Norsk Forfattersentrum har for 12. år på rad ikkje fått auka støtta over statsbudsjettet utover forventa prisvekst. I same periode har omsetninga auka med langt over 20 millionar kroner og organisasjonen har fått nesten 700 fleire medlemmer. Resultatet er ein stadig meir pressa administrasjon og viktige tiltak som har måtte bli nedprioriterte.
Mange år med stramme budsjett har gått hardt utover Norsk Forfattersentrum sitt kontor på Vestlandet. Her har vi i fleire år hatt ei stilling ståande tom, utelukkande av økonomiske årsaker. Vi har også måtte legge ned Forfattarsleppet og nedprioritere det årlege og superpopulære seminaret for lærarar om ny samtidslitteratur.
Hjartet
For å synleggjere kor viktige Norsk Forfattersentrum er i livet til mange forfattarar, har vi fått medlemmene på nettopp Vestlandet til å fortelje om sitt forhold til vestlandskontoret. Henning H. Bergsvåg kallar i sitt svar Norsk Forfattersentrum Vestlandet for «selve hjertet av litteraturen her»:
«For meg som forfatter kan jeg ikke tenke meg en viktigere institusjon i en del av landet der nettopp slike institusjoner er fraværende ellers, da i sær forlagshusene. Norsk Forfattersentrum Vestlandet er et samlingspunkt for hele regionen, og helt avgjørende for å bistå oss med hjelp og konsultasjon til å få opp og gå prosjekter vi ønsker å sette ut i livet. Kontoret oppleves som oppsøkende og imøtekommende, og er en stor ressurs.
Selv har jeg fått helt avgjørende bistand til mitt prisbelønte prosjekt ‘Poesidigg’, i form av hjelp til regnskap og søknader, og støtte i ryggen ved alltid å kunne ta en telefon og diskutere ulike planer. Jeg håper staten forstår betydningen av denne organisasjonen for oss forfattere som ellers lever som satelitter som svever rundt i våre egne skriverom. Det er viktig å ha en stasjon å forbindes med, som ønsker å få oss ned på jorden og ut i verden, et kontor fylt med ansatte med akkurat denne kunnskapen og evnen.»
Støtteerklæring frå Gunnar Staalesen
Også Gunnar Staalesen peiker på kor viktige dei fem avdelingskontora er for forfattarane som bur langt unna forlaga og dei andre litterære institusjonane i hovudstaden:
«Opprettelsen av Norsk Forfattersentrum satte for første gang avtalene for forfattere på skolebesøk, offentlige forestillinger og tilsvarende aktiviteter i system. Forfattersentrum gir grunnlaget for en rettferdig utbetaling av honorar, inngår om nødvendig avtaler på vegne av forfatterne, og sikrer i det store og det hele alle forfattere en rimelig hverdagsinntekt i tillegg til den de får gjennom utgivelsen av bøkene sine.
Norge er et stort land, og det er viktig at også distriktskontorene, som kjenner det lokale markedet bedre enn hovedkontoret i Oslo, har økonomisk spillerom til sine aktiviteter. Her har Norsk Forfattersentrum Vestlandet med kontoret i Bergen i alle år vært et forbilde for de andre kontorene, og det er et stort tap for hele forfatterstanden – også utenfor Vestlandet – om dette kontoret får sin virksomhet begrenset av manglende økonomiske tilskudd.
Å svekke Norsk Forfattersentrum er dårlig litteraturpolitikk.»
Viktig for utvikling og profesjonalisering
Fleire av medlemmene nemner utvikling og profesjonalisering som viktige bidrag frå Norsk Forfattersentrum. Elin F. Styve skriv:
«For meg som ny på den litterære arenaen har Forfattersentrum vore ein kjærkommen stad for både kurs og utvikling, nettverk og inspirasjon. Og ikkje minst ein garantist for ordna forhold rundt forfattaroppdrag.»
Dessverre er kursing og profesjonalisering av forfattarane døme på tiltak Norsk Forfattersentrum har måtte nedprioritere for å ta unna den stadig aukande oppdragsmengden.
Felleskap i eit einsamt yrke
«Forfattersentrum har jeg helt siden jeg debuterte erfart som den viktigste møteplassen for forfattere og lesere, både som arrangør og som formidler» skriv Øyvind Rimbereid, og i sitt svar, forklarar Ingvild Bjerkeland godt kva desse møteplassane kan bety:
«Som forfatter står man som regel alene. Å være tilknyttet et forlag, er ikke som å ha en arbeidsgiver. Når man reiser rundt på turné eller andre oppdrag, så gjør man det uten kollegaer eller andre støttespillere. De fleste av oss jobber også alene i det daglige. Det er ingen kollegaer eller ledere vi kan spørre til råds, ingen på nabokontoret som har stålkontroll på det du lurer på. Det kan være ensomt, det kan være utfordrende å forholde seg til forventninger og krav, til å kreve det man egentlig har rett på, og hvis man ikke selv passer på, risikerer man å miste verdifull inntekt, erfaring og gode muligheter.
Forfattersentrum utgjør en enorm forskjell! De er vår HMS-avdeling, våre kollegaer på regnskap og administrasjon. De utgjør det støtteapparatet, fellesskapet og den kompetansen som vi alle trenger på en arbeidsplass, og det gjør at vi forfattere kan konsentrere oss om våre primæroppgaver: å skrive og formidle.»
Savnar Forfattarsleppet
Fleire forfattarar savnar spesielt det årlege Forfattarsleppet i Bergen som sikra medlemer på Vestlandet minst eitt oppdrag kvar gong dei var aktuell med ny bok.
«For meg tydde Forfattarsleppa mykje. Å få framføre dikt i bergensmiljøet var gildt. Og gjorde sitt til at eg heldt fram og skreiv vidare. Von det vert mogleg å få opp og gå pånytt» skriv Kjartan Hatløy.
Også Truls Horvei nemner Forfattarsleppet «som publikum og vi forfattere har satt stor pris på» og trekker som Rimbereid og Bjerkeland fram Norsk Forfattersentrum som møteplass:
«For min del, en forfatter i 60-årene, som ble medlem da Elisabeth Armand styret ståket, kjente jeg den gode, varme følelsen av å bli inkludert. En relativ ung mann som skrev lyrikk, og ble hilst velkommen. Det var festlige møter og fester, og av og til ble vi spurt om å ta et oppdrag.
Dette inkluderende, at vi er en gjeng med skrivende, tar vi med oss videre. Sissel & co sørger for at vi møtes, snakker sammen, lytter, lærer og ler. Takker og bukker for at NF Vestlandet og NF ellers i landet eksisterer, og må puste og leve framover.»
«Mor og manager»
Tore Renberg løftar på si side alt det usynlege arbeidet administrasjonen i Norsk Forfattersentrum gjer:
«Over heile landet vårt kjem det folk og høyrer på forfattarar og kva dei har å seie. Høgtlesing, føredrag, panelsamtalar, musikk og litteratur i samklang. Aktiviteten til oss som arbeider i feltet er formidabel, slik den er hos biblioteka, litteraturselskapa, festivalane og alle arrangørar. Sjølv har eg ei mengd oppdrag kvart år og er prisgitt at nokon tar seg av alt frå kontakt med arrangørar til kontraktar, flybilletter, leigebilar, tog og båt og buss og overnatting. Alt dette er det Norsk Forfattarsentrum som står for. Utan dei er det heilt umogleg å drive formidlingsarbeid av litteratur. Dei gjer ein heilt formidabel jobb.»
Med andre ord, ja, meir presist Truls Horvei sine ord:
«For oss forfattere er Norsk Forfattersentrum som en mor eller som en manager. Forfattersentrum sørger for at vi forfattere får jobber, og at betalingen kommer til oss i rett tid.»
Les også:
