For det første: Norsk Forfattersentrum får i forslaget en økning i tilskuddet på 2,9 %. Herzog hadde håpet på et skikkelig løft:

– Pandemiperioden har vist hvor viktige Forfattersentrum er, både i en krisesituasjon som denne, og til vanlig. I over et halvt århundre har vi profesjonalisert forfattere, vært med på å skape nye arenaer for litteraturformidling, og ikke minst gitt forfatterne et tredje økonomisk bein å stå på ved siden av bokinntekter og stipend. Da kulturminister Abid Raja la frem budsjettet, fremstod mangfold og geografisk spredning som de to viktigste målene. Det er nettopp dette Forfattersentrum er en garantist for, med 1600 forfattere i stallen og kontor i fem norske byer. Vi er en helt sentral komponent i infrastrukturen som skal skape den aktiviteten kulturministeren ønsker seg de neste årene.

Har tatt store grep

I perioden 2015–2019 var antall årsverk i Forfattersentrums administrasjon nesten identisk. I samme periode økte omsetningen med 22 millioner kroner. For å ta unna den eksplosive økningen, har administrasjonen blitt presset hardt. Årsmøtet og administrasjonen har også tatt store grep som får konsekvenser for forfatterne og publikum. En del av formidlingsavgiften som blir trukket av honorarene er blant annet overført til administrasjon, i stedet for å gå til å støtte nye litterære arrangementer gjennom Forfattersentrums medlemsfond.

– For å nå målet om å bedre forfatterinntektene, er vi helt avhengige av å styrke Forfattersentrums administrasjon, sier Herzog. – Derfor er vi skuffet over at vi ikke fikk ett øre til å satse på utvikling av nye litterære produksjoner, ytterligere profesjonaliseringstiltak og arbeidet med å få forfatterne ut til nye oppdragsgivere, for eksempel næringslivet.

Presset Kulturfond

En annen helt sentral komponent i den norske litteraturmodellen, er innkjøpsordningen. I høst har bokaktuelle forfattere opplevd å få redusert den faste utbetalingen for innkjøp til bilbiotekene via Kulturfondet med 15 %. Regjeringen har ikke gjort noe for å hjelpe Kulturfondet med å håndtere den store økningen i påmeldinger til ordningen for ny norsk skjønnlitteratur, og har heller ikkje gitt et sårt tiltrengt løft til innkjøpsordningen for sakprosa.

– Skuffende, mener Herzog. – Innkjøpsordningen er en av hovedgrunnene til at norsk litteratur står så sterkt, uavhengig av om du måler suksessen i kvantitet, kvalitet eller salg og oppmerksomhet i utlandet.

Satser på Den kulturelle skolesekken

Samtidig ser Herzog flere store lyspunkter i budsjettet. I forrige uke meldte vi at medlemmene i Forfattersentrum har fått oppdragsmengden nesten halvert i september (les saken «Nye krisetal» her!). Vi foreslo derfor å styrke forfatternes viktigste oppdragsgivere, festivalene, litteraturhusene og Den kulturelle skolesekken. I budsjettforslaget har både litteraturhusene og Den kulturelle skolesekken fått økt støtte. Regjeringen foreslår blant annet å øremerke fire millioner kroner til nyproduksjon i Skolesekken.

– Vi har i en årrekke spilt inn til departementet at alle barn må få like mye og like god kulturformidling, uavhengig av geografisk tilhørighet, funksjonsnivå og sosioøkonomisk bakgrunn. At dette nå er en uttalt prioritet fra kulturministeren, er vi svært glade for, sier Herzog, men legger til at det er uklart hvordan den nye potten skal foredeles.

–  Vi tar for gitt at pengene først og fremst vil gå direkte til å skape nye produksjoner som kan sendes på skoleturné, og stiller gjerne opp med vår oversikt og kompetanse.

Mer til litteraturhus og arbeidsstipender

Forfattersentrum er også glade for at Litteraturhusene har fått et lite løft på til sammen 1,5 millioner kroner som skal fordeles mellom Bergen, Oslo, Trondheim, Fredrikstad og Skien.

Størst grunn til å juble, er det nok likevel over at regjeringen bevilger 100 nye millioner til krisestipend for kunstnere. Satsen for arbeidsstipend økes også, fra 276 895 til 283 210 kroner.

Savner leseløft

Leder for Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Taran Bjørnstad, etterlyser i sin gjennomgang av budsjettforslaget et leseløft. Bjørnstad og NBU «savner øremerkede midler til lesestimulerende tiltak, særlig i lys av undersøkelser gjort i bokåret 2019 som viste at lesing i Norge går ned».

– Vi støtter selvsagt ønsket fra NBU helhjertet! avslutter Herzog som lover at Forfattersentrum også kommer til å følge nøye med på hva som skjer med bevilgningene til Foreningen !les og Leser søker bok som er foreslått flyttet til Nasjonalbibliotekets post i budsjettet.

‍