2016 later til å være året der mannlige forfattere skal skrive om kvinnelige hovedpersoner. Tiden Norsk Forlag har ikke færre enn fire mannlige romanforfattere som velger seg et kvinneperspektiv! Og nå lurer vi på hvorfor.

Jens M. Johansson har valgt å la romanen Et godt liv kretse rundt fortellingen om en kvinne, mens Bror Hagemann, Birger Emanuelsen og Nicolai Houm skriver med ren kvinnelig synsvinkel i sine nye bøker. De er selvsagt ikke enestående i litteraturhistorien, men hopper etter eksemplariske forfattere som Flaubert, Tolstoj og Ibsen. Ikke minst har mange kvinner skrevet om menn. Likevel kan man påstå at flertallet av forfattere skriver om eget kjønn. Hvorvidt det er en tilfeldighet at kveldens utvalgte menn skriver om (og gjennom) kvinner, vites foreløpig ikke. Men de sammenfallende omstendighetene har fascinert forfatterne, som nå spør seg: Hvorfor velger vi en kvinnelig synsvinkel? Hvilke fordeler gir det, hvilke ulemper?Og får vi det i det hele tatt til?

Velkommen til en samtale med selvransakende og ørlite usikre menn som har krysset en barriere i litteraturens navn – og samtidig har oppdaget nye sider ved seg selv. Kanskje er ikke Mars og Jupiter så ulike planeter? Eller er konklusjonen litt vanskeligere å svelge: Er kvinner rett og slett mer interessante og sammensatte enn menn?

Arrangementet er gratis

Kulturnatt 9. september 2016 kl 19.00, Litteraturhuset i Bergen (Alver)
(dørene åpner kl 18.30)

Selger forfatternes bøker på arrangementet

Nicolai Houm

Jane Ashlands gradvise forsvinning

En amerikansk kvinne våkner alene i et telt i den norske fjellheimen. Utenfor er det tett tåke og kuling. Mobiltelefonen er utladet. Hun har verken kart, kompass eller mat.

Hun har egentlig kommet til Norge for å oppsøke fjerne slektninger hun aldri har møtt. Da besøket skjærer seg på alle tenkelige vis, tar hun kontakt med en zoolog hun tilfeldigvis møtte på flyet. Hun ender med å følge med ham på moskusvandring i Dovrefjell, men også her går det meste galt.

Ut av tåken tegner det seg gradvis et bilde av en fortid, en personlig katastrofe, en desperat jakt på ny mening. For selv den som har mistet alt, har noe å tape.

I Jane Ashlands gradvise forsvinning viser Houm stor psykologisk innsikt og tegner et sjeldent sorgportrett det er vanskelig å forbli uberørt av.

Nicolai Houm (f. 1974) hadde sitt kommersielle gjennombrudd i 2014 med romanen De håpefulle. Jane Ashlands gradvise forsvinning er hans fjerde utgivelse.

Jens M. Johansson

Et godt liv

I løpet av et halvt år har Katja mistet både moren og faren sin. På kontoret i andre etasje plasserer hun restene fra foreldrenes liv, kasse på kasse med dagbøker og brev, almanakker og lister. Katja er gift med Simon, som er forfatter. Sammen har de sønnen Leon, som helst unngår å være hjemme. Simon og Katjas krangler er mange og sårende. Ekteskapet har sett bedre dager.

Ved en tilfeldighet begynner Simon å lese i papirene på kontoret, og oppdager med forbløffelse hvor åpent svigermoren, Else, forteller om sitt eget liv. I dagbøkene skriver hun om nesten alt, hennes syn på seksualitet, hennes forhold til alkohol og medisiner, hennes brustne håp og drømmer. Det er en opprivende fortelling, og den setter både Katjas liv og deres eget ekteskap i nytt lys.

Men hvilken tiltro skal man ha til dokumentene, det som står svart på hvitt? Forteller de hele historien? Og hva er det som utgjør et godt liv?

Jens M. Johansson (f. 1971) debuterte i 2002. I 2013 ga han ut romanen Bryllup og begravelser, som av flere kritikere ble kåret til en av årets beste bøker. Et godt liv er hans femte roman.

Bror Hagemann

Syng meg vekk

Det er musikken som vekker henne. På en tur til Nordmarkskapellet hører Ilka Bruno for første gang, og hun har aldri hørt noen spille så vakkert. Hun er i begynnelsen av tjueårene. Hun kom til Norge som barn. Etter amerikanernes invasjon var det umulig å være kristen assyrer i Irak. Bruno er en del år eldre enn henne, men forelskelsen er total, inntil det selvutslettende, selv om hun nesten ikke vet noen ting om ham.

Men litt etter litt blir det klart at det er noe Bruno skjuler. Ilka finner spor av en fortid han ikke vil si noe om. Da hun i et øyeblikk presser ham, sier han bare: «Jeg ødelegger folk.» Men hvordan kan det finnes noe ondt i en mann som spiller så vakkert? Og til hvilke grenser er hun villig til å gå for å gjøre ham til sin?

Syng meg vekk er en sjelden kjærlighetsroman. Den beskriver forelskelsens febrile rus, men også dens paranoia og fanatisme. For hvem kan man stole på, når man ikke lenger er seg selv?

Bror Hagemann (f. 1953) debuterte som forfatter i 1985. Syng meg vekk er tredje bok i en tenkt kvintett. De stillferdige (2012) og Jakman (2014) er de to første. Begge ble av flere kritikere trukket frem som en av årets beste romaner.

Birger Emanuelsen

Anna og kjærligheten

Anna Bergseng er jordmor, og har aldri hatt en sykedag. Hun er den trygge, veteranen, den de unge kollegene ser opp til. En kveldsvakt går Anna på jobb med feber. Utenfor fødestuen møter hun et menneske hun en gang kjente, og en minneflom river grunnen vekk under henne.

Anna og kjærligheten er en historie om håp og forandring. Om livet som var, og om livet som kunne vært. Er det noen gang for sent å tilgi seg selv?

Birger Emanuelsen har blant annet vunnet Ungdommens kritikerpris og Sørlandets litteraturpris for romanen Fra jorden roper blodet. Anna og kjærligheten er hans tredje roman.

I samarbeid med

‍