Men når Ferrarien til osteimportør Magne Manchego og matanmelder Synne Syrle plutselig forsvinner, får Alba og Finito enda en gåte i fanget. Klarer de å løse mysteriet? Og klarer Pappa Truls å finne ut av hva som har skjedd med geitene?

Maria syntes ikke det var gøy å være på fest med ektemannen lenger. Den siste tiden hadde han begynt å følge amerikanske politikere på ytre høyre, blitt skeptisk til vaksiner og klimaendringer. Maria ønsket at de kunne gå på fest som et helt vanlig par. I stedet ble han kveldens underholdningsinnslag. Maria gråt på kjøkkenet, mens mannen underholdt de andre ute på stua. Da han senere nektet deres felles barn å vaksineres under pandemien, ble det dråpen som fikk henne til å ta ut skilsmisse. Hvordan kunne hennes kloke og engasjerte mann la seg overbevise av nettsider som åpenbart var falske og budskap som vippet over mot paranoia?

Ofte snakker vi om konspirasjonsteorier og om de som faller for dem. Men hva med alle som står igjen?

Nettforgiftning følger mennesker som har opplevd at partnere eller nære familiemedlemmer har forsvunnet inn en annen virkelighetsfortelling, basert på konspirasjonsteorier og ekstremisme via internett. Med økt uro og mistillit i samfunnet, vil stadig flere av oss bli pårørende av denne typen. Hvordan oppleves det? Er det noen vei tilbake?

Forfatter og kursholder Siw Aduvill og Didrik Søderlind, rådgiver i Human-Etisk Forbund, har skrevet denne boken for å øke forståelsen av hvordan nettforgiftning påvirker familier og parforhold. Intervjuer med eksperter og fagfolk plasserer tankegodset inn i en sammenheng, og gjør det mer forståelig at dette kan skje med menneskene vi bryr oss om.

‍

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, var det første gang siden andre verdenskrig at et demokratisk, europeisk land ble utsatt for en full invasjon. Hva gjør det med et samfunn?

Det var et av de sentrale spørsmålene Henning Carr Ekroll tok med seg da han, to år ut i krigen, reiste inn i Ukraina. I denne boken blir vi kjent med Halyna, en ung politiker som prøver å holde demokratiske prosesser i gang mens krigen pågår. Vi møter Marija, som ikke har hørt fra mannen sin siden russerne inntok stålverket i Mariupol, og Fedir, som funderer på hvordan man fyller et historisk museum i et land i krig. Vi blir med på politipatrulje i utbombede byer, treffer usikre soldater på vei til fronten, kommer tett på vårlig kjærlighet i Kharkivs strømløse gater, og møter en operadirektør som forsøker å finne og forstå både sin egen og landets identitet.

Dette er en unik og nær innsideberetning om hvordan en eksistensiell krig former et land og menneskene som er en del av det, og hvordan Ukrainas historie har bidratt til landets imponerende motstandsevne.

Avslutningsvis stiller Ekroll spørsmålet: Hva kan vi, som tar frihet, sikkerhet og demokrati for gitt, lære av ukrainerne? Og hva gjør vi hvis vi selv blir stilt overfor en lignende krise?

‍

Hjelpeløst nordaførr handler om å forlate for å slippe å bli forlatt, om å reise nordover og hjem, og om at fortida banker på, selv om døra ble lukka for lenge siden.

Frida tar fly til Bodø for å feire at broren Mads fyller 40 år. Barndomshjemmet står forlatt, fylt av oppvekst, og Mads mener de må rydde. Faren er på et hjem for demente, og mora er på besøk i byen mange år etter at hun splitta familien og fikk seg ny mann i Tromsø. Frida går på byen og møter Stian som har en øl og en slags invitasjon.

Nede i Oslo sitter samboer Jostein og er skikkelig sint. Han vil ikke komme til Bodø eller bursdagen de er invitert i. Hva er det Frida har gjort?

Nordavinden tar meg imot utafor flyplassen, smyger seg innunder øyelokka til tårer som ikke bunner i noe legger seg i store dråper.

‍