Siden debuten i 1970 har han vekslet mellom forfattervirksomhet og arbeid som arkitekt. Fortelleren i romanen «Jeg er timeglasset» (1993) ser tilbake på sitt eget liv i etterkrigstidens Norge.  

Romanen «Morandis rom» (2000) kretser rundt en historisk person, den italienske stilleben-maleren Giorgio Morandi, og tematiserer forholdet mellom kunst og liv, mellom livsutfoldelse og livsunnvikelse. 

I «Havari. En roman om luft» (2013) trekkes en forbindelse mellom den kalde krigen og en eskalert klimakrise i en nær framtid: «Vi forberedte oss på en unntakstilstand som aldri inntraff. Den gangen var fienden tydelig, fienden var statene på den andre siden, en fremmed makt. Nå er fienden på underlig vis blitt oss selv"

Dokumentarromanen «Men inne på land har noen sett deg» (2025) følger livet til forfatterens far, som i 1950 fikk ideen om å utplassere livbøyer med navnet på et forsikringsselskap. I dag henger bøyene langs hele kysten.

Isdahl har også skrevet faglitteratur om byboliger og byrom, barn og barnefamiliers vilkår i byutviklingen. 

Tema for samtaler og foredrag: Kan skjønnlitteratur om klimakrisen forbedre lesernes forståelse og føre til handling? Hvorfor og hvordan skrive fortellinger om framtida? Upolitisk kunst – finnes den? Eksemplet Giorgio Morandi (1890 – 1964). 

WWW.GYLDENDAL.NO