For å sikre at alle felles kampsaker ble belyst, hadde skribentorganisasjonene på forhånd fordelt de mest sentrale temaene mellom seg. Daglig leder i Norsk Forfattersentrum, Ingvild Christine Herzog, benyttet anledningen til å sette fokus på den negative effekten pandemien har hatt på formidlingsinntektene til norske forfattere og oversettere. Herzog understreket blant annet at forfatterne ble rammet like hardt av koronakrisen som andre kunstnergrupper. Det er ikke slik at forfattere «bare kan skrive»:
– Å formidle egen litteratur har blitt en helt integrert del av forfatteryrket. I 2020, med ti måneders pandemi, gikk utbetalingene for oppdrag registrert hos Norsk Forfattersentrum ned med over 10 millioner kroner. Dette til tross for at svært mange arrangører honorerte avlyste oppdrag. De bare avtalte ikke nye.
Sykelønn- og pensjon
Herzog uttrykte frykt for langtidsvirkningene av krisen, og understreket den kulturpolitiske viktigheten av at støtteordninger forlenges:
– Alle tiltak som kan stimulere og trygge fortsatte formidlingsarenaer, må bli prioritert. Pandemien har dessuten ettertrykkelig vist behovet for bedre sykelønns- og pensjonsordninger for norske kunstnere.
Boklov og leseløft
Generalsekretær i NFFO, Arne Vestbø, drøftet boklovsarbeidet sett fra organisasjonenes perspektiv, mens NBU-leder Alexander Løken satte fokus på norske barns lesevaner. Løken ba blant annet om at kulturminsteren jobber for å styrke skolebibliotekene og foreninger som !les og og Leser søker bok.
Opphavsrett
Flere utfordringer knyttet til opphavsrett ble også løftet frem av organisasjonene. Forfatterforbundets Eystein Hanssen snakket om behovet for en regulert strømmeøkonomi som sikrer at forfatterne får anstendig betalt. Dramatikerforbundets Geir Meum Olsen redegjorde for konsekvensene AMT-direktivet* har for norske skribenter, mens daglig leder i Oversetterforeningen, Hilde Lyng, understreket behovet for økte midler til de ulike kompensasjonsordningene for vederlag knyttet til offentlig bruk av åndsverk, for eksempel i skolen og på Nasjonalbibliotekets bokhylla.no.
Forfatterforeningens leder, Heidi Marie Kriznik, pekte på utfordringer med den rykende ferske loven om kollektiv forvaltning av opphavsrett. Loven, som trådte i kraft 1. september, legger vekt på at kollektiv forvaltning av vederlagsmidler som hovedregel skal fordeles individuelt. Dette kan blant annet få konsekvenser for dagens velfungerende kollektive ordninger, spesielt forfatterforeningenes stipendordninger.
* Note
«AMT-direktivet er en del av EØS-avtalen, og har som formål å sikre fri bevegelse av fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester, samt å styrke den europeiske mediesektoren i konkurransen med andre markeder ved en modernisering og forenkling av regelverket. Direktivet har videre til formål å legge til rette for likere konkurransevilkår mellom fjernsyn og audiovisuelle bestillingstjenester.» (Kilde: Regjeringen.no: https://www.regjeringen.no/no/sub/eos-notatbasen/notatene/2016/juni/forslag-til-endringer-i-amt-direktivet-/id2503512/)
