Går det an å si noe som fanger verden? Går det an å skrive dette flyktige stedet ned, og på en måte som holder det fast? Fredrik Hagens debutroman er intet mindre enn en verdenshistorie, traktet gjennom slektsledd som dråper i vinden. «I vannet finnes hele verdens historie perfekt bevart, og om vi bare kunne lyttet til det kunne vi skrevet frem alt som noen gang har vørt.» Og i vår kronologiske ende av alt som har vørt sitter en ung mann og forsøker å fortelle om sin far, og sin fars far, og sin fars fars far, og om den mektige og uforklarlige koblingen et menneske kan kjenne til absolutt alt. Alt som er og alt som har vært. Alt som kommer og alt som aldri kommer tilbake. Alt vi vet om verden og alt verden vet om oss. Med Hva vet det rennende øyet om åpne hav har Fredrik Hagen skrevet en dråpeformet genealogi. En som rykker oss langt tilbake i tid, bare for å holde oss hvor vi er, som er her, akkurat her, på tuppen av vår egen tid. Hvor vi har hengt og hvor vi skal henge, helt til vi slipper.

‍