Me er i år 870 etter Kr. - nokre få år før Harald Hårfagre legg ut på erobringstoktet sitt. Den irske ungjenta, Rafarta, vert røva av vikingar og teken med på ferda mot den norske vestkysten. Etter å ha styrt gjennom eit ofseleg uvêr ute i Nordsjøen, legg eit skipsmannskap seg til ro på sørsida av Stord. Om natta maktar Rafarta å rømma frå skipet. Det vert opptakten til ei farleg og spanande flukt for å komma seg unna mannskapet, som tek opp jakta.

Høsten 2022, et år før det skulle holdes valg i Norge, rystet et brev grunnmuren under det norske hus. En av landets mest profilerte milliardærer, Kjell Inge Røkke, meldte flytting til Sveits.

Dette er historien om flyttebølgen som fulgte, om en venstreside som mistet grepet og om hvordan de superrike vant både makten og samfunnsdebatten.

Det er også en historie om Sveits - det lille landet midt i Europa, som er blitt rikfolkets lekeplass - og om hva det er med Norge som gjør at de rike rømmer landet.

Ikke minst er dette en historie om hva venstresiden kan gjøre for igjen å komme på offensiven, og om håpet som ligger i å bygge fellesskap fra bunn.

‍

Marie min er et teaterstykke om Marie Hamsun. Anne Marie Andersen var den eldste i en søskenflokk på åtte og var tidlig egenrådig og selvstendig; hun tok arbeid som lærer og etter hvert som skuespiller, og det var som en syvogtyveårig og vakker skuespiller på Nationaltheateret at hun møtte den langt eldre teaterhateren Knut Hamsun. Han fikk henne til å oppgi skuespilleryrket, gjorde henne gravid fire ganger og flyttet henne gjentatte ganger til nye steder i landet, men Marie var så mye mer enn sin manns kone; hun var en sterk kvinne som gjennomlevde store kriser og som gjorde skjebnesvangre feil; hun ble forfatter og foredragsholder, turnerte med stor suksess i Tyskland og ble nazist og siden fengslet som landsforræder etter krigen. Hun skrev sine to selvbiografier og mesterstykker: Regnbuen og Under gullregnen, og de sene årene hennes var preget av det harde arbeidet med å opprettholde Nørholm som et gårdsbruk og hjem for den sterkt skadeskutte familien Hamsun.

De syv lange diktene Kristian S. Hæggernes' Nattens ryggrad veksler mellom det narrative og det assosiative, og mellom når og hvis. Flere av diktene er fortalt fra en liggende posisjon, og knytter søvn til død, flukt og frykt, mens andre gjøre større sveip i tid og rom utenfor sengen. Kristian S. Hæggernes skriver åpent og med innlevelse om ensomhet og naturvitenskap.

At livet begynner før den levende, er en like enkel som overraskende sannhet. Eller om du vil: at livet begynner uten noen form for hukommelse. Som vil si at enhver fortelling begynner før det er noe å fortelle. Fortellingen om et liv, fortellingen om flere liv, fortellingen om alle. Fredrik Hagen fortsetter i LA DET BLI / EN ENSOM TID sin overskridende kartlegging av det største og det minste i mennesket: Vår individuelle forlatthet og vår kollektive forbindelse til, og samvirke med, alt og alle. Det er vakkert. Og uvant. Og vanskelig.

Om lommepengar og lærepengar.

Ivar er tolv år og lever eit heilt vanleg liv. Men ein dag skjer det noko veldig rart: Lommepengane snur! Det er foreldra som fortel det over middagsbordet. Frå no av er det Ivar som må betale lommepengar til mor og far, seier dei, no er det hans tur å bidra til fellesskapet. For å klare dette må han skaffe seg ein sommarjobb. Men korleis gjer ein eigentleg det?

I tillegg har bestevenninna Maja fått seg ekte sommarjobb på kafé. Ho serverer suppe til feriegjester og brettar fine serviettar. Dessutan dukkar det opp ein irriterande gut på kaféen. Han heiter Mons. Men er ikkje Mons eigentleg berre eit dumt kattenamn? Og kvifor går Mons rundt og ber på ei dustete padleåre?

«Ivar får ansvar» er ei absurd og morosam historie om lommepengar, sommarjobbar og bestevenner som kanskje er i ferd med å vekse frå kvarandre.

Dramatisk redningsaksjon i skogen

Saga er eldst av fire søsken. Ho synest det blir mykje mas med småsøskena - alltid må ho passe dei. Spesielt slitsam er veslebroren Leon på fem år. Saga drøymer om å få Kongens fortenestemedalje og kome på Slottet. Saman med Storm, bestevennen hennar, skal ho trene familiehunden til å bli ein redningshund. Slik får ein fortenestemedalje, har ho høyrt. Men når dei skal starte treninga, blir alt øydelagt når veslebroren Leon må bli med. Då får Saga ein idé! Kva om dei sender Leon inn i skogen og får hunden til å finne han? Då får dei endeleg litt fred og ro. Men plutseleg er Leon borte heilt på ekte! Saga og Storm og Kongens fortenestemedalje er ei varm og humoristisk historie om å vilje bli sett, om gode vener og om søskenkjærleik.

Boka er rikt illustrert av Ella Okstad.

Sivert skald kjem på besøk og fortel om korleis Olav Haraldson slåss for å bli konge iNoreg - og det som skjedde når han kom til Moster i 1024. Dette er ei tusen år gammal forteljing som forandra historien i landet vårt. Valdsmannen Olav Digrevart til slutt Olav den heilage. Han måtte til slutt kasta frå seg sverdet, og be ei siste bøn til Kvitekrist. 

Tradisjonen seier at det var Olav den heilage som gjorde landet vårt kristent, og kongaretter han sa at dei rekna han som Noregs evige konge, konge av lov og rett, ei lov som vart kalla kristenretten. Den forandra ikkje alt med ein gong, men han var som eit frø som vart sådd, og som med tida utvikla seg til det demokratiske lovverket vi har i dag.

Julie har bursdag.
Så kommer en stein
og ødelegger festen.

Hvem kan flytte
en så diger stein?

Verdas mest hemmelege rekordbok. Gunnar har ei bok. Ei bok full av rekordar. Der skriv han om Sivert, som er verdas beste kamerat, om far til Sivert, som må vera verdas blidaste mann, om pappa, som berre ligg på sofaen og er den tristaste Gunnarveit om. Og om Vilde, som har verdas finaste smil. Men han skriv ikkje om korleis eit hjarte berre kan slutta å slå, og han skriv ikkje om mamma. Han viser ikkje boka til nokon. Ingen får lesa Gunnars rekordbok.

«Du gårpå ein veg i fred og ro. Du snublar. Du fell inn i noko svart. Det er fortida -eller kanskje framtida. Og du veit at det ikkje finst noka fortid, noka framtid, det er berre dette svarte, som endrar seg ørlite, sakte, men likevel forblir det same.»

I Godmorgon, midnatt (1939) møter vi Sasha i det ho ser for seg eit par rolege,sunne veker i balanse, der ho besøker Paris igjen, ein by ho har budd i tidlegare. Ho vandrar i gamle oppgåtte trasear og besøker restaurantar, hotell og barar som ho eingong har kjent.

Samstundes streifar ho att og fram i tankane mellom fortida, der så mykje har sett merke i henne, og notida, der ho på sett og vis er nummen. I notida treffer ho særleg ei rekkje menn, som ho forhandlar med om nærleik og avstand, verdi og verdløyse, tiltru og fortviling.

Ny Alvsaker-krim!

En ung gutt blir funnet drept i Hardangerbadet i Øystese sentrum. Samtidig meldes en femten år gammel jente savnet. Hun har ikkekommet hjem om kvelden, og ute raser en av vinterens kraftigste stormer. Enorme snømengder har falt på få dager, og det har gått flere store ras innover Hardangerfjorden. Flyplasser og fjelloverganger er stengt. Bygda er praktisk talt isolert fra omverdenen.

Drapsetterforskningen og den desperate leteaksjonen etter jenta strekker det lokale lensmannskontorets kapasitet langt utover bristepunktet. Og så begynner bygdedyret å røre på seg.

Langsomt avdekkes et ungdomsmiljø der småjenter selger nakenbilder, sårbare tenåringsjenter ruser seg, og omgås voksne menn. Politistasjonssjef Bengt Alvsaker leder en etterforskning der sporene de leter etter, gjemmes unna i dysfunksjonelle familier der det å skjule egne syndersynes viktigere enn å ta vare på sine nærmeste.

Da Tore Renberg i 2018 begynte arbeidet med romanen Lungeflyteprøven, ble han kjent med en ung mann fra Leipzig ved navn ChristianThomasius (1655-1728). Her fikk han møte en lettantennelig, hykleriforaktende og stridslysten karakter, forferdelig oppgitt over menneskenes mangel påfornuft og anstendighet. I 1680-årene flakset denne mannen i ansiktet på det bestående med en slik utrettelig kraft at han ble anklaget for ateisme og høyforræderi, truet med rettssak og måtte rømme hjembyen. Bruduljene nådde til slutt Danmark-Norge, hvor det ble bokbål på Kongens Torv i København.

Berømt i sin tid, både fryktet og beundret, og så lite nevnt i dag. Hvem var Christian Thomasius? Hvor kom all kraften fra? Hva og hvem skapte ham? Hvorfor slo det gnister overalt hvor Christian Thomasius sto og gikk? Hva var det som sto på spill i den lutherske ortodoksiens høyborg,Leipzig, idet 1600-tallet nærmet seg slutten? Det kaotiske 1600-tallet: tredveårskrigen, et samfunn i økonomisk krise, et blodtørstig straffelovverk, et rigid standssamfunn og en tuktende kirke; fram stiger drømmen om en ny tid,fornuftig, fredsæl, opplyst. Denne boken er et resultat av seks år med studier av 1600-tallskulturen og av Christian Thomasius' turbulente tid i Leipzig

Med denne romanforfatterens årvåkenhet for det personlige idet politiske, med sin egen nysgjerrighet som peileinstrument, lærd, forbløffet,grundig og alltid klar for litt moro, forsøker Renberg å komme nær en fortidsom for ham selv var helt ukjent da han oppdaget den flammende advokaten fraLeipzig. En fortid som i all sin fremmedhet ligner betenkelig mye på vår egentid.

‍

Rasismens spøkelse.

2023: Inge ankommer St. Croix i Karibia, øya moren henneskommer fra. Med seg har hun to kollegaer og ny jobb i Equinor. Det har brutt ut storbrann på et oljeanlegg, og den nyutdannede mangfoldskonsulenten er utstedt for å berolige lokalbefolkningen med et ansikt de kan kjenne igjen . På flyplassen blir hun tatt imot av moren, som hun ikke har sett på femten år. Gjenforeningen vekker gamle minner Inge har forsøkt å glemme, men også historier som går mye lenger tilbake i tid og som vever den dansk-norske kolonihistorien sammen med familiehistorien hennes.

1759: Byfogd Engebret Hesselberg lengter hjem fra den karibiske kolonien . Som kongens forlengede arm skal han bli ansvarlig for en av de mest brutale hendelsene i dansk-norsk slaverihistorie.

Halvt er en roman om arv, om gamle spøkelser og om hva rasisme koster.

Kunsten åvere seg sjølv.

Tretten år gamle Vida stammar, m-m-masse. Og som om ikkje det var nok, har besteveninna hennar nettopp flytta sin veg, og Vida må byrje i niande klasse utan henne. Mamma skjønar som vanleg ingenting, og meiner Vida lett kan finne seg nye vener. Men korleis skal Vida klare det, når ho ikkje ein gong klarar å seie sitt eige namn?

Ein dag byrjar Viktor i klassen til Vida. Viktor har cerebral parese og haltar på eine foten, men likevel blir han inkludert med ein gong. Kva er det Viktor gjer, som Vida ikkje får til? Og finst det noko ho kan gjere for å legge stygge,stotrande stamme-Vida bakom seg, ein gong for alle?

- Når me kjem heim, må du læra meg å laga jern.

- Meiner du i morgon?

- Ja, me treng våpen. Elles vil me ikkje kunna forsvara oss.

- Men det tek lang tid å laga jern. Det kan ta mange månader.

- Eg veit, og difor må me begynna med det same me kjem heim. 

Jernvilje er forteljinga om den 15 år gamle Vilje Vargbane som levde på Sørvestlandet for 1500 år sidan. Det er ulvetider i landet, men Vilje har ein fordel. Han er ulvejeger, hovding i heiene og herse over alt som lever der.

Tittelnovella Aurefiske på Eigerøy, ei øy like ved der forfattaren bur, er tileigna forfattaren Richard Brautigan (1935-1984), kjend for romanen Trout fishing inAmerica frå 1967. Eg-personen er som oftast aleine på fiskeplassen sin på Eigerøy, men treff to gongar ein utlending som kallar seg Ricard Troutigan. Avskilen med mannen syner at han har overnaturlege eigenskapar...

Dei tolv andre novellene i boka tar oss med til andre stader i verda. Til ein konferanse ved University of California midt på åttitalet, til ein bananplantasje på Kanariøyane og til den tidlegare sjømannen Spyros på ei gresk øy.

Også persongalleriet til Lorentzen er mangfaldig: Studenten som etter to veker på søppelbilen presenterast i nyhenda i fjernsynet som ein nyskapande og original forfattar, journalisten som vitjar ein maisplantasje, som får ein uventa slutt. Mannen som går gjennom huset som skal rivast, og som han med sin familie har budd det meste av livet i og den tidlegare læraren som ikkje likar seg på gamleheimen, og finn ein utgang.

Både tekst og foto i denne boka utstrålar ei begeistring for dei to geografiske områda som er skildra her, Jæren og Yorkshire. Boka er ein hyllest til venleiken i landskapet, til folk som bur der, til kunsten og litteraturen og til velsmakande tradisjonell mat og drikke, samt vakre tre og bygningar so det er godt å vera i. Visst møter ein både vemod og sorg og mange kjensler som kjem med livserfaringar av ulike slag, men djupast sett er desse rikt illustrerte sidene likevel prega av nysgjerrigheit, kreativ leik og ei glede over dei små og store tinga i naturen og kulturen.

Forfattaren har med unntak av periodar med studie i Oslo og arbeid andre stadar, budd heile sitt liv på Jæren. I boka fortel han om oppveksten der og om kvardagslivet og om korleis det er å vera ein høgt prisa poet på Jæren. I tillegg til si eiga livshistorie gjev han innblikk i livet og arbeidet til broren, biletkunstnaren Gunnar Torvund, som gjekk bort i 2019.

Forfattaren gjennomførte den første reisa til Yorkshire 15 år gammal og mange år seinare byrja han reisa dit fleire gonger i året. Ofte drog hans og hans reisefølgje til dei same stadane, der dei treivst ekstra godt, men dei utvida òg stadig området og vart kjent med nye plassar i det som vert kalla The North Yorkshire Moors.

Pubar, bruktbutikkar, lyngheier, tea rooms, katedralar, jernbanestasjonar, restaurantar, ruinar, gravlundar, skoglundar og små steinkyrkjer er alle interessante stadar og får her sin hyllest av ein poet som er tilstade der han er og like merksam på detaljar i nået som på historier bak det han ser omkring seg.

«Minna ligggøymde i doggsølv som dryp.»

Solrunn ber på tankar, kjensler og løyndommar som ingen må få vita om. Ho breier om segei usynleg kappe som både vernar og forteiar.

Det vert viktig med avstand til andre. Vil det bli uråd å halda att dersom det ho freistar skjula, vert innhenta av ytre klangar?

Solrunn møter på utfordringar i sosiale relasjonar, ikkje minst i forhold til kjønnsroller og seksualitet, men òg i forhold til religion.

Ho spør seg:

Kven er eg og kva verd har eg som kvinne?

Kven er Gud og kva er sanning for meg?

Kven var eg før det eg kan minnast?

Tynn hinne er ein sterk og strålande roman om kjærleik, gudsfrykt og skam.