Trykk “Godkjenn informasjonskapslar” for å godkjenne at forfattersentrum.no lagrar informasjonskapslar på maskina di. Trykk "Val" for å lese meir om og slå av og på informasjonskapslar. Les meir om Forfattersentrum og personvern her!
Krim og spenning er rundt oss på alle kanter. I avisspaltene, på TV, på alle mulige strømmetjenester. Har historier om blodige forbrytelser, om død og fordervelse, alltid vært like populære som nå, eller sier den enorme populariteten noe om den tiden vi lever i? Har vi det kanskje for kjedelig, for polstret og trygt slik at vi må få utløp for behovet for fare og risiko på annen måte? Må det sterkere og sterkere virkemidler til for å vekke oss av velstandsdvalen? Dette er noe av det som vil bli tatt opp til debatt i denne dobbelttimen.
Som Aftenpostens hovedanmelder for krim og spenning, og som forfatter av åtte kriminalromaner, vil jeg gi elevene et bredt og engasjerende møte med en sjanger som for tiden topper alle leser- og seerstatistikker. Hva bunner denne utbredte fascinasjonen for drama på liv og død i? Får disse voldsomme historiene om død og elendighet oss paradoksalt nok til å føle oss desto mer levende siden vi jo selv ikke er direkte involvert i dem, men kan betrakte dem på trygg avstand?
Her er det mye å tygge på, og jeg vil både gå historisk til verks, og se på eldre tiders fortellinger, og hvordan sjangeren krim og spenning har forandret, utviklet og utvidet seg helt opp til dagen i dag.Jeg vil ikke bare fokusere på bøker, men også i stor grad på TV-serier, særlig "true crime"-konseptet – fortellinger fra virkeligheten. Hvorfor virker de så sterkt på oss? Er det fordi de er "sanne" og ikke bare funnet på? Men kan vi være sikre på at de er sanne? Hva er i det hele tatt sannhet?
"True crime" handler dessuten ofte om at en urett er blitt begått, at en uskyldig person er blitt urettmessig dømt for noe han eller hun ikke har gjort. Da er vi inne på rettferdighetsbehovet vårt, som krim og spenningssjangeren er tett knyttet til: en kriminalroman ender gjerne med at den skyldige blir tatt til slutt, noe som gir oss en dyp tilfredsstillelse. Samtidig, ute i virkeligheten, er det mange eksempler på at den skyldige ikke blir tatt, men tvertimot går fri. Betyr det at kriminalromanen kanskje gjør det litt lett for seg selv, gir oss en falsk følelse av at det er de gode kreftene som går av med seieren til slutt? I det hele tatt er temaet krim og spenning fullt av tankekors og eggende problemstillinger som egner seg godt å ta opp til bred drøfting i en klassesituasjon.
Om utøverne
Foto:
Trude Rønnestad/ Gyldendal
Pål Gerhard Olsen
Pål Gerhard Olsen ( født 1959 ) debuterte som forfatter i 1985 og har siden utgitt godt over 30 bøker, hovedsakelig romaner, fordelt på ulike sjangere: kriminalromaner, historiske romaner, samtidsromaner og barne- og ungdomsromaner.
