herrelandslaget 3

«Spielen wie die Norweger!»

2019 ble et innholdsrikt år for herrenes forfatterlandslag, med landskamp mot Tyskland under bokmessen i Frankfurt som det store høydepunktet.

Tradisjon tro startet forfatterlandslaget sesongen i kulturfeltets fotballcup i Moss. Det så lenge lovende ut, med flere storseiere i gruppespillet, men i pausen før sluttspillet ble det konsumert for mange pølser i vafler, og vi røyk nok en gang ut i kvartfinalen. Forfatterlandslagets største supporter og fremste kritiker, Davy Wathne, var som vanlig rask på labben da han leste på Facebook om lagets innsats. «Manglende marginer? Lykke til og god bedring!».

Som en del av oppkjøringen før landskampen mot Tyskland, besøkte vi to skoler, for å spille kamp og ha en bokprat med elevene. Rett før sommerferien var vi på Nadderud vgs for første gang, og vant, til vår store overraskelse, 3-1. Etter ferien gikk turen til Valle Hovin vgs og Intility Arena, for tredje året på rad. Tidligere har dette oppgjøret endt med knusende sifre, i favør elevene, men denne gangen sto forfatterne godt imot og tapte knepent, 1-2. Utviklingen var positiv, men i Bergen var ikke alle fornøyde. Davy Wathne studerte lagbildet, uten å finne en eneste bergenser. «Underlig uttak. Igjen».

Den viktigste testen før avreisen til Frankfurt, kom mot et rutinert Sverige under bokmessen i Göteborg. Som så ofte før hadde vi problemer med å fylle keeperplassen, men denne gangen kunne Birger Emanuelsen steppe inn på kort varsel og ta på seg keeperhanskene som ble kjøpt på en outlet langs E6. Resultatet tilsier det kanskje ikke, men Emanuelsen fikk egentlig en rolig dag på jobben. Det var bare det at svenskene var dødelig effektive og scoret på sine tre sjanser. Effektivitet til Norge var mer av det menneskelige slaget, likevel klarte vi å putte fire baller bak den svenske keeperen. Tre av målene ble scoret av Thomas Espevik, som virkelig var i slaget i denne kampen. Den siste scoringen kom fra en skarpskodd Christian Valeur. 4-3 til Norge. Etter kampen var til og med Davy nesten helt fornøyd. «Deilig! Så fortjent! PS. Fortsatt en del underlige fravær. Forbigåelser?»

Det norske landslaget reiste til Frankfurt med tro på et nytt 1936-mirakel på tysk jord. I samarbeid med DFB-kulturstiftung og NORLA var det lagt opp til et omfattende program, med deltakelse i paneldebatter, opplesninger og skolebesøk. Forfatterlandslaget forsvarsklippe Peter Strassegger gjorde en fantastisk jobb med å få dette i stand. Tyskland tok på ingen måte enkelt på kampen, og hadde like godt hyret inn Otto Rehagel, tidligere trener for Bayern München, Werder Bremen og det greske landslaget, som han var EM-gull med i 2004, til å lede Die Mannschaft i årets store kamp.

Nasjonalsanger, maskoter, kake i garderoben, linjedommere. Ingenting manglet i Tyskland. Hele sesongen hadde ledet mot disse 90 minuttene. Kampen startet forsiktig, begge lag følte på hverandres styrker, søkte etter svakheter. Hvor solid er forsvarsrekken? Hvem må man passe ekstra godt på fremover på banen? Så, nesten ut av intet, sto det 1-0 til Tyskland. Men Norge slo raskt tilbake, med et velplassert langskudd av Thomas Espevik. 1-1. Norge har momentum, men gjør det vanskelig for seg. Dårlig kommunikasjon i forsvaret fører til 2-1 til Tyskland. Norge vakler, tyskerne scorer igjen og går til pause med 3-1. Det neste målet blir viktig, kanskje avgjørende. 4-1 til Tyskland. I stedet for å grave seg ned i kunstgresset, setter Jo Sannem i gang et dribleraid av de sjeldne på venstrevingen og serverer Lars Haga Raavand med en strøken pasning. 4-2. Norge presser på, men Tyskland er farlige på kontringer, det ligger et mål i lufta, og til slutt kommer det, 5-2. Det gjenstår kun 15 minutter av kampen. Det norske laget maler på og får en ny redusering, denne gangen ved Audun Mortensen, hans første for Norge. På arrogansen skulle man tro at det er Norge som leder, Mortensen slår like gjerne en tunnel på keeperen, etter at målet er scoret, på vei tilbake til avspark. Den tyske keeperen freser, i kjent tysk keeperstil. Norge hiver alle mann framover på banen, panikken sprer seg i den tyske leiren. Flere gode muligheter brennes. Kampen ebber ut og tapet er dessverre et faktum. Tankene går til alle de der hjemme vi har skuffet. Ikke minst Davy Wathne. Vi forestiller oss en rasende Davy på Fotballpuben i Bergen, der han nettopp har skrudd av en elendig stream fra Tyskland-Norge. Han styrter en Cola Zero og skriver årets siste melding til det norske forfatterlandslaget for herrer: «Hvor var våre beste menn? Hvor lenge skal Erlend O. Nødtvedt holdes utenfor landslaget?».

Men vi kan ikke la Davy få siste ord i Det norske forfatterlandslaget for herrers årsrapport 2019. For etter kampslutt i Frankfurt, i samtale mellom manager Tore Rem og noen tyske spillere, innerst i hjørnet på et tysk diskotek, kom det fram at Otto Rehagel, Kong Otto som han kalles i Hellas, var stresset i kampens siste minutter. «Spielen wie die Norweger!» ropte han til laget sitt, tydelig misfornøyd med det tyske presset og pasningsspillet. «Spill som nordmennene!». Disse ordene tar vi med oss inn i 2020-sesongen.

På vegne av herrenes forfatterlandslag

Peder Samdal