Kjærlighet i ulvetid er en litterær selvbiografi for så vidt som Agnar Mykle var en av de første forfatterne som grep meg i slutten av tenårene mens Michel Houellebecq er den siste samtidsforfatteren som har talt til meg. Det vil si at essayene spenner over en personlig litterær utvikling fra 1950-årene til 2020-årene – et lite århundre. Begge essayene som innrammer boken handler om kjærlighetens kår og rolle i en epoke som starter og ender i skyggen av mulige storkriger, og hvor den voldsomme økonomiske og teknologiske veksten speiles omvendt i kulturell nedgang.

I Mykles tilfelle handler det om hvordan den norske offentligheten ødela ham menneskelig og litterært, hos Houellebecq om den vestlige sivilisasjonens undergang.