I hele sitt forfatterskap har Holvik vist oss mesterlige karakter- og miljøskildringer, i form av nøktern og usentimental prosa. Juryen vektlegger Reiret (arbeidstittel)s nærmest sentrallyriske tilnærming til fortellingen, som skildrer de store, sentrale emner og følelser i menneskelivet. Når Holvik velger et så tydelig formgrep som en fragmentarisk roman, blir det en invitasjon til å sette sammen puslespillbitene. Det er noe uforløst i den oppstykkede fremstillingen. Dette uforløste finner vi igjen i fortrengingen av det onde, av Satan, som i bokas siste akt trer ut av sidene og frigjør både bokas hovedperson, Holvik og bokas lesere.

Boka er sint og fortvilet, ladet med mørk humor og fandenivoldsk vilje, irriterende oppstykket i puslespillbiter. Magien oppstår når disse elementene møter nøktern prosa og rike skildringer.