2012

Litteraturhuset i Oslo, 11. februar 2012

LøveidforelesingaOm diktning og flytting

Foto: Kolon Forlag

Foto: Kolon Forlag

Cecilie Løveid snakker om flyttingens poesi; hva skjer med diktet når det flyttes, når man flytter?

Cecilie Løveid har sidan romandebuten Most i 1972 skrive fram eit sterkt forfattarskap som dramatikar og poet. Sjangerblanding og vilje til eksperimentering er kvalitetar som har gitt henne  ei rekkje teater- og litterære prisar, m.a. Prix Italia (1983) Ibsenprisen (1999) og Gyldendalprisen (2001). På 00-talet har ho utgitt fire diktsamlingar på Kolon, seinast Svartere bunader i 2010.

 Jeg kom for å vise hvordan det aldri hadde vært før. Aldri hadde vært før. (”Badehuset”, 1990)

 

Litteraturhuset i Oslo, 14. april 2012

Torvundforelesinga –  Poesisjiktet 1  

Foto: Samlaget

Foto: Samlaget

Voggevise, hitsong og gravferdssalme. Men kvar finn du samtidslyrikken?

Helge Torvund er forfattar og psykolog, han er eit ”poetisk medium” som lyrikar, kritikar, twitrar og nettpoesiredaktør. I 2011 ga han ut heile tre bøker: Alabama? (dikt), Vivaldi (barnebok) og Å våga seg ut i ord (antologi, red. saman med Maria Børja).

 

Litteraturhuset i Oslo, 12. mai 2012

LundforelesingaOm å skrive romaner, og meningen med det.

Foto: skrivekunst.no

Foto: skrivekunst.no

Det vil si; å komme seg unna, såpass at man står og vakler med hele kroppen og en fot i livsvirkeligheten, mens den andre foten og sinnet kaver i dødstilstanden; det vil si å skulle kunne utfolde seg i det utenkelige. Først da kan man kreke seg framover, i noe fundamentalt nytt.

 Thure Erik Lund er en nyskapende og kritikerrost forfatter, særlig kjent for Myrbråtenfortellingene, de fire livskraftige romanene om Thomas Olsen Myrbråten. Han fikk Vesaasprisen for debuten Tanger (1992). Senere har han fått Sultprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen. En trist og dum historie kom i 2011.

Litteraturhuset i Oslo, 9. juni 2012

RemforelesingaPoesisjiktet 2

Foto: Berit Roald

Foto: Berit Roald

La hundre blomster visne. Lyrikk og lyrics mellom jalla og jåleri.

Bare i lyrikken unnslipper vi markedskreftene. Skriftlyrikken har ikke noe marked. 97 % av lyrikkøkonomien er statlige midler. Derfor er det vel bare bra at også bokhandlerne trekker seg ut? Så blir poesien helt ren og rank, uberørt av markedskrefter, 100 % i lomma på det offentlige, på råd og komiteer, innkjøp og institutter. Men bakom synger Utøya-generasjonen sangtekster.

Håvard Rem debuterte som 18-åring med Kall på heltene i 1977. 30 40 50 kom ut nå i vinter. Hans utvalgte dikt er gjendiktet til arabisk, russisk og italiensk. Rem har også skrevet biografiske bøker om Erik Mykland og Bob Dylan, og sangtekster for A-ha og  Kaizers Orchestra.

 

Litteraturhuset i Oslo, 16. juni 2012

BramnessforelesingaMen lyrikken var ikke død. Trenger lyrikken et forsvar?

Foto: Tine Poppe

Foto: Tine Poppe

Hanne Bramness jobber i og for poesien, som lyriker, gjendikter og som stifter av Nordsjøforlaget – etablert som et tilskudd til en alternativ offentlighet der lyrikkfokuset forsvinner. Hun står også bak den sentrale gjendiktningsserien Stemmens kontinent.

Bramness fikk Doblougprisen i 2006 og i 2007 kom hennes dikt i utvalg på engelsk, Salt on the Eye, Selected Poems.
Det står ulver i din drøm (dikt i utvalg på norsk) kom i 2008.

 

Litteraturhuset i Oslo, 8. august 2012

Voldforelesinga  –  Gunvor Hofmos doble liv

Foto: babelio.com

Foto: babelio.com

Jan Erik Vold om lyrikeren Gunvor Hofmo. Hun regnes blant Norges mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, og mottok Kritikerprisen, Doblougprisen og Riksmålsprisen, samt Gyldendals legat både i 1951 og 1974.

 

Litteraturhuset i Oslo, 22. september 2012

NæssforelesingaHvorfor (ikke) lese dikt?

Foto: Øyvind Holen

Foto: Øyvind Holen

Hva er et dikt? Hvorfor kan dikt oppleves som vanskelige? Hvordan skal man lese for å forstå? Kristine Næss drøftet disse og lignende spørsmål i en serie samtaler med norske poeter våren 2012. Motivasjonen var å løfte fram både poesien generelt og noen gode forfatterskap spesielt. Nå trekker hun veksler på disse samtalene og spør videre: Er poesien virkelig mindre synlig enn prosaen? Hva vil det si å være synlig, og hvor viktig er synlighet? Sist, men ikke minst: Kunne det være frukbart for litteraturen å skille mindre mellom poesi og prosa?

Kristine Næss (f. 1964) debuterte med diktsamlinga Obladi i 1996 og har siden skrevet flere romaner før hun i 2010 vendte tilbake til diktene med Se hva som skjer.

 

Litteraturhuset i Oslo, 20. oktober 2012

Wærnessforelesinga Om forfatteridentitet

Foto: Oktober Forlag

Foto: Oktober Forlag

Å bli en norsk forfatter er å godta begrensninger. Om vi bare skriver det vi blir bedt om å skrive dvs. tilpasser oss, ender vi opp som middelmådige, bitre og kraftløse.

Vi har skapt en kontraproduktiv kollektiv kultur for litteraturen å ta plass i, og i den grad vi lever opp til dennes forventninger og krav holder vi på å ødelegge litteraturens fremtid som uttrykksform.

Den norske litteraturen stenger oss inne i psykologiske fremstillingsformer, og det gir oss et grunt historisk siktdyp. Dette gjør oss provinsielle og vingeklipte når vi forlater vår egen avkrok, for vårt 20. århundre er ikke et tidsrom, men et overdådig innredet hotell uten vinduer. Lykkes man strekke seg etter en omkalfatring av sagte virkelighetsforkalkning kommer man til å bli enten ignorert eller forklart ihjel med termer som opprettholder status quo. Dette gjør at vi forakter hverandre i smug. Når revolusjonen kommer og vi bæres til giljotinen kommer det til å være fortjent.

Så hvordan slutte å være sånn, men fortsette å skrive?
Og vil noen lese det? Og hvem skal lese det?
Kan man håpe på å finne noe gjennom å røre i fryktens gryte?

Gunnar Wærness (f. 1971) er poet og gjendikter. Debuterte med Kongesplint (Forlaget Oktober 1999) som han fikk Tarjei Vesaas debutantpris for. Han har bl.a. gjendiktet Velimir Khlebnikov til norsk og vært medredaktør til den rike poesiantologien Verden finnes ikke på kartet. Kommer i høst med Tungen og tåren .

 

Litteraturhuset i Oslo, 3. november 2012

OpstadforelesingaForslag til en umulig tradisjon – de inspirerte og inspirerende.

Foto: Dagbladet

Foto: Dagbladet

Om noen linjer i Georg Trakl, Åsmund Sveen og Ellen Einans diktning – og om veien til egen skriving.

Hvilken betydning har bevisstheten om en tradisjon for den skrivende?

Er forbilder mulige?

Hva er forholdet mellom tilegnelse og løsgjøring, kunnskap og intuisjon for den som vil tre inn på poesiens område?

Steinar Opstad vant Tarjei Vesaas debutantpris med Tavler og bud (Kolon, 1996). Hans konsentrerte og sterke forfatterskap ble tildelt Aschehougprisen i 2003. Har også stått bak flere antologier og diktutvalg gjennom 00-tallet, og er i høst aktuell med Himmelretninger. Essays om dikt og diktning (Kolon 2012).

 

Litteraturhuset i Oslo, 1. desember 2012

HjorthforelesingaOm herming, plagiat og inspirasjon

Foto: volapuk.no

Foto: volapuk.no

Vigdis Hjorth er en svært produktiv forfatter med seks romaner det siste tiåret, senest Leve posthornet.

Ellinor, en kommunikasjonsrågiver i tredveårene, kjenner at det ikke er nok alvor og inderlighet i tilværelsen. At livet hennes er for banalt for fortvilelsen hun føler. Da en kollega forsvinner, må hun overta jobben fra Postkom som han sto midt oppe i. Ved å lære de postansatte om media, makt og politikk skal hun bistå dem i arbeidet mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Vi følger livet hennes gjennom et halvår fram til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011.

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap i 1983.
Debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er sant fikk hun Kritikerprisen. Gjenombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde  fra 1987) Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.