om du legg hovudet‍litt på skakke vil du‍kan henda få høyra‍kva dyra har på hjartet‍

‍ ‍jazzkonsert på låven‍du lyttar til svalenes‍brå moduleringar‍oppunder takbjelken

Dropen ytst på hasselbladet og dropen inst i augekråa, er han den same? At naturen er lyrisk, og lyrikk er naturleg, er premissane for Thor Magnus Tangerås’ fjerde diktsamling. Men natur og biomangfald er truga, og vår evne til merksemd, den ro og konsentrasjon som dikt krev, er svekt. Kan difor små, daglege dosar med dikt, «gylne drypp av nåde, små sting av nå», hjelpa oss til å koma nærare på naturen, oss sjølve og kvarandre?