Herzog trakk linjer tilbake til 2008 da Norsk Forfattersentrum ble utnevnt til Nasjonal aktør for litteratur i DKS og Litteraturbruket ble etablert. Hun anbefalte alle som jobber med DKS å gå inn på Litteraturbrukets nettsider og sjekke ut produksjonene som ligger der. Det er etter hvert blitt en omfangsrik base for produksjoner for alle trinn, og flere kommer til.
Litteraturens plass i Kulturtanken
Mange var spent på å høre første innleder, direktør for Kulturtanken Lin Marie Holvik delte sine tanker om litteraturens plass i den nye nasjonale enheten for DKS. Kulturtanken vil bruke høsten 2016 til omstillingsprosessen som de nye oppgavene innebærer. Holvik som har bakgrunn fra skole, sa at hun vil være opptatt av skolen som arena for kunst i DKS, og fokusere på en tettere og bedre samtale mellom skole og kultur om rammene. Hun presiserte at mange skoler allerede er gode arenaer for DKS. Holvik sa også at kvaliteten på tilbudene per i dag er for variabel, og Kulturtankens rolle som nasjonal enhet skal være å sikre et likt tilbud med hensyn til kvalitet. Etter nyttår vil Kulturtanken invitere produksjonsmiljøer, høgskoler og forskningsmiljøer til en diskusjon om kvalitetskriterier innen hvert kunstfelt. Kulturtanken vil søke å redusere byråkrati ved å tilby effektive administrative og teknologiske løsninger for registrering og bestilling.
Barnebokbadet
Under posten «Produksjonsmøte for åpen scene» ble erfaringene fra det særdeles vellykkede Barnebokbadet på årets Lillehammerfestival presentert. Tre elever fra mellomtrinnet intervjuet Vera Michaelsen med utgangspunkt i boken Discosatan. På forhånd hadde elevene lest boken høyt i klassen, hatt samtaler med en ekstern samtaleleder Pål Indregard, hvor elevene fikk innføring i spørsmålsteori (spørsmålskvadranten, Cam 2006), fikk diskutert henholdsvis dramaturgi, etikk og følelser, og laget spørsmål som ble testet ut. Samtalelederen valgte ut bokbadere som skulle representere klassene. Disse deltok på preppemøte hvor de hilste på forfatteren og lagde manus. Filmutdrag viste et et bokbad med genuint engasjerte bokbadere med gode oppfølgingsspørsmål utover manus, og hvor også publikum, bokbadernes medelever som alle hadde deltatt i forarbeidet, var tydelig engasjert. Arrangementet i sin helhet kan du se her:
Initiativtaker Vilde Kamfjord dra DKS Oppland diskuterte med litteraturprodusent Widar Aspeli hvordan metoden kunne videreutvikles. Gjennom å begripeliggjøre og tilgjengeliggjøring metoden gjennom en manual, og kursing av lærere som samtaleledere, er håpet at barnebokbad skal kunne forberedes og arrangeres alle steder det det fins bøker og barn, i større eller mindre skala. Et overkommelig og rimelig opplegg som inkluderer alle uansett leseferdigheter og gir barna selvtillit i møte med kunst.
To produksjoner: «Poesibilen» og «Skriv genialt på 45 minutter»
Under programposten «Produksjonsmidler» ble to produksjoner som har fått produksjonsmidler i 2016 presentert. Siden 2014 har Norsk Forfattersentrum satt av driftsmidler til produksjonsutvikling. Før midlene lyses ut, gjør Norsk Forfattersentrum en innsats for å kartlegge hva som savnes og ønskes i DKS. Dette for å gi søkerne en pekepinn, uten å sette grenser for hvilke produksjoner man kan søke med. Søknadene vurderes av et uavhengig fagutvalg.
Steffen R. M. Sørum og Eldrid Johansen presenterte «Skriv genialt på 45 minutter», et lynkurs som tilbyr en verktøykasse for å forme gode historier. Utgangspunktet er boken Skriv genialt! Den fullstendig rå skriveboka for kommende stjerneforfattere, der Steffen og Eldrid 12 år, er gjennomgangsfigurer. Figurene tar utgangspunkt i forfatternes nærmest stereotypt ulike personligheter (skoleflink og samvittighetsfull vs kreativt rotehode) for å få leserne/elevene til å identifisere seg og vise at det fins flere innganger til å ville skrive. Den er gjennomillustrert av Ingrid dos Santos. Støtten fra Litteraturbruket har gått til å gjøre figurene levende gjennom små animasjonsfilmer, såkalte infotainments, som vil ta for seg temaene begynnelser, synsvinkler og sjangre.
Den andre produksjonen som ble presentert var «Poesibilen», ved Endre Ruset og Ted M. Granlund. Produksjonen ruller rundt i en modifisert eldre politibil Poesibilen som fungerer som en icebreaker når poetene Granlund, Ruset og Kjørsvik ankommer skolen, leser dikt i megafon og deler ut parkeringsbøker. Deretter følger et to timers tettpakket skrivekurs med åtte til tolv skriveoppgaver. Poesibetjentene garanterer at alle elevene kommer til å skrive dikt, noe som hittil har holdt vann. Produksjonsmidlene har gått til vedlikehold av bil og opptrykk av parkeringsbøker – antologier med tekster fra skrivekursdeltakerne, som Granlund trykker i eget trykkeri.
Høytlesingsaksjonen «Leseskogen»
Troels Posselt fra Foreningen !les presenterte prosjektet «Leseskogen», en høytlesingsaksjon for 1. og 2. klassetrinn som ble lansert sommeren 2015. I løpet av første år var 2000 lærere påmeldt, nå er 2800 lærere registrert som brukere, lærere for ca. 50000 elever. Barna møter et univers befolket av dyr som er ivrige lesere med ulike yndlingssjangre, og som har gode boktips. Målet er å øke leselysten og finne gode bøker, øke bevissthet rundt sjangre mm. I samarbeid med Forfatterutdanningen på Norsk Barnebokinstitutt ble det våren 2016 publisert ukentlige avsnitt i en sammenhengende fortelling med dyrene i Leseskogen, Mysteriet i Leseskogen. Elevene kunne påvirke handlingen og være med på ukentlige tegnekonkurranser i samarbeid med Kunst i skolen. I etterkant har alle kapitlene blitt samlet i en bok (PDF), illustrert av elever fra hele landet. Dette er det ønskelig å videreutvikle til en produksjon som kan sendes på turné i DKS.
Boka er for alle
Som introduksjon til Leser søker boks presentasjon, understreket Ingvild Herzog at både Forfattersentrum og DKS kan og må bli flinkere til å finne frem til god litteratur og gode produksjoner for alle, også de leserne som har utfordringer som gjør at de trenger tilpasset litteratur og tilpassede produksjoner. Leser søker bok har som sitt viktigste mandat å finne og bidra til at det blir utgitt litteratur som er lesevennlig for alle. De er landsdekkende, har «bok til alle» biblioteknettverk, de når bredt og favner vidt. De er gull, sa Herzog. Leser søker bok utarbeider 100-lista hvert år, en kåring av de hundre beste lettleste bøkene på markeder, og har boksok.no hvor man kan søke på lettleste bøker etter tema.
Eva Rekve og Ingebjørg Lundevall presenterte minikurset Boka er for alle. Leser søker bok har fått støtte fra Utdanningsdirektoratet til å kurse lærere og bibliotekarer for å øke kompetansen til å hjelpe lesere med spesielle utfordringer til å finne riktig bok. http://lesersokerbok.no/wp-content/uploads/2016/06/boka-er-for-alle-bilde.jpg.
- En av fem elever leser i motvind. En tredjedel av Norges befolkning har ikke gode nok leseferdigheter til å få med seg innholdet i en vanlig tekst, fortalte Lundevall. I fornyelsen av kunnskapsløftet vektlegges mer tid til dybdelæring og estetiske fag. Det påpekes at høytlesing er viktigere for læringen enn foreldrenes utdanningsbakgrunn. Lundevall berømmet at flere av de allerede presenterte prosjektene baserer seg på høytlesning, og understreket at kjernen i DKS er at elevene skal få kunstneriske opplevelser – uten å måtte prestere.
Lundevall fortalte så med innlevelse og akkompagnert av Liv Gulbrandsen på ukulele, om da hun for første gang som fersk norsklærer skulle prøve ut høytlesing for klassen som hun hadde kommet skjevt ut med. Boken var Pitbull-Terje går amok av Endre Lund Eriksen, og høytlesningen hadde så positiv innvirkning på forholdet til elevene at hun alltid siden har vært starstruck i forhold til forfatteren.
Til slutt presenterte Eva Rekve en rekke tilrettelagte utgivelser som har fått støtte fra Leser søker bok, alt fra Den lille Larven Aldrimett med punktskrift og ulike stofflige teksturer via ordfrie bøker, allalderbøker, skumringsserien og sakprosabøker i tegneserieform.
DKS som forskningsobjekt
Det siste innlegget var ved direktør for Norsk Barnebokinstitutt(NBI) Kristin Ørjasæter, som også er prosjektleder for forskningsprosjektet Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse. Om litteraturpresentasjonen i DKS, med DKS i omstilling som studieobjekt.
I 2015 arrangerte NBI konferansen «Kunsten å dele» om forskning på kunstformidling, hvor intensjonen var å besvare spørsmålet «Hvordan kan vi gjøre møtene mellom kunst og barn/unge meningsfulle?» «Hvordan skaper vi mening i formidlingen av kunst til barn og unge?» «Blir kunsten pedagogisk i møtet med barnepublikummet, eller blir barnet del av kunstens verden i erfaringsøyeblikket?» «Hvordan kan vi best mulig koble kunst, kunnskap, samarbeid og erfaring?»
Resultatene herfra var at mens kunnskap om kunst (materiale, håndverk, begreper, strukturer) kan læres, må kunstopplevelsen komme først. Opplevelsen er drivkraften til å interessere seg for hvordan kunsten er konstruert - som et objekt som skaper magi, flow, altoppslukende fantasi og lek.
Forskningsprosjektet «Litteratur, litteraturformidling og kunstopplevelse» undersøker forholdet mellom litteratur og formidling, og søker svar som kan være relevante både for kunstnere og formidlere med mål om å nå leseren og gi barn kunstopplevelser. Det utføres av Norsk Barnebokinstitutt i samarbeid med Turnéorganisasjonen for Hedmark og ledes av Hilde Hagerup, Anne Skaret og Kristin Ørjasæter, og involverer forskere og litteraturformidlere fra NBI, Oslo, Høgskolen i Bergen, Universitetet i Agder.
Hypotesen er at barnelitteratur er strukturert for å involvere barn i konstruksjonen av innholdet, og at de formidlingssituasjonene DKS skaper er med på å løfte litteraturen ut av den skriftlige formen, ut av mediet, og «tilbakefører» litteraturen til en kollektiv muntlig situasjon. Man spør, overordnet: «Hvordan fremmer de ulike versjonene av det samme litterære stoffet kunstneriske opplevelser hos elevene og muligheter for dem til å medvirke i kunstneriske prosesser?» og «I hvilken grad fører litteraturformidlingen til lesning eller til noe annet, i så fall hva?»
Prosjektet undersøker hva DKS-forestillingspraksisen kan bety for
- de skrivekunstneriske prosessene, utviklingen av et litterært stoff beregnet på et skriftlig medium og videreutviklingen av det samme litterære stoffet til en muntlig formidlingssituasjon
- litteraturformidlerens arbeidsprosesser: DKS-forestillingenes intensjon, form og funksjon, og litteraturformidlingens teori, mål, steder og former.
- Hvordan barn og unge opplever barnelitteratur og hvordan synet på hva litteratur er, endres.
Fire åpne seminarer er planlagt i forbindelse med prosjektet, hvorav det første, «Skrive for å formidle», ble avholdt 21.januar 2016. Det neste, «Deltakelse i kunstprosesser», holdes 17. november 2016. Deretter er det planlagt et seminar høst 2017 og avslutningskonferanse høst 2018.
Sluttresultatene fra prosjektet vil etter planen foreligge i tre publikasjoner: «Litteraturopplevelse i DKS» «Litteraturformidlingens teori» og «Litterær kunstproduksjon»
Norsk Forfattersentrums rolle i DKS
Avslutningsvis oppsummerte Ingvild Herzog med å si at Norsk Forfattersentrum vil holde frem som vi stevner også i 2017, det vil si lyse ut produksjonsmidler og arrangere fagdag. Innspill til faglige programposter ønskes velkommen. NBI, Foreningen !les og Leser søker bok er organisasjoner som Forfattersentrum ønsker mer og tettere samarbeid med fremover til beste for litteraturen i DKS. I tillegg er Forfattersentrum i gang med en biblioteksatsing, hvor et samarbeid med folkebibliotek og fylkesbibliotek kan åpne for at bibliotekene i større grad blir arenaer også for DKS. Forfattersentrum ønsker et løft for skolebibliotek og står sammen med NBU, Foreningen! les, Norsk bibliotekforening og Leser søker bok om krav om ny skolebiblioteklov. Alle elever bør ha tilgang til et ordentlig skolebibliotek, som da ville være en selvsagt arena for litteratur i DKS. Noe som Forfattersentrum savner i DKS, er å få inn evalueringer fra elevene, et prosjekt som kunne se på dette er ønskelig. Dagens siste oppfordring fra Herzog var at kvaliteten i tilbudet til barn og unge må veie tungt, og Forfattersentrum hjelper gjerne med kvalitetssikring.
Fagdag for litteratur i Den Kulturelle Skolesekken, Litteraturhuset i Oslo 17. oktober 2016
Referent: Ingvild Holvik