Caroline Kaspara Palonen

– Et verktøy for å formidle bedre.

For forfattere som ikke er så sikre på seg selv i møtet med leserne er formidlingskurs og lesekurs arrangert av Norsk Forfattersentrum Litteraturbruket gull verd. Caroline Kaspara Palonen er en av de om lag 220 forfatterne som siden starten i 2008 har deltatt på et av disse kursene. Fortsatt er pågangen stor hver gang et nytt kurs annonseres.

 

– Du har deltatt på formidlingskurs i regi av Norsk Forfattersentrum Litteraturbruket. Når var det?
– Det var på Litteraturhuset i Oslo, høsten 2014.

– Hva fikk deg til å melde deg på formidlingskurs?
– Jeg er en nokså introvert type. Jeg vil selvfølgelig at folk skal lese bøkene mine, men jeg er ikke så glad i den type oppmerksomhet man får når man står på en scene. Som forfatter må man takle den delen også. Og når folk stiller for å høre, så vil jeg at det skal bli en god opplevelse for dem. Jeg meldte meg på kurset for å få noen verktøy til å takle formidlingssituasjonen bedre.

– Hva fikk du ut av kurset?
– Man kan sikkert bruke flere år på å lære seg å bli en god formidler, men dette kurset var kort og intensivt, så det ble et innblikk i noe man helt sikkert kan lære veldig mye mer om. Vi hadde bare den ene dagen til rådighet. Det kunne godt vært en dag 2, for kursholderen var engasjert, raus og kunnskapsrik. Og selvfølgelig også en dyktig formidler. Det var også fint å utveksle erfaringer med de andre deltakerne. så jeg er veldig glad for at jeg meldte meg på dette kurset.

– Hvilket utbytte har du hatt av det som formidler?
– Vi fikk mange gode tips som jeg har hatt nytte av. Vi fikk også konkret tilbakemelding på fremføring av egen tekst. Jeg fikk noen tips til hvordan jeg kunne fremføre teksten min bedre, og tilbakemeldinga jeg fikk på kurset har påvirket måten jeg leser på nå. Jeg stoler også mer på at det mest sannsynlig kommer til å gå bra å formidle noe. Før tok jeg gjerne utgangspunkt i at det fort kunne ende i noe jeg i ettertid kom til å skamme meg over, og jeg tenkte også at man måtte være mer utadvendt, og ja, livlig(!) for å ha noe på en scene å gjøre, men nå tenker jeg at det ikke trenger å være sånn. Jeg har heldigvis erfart at det som regel holder å være meg selv. Hvis jeg bestemmer meg for hva jeg skal lese, og øver litt på forhånd, så pleier det å gå bra.