Kjærlighet i ulvetid er en litterær selvbiografi for så vidt som Agnar Mykle var en av de første forfatterne som grep meg i slutten av tenårene mens Michel Houellebecq er den siste samtidsforfatteren som har talt til meg. Det vil si at essayene spenner over en personlig litterær utvikling fra 1950-årene til 2020-årene – et lite århundre. Begge essayene som innrammer boken handler om kjærlighetens kår og rolle i en epoke som starter og ender i skyggen av mulige storkriger, og hvor den voldsomme økonomiske og teknologiske veksten speiles omvendt i kulturell nedgang.

I Mykles tilfelle handler det om hvordan den norske offentligheten ødela ham menneskelig og litterært, hos Houellebecq om den vestlige sivilisasjonens undergang.

En eldre forfatter, gift med en yngre kvinnelig akademiker gjennom mange ar, overraskes av ensomheten etter at barna blir voksne og hun mer fraværende gjennom sin karriere.

Alene i lange perioder forteller han seg selv den dramatiske historien om hvordan han møtte og levde med sitt livs store kjærlighet, og mens han forteller, oppstår det et nytt drama mellom de to.

Nattens grenser er en kjærlighetsfortelling som utforsker ensomhetens dypere grunner, erotisk lengsel i forskjellige livsfaser, og lidenskap som ikke svekkes nar du nærmer deg livets yttergrenser.