Da jeg kom hjem fra havet for ett år siden, da jeg kom hjem og var syk og det var over med gutten, det var da jeg forsto, det var da jeg så, for første gang, datteren min. Jeg var så redd for å se, det gjorde så vondt. Da bildene kom om natta, holdt jeg meg fast i madrassen for ikke å kaste meg ut av vinduet. Hvem var jeg til å leve, når jeg hadde gjort barnet mitt så vondt.

Barnet mitt har sirkelen som form, sirkelen av et år: en kvinnelig forfatter vender tilbake til stedet ved havet der hun var med kjæresten året før, kjæresten som var mye yngre og skremmende, sirkelen av en uke, som er tiden hun blir der og skriver denne romanen, sirkelen av et liv, hvor barnets utsatthet for de voksnes skade gjentar seg, helt til noen endelig når fram til det og kan holde det inntil seg. barnet mitt er en roman om sirkelen i sanden, om reisen innover i alle sirklene inni oss som må til for å nå fram dit.

‍