Sultprisen har blitt delt ut av Gyldendal siden 1998, og gis til «et eminent yngre forfatterskap», uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet. Prisen er på ikke ubetydelige 250 000 kroner.
Årets vinner trenger vel knapt noen presentasjon. Kathrine Nedrejord (f. 1987) har med romanene Forvandlinga (2018), Nordisk råds litteraturpris-nominerte Forbryter og straff (2022), og Bragepris-vinnende Sameproblemet (2023) etablert seg som en av landets viktigste forfattere.
I romanen Sameproblemet dreier det seg om hvordan det å være samisk, for fortelleren Marie, nærmest på alle tenkelige livsområder, er formet, berammet og skadet av norsk politikk, norsk kultur, norsk skole, norske tenkemåter, av den norske staten – og også av norsk litteratur.
For heller ikke bildet av norsk litteratur blir den samme etter å ha lest denne romanen. I romaner som har samiske karakterer, oppdager fortelleren at samene fremstilles med «mørke øyne, mørkt hår og mørkere hud enn den skandinaviske hudtonen»: «vi er natta, vi er skumringa, vi sammenlignes ofte med dyr, og da ikke kaniner eller andre koselige, mjuke vesener. Vi har noe trolsk i blikket. Og blikket glitrer av skummel, skjult djevelskap. […] Og vi kaster forbannelser over folk. Vi har et farlig vesen. Vi er ikke noen man gjør seg til uvenn med. Vi kan være dette. Vi kan være noen å brenne på et heksebål.» Når vi i dag feirer dette forfatterskapet med Sult-prisen, er det også i bevissthet om hvordan deler av norsk litteratur – også forfatteren hvis roman har gitt navn til denne prisen, Knut Hamsun – har tatt del i denne formen for vold. Dette må nevnes som et åpenbart tankekors i dag.
– Juryen for Sultprisn om Sameproblemet
