JERNROSA ÆRESPRIS blir tildelt enkeltpersonar eller organisasjonar som har gjort ein særleg innsats for å ta vare på og formidla den rikdommen som finst i den folkelege fortellarkulturen knytt til arbeid, organisasjonsliv og fritid i den norske arbeidarklassen, samt den eller dei som gjennom sitt virke bidrar til å fremma og løfta denne kulturen i form av arbeidarlitteratur.
Prisen er ei handsmidd Jernrosa, laga av Meistersmeden Leiv Rune Jordal i Norges største industrismie, Odda-smio som står her inne på Smelteverket..
Mange flotte folk har blitt tildelt JERNROSA ÆRESPRIS i løpet av dei åra vi har delt ut prisen, og mange har markert seg som viktige tradisjonsberarar og formidlar her lokalt i industristaden, men vi har også hatt prisvinnarar som har sett eit tydeleg arbeidarlitterært avtrykk nasjonalt.
Dei første orda som dukkar opp i hovudet mitt når eg tenker på årets prisvinnar er orda ENGASJEMENT, SOLIDARITET og TILHØRIGHET. For dette er eit menneske som engasjerer seg politisk både lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Og det er aldri noen tvil om kor solidariteten til årets prisvinnar ligg. Den ligg hos dei som treng det, dei som har mindre å rutta med enn mange av oss andre, dei som er nedst på rangstigen og som er meir utsette og sårbare enn mange andre.
Det er ein solidaritet som strekker seg frå ein oppvekst prega av fellesskap og av den saltskarpe lukta av sjø og sveising i lyset frå Bergen Mekaniske Verkstad, frå Solheimsvikens bølgeskvulp til præriens endelause stepper. Anten det er oppvekstkameratar og oppvekstmiljø som blir skildra, bokbåtar som må reddast eller apacheindianarar som får sine liv og utfordringar fortalt er tekstane til årets prisvinnar spekka med kunnskap, med solidaritet, med respekt, og ja, eg vil gå så langt som å seia, med kjærleik.
Men det er heller ingen tvil om kor denne forfattaren høyrer til, ja, for i år er det ein forfattar som får prisen. Og det reknar eg med at dei fleste av dåkke som sitte her i dag har skjønt for lengst. Han høyrer til på den politiske venstresida, og har alltid gjort det, han høyrer til på Vestlandet, i Bergen, og inst inne i hjarta sitt høyrer han til i lyset, i lukta og i lyden av sleggeslaga frå eit nedlagt skipsverft.
Dagens prisvinnar har eit omfattande forfattarskap bak seg. Han debuterte i antologien «Åtte fra Bergen» i 1969, og har sidan dess vore aktiv i mest alle litterære sjangerar som finst: dikt, romanar, noveller, teaterstykke, songstykke og sakprosa.
Men det er særleg eitt arbeid eg vil trekka fram her i dag. I 1975 blei det for første gong på 40 år gitt ut to antologiar med norsk arbeidardikting: Den eine var Martin Nag sin antologi GLEMTE ARBEIDERDIKTERE og den andre, og mest omfattande, var årets prisvinnars antologi NORSK ARBEIDERLYRIKK fra Per Sivle til Alf T. Larsen. Og denne siste har vore av uvurderleg betydning for dei som seinare har hatt lyst til og behov for å knytta seg til ein eigen norsk arbeidarpoetisk tradisjon.
Og igjen skulle det gå 40 år før det kom ein ny antologi over norsk arbeidardikting. I 2018 kom antologien ALT SKAL BLI FORANDRA, SNART (100 norske dikt om fellesskap og kamp) med Leif Høghaug og Anne Marit Godal som redaktørar. Og i denne samlinga står eit av dei finaste dikta eg veit om. Eit dikt som, etter mi meining, i seg sjølv, er grunn god nok til å tildela årets prisvinnar JERNROSA ÆRESPRIS. Og det diktet skal eg lesa for dåkke no:
Dikt til mine barn
Jeg etterlater mine barn dette diktet
for at de skal lære å elske vindene, havet,
den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
De sultne ser ikke det vakre.
De trette orker ikke å elske.
Jeg etterlater mine barn dette diktet
for at de skal lære å elske vindene, havet,
den søte lukten av stor kjærlighet, –
og fagforeningene.
Uten dem hadde vi ingenting.
Det er ei stor glede for meg å be forfattaren Stig Holmås om å komma fram for å ta imot årets JERNROSA ærespris.
GRATULERA MED JERNROSA ÆRESPRIS!
Tale med grunngjevinga Lars Ove Seljestad heldt om prisen og prisvinnaren på festivalen 25. april 2025
