
Norsk Forfattersentrum var sjølvsagt representert då eit samla litteraturfelt møtte den relativt ferske Familie- og kulturkomiteen for å gi dei innføring i dei ulike organisasjonane og vilkåra til norsk litteratur. Dagleg leiar Ingvild Christine Herzog presenterte og representerte organisasjonen vår, og fortalde komitemedlemmene korleis litteraturformidlinga i Den kulturelle skolesekken verkar.
BMI-S
I tillegg til Norsk Forfattersentrum, var Bokhandlerforeningen, Den norske Forfatterforening, Den Norske Forleggerforening, Litteraturhuset i Oslo, Norske barne- og ungdomsbokforfattere, Norsk faglitterære forfatter- og oversetterforening, Norsk Oversetterforening og Stifelsen LESE representert. Norsk bibliotekforening har også vore med i førebuingsarbeidet, slik at alle ledd i det litterære kreittsløpet vart skildra for politikarane.
Ein ny hugseregler vart funne opp: BMI-S. Ei forkorting som står for dei fire viktigaste pilarane i det norske litterære systemet: Boklova, momsfritaket, innkjøpsordninga og Statens kunstnarstipend.
Familie- og kulturkomitteen fekk dessutan med seg ei «hugseliste» med viktige politiske poeng, oppsummert slik:
Hele kretsløpet henger sammen
Stipend → manus → forlag → bokhandel/bibliotek → litteraturhus/festival → vederlag → ny skrivetid
• Kutter Stortinget stipendene, får færre forfattere tid til å skrive.
• Underfinansieres innkjøpsordningene, blir det utgitt færre bøker og bibliotekene mister aktuelle bøker.
• Uten forutsigbare rammevilkår og støtte til formidlingsarenaer forsvinner hundrevis av oppdrag og titusenvis av publikumsmøter.
Vil dere ha en lesende befolkning og et levende norsk språk? Da må vi unngå moms på det frie ord, beholde bokloven, styrke stipender og innkjøpsordninger, og finansiere formidlingen til folket, - i bibliotek, på litteraturhus og festivaler!






