«Bortsett fra enkeltpersoners angrep på senteret, har pressen vært generelt interessert og velvillig», heter det i Norsk Forfattersentrums årsmelding fra 1973.

Enkeltpersonene det nok her vises til, er forfatterekteparet Brett Borgen og Arne Falck. I et intervju med magasinet Nå det året, er de avbildet dansende på restene av et sammenrast hus, mens det i billedteksten heter: «En siste tango på Norsk Forfattersentrums ruiner» – eller «A/S Norske kvasi-marxister & Co», som Forfattersentrum ble beskrevet som i intervjuet.

«Moteforfattere»

Bakgrunnen for denne opphetede ordbruken – og det var ikke så mye bedre den andre veien, Kjell Askildsen, som på det tidspunktet var formann i Norsk Forfattersentrum, kvitterte med å kalle Arne Falck for fascist – var at store deler av det kulturelle Norge hadde tatt noen lange klyv mot venstre mot slutten av 60- og begynnelsen av 70-årene.

Ifølge Falck og Borgen sørget Norsk Forfattersentrum for at det var de venstreradikale forfatterne som fikk oppdrag, mens de som ikke fant noen frelse til venstre for Arbeiderpartiet, ble holdt unna pengesekken. Forfattersentrums medlemmer ble kalt «moteforfattere», og ekteparet tilføyde:

Disse skribentene hadde aldri blitt forfattere uten politikken, uten kvinnesak og marxisme. De aner ikke selv at de ikke holder mål kunstnerisk, men de sitter og belærer andre mennesker, som har levet av å være kunstnere i mange år, og de forlanger at samfunnet skal gi dem penger for det de gjør.

Jeg forteller ikke denne historien fra Norsk Forfattersentrums tidlige barndom for å henge ut noen. Jeg ble først født året etter, og har ingen forutsetninger for å ta stilling til om kritikken mot Forfattersentrum hadde noe for seg. Dog skal vi merke oss at de som ble omtalt som moteforfattere – Bjørg Vik, Dag Solstad, Arne Skauen, Torborg Nedreaas, Ebba Haslund, Kolbein Falkeid, Hans Børli, Tor Edvin Dahl og Anne-Cath Vestly – og som på denne tiden var blant Norsk Forfattersentrums medlemmer, og i dag er en bunnsolid del av det fundamentet vår litteratur bygger på.

Verdt en krangel

Tidene forandrer seg, og det er noe betryggende ved å se at debatten om hva som er litteratur, og hva som er god litteratur, raste den gangen som nå, og at det ikke alltid er samtiden som har definisjonsmakten.

Og det er betryggende å se at det å reise ut, det å møte leserne der de bor, ansikt til ansikt, allerede da ble ansett som så viktig, at det var verdt å ha en skikkelig krangel over.

I 1973 hadde Norsk Forfattersentrum 202 medlemmer, og medlemmene utførte 832 oppdrag. I fjor, 52 år senere, passerte vi 2000 medlemmer, og vi utførte 8450 oppdrag.

En tidobling altså. Det er gledelig – særlig når vi vet at oppdrag formidlet gjennom Forfattersentrum er blitt en stadig viktigere del av forfatterøkonomien.

Nedgang i antall oppdrag

Det som ikke er like gledelig, er at vi ser en tilbakegang i antall oppdrag. Det blir kanskje galt å sammenligne seg med toppåret 2019 – med over 10 500 oppdrag, det var tross alt et nasjonalt bokår, og Norge var hovedland under bokmessen i Frankfurt, men antallet oppdrag våre medlemmer utfører, har falt hvert år etter koronaen. En del av nedgangen kan forklares med at oppdrag registreres på en annen måte nå enn tidligere, men dette er likevel en bekymringsfull utvikling, som administrasjonen og styre skal se nærmere på, og forsøke å forstå bedre, i året som kommer.

Som dere alle vet er forfatterøkonomien under press, og kampen for at kulturbudsjettene skal bestå, kampen for at bibliotek, litteraturhus, skoler, barnehager og festivaler også i fremtiden skal få støtte til å drive litterær formidling, har spisset seg til; i kommuner, i fylkene og på nasjonalt plan.

BLU

Norsk Forfattersentrum arrangerte i fjor, for første gang, bransjeseminaret BLU – bransje, litteratur og utvikling.

BLU har som formål å knytte bransjen tettere sammen, skape forståelse for våre felles utfordringer, og legge til rette for et bedre samarbeid når vi forholder oss til myndighetene, når vi deltar i det offentlige ordskiftet, og når vi skal beskrive de utfordringer som vi forfattere, og bransjen som helhet – står overfor.

Årets seminar vil bli avholdt i forbindelse med Brageprisutdelingen i november.

Verden rundt oss er urolig, og det brukes dessverre langt mer penger på å kjøpe våpen enn på å kjøpe bøker. Men det er ikke nok bare å ha et forsvar, man må også ha noe å forsvare.

En lesende befolkning er en kritisk befolkning. Det er en befolkning som kan skille mellom sannhet og propaganda, som verdsetter det liberale demokratiet, og som er i stand til å bekjempe autokrati og undertrykkelse.

Derfor er vi i Norsk Forfattersentrum – i år som i fjor – bekymret for den fallende leseevnen i befolkningen – men vi er glade for at myndighetene nå er i gang med å utarbeide en lesestrategi for voksne.

Det vil være Norsk Forfattersentrums oppgave å kjempe for at både den sittende regjering – og de som eventuelt skulle ta over etter neste stortingsvalg – viderefører dette arbeidet, og forstår at det å satse på kultur, det å satse på leselyst, på spredning av kunnskap, forståelse og innsikt, både når det gjelder enkeltmennesker og samfunn, er en investering i et samfunn verdt å kjempe for.

80 millioner i omsetning

Rett før jul vedtok styret i Norsk Forfattersentrum en ny styreinstruks. Jeg vil understreke viktigheten av å ha fått på plass en modernisert og omfattende instruks i en organisasjon som tross alt omsetter for nær 80 millioner kroner.

I den kommende perioden vil styret innlede arbeidet med en ny Visjon og strategisk plan for Norsk Forfattersentrum, som skal gjelde fra 2028 – 2031. Denne planen er kartet Norsk Forfattersentrum skal følge, inn i en tid hvor digitalisering, kunstig intelligens, en uforutsigbar verdensorden og en norsk økonomi på vei bort fra oljeavhengighet vil forsterke de utfordringene som samfunnet generelt, og vårt levebrød som forfattere spesielt, står overfor.

2028 er også året da Norsk Forfattersentrum fyller seksti. Det er vel fortsatt i tidligste laget å starte forberedelsene til feiringen, men jeg kan allerede nå love at det neppe vil bli avholdt tango på Norsk Forfattersentrums ruiner.