Tale fra styreleder

I skrivende stund foregår Norsk Forfattersentrums digitale årsmøte. Her kan du lese talen styreleder, Mikkel Bugge, har sendt ut til årsmøtedeltagerne. Årets årsmøte er Mikkel Bugges siste som styreleder.

 

Kjære medlemmer,

Styreleiar Mikkel Bugge på årsmøtet i 2018. Foto: Guri Sørumgård Botheim.

Dette er litt av en tid. Vi sitter hver for oss i en liten krok av landet, på mer eller mindre permanente hjemmekontorer og avholder et årsmøte som ikke likner noe vi har gjort før. På en måte er vi vant til dette: Mange av oss sitter ofte alene og stirrer inn i en skjerm. Men samtidig er ingenting seg selv likt. På gata utafor vinduet er det helt tomt. Plutselig har en hel generasjon foreldre blitt hjelpelærere over natta. Og flere av oss har vært syke eller kommer til å bli syke. Det kan virke som om den verden vi lever i nå, overgår mye av det vi har diktet frem før. Alt er uforutsigbart, og hvem vet hva konsekvensene av dette vil bli?

Et skritt tilbake til 2019

Norsk Forfattersentrum har i over femti år sørget for at litteraturen har kommet ut til folk. De siste tiårene har vi sett en eventyrlig vekst. I 2019 opplevde vi en ny rekord, en rekord som kom på toppen av vårt rekordår 2018. Bokmessa i Frankfurt løftet norsk litteratur ut i verden og Bokåret sendte forfattere ut i landet. Sammen markerte de tydelig litteraturens plass i offentligheten. Samtidig merket vi som jobber i Norsk Forfattersentrum at veksten i formidling ikke bare handlet om disse tiltakene. Interessen der ute er stor. Forfattere er ønsket, og når en forfatter står dere står foran klassene og publikum, på bibliotek og arbeidsplasser, festivaler og litteraturhus, så gir dere folk noe de lengter etter. Jeg tror mange oppsøker disse arrangementene fordi det finnes en ro og et alvor i selve litteraturen, som, når den formidles i et felles rom, samler oss om en fordypning og et felles punkt inni oss alle. Mange av dere har merket hvordan en sal kan rykke til i gjenkjennelse under en høytlesning eller le i fellesskap av en presis formulering. På denne måten skaper dere en ny form for fellesskap, der vi kan berøre noe dypt ensomt i hver av oss sammen.

Forfattere og formidling henger tettere og tettere sammen, og det er godt nytt for oss alle, men trenger vi da et Forfattersentrum? Ja, for i løpet av året har vi også sett tilfeller der forfattere ikke fikk betalt det de skulle, eller der arrangement gikk konkurs. For flere medlemmer ble det brått tydelig hvor stor verdi en organisasjon som vår har. Kraften vi har når vi står sammen, gjør det mulig å yte press der det trengs og fungere som sikkerhetsnett for en sårbar gruppe.

2019 var også året der det litterære landskapet for alvor endret seg. Med oppstarten av Forfatterforbundet og deres inntreden i LO har vi fått en rikere og mer kompleks organisasjonsflora.

Norsk Forfattersentrum er en vidtfavnende og bred organisasjon som samarbeider med alle organisasjoner og alle aktører. Da vi i 2014 åpnet opp for sakprosaforfattere, var det en del som ytret bekymring for at dette skulle endre organisasjonens karakter. Det har i liten grad vært tilfelle. Norsk Forfattersentrum anno 2020 er en mer robust organisasjon enn foreningen var i 2014, nettopp fordi vi har medlemmer med svært ulike erfaringer, ståsted og litterære holdninger. Det som forener oss er viljen til å nå ut med litteraturen vår og troen på gode rettferdige ordninger.

Jeg hadde virkelig sett fram til den spennende paneldebatten som var planlagt på årsmøtet der både Den norske Forfatterforening og Forfatterforbundet skulle fått rom for å beskrive hva de er opptatte av. En slik debatt er viktig, og jeg er sikker på at vi finner en ny arena for den.

De gode litterære møtene i en annerledes tid

Formidling har blitt en vesentlig del av forfattervirket, ikke bare økonomisk, men også sosialt og arbeidsmessig. Det koster noe for de fleste av oss å ta steget opp på scenen eller inn i klasserommet. Heldigvis får vi betalt for arbeidet, men vi får også noe annet: En kontakt med lesere og publikum som gjør arbeidet foran skrivebordet mer meningsfullt. De siste årene har vi opplevd økende interesse for vårt virke. Norsk Forfattersentrum har vokst til stadig nye høyder, og vi har befestet vår posisjon. I sånne år kan det være lett å glemme at ting raskt kan snu og det man tar for gitt fort kan bli noe annet. Nå har dette brått blitt noe annet enn en hypotetisk mulighet.

Plutselig må vi alle ta en ufrivillig pause fra mye av den viktige formidlinga. Mange av oss har midlertidig mistet både en inntekt, og en kontakt med publikum. Samtidig må vi søke hjelp fra et NAV som ikke er vant med vår pussige blanding av ymse inntektskilder. Vi må bli lærere for våre barn. Vi må ivareta våre eldre. Vi blir syke. Det er mørke dager. Mørke uker. Kanskje mørke måneder.

Jeg vil rette en stor takk til administrasjonen som har gjort en formidabel innsats i denne krevende tida. Vi er velsignet med ansatte som kaster seg rundt og trår til når vi trenger dem som mest. De har sørget for at vi har fått betaling for avlyste oppdrag og for å lete med lys og lykter etter nye måter å formidle på i denne underlige tiden. Det er en fryd å merke hvordan et velsmurt maskineri fungerer, ja, særlig et desentralisert og så særegenhet maskineri som vårt. Dere ansatte imponerer stort, hver og én av dere, med deres årvåkne nøyaktighet, varme raushet og – størst av alt – kjærlighet til litteraturen.

Til de av dere medlemmer som kanskje kvier dere: Ta kontakt med administrasjonen. Fortell om problemene deres, og jeg vet at alle ansatte vil strekke seg langt for å hjelpe dere der de kan. De er her for dere i denne krevende tida. På tross av sykdom, hjemmebarnehage, hjemmeskole og hjemmekarantene i administrasjon, har Forfattersentrum holdt det gående.

Det er noe de ansatte fortjener en stor applaus for!

Og det finnes gladsaker i mørketida. Vi ser allerede konturene av en rekke nyskapende litteraturformidling rundt oss. Hele landet er i ferd med å få et ufrivillig krasj-kurs i hvordan vi kan nå fram til hverandre uten å være sammen. I går lanserte vi ”smittefri litteraturformidling” etter initiativ fra Bjørn Ingvaldsen. Flere forfattere skal på DKS-turné i digitalt format. Det er en stor glede å se kreative sjeler som Anders Totland vise raushet og solidaritet gjennom å oppmuntre folk til å bidra til vårt Solidaritetsfond. Vi er også veldig glade for at aktører som Litteraturhuset i Oslo ikke bare kjemper for sin egen overlevelse, men også vil bidra til skikkelig honorering for avlyste oppdrag, samt Nasjonalbiblioteket som gir 150% honorar for digitale oppdrag. Dette vil være kjærkomment både for alle som sitter isolerte bak hjemmets fire vegger og for forfattere som vil nå ut på nye måter.

Samtidig er det aktører der ute som dessverre glemmer litt at de også må ivareta forfatterne som formidles, ikke bare institusjonene der forfatterne opptrer. Vær oppmerksom på at om noen bruker deres åndsverk digitalt uten at dere gir tillatelse, må dere ta kontakt med Forfattersentrum. Det vil komme mye spennende digitalt formidling, både forfattersamtaler, foredrag og opplesninger, men pass på å ikke gi bort dere selv digitalt i denne tida.

Samtidig er jeg også trygg på at denne tida vil tydeliggjøre for oss alle hvor viktig det fysiske møtet mellom forfatter og publikum er. Vi trenger å få litteraturen ut og vi trenger å møte våre lesere. Det digitale møtet kan ikke erstatte det fysiske møtet. Fellesskapet gjennom skjermene er ikke det samme fellesskapet som oppnås i et klasserom eller i et litteraturhus.

Takk for disse årene!

Jeg har sittet i styret i Norsk Forfattersentrum i åtte år, de siste fire som leder. Å være styreleder disse årene har vært en udelt glede på alle måter. Vi er en organisasjon som knytter bånd mellom de som vil formidle og de som vil formidles. Det ligger i bunn. Men vi er også en organisasjon med utrolig mye overskudd og goodwill. Det er ingen selvfølge, og et resultat av det overskuddsarbeidet våre ansatte gjøre hver dag. En stor takk for det!

Jeg vil også takke styret! Det er et lite under hver gang en gjeng så ulike mennesker samler seg rundt et rundt bord og ved et trylleslag blir et styre som kan diskutere seg fram til gode løsninger. Det har vært en sann glede å jobbe med dere gjennom alle disse årene!

Til sist må jeg takke Ingvild. Det er en fryd å jobbe med deg! Selv om det av og til går så fort i svingene at jeg faller helt av og må gå tre skritt tilbake, selv om du av og til tar doble steg og ender opp et helt annet sted enn jeg hadde trodd var mulig, selv om du hopper over et par stavelser og finner det finurlige i det ordinære, eller faktisk nettopp derfor: Din lekne energi og smittende kjærlighet driver denne organisasjonen og alle du er i kontakt med framover. En stor takk for det!

Med disse ord ønsker jeg årsmøtet 2020 for åpnet!

Mikkel, hjemmekontoret 24.03.2020