Wera Sæther er i vinden om dagen. I fjor ble hun nominert til Kritikerprisen for sin oversettelse av den bengalske Fakir Lalan Sains Hva sier jeg er fremmed.

I år er hun ute med en egen diktsamling, Jeg angrer ikke raseriet.

Også her skinner hennes engasjement for Bengal gjennom, selv om samlingen kanskje mest er eksistensiell. Uten at det konkrete og eksistensielle lar seg skille hos Wera Sæther.

‍