Hva skjer når en krig er over? Hvorfor kan vi bare navnene på de som fører krig, men sjelden på de som bygger opp igjen et hus, en by eller et helt land? Hva gjorde femti tusen unge, norske soldater i Tyskland i 1947 til 1953, etter krigen? Hva slags Norge reiste de fra og til hvilket Tyskland ankom de? Og hvorfor fortalte så få av disse nordmennene om hva de opplevde?
8. januar 1947 gikk norske soldater i land i Cuxhaven, Tyskland. Dette var soldater i første kontingent av Tysklandsbrigaden, en del av den britiske hæren ved Rhinen (BAOR). Oppdrag: Å vokte freden. Tyskland var et splittet land. Byer var lagt i grus. Den tyske nasjonen hadde fått enda en tapt generasjon med menn, mens kvinnene forsvarsløst tok støyten for nederlaget. Veier og andre kommunikasjonslinjer ble langsomt bygget opp igjen.
Omtrent fem tusen norske soldater var til enhver tid i Tyskland fra og med mars
1947 og frem til april 1953. I historiebøkene virker soldatene å ha opplevd lite dramatikk. Ser man nærmere etter, er historien en annen der de sto utplassert midt mellom to amerikanske og sovjetiske styrker mens jernteppet senket seg over Europa og den Kalde krigen tok til. Foredraget har særlig vekt på aspekter ungdommene kjenner seg igjen i eller kan sammenligne med sin egen situasjon. Historien om Tysklandsbrigaden gir god mulighet til å fortelle om hva som skjer når krigen er over, om hvordan seierherren skriver historien. Spørsmålene øverst på forrige side kan besvares gjennom å fortelle om denne biten av norsk etterkrigshistorie i dette førtifem minutter lange foredraget. Ideelt sett har elevene på forhånd spurt litt hjemme om familiens krigshistorie, slik at noen av dem kan komme med innspill på dette, som danner en inngang til foredraget.
De fire spørsmålene «Hva skjer når en krig er over? Hvorfor kan vi bare navnene på de som fører krig, men sjelden på de som bygger opp igjen et hus, en by eller et helt land? Hva gjorde 50 000 unge, norske soldater i Tyskland i 1947 til 1953, etter krigen? Hva slags Norge reiste de fra og til hvilket Tyskland ankom de?» blir da ledende i foredraget.
Foredraget vil først vise den enorme forskjellen mellom Norge i 1946 og i dag,
mellom et uutbygd og utbygd Norge. Forsvaret hadde store vansker med å nå ut til de unge som skulle rekrutteres, og det til tross for at kommunikasjonslinjene var bedre i Norge etter krigen enn det de hadde vært tidligere. Mot dette bakteppet, med unge menn – unge kvinner ble nektet deltagelse i Tysklandsbrigaden i siste øyeblikk fordi Stortinget satte ned foten – som ble samlet opp og trent for å sendes til Tyskland, går fortelling og bilder videre til Tyskland 1947, en verden som fremdeles så ut som en krigsskueplass, enda freden hadde vart i to år. Det var svært store forskjeller på Norge og Tyskland etter krigen, og det kom til å sjokkere de unge norske guttene, mange rundt nitten år, ved ankomst Tyskland som okkupasjonssoldater for å vokte freden i det landet som hadde satt så preg på deres egen ungdomstid.
Hva skulle de føle overfor tyskerne? Hvordan behandlet de dem? De lange linjene er at disse unge mennene siden ville vise større sympati både med tyskere og med nordmenn som sto på feil side under krigen. Samtidig ville det ikke bli lett å prate om tiden i Tysklandsbrigaden hjemme, for ingen ville høre om sympati for fienden i 1947. Det er også temaet til sist i foredraget. Det at «ingen» fra Tysklandsbrigaden snakket om sine opplevelser etterpå. Den andre lærdommen de unge mennene tok med seg hjem, var å se hvordan den utarmede befolkningen brettet opp ermene og bygde opp hus, gater og byer: stein for stein. Tilgivelsen til fienden og pågangsmotet til å bygge en bedre fremtid ble lærdommer som brigadesoldatene tok med seg hjem. Det er lett å se hvordan disse lærdommene lå i bunnen for generasjonen «som bygde Norge» i etterkrigstiden, med tanke på at hele femti tusen av dem hadde vært i Tyskland som brigadesoldat. Men hvis det var disse unge mennene, fra Tysklandsbrigaden – som inkluderer flere senere statsministre – som bygde landet: Hvorfor er ikke da Tysklandsbrigaden omtalt i lærebøkene til elevene?
Under oppholdet dukket mange etiske spørsmål opp, uten klare svar, verken da
eller nå. Soldatene møtte utviste norske kvinner, som var blitt deportert fra Norge fordi de giftet seg med tyske menn. Norske menn gift med tyske kvinner ble ikke fratatt statsborgerskapet og de ble heller ikke deportert til Tyskland etter krigen. Disse norske kvinnene levde i nød, med barn – som i dag ville blitt regnet som norske, men som norske myndigheter sa var tyske – som sultet.
Hva tenker elevene om rettferdighet og riktighet i dette (etikk)?
Siste spørsmål fra innledningen: Hvorfor fortalte så få av disse nordmennene hva de opplevde? Dette er spørsmål uten klare svar, men setter i gang en tankeprosess, som får ulike resultater avhengig av elevene selv. Elevene får en «lekse hjem» der de kan grave frem mer om familiens opplevelser i perioden verdenskrig og årene etter. Svært mange vil da finne ut at de har minst et familiemedlem, sannsynligvis oldefar eller oldefars søsken, som deltok i Tysklandsbrigaden. De vil også oppleve at verken bestefedre eller foreldre vet noe særlig om dette, og de vil få vite at: «Han snakket aldri om det.»
Det er en interessant lærdom i en tid der «alt» dokumenteres, og publiseres for
allmenheten, at det for så kort tid siden som sytti år, kunne oppleves noe så opprivendesom å plasseres som okkupasjonssoldat i fiendeland, for å vokte freden, uten at de fortalte om det etterpå. Eller fortalte de, men ingen hørte etter, fordi lidelsene de hadde sett tilhørte fienden, tyskerne, mens alle ville høre om bragdene under krigen i Norge?
Foredraget kan også gjennomføres digitalt.
Geir Stian Ulstein (f. 1982) er dokumentar- og romanforfatter med mastergrad i historie fra The American University of Paris og Universitetet i Oslo. Ulstein debuterte med krigsromanen Piggtrådroser i 2007 og har gitt ut flere sakprosabøker siden.
Egner denne produksjonen seg i skolen: Ja
Tekniske krav: Projector/lerret
Programlengde: 45 minutter
Opprigg/nedrigg 5 minutter
gs.ulstein@gmail.com
