Lørdag 2. desember oppsummerer vi litteraturåret på Litteraturhuset. Fire timer og to scener med arrangementer som på hver sin måte forteller noe om året som gikk. Ti forfattere leser fra årets bøker og du får et gjensyn med de legendariske Stuntpoetene som på nytt har aksjonert. Gikk du glipp av forfattersamtalen mellom Jan Kjærstad og Cecilie Enger på Majorstua bibliotek? Eller var du én av dem som ikke fikk billett til Hatløyforelesinga? Nå får du en ny sjanse! Ta også turen en etasje opp, der Norsk PEN har sin årlige nyttårskortaksjon – en oppmuntring i mørketida til fengslede forfattere, journalister og bloggere. Velkommen!
Gratis inngang
PROGRAMMET:
AMALIE SKRAM, KL 14-15
FORFATTERSAMTALEN: CECILIE ENGER & JAN KJÆRSTAD
Jan Kjærstad og Cecilie Enger snakker om sine nye, kritikerroste romaner «Berge» og «Pust for meg». De har nærlest hverandres bøker, og deler sine tanker med oss rundt det å skrive og måter å gjøre det på. Etter samtalen svarer de på spørsmål fra publikum. Denne forfattersamtalen fant første gang sted på Deichmanske på Majorstua i november, og vi er svært glade for å kunne dele den med et nytt publikum.
KVERNELAND, KL 14-15
HATLØYFORELESINGA
Kjartan Hatløy foreles om dikt som stad for tanke, ikring mennesket som førekomst i universet. Han spør: «Det opphøgde, kan det skapast eller finst det? Er naturen det opphøgde? Det vakre i diktet. Og det vakre i omgjevnaden. Kva er det, har vi ansvar for det? Å overleve som art krev respekt for det vakre». Kjartan Hatløy heldt denne forelesinga i september, til ei begeistra forsamling. Og for første gang i Forfatterforelesinga si ti år lange historie, blei folk avviste i døra fordi det ikkje var plass til alle. Grip sjansen no.
AMALIE SKRAM, KL 15-16
DEN EVINNELIGE KUNSTNERØKONOMIEN!
Siste nytt om forfatternes inntektsnedgang og litt om avdemokratiseringa av stipendkomiteene. Debatt med Thure Erik Lund (forfatter og snekker), Heidi Marie Kriznik (leder i Den norske Forfatterforening, DnF) og Anne-Britt Gran (professor, BI). Ordstyrer: Mikkel Bugge (Styreleder i Norsk Forfattersentrum)
KVERNELAND, KL 15-16
ÅRETS BØKER I – FIRE LESER
Therese Tungen: «Ein gong var dei ulvar»
Kjartan Hatløy: «Dikt i samling»
Jan Kjærstad: «Berge»
Lotta Elstad: «Jeg nekter å tenke»
AMALIE SKRAM, KL 16-17
STUNTPOETENE – EN GANG STUNT ALLTID AKSJON
Stuntpoetene ser seg tilbake. Stuntpoetenes døtre ser framover. Vi får høre om Diktafon-aksjonen utenfor NRK i mai og det blir opplesning ved årets mottaker av Vindtornprisen. Med Torgeir Rebolledo Pedersen, Stuntpoetenes døtre v/Joanna Rzadkowska og Hilde Susan Jægtnes, Erling Kittelsen og Thor Sørheim (programleder).
KVERNELAND, KL 16-17
ÅRETS BØKER II - LANGLESING
Thure Erik Lund: «Identitet»
Cecilie Enger: «Pust for meg»
AMALIE SKRAM, KL 17-18
ÅRETS FESTSPILLDIKTER: VIGDIS HJORTH
I Om bare skriver Vigdis Hjorth at skriften vokser av lesningen, boken av bøkene. I dette foredraget forteller festspilldikteren om hvordan andres skrift har inspirert hennes egen, konkret og ved eksempler.
KVERNELAND, KL 17-18
ÅRETS BØKER III – FIRE LESER
Alfred Fidjestøl: «Nesten menneske. Biografien om Julius»
Aina Villanger: «Baugeids bok»
Joakim Kjørsvik: «Folk jeg husker»
Tordis Ørjasæter: «Kjærligheten har sitt eget språk. En mors fortelling»
Konferansier Amalie Skram: Espen HaavardsholmKonferansier Kverneland: Anna Kleiva
DE SOM ER MED:
Cecilie Enger debuterte i 1994 med romanen «Nødvendigheten» og har siden utgitt en rekke kritikerroste romaner. Hun fikk sitt store gjennombrudd med romanen «Mors gaver» i 2013. For den mottok hun Bokhandlerprisen og ble nominert til Kritikerprisen. Cecilie Enger arbeider også som featurejournalist i Magasinet i Dagens Næringsliv. Med årets roman «Pust for meg» befester hun sin posisjon som en av de viktige stemmene i norsk samtidslitteratur.
Jan Kjærstad er i år aktuell med romanen «Berge». Boka har fått knallkritikk og har lokka fram adjektiver som «innsiktsfull», «underholdende» og «tankevekkende, klassisk pageturner». Kjærstad er i nordisk samanheng trukket frem som en av de aller fremste nyskapende romanforfattere. Han debuterte med noveller i 1980, har også utgitt flere essaysamlinger og ble særlig kjent for romantrilogien om Jonas Wergeland på 90-tallet.
Kjartan Hatløy debuterte med «Solreven» (1996) og ga ut si tolvte bok i fjor, «Den kvite vegen». I år kom «Dikt i samling». I 2015 fekk han lyrikkprisen «Diktartavla» for sitt markante forfattarskap.
Thure Erik Lund er i år ute med ein ambisiøs og kritikerrost roman med tittelen Identitet. Lund debuterte i 1992 med Tanger, som han fekk Tarjei Vesaas debutantpris for, og har seinare gjort seg bemerka med fleire bøker der han demonstrerer si særeigne, litterært sterke stemme.
Heidi Marie Kriznik ble i mars 2017 valgt til leder i Den norske Forfatterforening. Hun er skjønnlitterær forfatter, essayist og spaltist.
Anne-Britt Gran er professor i kulturforståelse og kulturpolitikk ved Handelshøyskolen BI, samt leder for Centre for Creative Industries.
Mikkel Bugge er styreleder i Norsk Forfattersentrum. Han er skjønnlitterær forfatter og dramatiker.
Therese Tungen debuterte i år med den kritikarroste novellesamlinga «Eingong var dei ulvar». Novellene er kanskje lange, men likevel konsentrerte og svært aktuelle! Tungen jobbar også som forlagsredaktør i Samlaget og har tidlegare også vore litteraturanmeldar.
Lotta Elstad er forfatter og journalist. Hun debuterte med dokumentarboka «En såkalt drittjobb» (Manifest, 2008). Er i år aktuell med sin tredje roman, den politiske, fandenivoldske og satiriske «Jeg nekter å tenke» (Flamme forlag) som turnerer tematikkene frilanstilværelse, kjærlighet og uønska graviditet.
Torgeir Rebolledo Pedersen har utgitt en rekke diktsamlinger siden han debuterte med «Tidr» i 983. Rebolledo Pedersen har opptrådt med Stuntpoetene og jazzgruppen Søyr, og han har skrevet litterære kabareter og korverk og dramatikk for scene, radio og dukketeater. Han ble Norgesmester i slampoesi i 2005.
Joanna Rzadkowska skriver undrende og samfunnskritiske dikt, forankret i en konkret og håndgripelig hverdag. Hun debuterte med diktsamlingen «Gjentagelsestvang» i 2012.
Hilde Susan Jægtnes er utdannet skuespiller og musiker, og skriver filmmanus, poesi og prosa. Hun debuterte med diktsamlingen «Det er noen som lyver» i 2012. Siste utgivelse er romanen «Styggskrift» fra 2016.
Erling Kittelsen -mellomrommenes dikter -debuterte med diktsamlingen «Ville fugler» i 1970 og har utgitt dikt, fabler, romaner, gjendiktninger og dramatikk. Han har fått mange litterære priser, nå i 2017 fikk han Vindtornprisen.
Thor Sørheim debuterte i 1974 med diktsamlingen Bror. Søster. Sørheim var sentral i gruppen Stuntpoetene på midten av 80-tallet. I 2016 utga han boka «Stuntpoetenes historie».
Vigdis Hjorth har siden debuten i 1983 skrevet nærmere tretti bøker, både for voksne og barn. Hun er tildelt en rekke priser, blant annet Gyldendalprisen i 2010 for sitt samlede forfatterskap. Hun ble utnevnt til Årets festspilldikter i 2017
Alfred Fidjestøl har gitt ut kritikarroste biografiar og historieverk om menneske og kulturinstitusjonar. I 2014 blei Fidjestøl den første sakprosaforfattaren nokosinne til å motta Gyldendals Sult-pris. I november blei han tildele Språkrådets språkpris for framifrå bruk av norsk i sakprosa.
Aina Villanger debuterte i 2012 med langsang, en subjektiv og energisk skapelsesberetning i diktform, som fikk strålende mottakelse. Årets bok Baugeids bok er hennes andre utgivelse.
Joakim Kjørsvik debuterte med Åpenbart ingen nabo (2007), en samling fortellinger som ble svært godt mottatt av kritikerne. I er han aktuell med «Folk jeg husker», som består av en serie portretter av forskjellige bipersoner i en bipersons liv.
Tordis Ørjaseter har skrevet en rekke bøker. Mest kjent er hennes biografi Menneskenes hjerter om Sigrid Undset, som vant Brageprisen og ble en bestselger. Årets bok «Kjærligheten har sitt eget språk» er en bok om livet med sønnen Dag Tore som er utviklingshemmet, om hvordan kjærligheten må finne nye veier når ordene ikke kommer.
Espen Haavardsholm debuterte i 1966 med novellesamlingen Tidevann, og var sentral i kretsen rundt tidsskriftet Profil. Haavardsholm ble tildelt Aschehougprisen for sitt forfatterskap i 2006.
Anna Kleiva har til no gjeve ut tre diktsamlingar. Ho debuterte med samlinga «Ti liknande versjonar» i 2011. «Drikkeviser frå Paris» kom ut i fjor til strålande kritikker.
