– Jeg forstår at regjeringen kanskje vil vente på lesestrategien for voksne, før de setter inn de virkelig store tiltakene, men noe må det da være mulig å gjøre allerede nå? Et relativt billig, men virkningsfult tiltak kunne for eksempel ha vært å finansiere prosjektet Leseløft i arbeidslivet.

Savner tiltak for de svakeste voksne leserne

Norsk Forfattersentrum har ved flere anledninger, blant annet i høringsinnspillet til regjeringens lesestrategi for voksne, pekt på nødvendigheten av tilbud rettet mot den altfor store gruppen med lavest leseevne:

Mange vaksne i Norge har så svake leseferdigheiter at dei strevar med å forstå enkle tekstar. Ifølgje PIAAC2 (2024) les 15 % av den norske vaksne befolkninga på nivå 1 eller lågare. For dei som står utanfor arbeidsliv og skule er talet 24 %. Svak leseevne medverkar til utanforskap og er ein trussel mot helse, eigenmakt og demokrati. Auka leseevne vil betre levevilkåra og livskvaliteten, og auke inkludering i arbeidsliv og samfunn.»

– Norsk Forfattersentrums innspill til lesestrategien for voksne

– Vi opplever at regjeringen deler denne virkelighetsbeskrivelsen, sier Herzog. – Da er det uforståelig at det ikke kommer tiltak allerede nå. Norsk Forfattersentrum har for eksempel søkt om midler til å utvikle lese- og skrivekurs i samarbeid med NAV. Vi ønsker at kursene skal inngå som en del av tilbudet til de lokale NAV-kontorene. Lesetiltak i fengsler med forfattarbesøk og lese- og skrivestimulerende kurs er en annen mulighet.

Her må flere departement på banen, mener Herzog:

– I budsjettforslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet er ordet «lesing» nevnt to ganger, begge i et avsnitt om barn og unge. Det står ellers bare at arbeidet med en lesestrategi for voksne vil fortsette i 2027.

Styrker innkjøpsordningen

På den positive siden trekker Herzog fram at regjeringen ønsker å styrke innkjøpsordningene for norskspråklig litteratur under Norsk kulturfond med 6 millioner kroner.

Herzog er selvsagt også fornøyd med at Kulturdepartementet eksplisitt nevner Norsk Forfattersentrum sammen med med NORLA, litteraturhusene og Stiftelsen LESE som aktører som «bidrar gjennom sin aktivitet til de overordnede litteraturpolitiske målene.»

– Vi skulle bare ønsket at de gode intensjonene førte med seg flere konkrete tiltak!