Verdiprinsippene skal fungere som en veiledende standard for statlig finansierte kunst- og kulturinstitusjoner og tilskuddsordninger.

Det kan være vanskelig å verdifastsette kunst. Det samme gjelder for fastsettelse av honorar for kunstnerisk arbeid. I tillegg er maktforholdene ofte skjeve, og konkurransen om oppdragene er stor. Det kan derfor være krevende for den enkelte å oppnå rimelig betaling og honorar for kunstnerisk arbeid som tar høyde for alle utgifter man har som selvstendig næringsdrivende, som f.eks. pensjon og sykeforsikring. Med honorar for kunstnerisk arbeid menes her betaling for arbeid i forbindelse med produksjon og formidling av kunst og kultur, eksempelvis når en visuell kunstner produserer en utstilling, når en scenekunstner spiller i et teaterstykke eller en film, når en musiker eller et band spiller en konsert, eller når en forfatter eller en filmskaper presenterer sine verk for et publikum.

– Fra høringsnotat sendt fra Kultur- og likestillingsdepartementet

Norsk Forfattersentrum har siden 1968 arbeidet med å sikre forfattere rimelige honorar for kunstnerisk arbeid, og har naturligvis sendt høringssvar til de foreslåtte verdiprinsippene. Der uttrykker vi glede over at det nå gjøres et stort arbeid fra departementets side for å sikre skikkelig betaling for kunstnerisk arbeid.

– Vi er spesielt glade for at departementet tydeliggjør at alle offentlige støttemottakere skal tilby kontrakter og rimelig honorar for kunstnerisk arbeid, utdyper daglig leder i Norsk Forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog. – Samtidig håper vi at departementet kan være enda mer konkrete i de endelige verdiprinsippene. Vi ønsker oss blant annet et tydeligere skille mellom fast ansatte kunstnere og selvstendig næringsdrivende og frilansere, som forfattere stort sett er.

Dette er de foreslåtte verdiprinsippene for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid

1. Kunsten er en nødvendig del av et godt og velfungerende samfunn: Kunst og kunstnere bidrar til frie uttrykk og ytringer, en levende demokratisk offentlighet og meningsfulle liv. Derfor skal de sikres rimelige vilkår.

2. Beste praksis (*) skal tilstrebes: Ved kontraktsinngåelser og betaling for kunstnerisk arbeid, skal beste praksis og etablerte standarder legges til grunn. Offentlig (statlig) finansierte aktører har et særlig ansvar.

3. Gratis arbeid er skjult og uønsket subsidiering: Alle former for kunstnerisk arbeid skal kompenseres rimelig, og betingelsene skal gjenspeile hele omfanget av det kunstneren forventes å levere.

4. Rimelig betaling skal ligge til grunn for budsjettering: Ved offentlig finansiering, enten via virksomheter eller tilskuddsordninger, skal rimelig betaling legges til grunn for budsjettering og gjennomføring.

5. Det skal inngås skriftlig kontrakt: Avtalen bør regulere alle relevante forhold slik som oppdragets art og omfang, bruk av verk, overdragelse av rettigheter og vederlag.

6. Riktig tilknytningsform skal avklares: Avtalen skal gjenspeile avtalepartenes reelle tilknytningsform. Falske næringsdrivende (**) skal unngås.

7. Samarbeid skal bygge på prinsippene for rimelig betaling: Oppdragsgivere som omfattes av disse prinsippene, skal sikre at leverandører og underleverandører også følger prinsippene.

Begrepsavklaring:

*): Beste praksis er en erfaringsbasert praksis eller framgangsmåte som rommer flere hensyn enn eksempelvis bruk at minstesatser, og kan derfor gi bedre resultater (det må utvikles egne prinsipper for beste praksis).

**): Falske næringsdrivende henspiller på at arbeidsgiveransvar omgås ved feilklassifisering av arbeidstakere til såkalte selvstendige næringsdrivende, selv om de er direkte underlagt oppdragsgiveren, og ofte er i et avhengighetsforhold

Konkrete forslag fra Norsk Forfattersentrum

I høringssvaret til departementet, lister Norsk Forfattersentrum opp flere punkter som kan gjøre verdiprinsippene mer ekonkrete:

• Kunstnerhonorar bør reguleres til et mer bærekraftig honorarsystem. Honorarer skal indeks- og frontfag reguleres på lik linje med resten av arbeidslivet. Det må unngås at kunstnere sakker ytterligere akterut i lønnsutviklingen, og kan sikres reell økonomisk trygghet.

• Kunstnere som er registrerte skattebetalere, må ha de samme sosiale rettighetene som alle andre arbeidstakere. Et velfungerende kunstnerliv burde gi likebehandling når det gjelder trygghet, ytelser og sosiale ordninger. Offentlig (statlig) finansierte aktører har sosialt ansvar for kunstner, ved frafall av oppdrag på grunn av kunstners sykmelding har oppdragsgiver plikt til å godtgjøre kunstner. Ved kunstners egen sykdom eller sykdom i nær familie skal oppdragsgiver godtgjøre kunstner med fullt honorar.

• Alle offentlig støttede arrangementer og festivaler (er pålagt) å aldri honorere under/lavere enn det angjeldende kunstfeltets anerkjente, veiledende satser. Om en festival, støttet av for eksempel Kulturdirektoratet ønsker å underbetale eller ikke betale sine kunstnere, bør dette sanksjoneres, og festivalen bør miste sin støtte.

Vi understreker i høringssvaret også behovet for en felles overordnet vederlagsordning for bruk av litteratur i formidling på bibliotek: «Åndsverkloven sier at både tillatelse til bruk skal innhentes, og vederlag tilbys. Dette er en praksis som i dag i beste fall er tilfeldig om blir fulgt. Dette bør ikke ligge hverken på det enkelte bibliotek eller den enkelte forfatter og/eller illustratør, men løftes opp på et overordnet plan. Her ser vi til Kopinor og KS som naturlige parter i etableringen av en slik ordning.»

Les hele høringssvaret vårt her.

Europeisk kontekst

Kultur- og likestillingsdepartementets initiativ til overordnede verdiprinsipper for rimelig betaling for kunstnerisk arbeid, er inspirert av liknende tiltak i blant annet Østerrike, Irland, Storbritannia og Nederland. For spesielt interesserte anbefaler vi gjennomgangen av de ulike ordningene, som kan leses her.