Før helgen kunne vi lese på nrk.no at foreldrene på Bjølsen barneskole i Oslo selv må samle inn penger til skolebøker til elevene. Årets nasjonale prøver i norsk, har også blitt presentert, og vist at norske femteklassinger leser dårligere og dårligere.

Elevenes leseprestasjoner fortsetter nedgangen for tredje året på rad. 29 prosent presterer på laveste mestringsnivå, en økning på 6 prosentpoeng siden 2022. Det tilsvarer 3 400 flere elever på laveste mestringsnivå.
– Kunskapsdepartementet i pressemelding

Midt i lesekrisen har Senterpartiet lagt frem sitt alternative budsjettforslag, der de blant annet ønsker å fjerne regjeringens såkalte lesemilliard fra statsbudsjett. Det får daglig leder for Norsk Forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog, til å steile:

– Jeg forstår ønsket om at kommunene skal ha størst mulig selvråderett over egne midler, men lesing må være et nasjonalt anliggende, og det må gjøres nasjonale tiltak, hvis ikke blir forskjellene på folk så uendelig mye større enn det de allerede er. Kommuneøkonomien viser seg gjerne å være et stort, sort sluk. Vi har tidligere sett 300 ekstra millioner til fysiske skolebøker forsvinne ned i dette sluket.

KI-teksting

Herzog har også hisset seg opp over KI-oversettelser denne uken. Klassekampen avslørte mandag at NRK skal effektivisere tekstingen sin ved hjelp av kunstig intelligens.

– Alt henger sammen med alt. Ingen barn kommer til å lese dersom de voksne rundt dem ikke leser, og de voksne blir ikke gode lesere av å være omringet av dårlig språk. Tall publisert av NAViO, viser at vi i Norge leser så mye som mellom 17 og 18 romaner som film- og serieteksting i løpet av et år. Og vi vet alle hvor mye dårlig KI-teksting og annen teksting som finnes der ute, og vi vet hvor mye mindre vi alle leser. NRK er en av de få skinnende eksempler på noen som synes rett teksting er viktig, og at man har en plikt til å levere best mulig. Da er det viktig å høre på Norsk audiovisuell oversetterforening!

NAViO har formulert seks krav oversettere bør kreve dersom de tar på seg oppdrag med maskinoversatt og maskingenerert teksting.

Til Klassekampen sier Morten Gottschalk, styreleder i NAViO:

– Teksterne er bekymret for at timelønna i praksis blir lavere, og at de skal måtte levere et dårligere produkt.