Russland invaderer Ukraina, og Hilding sitter med store øyne foran nyhetssendingene. Der får han se Maksym Iovenko, en ukrainsk mann som forsøker å redde familien sin, bli skutt av russiske soldater. Hilding identifiserer seg med Maksym. Han kjører fra Norge til den ukrainske grensen for å hente flyktninger. På reisen til og fra grensen møter han ukjente mennesker, tilfeldige fremmede som får lys på seg og blir virkelige, i korte glimt, før de blir borte igjen. Med seg i bilen får han en kvinne som heter Oksana og to av barna hennes, en jente på 19 og en gutt på 17. De flykter fra Ukraina, mens mannen til Oksana og den eldste datteren hennes blir igjen.

Luftrommet over Ukraina er en desperat komedie og en sørgesang. Det handler om krig, men også om å være vitne til krig, på lang og relativt trygg avstand. Om innlevelse og innlevelsens begrensninger, men også om hva kunst kan brukes til, eller om den kan brukes, i en verden der mennesker slaktes ned som om livene deres ikke er verdt noe.

«Gulliksens nye bok retter blikket mot norske blindsoner. (...) Romanens styrke er at den gjør personlig ansvar om til umiddelbar handling.» Tom Egil Hverven, Klassekampen

‍