- Det er alltid stor kvalitetsforskjell på søknadene, sier Anton Rygg. Han er rektor ved Grefsen skole i Oslo og har sittet i Fagutvalget for litterære produksjoner siden 2014.
- Kanskje ikke så overraskende når det er snakk om utviklingsmidler.
Rygg ser ingen rettlinjet utvikling i søknadene, men sier det generelt er veldig få prosjekter for mellomtrinnet.
- Denne aldersgruppen, 11 – 13 år, faller ofte mellom to stoler; barnebøkene og voksenlitteraturen. Det finnes langt flere gode bøker der ute enn søkerbunken viser, og vi har spesielt oppfordret forfattere med dette publikummet til å komme på banen. Mange av de som har lagt seg i kjølvannet av Harry Potter-trenden kunne for eksempel utviklet gode produksjoner, sier Rygg.
Fagutvalget er bredt sammensatt og har hele tiden søkt å gjenspeile de ulike brukergruppene av skolesekken: Skoleeier, elev, forfatter og organisasjonsleddet, i tillegg til Norsk Forfattersentrum. Anton Rygg sier at dette har vært både utfordrende og tilfredsstillende.
- Takket være dette arbeidet er jeg blitt introdusert til forfattere og bøker jeg aldri hadde hørt om før. Jeg vet jo at det er en enorm bredde i barne- og ungdomslitteraturen, mens det vi behandler er ganske smalt. Det er sjelden skolesekken er toppoppslag i dagspressen, men vi ser at det spirer og gror i hele landet, ikke minst lokalt.
Anton Rygg har selv vært utøver i skolesekken. Han synes mange av søknadene er både overfladiske og overbudsjetterte.
- Flere av dem virker ganske lettvinte, som om man tenker: "Jeg tar litt godt i og slenger inn en søknad og ser hva som skjer". Det er tidkrevende å gå gjennom søknadene og budsjettene og vurdere hva som er faktiske skolesekkprosjekter og behov. Det kan være en fare for at man kutter i reelle økonomiske behov.
I en tid hvor billedmediet står veldig sterkt mener Rygg at litteraturen er viktigere enn noen gang.
- Vi må fange opp de unge leserne mens vi fortsatt har muligheten, mens vi kan nå dem med hva vi har å tilby. Og da er god litteratur formidlet av engasjerte formidlere måten å gjøre det på.
- Du er selv et skolemenneske - er det vanskelig ikke å skjele til læreplaner og skolenes behov?
- Nei, jeg synes ikke det. Vi merker oss at en del søkere gjør det, men fagutvalgene har aldri vært spesielt opptatt av dette. Et godt prosjekt kan en god pedagog få nesten hva som helst ut av, og da er det skolens oppgave å legge til rette for nettopp det. Vårt mandat har vært tydelig på dette i alle år. Det er først og fremst kvalitet som skal ligge til grunn for våre avgjørelser, sier Anton Rygg.
