Festspilldikter 1996 – Herbjørg Wassmo

Ill. Tønnes H. Gundersen

Herbjørg Wassmo (f. 1942 i Vesterålen) er nok mest kjent for Tora­-trilogien, 1980-tallsromanene om den incestrammede «tyskerunq­en» Tora, og for den historiske romanen om den usedvanlige mor­dersken Dina. Dette er utgivelser som synes i det litterære landska­pet, ikke minst pa grunn av det frodige språket, natur- og miljøskil­dringene og fremheveisen av delvis skjulte eller tabuiserte sider ved kvinnelivet. Offeret Tora og herskerinnen Dina er tilsynelatende eks­treme motsetninger. Men til tross for alle forskjeller, så er det mulig a trekke fram et felles tema: det sviktede barnet. Det kan dreie seg om barnet reelt sett, eller om barnet i den voksne. Sviket angår kjærligheten og den dype, mellom-menneskelige kontakten, men også enkeltindividet i den store sammenhengen: i samfunnet, histo­rien, naturen. Mer eller mindre åpenbart finner vi dette temaet også i andre deler av dette etterhvert ganske omfattende forfatterskapet.

Wassmo debuterte i 1976 med diktsamlingen Vingeslag. Deretter kom flere dikt, Flotid (1977), og så fulgte Tora-trilogien: Huset med den blinde glass veranda (1981), Det stumme rommet (1983) og Hudløs himmel (1986). Innimellom romanene finnes hørespill: Juni­vinter (1981) og Mellomlanding (1985), samt dokumentar-romanen Veien ei gå (1984). Så kom romanene Dinas bok (1989) og Lykkens sønn (1992), avbrutt av lyriske tekster: Lite gront bilde i stor blå ramme (1991). Siste utgivelse er novellesamlingen Reiser: fire for­tellinger (1995), men som en kan se av Festspillprogrammet, foreligger det nå også snart barneboken Hemmelig torsdag i treet. Herbjørg Wassmo har vunnet flere litterære priser.

Arets Festspilldikter kan kunsten il bevege sine lesere – på flere må­ter. I en sammenheng karakteriseres hun som eksperimentell og moderne, i en annen som sentimental realist. Men de fleste er enige om at hun fanger inn stemninger omkring den nordnorske naturen og det værharde samfunnet på en måte som får en til å tenke på Hamsun. Ulike reaksjoner og synspunkter er alltid spennende i et møte med litteraturen. Det tyder på at tekstene inviterer fram gan­ske ulike sider hos leserne, de kan leses på flere nivåer og lar seg ikke fange inn i ett mønster. Herbjørg Wassmos tekster appellerer både til følelser, engasjement og – ikke minst – til ettertanke. God lit­teratur skal, ved hjelp av fantasien, kaste lys over ulike sider ved det menneskelige. Wassmo tøyer fantasiens grenser, men holder fast ved at mennesket er et språklig vesen. Erkjennelse skjer gjen­nom språket.

Det blir ofte hevdet at form og innhold ikke kan skilles, at formen er innhold. Herbjorg Wassmos mange sjangergrep og forsok innen fle­re stil nivåer vitner om en forfatter i bevegelse, med et sokende pro­sjekt. Nå er hun her. Hennes tilstedeværelse ved De Litterære Festspill representerer også en uttrykksform, et spennende møte underveis, forhåpentligvis for forfatteren selv og ihvertfall for oss. Vi gleder oss til dette møtet og ønsker Herbjørg Wassmo velkommen til Bergen.