Allerede før en leselyststrategi for voksne er på plass, har litteraturfeltet og partene i arbeidslivet tatt grep:
– Prosjektet «Leseløft i arbeidslivet» er et av de viktigste verktøyene vi har for å vekke leseinteressen og lesegleden hos voksne, sier Herzog. – Det er et strålende initiativ hvor partene i arbeidslivet, i nært samarbeid med hele litteraturfeltet, arbeider for blant annet å få forfattere ut på arbeidsplasser, hvor de kan, enten i samtale eller alene, snakke om litteratur, både sin egen litteratur og om lesing generelt.
Herzog forteller at Norsk Forfattersentrum hadde et lignende initiativ fra 2010 til 2013, hvor erfaringene derfra var svært positive.
– Nå skal det gjøres igjen, men denne gangen som en del av et større samarbeid med hele det litterære feltet og aktørene i arbeidslivet.

Leseløft i arbeidslivet har fått en egen nettside, lesing.no, hvor både arbeidsgivere, arbeidstakere og alle interesserte kan gå inn og få inspirasjon, nyttige råd og veiledning om arbeidsplassbesøk og lesing. Norsk Forfattersentrum presenterer også over 140 forfattere som gjerne tar litterære oppdrag på arbeidsplasser.
Vil nå de voksne gjennom barna
Norsk Forfattersentrum har foreslått flere lignende tiltak til regjeringens arbeid med en leselyststrategi for voksne. For eksempel lesesertifiserte arbeidsplasser, lesekvarter på arbeidsplassen, gratis skrive- og lesestimulerende kurs på arbeidsplassen, og bokbuss til arbeidsplasser med litteratur som er spesielt tilpasset stedet og yrkene som finnes der.
Vi foreslår også å nå de voksne som ikke leser, gjennom barna deres, ved å informere om lesing og litterære tilbud gjennom helsestasjoner og helsevesen, gjennomføre barnebokpresentasjoner for småbarnsforeldre på foreldremøte eller foreldrekaffe i barnehagane, tilby kurs for ansatte i barnehagene, samt gjennomføre forfattermøter i barnehagar og på skoler, der forfattere presenterer voksenbøker til de ansatte.
Hvordan nå de som står utenfor arbeidslivet?
Hva så med de som står utenfor arbeidslivet? Ingvild Christine Herzog sier Norsk Forfattersentrum mener at NAV, frivillighetssentraler og helsevesenet er logiske arenaer for tiltak.
– Et mulig tiltak kan være å utvikle lese- og skrivekurs i samarbeid med NAV. Kursene kan inngå som ein del av tilbudet til de lokale NAV-kontorene. Lesetiltak i fengsler med forfattarbesøk og lese- og skrivestimulerande kurs er en annen mulighet.
Forfatteren som døråpner

En av de viktigste døråpnerne til litteraturen er uansett forfatteren, mener Herzog:
– For å skape en sterk lesekultur må vi nå ut med interessant og relevant litteratur til den som skal lese den. Uten gode bøker som er medrivende, spennende og av høy kvalitet vil vi ikke kunne reetablere en lesekultur. Uansett om du er en durkdreven leser eller leser i motvind, finnes det litteratur til deg.
Herzog håper at arbeidsgivere selv ser hvor kult og viktig dette er, og oppfordrer også arbeidstakere til å selv be arbeidsgivere om å delta.
– Vi har en drøm om at arbeidsgivere utfordrer hverandre i samme bransje, sier Herzog. – Nå som for eksempel Sporveien har hatt arbeidsplassbesøk, bør ikke de andre kollektivtransportene hive seg på?







