Mellomfabel er en sjanger og et forsøk på å holde to litterære former sammen. Ved å ta opp sine fabler om solloer og selkatter,og utvikle videre denne havfabelen gjennom 50 år - og i et parallelt spor følge episoder som har hendt i forfatterens liv - beveger Kittelsen seg fritt mellom erindring, essay og fabel. Det er en poetikk, en åndelig selvbiografi, en essayistisk refleksjon og mytisk meditasjon i ett. Tittelen er både begrep og metode: «mellomfabel» er rommet mellom fabel og liv, der de to til slutt ser inn i hverandre.

‍

Ingen lang historie er Erling Kittelsens forsøk på å sette det poetiske språket mest mulig opp imot den generative kunstige intelligensens språk. Det er et motstandsarbeid mot rubrikker og kulturens varekarakter, og kravet til kontroll og alt forutsigelig som hindrer oss i å se verden som den er. Her er også dikt som tar opp i seg den urolige verdenssituasjonen som preger vår tid.