Hvordan er det å være barn? tar Anna Fiske for seg store og små spørsmål barndom, oppvekst og det som gjør det å være barn helt unikt. Boka er i kjent stil både hjertevarm, inkluderende og morsom, samtidig som den tar opp store, kompliserte og tildels vanskelige temaer på en omsorgsfull måte.

Voksne er folk som har levd en stund. Barn er folk som ikke har levd så lenge. Over hele verden bor det barn. Verden er full av barn! Barn er det viktigste vi har. Men hvordan er det egentlig å være barn?

Éin loppis. Tre kvinner. Altfor mange ting. Iselin er ei klippe for familien, men har begynt å kjenne avsky for både mannen, jobben og det evinnelege dugnadsarbeidet. Det einaste ho finn glede i mens ho druknar i finlopper, er å lese om stygge drap og snoke i livet til offera. Sarah er gravid og redd for at barnefaren skal forlate henne, så rart som han oppfører seg. Ho held seg langt unna loppemarknader - bortsett frå dei ho må rykke ut til som ambulansesjåfør. Berit er i sorg etter at kjærasten døydde. For å prøve å dempe saknet jaktar ho på brukte skattar, og kvar fredag går ho til grava med kaffi på termos og stadig nye porselenskoppar. Pent porselen er ein roman om å vere lykkeleg åleine og einsam saman med andre. Om å miste, men også om å finne igjen.

Juristen, politikeren og forfatteren Enevold Falsen (1755-1808) var en av landets mest profilerte menn innenfor kulturlivet og politikk i sin tid. Det er få som kan skryte på seg en like lang merittliste. Allerede som 10-åring studerte Enevold Falsen jus ved Københavns Universitet. Senere forsvarte han bondeopprøreren Kristian Lofthus og pekte da på de kritikkverdige forholdene bøndene levde under. Han skrev glødende mot slavehandelen, for trykkefrihet, om et norsk universitet og om de nye humanistiske idealene.

Som medlem av Regjeringskommisjonen ledet Falsen landet gjennom Napoleonskrigene. Han var med på å grunnlegge avisen Budstikken, og med sine reportasjer bidro han til en gryende nasjonal identitet - og beredte grunnen for den endelige løsrivelsen som skulle komme i 1814.

I sin samtid var Falsen minst like kjent som forfatter. Han skrev blant annet dikt og teaterstykker, og var en av stifterne av det første teateret i Christiania. I teateret deltok han med liv og lyst, og ble to ganger forvist fra sin stilling på grunn av upassende kjærlighetsforhold til de mest attraktive kvinnene på scenen. En novemberkveld i 1808 tok han sitt eget liv. Denne kortbiografien løfter frem en viktig skikkelse i norsk historie.

‍

Sjalusidrama på kaien.

Eit godt vakse par har kome fram til ein kai med koffertane sine. Dei skal på båttur og har gledd seg, men kaien er underleg liten, det er lite folk å sjå, og kvifor kjem ikkje båten? Eit ungt par ventar også. Ein skodespelartrupp dukkar opp. Dei vil spela eit stykke for dei ventande og får med seg både den vaksne og den unge kvinna som skal på båttur. Det utspelar seg eit sjalusidrama der på kaien. Liv og dikting blir surra saman. Kva er teater? Kva er røyndom? Kven har skrive rollene me spelar her på jorda? Og kvar tek båten oss eigentleg?

Gå vekk! sier Borre når Mini kommer til barnehagen. Det er ikke plass til deg. Du er for liten. Ordene er som et høyt gjerde, en stengt dør, en låst port. Heldigvis har Mini Morfar. Og Morfar er ikke bare Morfar, han er også en Trollmann. For Morfar kan trylle med ordene og snakke Trollmannsspråk. Alle trenger ord som åpner dører og ord som tør å spørre om hjelp, sier Morfar. Ord som hei, kom inn, bli med og unnskyld. Det er de modigste ordene som fins.

Når faren blir dement, tar sønnen ham med seg til familiens hytte ytterst i havgapet. Her skal de møte alderdommen og døden med grenseløs vilje, og ikke nekte seg noe.Han vet det ikke vil bli enkelt, men er sikker på at det vil være verdt det. Det må finnes et liv utenfor fellesskapets velferd. Dessuten har han lovet faren det, om han husker det eller ei.Odysseen er en roman om en far og en sønn ved verdens ende. En historie som får oss til å tenke over hva verdighet og styrke egentlig betyr, og hvem vi er for hverandre.

Nora og Mitra er bestevenner. Men da Nora møter Aron, forandres alt. Han ser Nora på en måte ingen har gjort før, og ingenting annet betyr noe. Vennskapet med Mitra slår sprekker. Men snart innser Nora at Aron ikke er den hun trodde. Han vil ha kontroll. Over henne. Han kjæresten din, sier Mitra Han heter Aron, sier jeg Det vet jeg vel, svarer hun men han glir unna jeg blir ikke ordentlig kjent med ham Det er jeg som skal bli kjent med ham, sier jeg Åse Ombustvedt skriver rått og ærlig om kjærlighet, isolasjon og maktspill. Ronja Svenning Bergs illustrasjoner gir fortellingen en intensitet utenom det vanlige. Åse Ombustvedt har vunnet stor anerkjennelse for sine diktbøker for ungdom. Hun ble nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2020 for Når er jeg gammel nok til å skyte faren min?. Ronja Svenning Berge er illustratør og tegneserieskaper. Hun har i en årrekke hatt en fast biserie i Nemi og debuterte med sin tegneserieroman Hvis det ikke brenner i 2023.

‍

I løpet av en uvanlig varm sommeruke i Bodø blir det gjort et uhyggelig funn av kroppsdeler på et avfallsanlegg utenfor sentrum. Hele anlegget må gjennomsøkes. Samtidig blir en halvnaken, blodig og truende mann observert i turistperlen Gildeskål, ti mil sør for Bodø, og etterforskningsleder Jakob Weber får hendene fulle. Begge hendelsene får raskt nasjonal medieoppmerksomhet, og etterforskningen sliter med lekkasjer til pressen. Jakob må prioritere ressursene strengt, samtidig som han sitter med følelsen av at det er noe han har gått glipp av. Et eller annet han burde ha forstått. Og langt unna offentlighetens lys har landbruksavløseren Abraham hatt uforklarlige og dypt foruroligende opplevelser på nabogården: en ulv som kommer og går, en mystisk birøkter, et lik som forsvinner.

Se opp for sopp! utforsker de nordiske skogsoppene, både de supre og spiselige og de gufne og veldig giftige, gjennom Torgeir Rebolledo Pedersens sprelske dikt og Inger Lise Belsviks livlige illustrasjoner.

En kombinasjon mellom dikt, fakta og illustrasjoner, skaper en unik og engasjerende leseopplevelse for barn i alle aldre.

‍

Torvald Sunds avsluttende bind i trilogien om fiskerbondefamilien Yttersia fra Fosen, Berre ein kjærleik, foreligger i høst, 26 år etter første bind, Dansen og seglet [Ein eineståande god roman, Oddmund Hagen, Dag og Tid], og ni år etter det andre, Bøt nota, fang livet [En troverdig og svært sterk historie. Her formidles rystende, beksvart alvor, Ole Jacob Hoel, Adresseavisen].

Et litterært storverk er fullført.

Trilogien spenner over de dramatiske tiårene fra slutten av første verdenskrig og frem til slutten av den andre. Familien Yttersia er hjemsøkt av store prøvelser. Nå står datteren Inga i sentrum for historien. Høsten 1939 reiser hun til Levanger for opptaksprøver ved den fireårige lærerskolen. Her møter hun kjærligheten, men verken den eller veien til lærerutdanning blir enkel for henne. Særlig vanskelig blir det når tyskerne året etter okkuperer landet.

Med sikker dramaturgi og i et fargerikt, dialektpreget nynorsk skildrer Torvald Sund, rått og ekte, et samfunn der hverdagen er hard, men Inga makter å holde livsgnisten levende ved troen på kjærligheten.

En eldre kvinne ringer 112 etter å ha sett en død mann bak en Fretex-boks. Da politistasjonssjef Ole Vik og etterforsker Cecilie Hopen ankommer stedet få minutter senere, er liket sporløst forsvunnet.

Samtidig får Oles adoptivdatter, Valentina Kelati, en rystende beskjed: Lillesøsteren hennes, Amete, kan være i live hjemme i Eritrea. Hjelp til gjenforening kommer imidlertid med en høy pris når Eritreas ambassade krever at hun betaler skatt til regimet og utfører kureroppdrag.

I Fjellberghavn stiger uroen. To unge menn forsvinner sporløst, og en grå Volkswagen Transporter med diplomatskilt blir gjentatte ganger observert - både av vitner og politiet.

Etter hvert som nye spor dukker opp, begynner sannheten å avtegne seg for Ole Vik. Men hva er spor og hva er feller? Er den erfarne politimannen en sentral brikke i et intrikat narrespill?

Etter lang tids fravær er Ole Vik nå tilbake i politiet for fullt. For ham blir saken både dypt personlig og så krevende at den nesten går på livet løs.

‍

Livia trives best alene hjemme foran skjermen. Der chatter hun med Natan i timevis. Bare at Natan ikke vet at det er Livia han chatter med. Men når Natan får hovedrollen i skoleteatret og spør om Livia vil hjelpe ham, begynner mystiske ting å skje. Skolen er absolutt ikke et sted Livia tør å oppholde seg på kveldstid ... og er egentlig Natan den hun tror han er?

A. Audhild Solberg har skremt lesere før, og nå er hun tilbake med en mystisk og nervepirrende grøsser fra skolegården. Umulig å legge fra seg!

‍

Evy Windeltorp er vill og voldsom. Siri og Willy Ørnenese er de nye fosterforeldrene hennes. De bor i en gammel bygård, og Willy er den skumleste mannen Evy har bodd hos. Stemmer det at han har vært i fengsel, og at han holder noen fanget i leiligheten?

Evy har vokst opp hos mormor, i et herskapshus. Men så ble mormor kidnappet. Før hun forsvant, rakk hun å gi Evy en magisk, rød strikkejakke med et hemmelig dokument sydd inn i fôret. Når Evy tar på seg den jakka, blir hun til Frøken Snushane, en liten utgave av Frøken Detektiv.

Evy skal lete etter mormor. Men først rømmer hun fra Tuskerud skole med den nye vennen Tiger, for å finne ut hva som foregår i Willy Ørneneses leilighet.

Frøken Snushane og den magiske jakka er første bok i en serie for barn i alderen 9 til 12 år.

‍

men eg kan vel ikkje be Eline koma om bord i
båten no nattes tid, gift kone ho er og alt
Kan eg få koma om bord i båten, seier Eline
Ja, ver velkomen, seier eg
Ver velkomen, tek eg opp att

Jatgeir frå Vaim reiser med snekka Eline til Bjørgvin. Underleg nok får han med seg heim sin ungdoms kjærleik Eline som rømer frå mannen Frank. Vaim er ei forteljing om Eline, Jatgeir og Frank, snekker og sjarkar, kjærleik og død, føyelege menn og ei uvanleg viljesterk dame.

Vaim er fyrste av tre romanar knytte til den oppdikta staden Vaim.

‍

Å få en demensdiagnose før fylte 65 år snur livet på hodet - for den som rammes, og for de nærmeste. Denne boka er skrevet for deg som står midt i det. Som pasient. Som pårørende. Som helsepersonell.

Med en unik kombinasjon av personlige erfaringer og faglig innsikt gir forfatterne et ærlig og nært innblikk i livet med demens i ung alder. De deler sine historier - om sjokk, sorg og savn, men også om mestring, kjærlighet og de små, viktige øyeblikkene.

Her får du råd, kunnskap og støtte - og ikke minst: håp. For selv når sykdommen er uhelbredelig, finnes det fortsatt mye som kan gjøre livet godt.

‍

Sommeren 1940 ble 16 år gamle Agnes venninne med den fire år eldre jødiske flyktningen Ruth Maier. Til tross for at Agnes kom fra en motstandsfamilie og at hun fikk vite at Ruth ble arrestert av nazistene, giftet Agnes seg med nazisten Petter i 1944. Dette har vært vanskelig å forstå for sønnen, Bjørn Westlie.

For noen nordmenn kom aldri freden i 1945. Det var da krigen sluttet, at straffen startet. Dette er sønnens fortelling om moren Agnes og hvor sterkt Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge kom til å prege henne og familien i flere tiår. Minner av skam, skyld, svik og ensomhet forteller om et barns ønske om å gi moren omsorg og skape mening i en vond barndom. Skritt for skritt går forfatteren Bjørn Westlie gjennom morens rystende livshistorie, konsekvensene av valgene hun tar - og følgene av valgene andre tar for henne.

Mors valg er oppfølgeren til boken Fars krig (Aschehoug) som ble Brageprisvinner i 2008. Bjørn Westlie (f.1949) er norsk journalist, forfatter og historiker med doktorgrad. Han har skrevet flere bøker om andre verdenskrig, blant annet Det norske jødehatet (Res Publica, 2019) og Mørke år - Norge og jødene på 1930-tallet (Res Publica, 2022).

‍

Aldri før har det vært så mange mennesker på flukt og aldri før har så mange druknet i forsøket på å ta seg til Europa. Hva gjør det med lokalbefolkningen og fiskerne rundt Middelhavet og Atlanterhavet at det stadig drukner mennesker i deres farvann?

Samtidig som de lokale fiskerne har måttet tåle en helt ny arbeidshverdag som ofte innebærer å få menneskelevninger i garnene sine eller å møte på båter fullastet med flyktninger i havsnød, blir de også sviktet av europeiske myndigheter og presset ut av sitt eget yrke, til fordel for store selskaper som driver rovfiske på verdenshavene. Havet er en blindsone for korrupsjon, overfiske og menneskehandel, nesten uten journalister eller vitnesbyrd.

I internasjonalt farvann foregår slaveri og utnyttelse av både mennesker og naturressurser. Denne boken avslører historiene til mennesker som har befunnet seg om bord på noen av verdens mest skjulte fisketrålere, ofte i flere år uten å se land, under arbeidsforhold som bare kan beskrives som en moderne form for slaveri.

Fisker eller liksvøper? er bok nummer to i kvartetten om flukt og svik. Der den prisvinnende boka Smugler eller grenselos? tok oss med på innsiden av menneskesmuglernes operasjoner, gir denne boka et unikt innblikk i fiskernes hverdag. Dette er vitnesbyrdene til dem som står i fronten og tar imot både døde og levende. Fisker eller liksvøper? er skrevet med dyp kjærlighet til havet, men også med sorg over hvordan overfiske, ocean grabbing og klimakrisen er i ferd med å ødelegge verdenshavene.

‍

Det som skulle bli en morsom Halloween-kveld på kråkeslottet, tar en mørk vending. Ei heks skjuler seg blant gjestene, og bare Adam, Tara, Tobias og Zira kan avsløre henne. Aldri før har de møtt noen med så mange magiske triks i ermet, og det viser seg snart at hun ikke bare prøver å ta livet av dem, hun vil åpne en ny, stor portal ned til Lokes hær i Helheim. Klarer hun det starter ragnarok og verdens undergang.

EN RØVERHISTORIE OM TUNGTVANN, BÅNNSKVIP, BANNSKAP OG FAENSKAP

Bodø, sent 80-tall: Som liten snørrunge får Jørgen «Joddski» Nordeng tenning på farens hiphop-plater og -filmer. Men hiphopfeberen fra 1984 er over, og ingen på hjemstedet deler lidenskapen. Først da Jørgen møter de likesinnede nordlendingene Håvard og Lars, begynner ballen å rulle for de tre outsiderne fra nord.

Gruppa Tungtvann feide over landet som en ramsalt nordavind rundt årtusenskiftet, og var blant de viktigste pionerene da hiphop-Norge omfavnet norsk virkelighet, språk og dialekter. Pøbel av serieskaper John Sigvart Jamtli (Sabotør m.fl.) er mer enn bare origin-storyen til en av Norges største hiphop-personligheter - det er også historien om å vokse opp «på bøgda» og drømme om noe annet enn de andre. En rap-battle mot bygdedyret!

Forord av Norges fremste hiphop- og tegneserie-journalist Øyvind Holen (Drabant m.fl.) og intervjusamtale med Jørgen Nordeng

‍

Det vesle afrikanske kongedømmet Eswatini er et diktatur. Den unge Bheki tar opp kampen mot en tyrannisk, eneveldig konge. Han blir fengslet, torturert, og må flykte fra landet sitt og hele familien- helt til Norge

Bheki er en sterk historie om en modig ungdom som risikerer livet og kjærligheten for å skape et nytt og bedre samfunn.

Romanen er delvis basert på virkelige hendelser.

Har du sett en fin fugl og lurt på hva den heter? Hender det at det lander fugler på fuglebrettet du ikke har sett før? Vil du ha besøk av flere?

Da kan denne boka hjelpe deg! Den er proppfull av fakta om fugler du kan ha møtt. Du får vite hva de spiser, når og hvor du kan treffe på dem og lærer hva som skiller dem fra hverandre.

Visste du at spettmeisen er den eneste fuglen i Norge som kan gå nedover en trestamme? Eller at det finnes småfugler som lagrer fuglefrø på over 60 000 steder samme sesong? Var du klar over at fossekallen bruker vingene til å svømme under vann, på jakt etter småfisk og krepsedyr?

Ikke det? Da bør du skaffe deg denne originale og underholdene fugleboka for hele familien. Den er full av vakre, rare, sjeldne og vanlige fugler, akkurat som naturen rundt deg.

I boken Dødsgrøss møter du alt som får det til å gå kaldt nedover ryggen - skrevet av noen av Norges fremste barnebokforfattere. Her er 11 grøssende, gode noveller for deg som liker mørke hemmeligheter, mystiske steder og mareritt du aldri våkner fra.

Alle forfatterinntekter går uavkortet til REDD BARNA!

Dette er historiene i Dødsgrøss:

Jenta under isen av Aleksander Kirkwood Brown

Dukken av Monika Steinholm

Stemmen fra graven av Arne Lindmo

Natt til fredag 13. av Hanne Gjerde

Mørkestredet 666 av Frode Eie Larsen

Sykebesøket av Nina Borge

Kråkene av Kristian Mehlum Lie

Marerittet av Myriam H. Bjerkli

Fugleskremselet av Birgitte Wærstad

Den lange stormen av Alexander Istad

Hodeskallen av Elin Viktoria Unstad

Boken er illustrert i farger av Martin Norell

‍

Laura har herlige høstdager på Seilerholmen og gleder seg til skrivekurs, høstmarked og hummerfest.

Og på Seilerholmen krydres luften som vanlig av mystiske urter, mens forfattere in spe inntar øya, hummere kokes til festen og en rosa flamingo på avveie får en uventet rolle.

Lauras ukjente far viser seg å være en overraskelse for alle. Til og med for moren. Samtidig er Lauras eks Dimitrios og hans nye kone på vei til øya i superyacht, midt i en dundrende storm.

Alt mens forfatteren Ulf kikker på fuglelivet og lar Laura få innpass i et helt nydelig bokmanus og en liten flik av livet hans.

For hva med Laura og kjærligheten? Er den fremdeles å finne på lille Seilerholmen, eller må hun ut i verden nok en gang?

Handlingen foregår i Kashmir i 2035. Der befinner den berømte, norske krigsjournalisten Marion Hvitsten seg. Før hun rekker å dekke forhandlingene mellom India og Kina, starter krigen. Marion og medarbeiderne utsettes for en menneskejakt med kuler, bomber og droner. I hotspotet Kashmir stiger tapstallene daglig. Ikke bare har de sine egne liv å bekymre seg for. Samme morgen som det braker løs får Marion en meget uventet mail. Dette er en bok om å leve på en knivsegg og å bale med spøkelser fra fortiden. Forfatteren har skrevet en dagsaktuell politisk thriller som holder leseren fast på pinebenken.

Oliver tenker mye. Han tenker på hvor stort verdensrommet er, hvordan han kan bli like god på trommer som Scott Travis, hvor mye guts som kreves for å gå med Judas Priest- t-skjorte på skolen, gravitasjonen i et svart hull, hvor han kommer fra, hvor høyt snitt han kan få på vitnemålet. Men mest av alt tenker han på Jakub, og hvor skummelt det er å være forelska i ham.

Konstabel Bannefinger 7: Den forbannede papegøyen!

En geite-napping, en forsvunnet vaktmester og en bråkete papegøye - velkommen til Fisbergs merkeligste mysterium!

Når geita Tullebukken forsvinner fra dyreparken og vaktmester Onkel Pappa er sporløst borte fra museet, må byens rareste detektivduo trå til. Med en skravlete papegøye og sjokolademynter som spor, kastes Konstabel Bannefinger og Doktor Even ut i en forvirrende krimgåte full av hemmeligheter.

Hvem er Elin Dusk? Hva betyr lappen med otto? Og hva skjuler seg egentlig på Fisberg museum?

En morsom og spennende krim for barn - full av fargerike karakterer og uventede vendinger!

‍

Våren 1972 flytter en middelaldrende asiatisk kvinne inn i en leilighet i Konnerudgata i Drammen. Hun kaller seg Hong Ming. Hun får seg jobb på Kafé Globus. Hennes egentlige navn er Jiang Qing, en sentral skikkelse i den kinesiske kulturrevolusjonen. Som Mao Tse Tungs kone - og forlengende arm - bidro hun til gjennomføringen av en total ensretting av kulturlivet, og sto bak brutal forfølgelse av annerledestenkende. Nå har gjennomlevd en psykisk krise og stukket av fra alt. Hun angrer sitt liv.

På kaféen blir hun kjent med en av stamgjestene, en eldre mann med kallenavnet Kandidat Rygh. Rygh er en evig teologistudent, en lokal Jesus-skikkelse med synske evner, som påstår at han har ventet på henne. Jiang ser i Rygh sitt siste håp om å få starte på nytt som menneske.

Nattbarnet er ein litterær krim med mørke og poetiske undertonar. Forteljinga om familie, forteiing og ei fortid ein ikkje kan ta livet av er perfekt for ein mørk haustkveld.

For fleire hundre år sidan vart Stegleholmen brukt som rettarstad, og hittil har folk flest late den vere i fred.

Då eit byggeprosjekt ute på holmen grev opp gamle knoklar, blir faren til Helene meir forvirra enn han alt er. Han verkar redd og begynner å gå ut om natta. Helene reiser heim frå eit retningslaust liv i Oslo for å hjelpe han.

Somme trur at beinfunnet stammar frå dei dødsdømte som skal ha blitt avretta på holmen. Men kort tid etter at Helene kjem heim, blir ei kvinne funnen drepen der ute. Folk i bygda leitar etter svar, men kven kan ein stole på? Helene begynner å grave i saka. Snart finn ho seg sjølv midt i eit ope sår, med menneske rundt seg som kan gå langt for å forteie sanninga.

Samtidig drøymer den unge og naive Connie om eit betre liv, helst i det ærverdige Dokterhuset, under vengen til den godt vaksne Stella. Men er dette rette plassen for henne og barnet som veks i magen? Det viser seg snart at huset rommar løyndommar og ein historie som ikkje burde vekkast til live.

Og er beina på holmen så gamle som ein først trudde?

Ved lesing av Jean Genets Rosemirakelet : notater

«Genet. Jean Genet.»

‍

Korleis vart internett ein del av oss?

Dette spørsmålet utforskar Anne Gunn Halvorsen i denne boka som tar utgangspunkt i hennar eigen oppvekst i ei bygd i nittiåra.

Gjennom dagboknotat og intervju med gamle venner og kjærastar, fagfolk og programmerarar fortel ho historia om då internett kom til Noreg: ein unik epoke i norsk mediehistorie då samfunnshierarkiet vart snudd opp ned og barn og unge vart superbrukarar.-

Det handlar om teknologien, politikken og driftene som gjorde internett til allemannseige.

Dette er også ei bok om den første generasjonen som levde ungdomstida si digitalt. Dei som brukte kvar ledige stund til å snakke med framande på nettet utan at foreldra ante kva dei dreiv med.

Kva gjorde det med dei?-
Og kvifor nektar dei no eigne barn å oppleve det same?

‍
«Nyttårsforsett: Vere mindre på internett?» Anne Gunn Halvorsen, skuledagbok, januar 2000

Niillas A. Somby girji Muitalusat Deatnogáttis lea vuosttamužžan Niillasa iežas muittut ja su muittuid ja fearániid vuođul šaddan somás muitalussan. Jos ohcalat amas sáni ektui šáŋŋera, de dat lea muittut, dárogillii dovddus girjjálašvuođa šáŋŋer «erindringer». Girjjis leat gal maiddái eará guovllu olbmuid muittut šaddan Niillasa muitalussan. Girjji muitalusat vuohkkasit, ja vaikke vel somát, fállet lohkkiide miellagiddevaš gova Deatnogátti mannan jahkečuođi maŋit oasi birrasiin.

Eatnašat várra muitet su «sámi aktivistan». Politihkalaš aktivista son lea leamaš, muhto son lea leamaš maiddái journalista ja govvejeaddji, ja lea leamaš mielde moanaid filmmain ge. Dasto son lea almmuhan moanaid girjjiid, maŋemuš 2016, namma Gumppe diimmus. Girji lea vuosttamužžan beakkán Áltá-akšuvnnaid birra, main Niillas šattai okta govddáš olbmuin.

Niillas lea riegádan Buolbmágis 1948, ja ássá odne Deanu Šaldis.

‍

I denne boka finn det stad eit møte mellom Arne Garborg og Helge Torvund.

Med nøyaktig hundre års mellomrom vart desse to poetane fødde på Jæren, og i denne boka viser Torvund korleis det å lesa Garborg har påverka og endra han, og korleis han på si side gjengjelder dette ved å endra og omskapa utdrag, brokkar og fragment frå Garborg sine dagbøker, brev, forteljingar og romanar i form av dikt. Språket i diktene er modernisert, oppsettet er endra, men den som leiter i originalskriftene vil finna att mykje der. Torvund har laga sjølvstendige, nåtidige dikt som samstundes tek vare på noko av essensen i Garborg sin poetikk. Der hegre stig er en samling vakre, ville, vridde og varierte dikt.

Russland invaderer Ukraina, og Hilding sitter med store øyne foran nyhetssendingene. Der får han se Maksym Iovenko, en ukrainsk mann som forsøker å redde familien sin, bli skutt av russiske soldater. Hilding identifiserer seg med Maksym. Han kjører fra Norge til den ukrainske grensen for å hente flyktninger. På reisen til og fra grensen møter han ukjente mennesker, tilfeldige fremmede som får lys på seg og blir virkelige, i korte glimt, før de blir borte igjen. Med seg i bilen får han en kvinne som heter Oksana og to av barna hennes, en jente på 19 og en gutt på 17. De flykter fra Ukraina, mens mannen til Oksana og den eldste datteren hennes blir igjen.

Luftrommet over Ukraina er en desperat komedie og en sørgesang. Det handler om krig, men også om å være vitne til krig, på lang og relativt trygg avstand. Om innlevelse og innlevelsens begrensninger, men også om hva kunst kan brukes til, eller om den kan brukes, i en verden der mennesker slaktes ned som om livene deres ikke er verdt noe.

«Gulliksens nye bok retter blikket mot norske blindsoner. (...) Romanens styrke er at den gjør personlig ansvar om til umiddelbar handling.» Tom Egil Hverven, Klassekampen

‍

I denne pappboka med ekte bilder blir de minste barna kjent med de store norske dyrene! De er flotte, tøffe, vakre og morsomme. Hvalen liker å leke i havet. Den hopper opp av havet og faller ned igjen med et kjempestort plask. Isbjørnen liker å bade selv om vannet er iskaldt. Jerven liker å løpe, og elgen er alltid sulten. Favorittmaten er småblader og kvister. Hva er favorittmaten din? En fin bok å lese sammen, igjen og igjen. Hvilket dyr liker du best?

Fotografiene er tatt av Roger Brendhagen, en av Norges beste naturfotografer. Teksten er skrevet av en av landets fremste formidlere av naturkunnskap for barn og unge, Ole Mathimsmoen. Det er også mer utfyllende faktaopplysninger bak i boken.

En praktfull pappbok for de minste. Perfekt for 1-3 år. I samme serie: BABY-DYR og SMÅ DYR.

I Mossads blodspor er en rystende beretning om den hemmelige spionkrigen mellom Israel og den palestinske frigjøringsbevegelsen fra 1970-tallet, der hovedpersonene er Mossad-agenten Sylvia Rafael og palestineren Ali Hassan Salameh, som Mossad ga kodenavnet «Den røde prinsen».

Odd Karsten Tveit forteller om nådeløse attentater, brutale drap, og en historisk fiasko for Mossad på norsk jord. Leserne får bli med inn i skyggene der e-tjenester og agenter utfører lyssky gjerninger. Det er en blodig historie der fiendene er bundet til hverandre i en endeløs voldsspiral.

Skyggekrigen blir til full krig på 1980-tallet, der Israel ønsker å skaffe seg kontroll over nabolandet Libanon og drepe Yasir Arafat. Bokas siste del tar for seg det dramatiske Hamas-angrepet mot Israel i oktober 2023 og Israels krig mot palestinere på Gazastripen, en krigføring som utvikler seg til et folkemord.

Et ålreit hjem å flytte fra er en diktbok som trekker linjer mellom det kosmiske smellet og barnas leker på teppet i stua. Mellom universets uendelighet og det lille livet til en skilt forelder, ligger et håp om at barna får et ålreit hjem å flytte fra. Et hjem prega av slitte snarveier og snål skeivgåing, et hjem man vil komme tilbake til med løpende forelskelser og sine nye nærmeste. Boka handler om å savne når barna ikke er der, om å frykte framtida, om å lengte etter trygghet i en skakkjørt verden.

Kvit stig
morgon skir

Kvitt veks lyset
frå mor sin munn

Legg seg over sjøen
i ei bøn

Aron vert fødd 18. oktober 1877 og veks opp i tronge kår på Sunnmørs-kysten. Livet og dauden er tett på familien ved fjorden, dei mister ein veslebror og snart endå ein. Aron tek hyre til sjøs 20 år gammal og mønstrar på skipet Undine av Haugesund. Fyrstereisa endar i tragedie: I storm går skipet på grunn utanfor Portugal, og berre halve mannskapet bergar seg.

Kvit stig morgon skir fortel om eit liv ved og på sjøen, i ei tid då menneska stod nærare naturen og var avhengige av det fjorden og markene gav. Samspelet gjorde det mogleg å leve, men alltid på nåde.

Med ein veldig nærleik til naturen og alt levande diktar Hilde Myklebust fram livet til sin eigen oldefar.

En besettende thriller om menneskets mørke og sårbarhet fra Riverton-vinner Heine Bakkeid.

‍Jenny forsvinner sporløst fra Harstad sentrum etter en kveld på byen. Lillebroren hennes Jakk blir raskt anholdt og mistenkt for drap. Gutten er ute av stand til å gjøre rede for seg, og blir sendt til Åsgård psykiatriske sykehus. Jennys forsvinning forblir et mysterium.

19 måneder senere mottar lensmann Anne-May Anger melding om at Jakk har rømt etter å ha startet flere branner på institusjonen. Han er diagnostisert schizofren og anses som farlig.

Tråleren M/S Kobbetjønna klargjøres for årets siste vinterfiske og har fått en ny mann i besetningen. Underlige ulykker begynner snart å skje om bord, og når de endelig har lagt fjordene bak seg brygger det opp til en voldsom storm både på havet og i Jakks hode.

‍Nattseileren er en uhyggelig og kompleks kriminalroman med dramatisk nord-norsk natur som bakteppe.

Det er vinter og krig, og nede i bygda ligg frosne åkrar og utrulla piggtråd. På garden til Eilert står den mektige Sølvgrana, treet som er så majestetisk og vakkert at folk, i alle fall før krigen, kom langvegsfrå for å sjå det.

Sølvgrana skal spela ei avgjerande rolle i sabotasjeaksjonen ved Berarbrua i Sjuskog i desember 1942, som bonden Eilert, presten Milton og trevarefabrikanten Anton planlegg saman. I sin utstuderte og gåtefulle motstandskamp set dei også si lit til schæferhunden Raum og den fjortenårige, brunsvarte dølahesten Akar. Dei tre dyrkar normalitet i arbeidet på garden, trevarefabrikken og i kyrkja, samtidig er det samarbeidet deira som får fram skaparkraft og ei sterk økologisk tru.

Med Konglefall. Ein sabotasje har Eirik Ingebrigtsen skapt ein roman som på sitt særeigne vis foreinar realisme og magi. Konglefall. Ein sabotasje kan lesast som ein allegori over ein krig som har vore på norsk jord, men også som ein dystopi og eit varsel om ei trugande framtid.

‍

Da jeg kom hjem fra havet for ett år siden, da jeg kom hjem og var syk og det var over med gutten, det var da jeg forsto, det var da jeg så, for første gang, datteren min. Jeg var så redd for å se, det gjorde så vondt. Da bildene kom om natta, holdt jeg meg fast i madrassen for ikke å kaste meg ut av vinduet. Hvem var jeg til å leve, når jeg hadde gjort barnet mitt så vondt.

Barnet mitt har sirkelen som form, sirkelen av et år: en kvinnelig forfatter vender tilbake til stedet ved havet der hun var med kjæresten året før, kjæresten som var mye yngre og skremmende, sirkelen av en uke, som er tiden hun blir der og skriver denne romanen, sirkelen av et liv, hvor barnets utsatthet for de voksnes skade gjentar seg, helt til noen endelig når fram til det og kan holde det inntil seg. barnet mitt er en roman om sirkelen i sanden, om reisen innover i alle sirklene inni oss som må til for å nå fram dit.

‍

De fleste av oss er enige om at hoggormen er et skummelt dyr. Men hva vet vi egentlig om hoggormen?

I denne boka kommer vi tett inn på dette myteomspunne dyret. Vi følger en hoggormhann gjennom sitt første leveår, og lære om blant annet jakt, gift, forsvar og dvale.

‍

Alle disse doturene, glemte bøkene, snapchat-dramaene og kosetimene - ikke visste du at de var selve skolen!

‍Hva er det viktigste som skjer i norske skoler? Hva engasjerer elevene slik at de husker det om tjue år? Fagene, sier et lite, håpefullt mindretall. Disse er gjerne lærere.Det Storefri nailer med norsk skole, er å vise fram alt det andre som skjer i skolen.I denne andre (u)pedagogiske håndboka tar Marius Henriksen for seg skolereformen «Fagfornyelsen». Med eviggyldige temaer som «motivasjon», «klassemiljø» og «forberedelser» kombinerer Fagforstyrrelsen en perlerad av morsomme striper og skarpe tekster som tar pulsen på lærerhverdagen.

Jonas er dritforelska i Manuela, men han har null erfaring med jenter og aner ikke hvordan han skal få oppmerksomheten hennes. Når han overhører en samtale om dickpics, bestemmer han seg for at dette er veien å gå for å bli lagt merke til. Men det viser seg snart at dette skal bli starten på en rekke katastrofer. Den første er at Jonas må klare seg en hel lørdag uten mobilen. Nå må han ut av huset og henge med den rare kompisen sin, Brutus. Hva skal de finne på uten skjerm? Hva gjør man ute en hel lørdag? Snart venter katastrofe på katastrofe. Helt til det også skjer et mirakel.

‍

Med blikket mot stjernene Helena har vokst opp på internett. Men nå som hun skal begynne på ungdomsskolen, vil hun ikke lenger være Hellybaby på influensermorens kanaler. Hun vil bare være seg selv. Men hvem er det egentlig? Og hvordan skal hun klare å finne ut av det mens hun venter på hjerter fra tiendeklassingen Pelle, den kule kusinen Frida flytter tilbake fra London og erkefienden Amy har ingen planer om å gi seg? STARLET er en historie om å rive seg løs, oppleve girl power - og å finne den plassen hvor man skinner mest.

Tomas går den samme ruta med posten, dag ut og dag inn. Gjennom årene har han gått jorda rundt, og vel så det, og samtidig brakt verden med seg i postvesken. Broren hans Salve døde i en tragisk ulykke sommeren 1897, men hva vet folk i bygda ellers om ham? Lite. Han er en enkel mann, som bor sammen med foreldrene, og som forblir ugift og alene. Men selv et bortgjemt liv rommer en hel verden.

Hva skjedde egentlig med Salve? Hvorfor ble det aldri noe med Anna Kristine, nabojenta, som lovet ham en fremtid? Hva er det læreren Nils Abelseth ser i den stille, reserverte-postmannen? Og hvor ble det av fotografiet som ble tatt av ham den marsdagen i 1911? Det hender Tomas tenker på dette bildet, og hvem han vil være hvis han en gang i fremtiden får sett det.

Himmelens krystall er en mangslungen, rørende og vakker beretning om et helt liv. Et helt liv i ensomhet, men også et liv i den største-rikdom.

I 1899. Preludium tar Gunnar Staalesen oss tilbake til en by i vekst og omveltning. Vi følger politiske strømninger og personlige skjebner på vei inn i det 20. århundret. To brødre fra Eksingedalen søker lykken i Bergen, men møter brutale realiteter i en by preget av dype sosiale skiller. Samtidig etterforsker politimennene Ole Berstad og Christian Moland to mistenkelige dødsfall. Parallelt utspiller det seg et forbudt kjærlighetsforhold i skyggene, i en tid da et slikt avvikende følelsesliv var straffbart.

Leserne får et gjensyn med sentrale skikkelser fra 1900-trilogien, og inn i historien veves dramatiske hendelser i Bergens fargerike teatermiljø og blant byens øvre lag. Sentralt står også den spektakulære Bergensutstillingen i 1898. Med sin sedvanlige teft for historiske detaljer og menneskelige drama gir Staalesen oss et gripende forspill til sin store romanserie.

Sälbmá og familien har blitt bofaste i Valnesmarka i Salten på slutten av 1600-tallet etter å ha kommet seg vekk fra gruveherrer, tvangskristning og forfølgelse i Sverige. I mange år klarer de å holde seg skjult for øvrighet og kirke og leve et liv på egne premisser. Men så kommer Thomas von Westen, samenes misjonær, og igjen blir deres åndelighet og eksistens truet. De kjemper imot med de midlene de rår over, på Teplingan samles de åndelige lederne for å knuse de onde kreftene.

På 2000-tallet sliter Kathrine med å finne ei mening med det som skjer og har skjedd rundt henne. Hvem ble begravd i Lappholla og hvorfor? Hva har en velta gravstein med det å gjøre? Og hva med forbannelsen? Hva er sant, hva er overtro og hva er bare overspente tanker? Og ikke minst: hvordan kan et nyskrevet teaterstykke gi svar og lege sår?

Dit várok flyr er en frittstående fortsettelse av Messe for de navnløse (2023), men kan leses uavhengig av denne. Romanen tar oss med til slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, til Valnesvatnet – i dagens Beiarn og Bodø – hvor en pitesamisk familie forsøker å skape et nytt liv etter å ha flyktet fra dramatiske hendelser i Arjeplog i Sverige. Historien følger familiens liv i tre tiår, fra 1694 til 1724, og gir et sjeldent innblikk i pitesamenes tilstedeværelse og levde liv i Salten.

Månekvinne er dikt om naturens storslagne krefter, ville dyr og planters bemerkelsesverdige kvaliteter, et menneskes taktskifte og forvandling dypt inne i en kjempemessig urskog.

Kvinnen og månen hadde en pakt, men brått er den brutt. Hun kjenner knivstikk i eggstokkene og migrene i tinningen, forlater storbyen og begynner på en lang reise til en eldgammel skog. Her utøver trollkoner sine kunster, og bisonen vandrer fritt. Konene gir henne en hytte med jordvegger og røykhull i taket, og viser henne en natur full av muligheter for lindring, ekstase, overskridelse. I det frodige grønne lever hun i symbiose med alle naturens skapninger. Ikke all smerte forsvinner, men kroppen tilegner seg nye erfaringer og Månekvinnen forener seg med sine dyriske krefter.

‍

Anton går i sinnemestringsterapi. Ikke fordi han vil, men fordi han må, hvis delt omsorg for sønnene i det hele tatt skal komme på tale. Noe har skjedd, og hvis han skal videre i livet, må det foregå på ekskonas premisser.

Ebba forsøker å holde familien samlet mens det som en gang ga livet retning, gradvis mister kraft. Hun er feminist og korpsdirigent, gift med en kompromissløs mann, mor til to voksne døtre som fortsatt trenger mer enn hun kan gi.

Birgitte er en falmet skjønnhet og korpsets altmuligkvinne. Barna har flyttet ut, ektemannens entusiasme er kvelende - og kroppen forandrer seg. For første gang i livet føler hun seg usynlig. Så møter hun Anton.

Så gjør vi så er en roman om hvordan makt og avmakt forhandles i relasjoner. Gjennom et mikrokosmos av korpsdugnader, middager og hverdagsøyeblikk viser romanen hvordan vi lever i spennet mellom plikt og omsorg, forsvar og skyld, mens det store raser rundt oss - og det lille likevel krever sitt.

‍

Medan du køyrer gjennom verda, ser du reklameskilt for tørken. Ekstrem tørke! reklamerer skiltet. Snart er vassmagasina tomme. Hugs å spare på vatnet. Hugs å vise deg fram for følgarane dine som om du er deira BFF. Eg veit du tenkjer på dette kvar kveld. Medan du drikk ein ny vin som liknar solnedgangen. Du drikk ikkje vatn, du sparar. Viss du snakkar slik som eg, kjem følgarane dine til å engasjere seg meir. Du ser bra ut i sandfargar, du liknar ørkenen.

Fanga i ein straum av svar på spørsmål vi aldri har stilt og behov vi ikkje har: Korleis skal ein sjå på verda? I Triks blir det kapitalistiske språket vrengt. Stemmer vi kjenner frå reklamar og sosiale media, blir omskapte og løyser seg opp. Dikta i Triks sprett mellom det seriøse og det tåpelege, det påtrengande og det grublande, fakta og dikting. Det er ei bok som ristar i ideane våre om skjønnheit, helse og teknologisk utvikling og i draumen om ein eineståande skapning som frelser eller herskar.

Triks er eit satirisk poesiverk, ein svart komedie og ein samtids-scifi om klimaendringar, den erotiske krafta i pengar og den poetiske undergangen.

‍

Det inviteres til tidenes pølsefest i den gamle Tønnefabrikken på Rjukan, men en diger oversvømmelse truer med å ødelegge den store kvelden.

Hva skjer når gjestene, pølsekokken og de som skal stelle i stand, ikke kommer i land fra ferjen Ammonia?

Og hva skjer når det ikke er vann i krana før pølsene skal kokes?

Klarer Uno og Hydrantheltene å redde Den store pølsefesten?

I Balders familie skal alt deles likt. Heeelt likt. De måler faktisk med linjal at alle har like mye jus i glasset.

Nå har Balder bursdag, og mamma og pappa sier at ingen får bursdagskake hvis ikke stykkene er nøyaktig like store.

Da klikker det for Balder, som forvandles til Rabalder. Han griper en enorm saks, og legger ut på en vill ferd gjennom byen for å dele likt.

Rabalder deler likt er en fartsfylt fortelling som kiler barns rettferdighetssans. Den er første bok i serien om Rabalder, gutten som gjør opprør mot moralske pekefingre

‍

Det finst ei teikning, frå den tolv år gamle Malins hand, av høgblokka med ei bærtung rogn framom, hausthimmel bak.

Over elleve hundre leilegheiter, og den ikoniske høgblokka i tillegg - dette er Risvollan burettslag i Trondheim. Her flytter to vaksne saman, og Vidar og Malin blir stesysken. Kvardagane faldar seg ut, og slik tomflaskene under vasken hopar seg opp, veks fortida i omfang. No er ungane for lengst vaksne, og Malin er forsvunnen. Om ho verkeleg er daud denne gongen, må det vel vera riktig av Vidar å leite etter ho? Om ho igjen er i fare, er det kanskje endå viktigare?

Svart skissebok er ein raus roman om ei handfull menneske frå Noregs største frittståande burettslag.

Oppfølger til Bokslukeren, vinner av Barnebokbibliotekarenes pris 2024

Sana, August og Ella har fortsatt med bokklubben sin. Men en dag dukker ikke November og det magiske vesenet Bokslukeren opp. Hva har skjedd? Barna må trå til, og hamle opp både med storm, slemme smuglere og ikke minst løse mysteriet med hvor Bokslukeren egentlig kommer fra.

En bok om vennskap, mot og ikke minst leseglede.

Maria har tegnet en tegning av mamma som hun skal få til bursdagen sin. Men så skjer det utenkelige, og livet slik Maria kjenner det, kan aldri bli det samme. En historie om tap, ferjeturer og å måtte stå på egne ben.

Granene er felt for lenge siden, og skogbunnen er jevnet ut av dynamitt og bulldosere. Det er villaer og rekkehus og et lite kjøpesenter, og en friluftsbarnehage der slengtauet hang. Et eller annet sted nedi bakken ligger skrinet, eller det som er igjen av det. Filip liker å forestille seg at det er like helt.

‍Fra midten av 1970-tallet er Filip del av en sammensveiset guttegjeng sør i Oslo. Rammet inn av en streng æreskodeks, der en gutt er en gutt og et ord er et ord, har de sin storhetstid, i overgangen mellom barndom og ungdom. Ordløse, men ubrytelige avtaler inngås etter prinsipper om rettferdighet og lojalitet, og hva som hender på skoleveien og ute i marka, har ingen andre noe med. Senere i livet skal de miste kontakten, de fem, og kanskje skal også prinsippene falle. Men hvor skrinet med de livsviktige småtingene ligger begravd - det kommer de vel aldri til å glemme.
‍

Nei, dette husker vi er en roman preget av sprudlende fortellerglede og et billedsterkt språk, fra forfatteren av Fyrstene av Finntjern.

Fantastisk eventyrserie for de minste om tvillingene Tyra og Troy, som sammen med bestefaren sin drar ut på spennende eventyr i en magisk verden. For å vinne over fiender og hindringer får de hjelp av noen mystiske amuletter og to magiske hjelpere.I denne boka har tvillingene seilt med bestefarens flyvende skip til Knivodden, et skikkelig merkelig sted langs kysten av Måneskinnsøya, som består av både jungel, små landsbyer og ikke minst en heftig utendørs bilbane! De utfordres i tidenes bilrace, og møter farer og store utfordringer i jakten på den magiske Trylleflasken.

Mímir Kristjánsson kjenner ikke lenger igjen landet sitt. Sykehus drives som butikk, strømprisen settes på børs, og matkøene strekker seg rundt kvartalet.

Annerledeslandet med små forskjeller, der velferdsstaten tok vare på alle, finnes ikke lenger. Norge har aldri vært rikere, og likevel har vi ikke lenger råd til grunnleggende velferdstjenester i hele landet. På flere områder er forskjellene i Norge nå like store som i Storbritannia og USA.

Hvordan havnet vi her - og hvordan kunne det skje nesten uten at vi merket det? Med nysgjerrighet og engasjement prøver den folkekjære Rødt-politikeren å vise hva vi har mistet. Og ikke minst: å stake ut en kurs for å gjøre Norge greit igjen

fortsett å
snakke til
den som
har gått
bort

helt til
den som
har gått
bort

kommer
tilbake

For Bård Torgersen er diktet en møteplass og et sted for forvandling. De fleste av diktene i la oss gjøre dette sammen fremstår som oppgaver som må løses ved hjelp av fantasi og en vilje til både å spekulere og handle. Resultatet er en serie billedskapende åpninger snarere enn avslutninger - invitasjoner til leseren om å «fullføre» diktene selv.

La oss gjøre dette sammen er en skarp, morsom, mørk og sår påminnelse om at alle er skrivende når de leser.

Se på meg da, jeg bare kjører på! Først Jævelunge, nå den boka her, historien til Vito bare fortsetter som Glamour på tv-en til mormor klokka ti på to hver dag. Men det er ikke glamorøse greier det her, det skal jeg love deg, boka her er full av harde ord og hver side lukter brukt, litt som en gammal ryggsekk med tre tomme cans, en god lukt egentlig. For det er litt det som er greia, det som er gammalt og glemt, det er så fint det hvis du er riktig i blikket. Det er først når du begynner å fikse på ting og gjøre det fint at det blir ødelagt, spør du meg. Men noen ganger går ting i stykker uten at du gjør no gærent også, og det er tragisk på en helt annen måte.

Barbarene fra nord er første bind i Jan Ove Ekebergs storslåtte historiske spenningsserie Legionær. Bli med til 300-tallet, til Romerrikets, småkongedømmenes og barbarenes tid!

Romanen følger unggutten Nithijo fra Avaldsnes, den jyske krigeren Gaois og sjamandatteren Urd fra Öland. De står på hver sin side i et stort slag, men må forene krefter for å flykte unna fiender. Sammen reiser de sørover i Europa og møter en annen flyktning, keisersønnen Konstantin. Reisen fortsetter inn i det veldige Romerriket, som ved inngangen til 300-tallet knaker i sammenføyningene.

Jan Ove Ekeberg, kjent for sine historiske spenningsromaner, får en ukjent tidsalder til å leve i denne actionfylte fortellingen. Bli med på en fengslende reise inn i Romerriket!

En hyllest til vanlige folks strev for verdighet og selvrespekt

Var du nøysom og flittig, viste du omtanke for andre og var til å stole på? Hadde du reine laken på klessnora og pene blomster i vinduet? Da hadde du krav på respekt og ære. Er det slik ennå?

I Skikkelige folk skildrer Ingar Kaldal denne moralkoden og spør om skikkelighetskulturen er i ferd med å gå tapt i ei tid hvor mer og mer av livet styres av konkurranse og skjermer.

Skikkeligheten var en vei til ære og anerkjennelse uavhengig av rikdom og sosial rang. Den handlet om å vise hensyn, være redelig og pålitelig, høflig og lojal, om å yte sin skjerv, om flid og om ærlighet.

Kaldal finner denne kulturen i minner og fortellinger om hverdagslivet før i tida. Gjennom historiske sveip fra 1800-tallet til i dag viser han hvordan den spilte seg ut på varierende måter i ulike miljøer: fra byen, via fabrikken til skogen og inn i hjemmet, fra fredstid til krigstid og tilbake igjen.

Hvorfor og hvordan var skikkeligheten verdifull - for menneskene og for fellesskapet? Og hva har skjedd med den i dag?

Georges Perecs forfatterskap (1936-1982) er et av de mest mangesidige og formbevisste i moderne fransk litteratur. Gjennom romaner, fortellinger, essays, hørespill og dikt fornyet han både den narrative og poetiske diktningen. Han skrev opplysende om moderne fremmedgjøring og forbrukerideologi (Tingene, 1965), om samfunnets ulike rom (En form for rom, 1974) og om eksistensiell tilbaketrekning (En mann som sover, 1967). Perec var også en språklig oppfinner, kjent for sine lipogrammer og palindromer, og en sentral skikkelse i Oulipo - «verkstedet for potensiell litteratur» som med utgangspunkt i formale begrensninger kom til å endre fransk litteratur. Gjennom hele forfatterskapet boret Perec i forholdet mellom liv og skrift, hukommelse og struktur, glemsel og lek, noe som også resulterte i en fornyelse av selvbiografien som litterær sjanger (W, eller Barndomsminnet, 1975). Kulminasjonen av Perecs arbeid er Livet bruksansvisning (1978), en samling «romaner» som tar opp i seg elementer fra alle de andre sjangrene han arbeidet med.

I dette essayet nærmer Sigurd Tenningen seg Perecs tekster med utgangspunkt i ett gjennomgående motiv: glipen. Glipen forstås her som et strukturelt og tematisk prinsipp - som tomrom, brudd og fravær - men også som forbindelsespunkt mellom tekstene, og mellom liv og skrift. Essayet viser hvordan den biografiske lesemåten har preget resepsjonen av forfatterskapet, og hvordan Perecs litteratur - både i form og innhold - stadig kretser rundt det som er tapt, fortrengt eller uutsigelig. Det sentrale spørsmålet blir hvordan man kan nærme seg det åpne og samtidig forsøke - midlertidig og forsiktig - å sy det sammen, uten at det opprinnelige tomrommet forsvinner ut av syne.

‍

Hva er en familie om ikke fortellinger om familien? Hva er moren for barna sine, og hva er barna for moren, om ikke et alltid foranderlig, men likevel nøye bevart narrativ? Vi spør om vi husker ting som vi vet godt at vi husker. Slik at vi kan fortelle de samme historiene på nytt. Slik at vi kanskje kan få uttrykt hvor viktig de andre er for oss. Og hvor godt vi vil dem. I Husker dere? skriver Ellen Mari Thelle om en mor som skriver til sin mann og fire barn om alt hun husker, og spør: husker dere også? Hun skriver om stjerner og insektshotell. Om grantrær og trappetrinn og begravelser. Og mormor før hun begynte å glemme. I et kanskje fånyttes forsøk på å fange dette usynlige som vi liker å kalle tilhørighet. Eller kjærlighet. Eller mening. I en faretruende urolig, men også vakker verden. Husker dere? er en rørende roman om alt det vi bærer i oss som ikke veier noen ting, det vi er og det vi har sammen.

Ein eldre mann med framskriden demens kjem seg på uforklarleg vis ut og bort frå sjukeheimen der han bur. Han har mista språket, men den gamle krinsmeisteren i spydkast er enno fysisk sprek, og slik lett på foten.

Lesaren får følgja han på rømmen - om det er på rømmen han er. Kanskje han heller er på leit etter noko han har mista? Noko han berre kan minnast gjennom små flenger i hukommelsen?

En gutt. En robot. En romstasjon full av hemmeligheter.

Teknozombie er en ny, spennende barnebokserie fra Bobbie Peers, forfatteren av den internasjonale bestselgeren Luridiumstyven.

En natt, i en ikke så fjern framtid, vekkes tolv år gamle Noa Kross av eksplosjoner. Utenfor huset har det brutt ut kaos - androidene har gjort opprør mot menneskene. Sammen med foreldrene og familieandroiden deres, Rob, må Noa flykte i all hast. Men i panikken som følger blir Noa skilt fra de andre.

Dette blir starten på en reise han aldri kunne ha forestilt seg, en ferd som fører ham til det gigantiske romskipet Amundsen, hvor en utvalgt gruppe mennesker har søkt tilflukt. Men heller ikke på Amundsen er alt som det skal være ...

Flukten fra jorden er en actionfylt pageturner full av humor og spenning.

‍

Hva skjer når et bursdagsønske går i oppfyllelse på den mest uventede måten?

På 11-årsdagen sin kommer Katja i skade for å ønske at hun var en katt. Neste morgen våkner hun opp med fire poter, værhår og hale - hun har byttet kropp med Pus!

Men tilværelsen som katt i Løvebakken er farligere enn Katja hadde forestilt seg. Hele sommeren har katter forsvunnet fra nabolaget. Er det en kattenapper på ferde? Eller enda verre - en kattemorder?!

Sammen med bestevennen Carl-Otto og Pus (som nå bor i Katjas kropp) må Katja løse mysteriet før hun selv blir neste offer. Men hvordan etterforsker man et kattemysterium når mamma er travel borgermester, pappa er distré hjernekirurg, og storesøster bare er opptatt av sosiale medier?

Mitt liv som katt er en magisk og samtidig jordnær fortelling med både humor og spenning. Med nydelige illustrasjoner av Oda Valle tar boken leseren med på et eventyr som blander Bakkebygrenda-varme med Roald Dahls fantasifulle univers.

En morsom og gripende historie om identitet, familie og vennskap - for alle som elsker katter og gode fortellinger!

‍

Pappa finner alltid på så mye tullball, og hver kveld forteller han historier for meg.
Men nå har han blitt en ordentlig fjottskolt!
Tenk at jeg ikke får ha med Billy og de andre insektene på båten vi skal redde oss med når flommen kommer!

Med min egen NORAS ARK skal jeg redde Billy og alle insektene. Uansett hvor villsint pappa blir.

Noras Ark er en eventyrlig fortelling om ei jente som må trosse alt for å redde det fineste hun vet. Den prisbelønte forfatteren Endre Lund Eriksen har slått seg sammen med den anerkjente nederlandske illustratøren Linde Faas. Sammen har de laget en vakker og spennende høytlesingsbok.

Noras Ark er en moderne Noas Ark-fortelling fra nær framtid. Klimaendringene er i ferd med å legge bygda Nora og familien bor i under vann, og pappa Noa og resten av familien gjør klar en gammel fiskeskøyte som de skal redde seg og dyrene med. Nora vil ha med seg bestevennen sin, billa Billy, men pappa mener insekter er skadedyr som sprer sykdommer. Han sier nei.

Dermed må Nora ordne sin egen ark, og hun og pappa blir uvenner. Historien tar for seg klimakonflikten mellom generasjonene på en nyansert og rørende måte, og er samtidig en spennende og actionfylt fortelling om overlevelse.

Dennis er den beste på fotballaget, men en dag flytter det inn en ny jente i blokka.

Det viser seg at hun også er ordentlig god i fotball. Kanskje til og med bedre enn ham.

Og Dennis vet ikke om han hater eller elsker henne.

Sunnmøre, Hausten 1902. Dotter til storbonden, Hedda Fosen, blir funnen brutalt drepen i den avsidesliggande Mardalen. Johan Ryer, fersk overkonstabel frå Ålesund, blir send for å etterforske. Med seg får han systera Sonja som assistent.

Krøkt mellom fjord og fjell ligg grenda der det usagde veg tyngre enn det sagde. Sterke krefter står steilt mot kvarandre, og no har noko mørkt sloppe laus.

Ryer-serien følgjer det umake etterforskarparet Johan og Sonja - han nøyaktig, mild og oppteken av detaljar, ho intuitiv, frittalande og med lite til overs for autoritetar. Eit klassisk mordmysterium i historisk drakt - med sterke karakterar, lun humor og den stille uhygga som berre ei avsides norsk fjordbygd kan romme.

Ingen lang historie er Erling Kittelsens forsøk på å sette det poetiske språket mest mulig opp imot den generative kunstige intelligensens språk. Det er et motstandsarbeid mot rubrikker og kulturens varekarakter, og kravet til kontroll og alt forutsigelig som hindrer oss i å se verden som den er. Her er også dikt som tar opp i seg den urolige verdenssituasjonen som preger vår tid.

Birgitte Solheim ligger på dødsleiet på et privat pleiehjem utenfor Paris. Aldringens siste kapittel har begynt, hun er blind og fullstendig pleietrengende. Døgnets ensomhet avbrytes av besøk av levende og døde, og en bråte pleiere. Tilværelsen er uutholdelig, og hun lengter etter døden. Dødsverk er en roman om alderdommens siste fase og veien mot den uunngåelige slutten.

Dødsverk er tredje roman i trilogien om den pensjonerte hjertekirurgen Birgitte Solheim, som utsier sine siste sukk fra et sted i mørket. De to første bøkene, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, har fått fantastisk mottakelse i Norge. Bøkene er solgt til 13 land og har fått flere litterære priser.

så reiser en varmere grav
gjennom luften

gjessene dreier sakte med vinden

våtmarkene skinner
og saltet trekkes fra buken

ved fjære
krysser hjorten mudderminnet

tilhørighetstersklene oppholder i seg grenselandet mellom mennesket og natur. Oppmerksomheten mot landskapet avføder et språk hvor naturen framtrer på nye og mer intime måter, i ulike grader av samhørighet.

Casper André Lugg er en av de fremste poetene i sin generasjon. Nå foreligger et utvalg fra hans åtte første bøker.

Utvalget er gjort av poet og litteraturkritiker Katrine Heiberg. Hun har også skrevet et fyldig etterord som gir et unikt og skarpt innblikk i Luggs poetiske univers, samt utviklingen i forfatterskapet.

det finnes
en forsiktighetsgrad
i lyset

rundt de nedbøyde
stråklyngene
i snøen

nesten hudlige

i sin offerlyse
varme

Endelig en oppfølger til storsuksessen «Snø vil falle over snø som har falt»!

Snøen har falt, smeltet og falt igjen. For Daniel Kaspersen har livet tatt en uventet og brutal vending. Mona Steinmyra, kvinnen han endelig fant lykken med for over tjue år siden, har gått bort. Mens Daniel kjemper med sorgen og prøver å finne mening i en verden uten Mona, forsøker han å forstå hvordan han kan være en god far for sønnen hennes, Sebastian, og deres felles datter, Jakobine. De er femte generasjon Kaspersen i huset oldefaren bygget ved foten av Brattberget.

Samtidig er Daniel på stadig hyppigere besøk hos sin gamle mentor Markus Grude, den pensjonerte lensmannen på Skogli som ikke lenger er så åndsfrisk som han var. Gammellensmannen forsøker å få ham interessert i en sak han aldri fikk løst, og etter hvert skjønner Daniel at saken også kan komme til å få konsekvenser for hans eget familieliv.

Alle i den lille byen vet hvilket jerngrep Johanne har på Hilmar. Ikke får han gå ut lenger, ikke får han møte vennene på senteret, og julebordet på samme sted kan han bare glemme. Det er sjalusien som fortærer henne. Alle blikkene han får fra byens kvinner. Når skal det ta slutt?

I blokka ikke langt fra senteret bor Philip, som lider av kronisk utmattelse, long covid og handlemani. I etasjen under bor Jesper Eriksen, grinebiter og glad i piller. Sykepleieren Ella sliter også med sitt, for vannet renner inn i kjelleren på det koselige sørlandshuset hun har kjøpt seg, sammen med regningene. Kan Jesper Eriksen og hans tiltagende pillemisbruk være løsningen på pengeproblemene?

Johanne den vanvittige er en skarp satire om vold i nære relasjoner, skrevet med nådeløs fandenivoldskhet. Det er også en roman om en kvinne som til slutt innser at tilnavnet hun har fått, også gir henne noen muligheter, noen vanvittige sådan.

Dette er historien om Hanne. Hun bestemte seg for å ta en master i idéhistorie det året hun fylte femtifem. Det var for å motstå presset. Hanne følte seg til overs. Spørsmålet er om hun også var det. Hvem eller hva ville skyve henne ut av fellesskapet? Hvorfor skulle hun ikke få ta del i hva det nå kunne være at andre hadde sammen? Noe med fremtid og romanse. Milevis fra det oppslitende arbeidet som pårørende for aldrende foreldre. Det var det Hanne drev med. Virksomheten var billig for samfunnet, dyr for henne. Prisen var avkortning. Hun visste ikke av hva, men det var en bitter tanke. Det kunne ikke være meningen, tenkte hun. Skulle hun tilbringe de tretti siste årene av sitt liv som et usynlig leftover? For en skam. Hun skammet seg. Det var et formidabelt tankekjør. Hun plaget seg med teoretiske og selvkritiske spørsmål. Hva hadde hun brukt livet til, og var hun til skade eller gavn? Var kjærlighet et planlagt knapphetsgode i det kapitalistiske system?

I Mitt følelsesliv er som en åpen bok møter vi Hanne, en godt voksen lærer som tar mastergrad i idéhistorie om 1600-tallstenkeren Margareth Cavendish. I Cavendish finner Hanne et slags speil for tanker om egen storhet spesielt og kvinnelig genialitet generelt. Samtidig ris hun av angsten for å være et ubetydelig null, mens veileder Morten blir stadig mer frustrert over Hannes ukonvensjonelle tilnærming. Hun lurer for eksempel på om man kan få kunnskap om 1600-tallet uten å ta på de fysiske tingene som tilhørte epoken. Fortelleren av historien er på sin side opptatt av om demensens virkning på en hjerne kan gi fordypet forståelse. Ikke minst undersøker romanen hvordan lav selvfølelse påvirker opplevelsen av tilhørighet.

Kristine Næss briljerer i denne romanen, der hun til fulle viser sin evne til dypsindig tenkning kombinert med et uomtvistelig talent for situasjonskomikk.

Linnea er fjorten år, og Adam seksten, da de blir foreldre til en liten gutt. De er for unge til å ta seg av babyen alene, men de har familie med ressurser som ønsker å stille opp.

Familien til Linnea har god erfaring med barnevernet fra tidligere av. Derfor føles det riktig å si ja til et opphold på et familiesenter hvor Linnea skal få veiledning i morsrollen.

På familiesenteret oppstår det problemer med en gang. Senteret rapporterer alt videre til barnevernet i form av rapporter og veiledernes konklusjoner. Hvem er det barnevernet har mest tiltro til? Linnea og familien, eller veilederne? Vedtak barnevernet gjør er basert på rapportene de får fra familiesenteret. Fem uker etter at Linnea flytter inn på senteret, kommer barnevernet for å hente sønnen hennes. Med seg har de politi utstyrt med batonger og håndjern.

Linneas kamp begynner.

‍

I og med avstanden mellom folk. I og med ensomheten. I og med havets, naturens nådeløshet. I og med den karrige jorda de skal leve av. I og med sykdommene, tuberkulosen, for eksempel. I og med mangelen på prevensjon, alle graviditetene, fødslene. I og med alt dette, og mer til, så kan det ikke være særlig lett å være menneske på Salsnes på denne tiden. (Elise tenker nok ikke dette, men det gjør jeg.)

Kjersti Annesdatter Skomsvold har ikke visst stort om oldemora si, men noe har hun skjønt: Hun var fryktet. Og hun må ha hatt et hardt liv.

Så skjer det at Kjersti ligger våken om nettene. I den ene hånda holder hun toåringen sin. Den andre hånda har oldemor Elise grepet tak i.

Skomsvold begynner å dikte fram sin egen oldemor, som ble født i 1880. Hun skriver seg inn i fortiden, eller snarere vever fortiden inn i nåtiden. Det meste finner hun på, men noe er sant: Tolv år gammel mister Elise faren sin. Altfor ung innleder hun et forhold til læreren sin, eller han innleder et forhold til henne, og da Elise blir gravid, 17 år gammel, gifter de seg. I årene som kommer føder hun barn etter barn etter barn, og hun må begrave mange av dem. Men selv om Elise blir husket som en sint og bitter kvinne, må vel også hun en gang ha elsket livet?

Hva gjør du når du er totalt imot engangsprodukter og plutselig får mensen? Er det lov å ønske seg ny mobil når du vet hvor mye energi som trengs for å produsere den? Og når foreldrene dine vil på ferie til Hellas - kan du i det hele tatt vurdere å bli med?

Hanna tenker MYE på sitt eget klimaregnskap. Men da hun møter Hani, blir ting litt lettere, litt mindre alvorlig og mye morsommere.

Men er det egentlig så enkelt å være venn med Hani?

Og er det egentlig greit at Hani går med hijab?

‍

Det er mykje som kan bli øydelagt i ein vanleg familie. Jammen bra at førsteklassingen Oskar har limpistol så han kan lime ting saman igjen. Særleg storesøster Ida sine ting. Men kva med alt det som ikkje kan limast? Fiskestenger på havets botn, uventa vikarar og bortkomne dinosaurar? Og dei dagane då alt blir feil, går det an å reparere dei? Ein må i alle fall prøve! Farmor tek bomba i redningsaksjon til sjøs, Oskar trøystar eit knust hjarte med måling og stein, og Ida finn ut at ho er modigare enn ho trur. Kanskje er det av og til best å gjere som Oskar? Berre gi drallen og mose på?

Oskar og eg. Alle tinga vi har er ein knallsterk oppfølgjar til sals- og kritikarsuksessen Oskar og eg. Alle plassane vi er og passar perfekt som høgtlesingsbok for heile familien.

‍

I Bibelen står det at Gud befalte israelittene å slakte et lam og stryke blodet fra lammet på dørene slik at de ble røde. Dette var tegnet som gjorde at Dødsengelen gikk forbi hus med røde dører.

Den røde døren i denne romanen er ikke nevnt i Bibelen. Men den er mye, mye farligere.

Her møter vi noen samfunnsbevisste mennesker som ser med stor uro på hvordan verden har utviklet seg, og bestemmer seg for at noe må gjøres. De arrangerer en stor samling av freds- og naturforkjempere fra flere land i Vikingskipet på Hamar.

Gert Nygårdshaug tar her fatt i et svært aktuelt tema: Utviklingen av en teknologi som kan føre til vår egen utslettelse. Men kan denne teknologien snus til det motsatte? Vi møter en kvantefysiker, vi møter en avansert hacker-gruppe, og ikke minst trusselen fra en terrorist som ved hjelp av avansert kunstig intelligens har satt verdens etterretnings-organisasjoner i full alarmberedskap. Romanen griper inn i en fremtid vi ikke kjenne og reiser viktige spørsmål, med en svært overraskende slutt.

‍

Helena og Bertine, bor i hver sin etasje i samme bygård. De kjenner ikke hverande og lever vidt forskjellige liv. Helena tilbringer all sin tid i leiligheten som mor for lille Isabella - som hun skal gi en ganske annen barndom enn hun opplevde selv.

Bertine er en travel yrkeskvinne som har store forventninger til et forhold som inntil videre bare består av uforpliktende sex.

Dramatiske begivenheter bringer dem sammen. De to har forskjellige utfordringer. I noen skjebnesvangre dager blir de hverandres livsviktige støtte.

Vinterfuglene er en roman om ensomhet og lengsel, med dypt mørke og streif av håp. Som i sin første roman Måten du sitter på, er som marsipan formidler May Lise Hoel dystre begivenheter med poetisk nerve og også streif av lykke.

‍

Karl vaknar opp i skogen med store smerter. Han hugsar at han sprang. Han hugsar at han fall. I brokkar og bitar kjem minnet tilbake. Han var på Innsetra, arrangerte rovdyrsafari. Det svartnar for han når han prøver å røre på seg. Kvar er alle dei andre? I denne frittståande oppfølgjaren til Gult farevarsel møter vi igjen søskena Karl, Dorte og Anette og foreldra deira. Da familien var samla på Innsetra eit år tidlegare, gjekk det meste gale. Løgnene og dei vonde minna frå denne helga har splitta dei. Men no, når Karl er borte og leiteaksjonen er i gang, må familien legge alt dette bak seg. Kan det vere denne nye katastrofen som skal samle dei igjen?

For mange er elgjakta helt essensiell og spesiell. Da Håkon Opdal fylte 40, bestemte han seg for selv å bli en jeger. I Elgjegerliv blir vi med ham inn i jegerens verden av tradisjoner, samhold og nærhet til naturen.

Over en halv million nordmenn har tatt jegerprøven. Hvorfor er jakt så viktig for så mange? Hva vil det si å være en jeger?

Håkon Opdal er oppvokst i en familie med elgjegere. I Elgjegerliv er han vår guide inn i jaktens verden, fra jegerprøve, gjennom jaktsesongen og til tiden etter jakta. Denne varme og velskrevne fortellingen utforsker jakten som tradisjonsbærer, arena for vennskap og mulighet til langsom tid og intense naturopplevelser.

Elgjegerliv er en kjærlighetserklæring til jegeren. En bok til alle jegere, alle som kjenner en jeger og til de som er nysgjerrige på jaktens mystikk.

Handbok om mentaliteten til kyr er ei bok om tidsånda, om tilhøva i det seinkapitalistiske Europa, og om kyr, sjølvsagt.

Ein kulturvitar kjem heim til Island etter eit lengre studieopphald i utlandet. Med seg har han si engelske kone, dottera, og ei stadig sterkare kjensle av at moderne tankegods har køyrt det karrige øylandet i grøfta.

På arbeidskontoret er det berre sarkasmar og medlidande blikk å hente for kulturvitaren, men han får etter kvart ein jobb som manusforfattar for Islands Bondelag, som skal lage ein opplysningsfilm om den fabelaktige islandske kua, og trusselen frå importert Norsk raudt fe (NRF).

Gradvis går det opp for den ambisiøse kulturvitaren at kua sin status speglar menneskekulturen gjennom alle tider. Kua er sjølve nøkkelen til ei ny forståing av menneska og kulturutviklinga! Så underleg det enn kan høyrast ut, var det ikkje akkurat dette bondelaget var på utkikk etter, og når kulturvitaren i tillegg til å rote seg bort i sine høgttravande teoriar,  blir overrumpla av ein mannevond hundeeigar, spionering, giftmord og dysfunksjonelle familieforhold, raknar det fort for helten vår.

‍

Kva hadde skjedd om tyskarane hadde vunne andre verdskrigen?

Året er 1967, og Quisling og NS styrer i Noreg. Førarens høgre hand, parti- og statsminister Stein-Ulf Bru, har nok å hengje fingrane i. Den noko demente Vidkun Quisling fyller 80 år, og Tysklands nye førar Albert Speer er ventande til Noreg for å opne Polarbanen Nidaros-Kirkenes, som endeleg er ferdig. Minister Bru får ansvaret for planlegginga og gjennomføringa av Speers besøk, og tryggleiken står i sentrum. Då passar det dårleg at ei gruppe aksjonistar i ly av nattemørkret skiftar ut gateskilt med namn på fortente NS-folk med namn på motstandsfolk frå krigen.

I denne kontrafaktiske romanen teiknar Jørgen Norheim eit truverdig bilete av korleis livet her heime kunne ha arta seg dersom utfallet av andre verdskrigen hadde vorte eit anna og NS hadde fått styre i Noreg - ein skremmande visjon.

Eg hatar det når folk spør kvifor eg haltar. «Har du skada foten? Er det ein fotballskade?» Så må eg seie at det er lenge sidan, og spørsmåla tar aldri slutt. Dei siste åra har eg begynt å seie ja. Ja, eg har skada meg, og når dei ser på meg og ventar på meir info, seier eg ingenting. Eit ja er alt dei får. Eg drit i om dei føler seg dumme. Eg føler meg uansett dummast. Styggast. Handikappast.

‍Miriam har levd med skada fot sidan ho var to år gammal. Ho haltar og har store smerter. Då ho fyller seksten, får ho beskjed frå legane på sjukehuset om at ho må amputere foten. Kort tid før operasjonen møter Miriam den kjekke guten Torjus, som ho blir hovudstups forelska i. Kan ho greie å fortelje han kva ho skal gå gjennom på sjukehuset? Og kva vil han seie når han får vite sanninga om kroppen hennar?

‍På ein skala frå éin til ti er ei sterk og personleg historie om kroppskompleks, om å kjenne seg annleis. Samstundes er det ei forteljing om å overvinne frykta for å seie sanninga og om å kome seg vidare i livet.

I Blomar eg har møtt finn ein leikne dikt sprunge ut av eit herbarium, tankerekker sett i gong av blomane sitt namn. Ein veit ikkje på førehand kva blomane vil ein, før ulike personlegdomar og skjebnar veks fram, situasjonar og hendingar, draum og lengt.

‍

Tospråklig barnebok – norsk og polsk!

Adija – datter av to verdener er et spennende havfrueeventyr for barn 6–12 år (8–10 år som hovedmålgruppe). Norsk og polsk tekst side om side gjør den ideell for språklæring, integrasjon og leseglede. Polen er Norges største innvandrergruppe (over 100 000 personer) – en stor målgruppe med høy etterspørsel etter tospråklige barnebøker.

Adija – datter av to verdener / Adija – córka dwóch światów er en tospråklig bok skrevet av den polsk-norske forfatteren Anna Zychowicz Esavna. Dette er den første delen i en bokserie om Adija – den underlige og modige halv-havfruen. Den norske og polske teksten står side om side, noe som gjør det lettere å sammenligne ord og uttrykk på begge språk. Boka er ment som en kunstnerisk bro mellom det polske og det norske språket, samt mellom de to kulturene. Vakre illustrasjoner laget av Aleksandra Janas, hard cover og lesebånd gjør hele boka til et ekte kunstverk.

‍

Værekraft er skrevet til deg som lengter etter livshåp i en urolig verden. Victoria Bø inviterer leseren til å se på omgivelsene med det godes blikk. Hva kan vi oppdage rundt oss av kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse? Gjennom bibeltekster, litteratur og egne erfaringer utforsker hun hvordan kristen tro kan gi mot til å være og kraft til å leve.

Dikt som vever sammen barndom, ungdom og voksenliv, og viser hvordan tidlige erfaringer former oss. Minner og hverdagsbetraktninger skaper et bilde av livets kontraster - på godt og vondt. Gjennom lys og mørke utforskes mental helse og hvordan vi lever med det vi bærer fra fortiden.

Tora Ytterland Silseth (f. 1981) er utdannet lektor med tilleggsutdanning og jobber som rådgiver på Voksenopplæringssenteret ved Dalane videregående skole. Hun har en bachelorgrad i historie og arkeologi og en mastergrad i kulturstudier. I 2023 debuterte hun med diktboka Svarte natta!

Versus er hennes andre utgivelse.

‍

Spennende om verdens største dyr

Verdens kjemper har mye til felles. De har få fiender og kan bli veldig gamle. De bruker god tid på å spise, og trenger store områder for å finne all maten de må ha.

Den største trusselen kjempene har, er mennesker - som ødelegger hjemmene deres eller jakter på dem. Vi må passe på at dyrene får nok plass å leve på. Vi må hjelpe dem så de ikke blir utryddet! Selv om store dyr er tøffe og imponerende, trenger mange vår omsorg for å kunne ha et trygt, godt liv.

Leseløve nivå 3 for deg som kan lese litt lengre tekster. 7-11 år.

‍

Boka inneheld eit utval dikt av den kjende og prisvinnande irske poeten John F. Deane. Dei er gjendikta av Jostein Sæbøe Med ein presentasjon av poeten ved Knut Ødegård.

De siste tiårene har adjektivet skeiv blitt brukt som synonym til homofil, lesbisk og bifil, eller som et paraplybegrep for noen som utfordrer normer for kjønn og seksualitet. Men når og hvordan begynte dette? Og hvorfor ble akkurat skeiv valgt?

Lars Helge Frivold og Kristin Fridtun gir oss den mest omfattende granskingen av begrepets historie til nå. De dykker ned i bøker, tidsskrifter, aviser og arkiver for å spore slanguttrykket skeiv så langt tilbake som mulig i skrift, og de kontakter tidsvitner. Så følger de uttrykket framover i tid - fra et sjeldent slanguttrykk til et omstridt normalord som i dag brukes helt opp på regjeringsnivå.

Skeiv på norsk er homohistorie og språkhistorie. Først utgitt på mikroforlaget littMELK i 2023, foreligger boka nå i en revidert og utvidet utgave.

‍

En dag dukket romhunden Krølle opp i Humlestua, og alt blir snudd på hodet for Susanne og Joakim.

For Krølle er ikke som andre hunder.

En dag forviller de tre seg inn i en labyrint på jakt etter en skatt.

Jammen godt de har mer seg Krølle. Eller?

Leseløve nivå 4 for øvede lesere.

‍

Sprelsk humor i lettlest serie

Hva får du hvis du kombinerer verdensrommet og hunder? Romhunden Krølle!

Krølle er en romhundagent som blir sendt på hemmelig oppdrag til Jorda for å kartlegge menneskers (og barns!) vesen og aktiviteter. Her møter han Susanne og Joakim, og det er duket for kaos! Hvordan skal dette gå?

Leseløve nivå 4 for øvede lesere.

‍

Ellen Gleditsch var Norges andre kvinnelige professor og en internasjonal pioner på utforsking av radium og andre radioaktive stoffer. I hoveddelen av denne romanen følges hun gjennom tjue sentrale år av liv og karrière, fra arbeidet som Marie Curies assistent i Paris til hun - ikke uten motstand - blir utnevnt til professor i Oslo. Hennes arbeid med radium la grunnlaget for framtidig kreftbehandling i Norge.

Anders er en aldrende nåtidsforfatter som får en kreftdiagnose, treffer ungdomskjæresten Gunvor og mister henne igjen. I rammehandlingen drar han til Paris for å skrive en bok, men møter Ellen der og bestemmer seg for å skrive om hennes formative år i stedet. Kanskje er det også en slags vei tilbake til Gunvor?

Atle Næss har skrevet en personlig og reflekterende roman om kvinnelige pionerer og deres vanskeligheter, om fortid og nåtid, kjærlighet, kreft og erkjennelse. Radium rommer mange av de temaene han har vært opptatt av i sine femti år som forfatter: Vitenskap, kunst, historie - og en søken etter noe som ligner en mening.

‍

Spenstig og interessant om nordlyset

Det har vært masse nordlys i Norge den siste tiden. Her lærer du om hva nordlyset faktisk er.

Og visste du at det finnes sørlys også?

Eller at nordlyset kan forårsake at hvaler svømmer feil vei?

Hva med at man faktisk kan lage nordlys inne?

Spennende fakta i Leseløve nivå 2

‍

«Månens makt» er en frittstående oppfølger til «Dit månen drar». Handlingen foregår i Afrika for 60 000 år siden. Karos stamme føler seg nødt til å dra ut på vandring. Det blir mye slit og mange farlige situasjoner. Deres største problem er likevel konflikter - ikke bare i møte med fremmede, men mellom folk i stammen. De fremmede har andre måter å leve på og andre måter å tenke. Slikt skaper problemer. Klarer Karos stamme seg? Lærer de noe?

Mange ser for seg steinaldermennesker som primitive. Karo og de andre var som oss - med de samme følelser, drømmer og konflikter. De var formet av en annen virkelighet, men deres indre liv var like rikt og sammensatt som vårt. Dette kunne vært deg.