Men nå! Hun reiser seg brått. Slår hendene sammen. Et klask fyller kjøkkenet. Den korte, men kraftige applausen skyver henne ut i stua og mot pappesken midt på gulvet. Den siste resten av det lille flyttelasset hun hadde med seg. Alt det andre pakket hun ut med moren for tre dager siden, men denne esken insisterte Elvina på å pakke ut selv. Moren sa at det var et godt tegn. På hva, spurte Elvina. På at du er klar til å starte ditt eget liv, sa moren.

Elvina er 48. Hele livet har hun bodd hjemme hos mor på Årvoll. Nå som tante Turid er død og leiligheten hennes på Ryen står tom, er det på tide at Elvina flytter dit. De er enige om det, alle sammen: omsorgstjenesten, sosialkonsulenten, behandleren. Til og med mor har sagt det. Elvina må greie seg selv. Lage sin egen kaffe. Ha sitt eget liv. Forholde seg til helt nye mennesker, være en god nabo.

Elvina er en roman om å stå på utsiden av det alminnelige sosiale fellesskapet, skrevet med en tvetydig blanding av stor uro og bitende humor.

‍