2010

Litteraturhuset i Oslo, 16. januar 2010

ØklandforelesingaErfaringar med litteratur

Foto: Tove K. Breistein

Foto: Tove K. Breistein

Einar Økland fyller 70 år 17. januar, noko som sjølvsagt kjem til å prega hans eiga forfattarforelesing. Stikkord: Vitalitet!
Han debuterte på Samlaget med Ein gul dag (dikt) i 1963 og har sidan gitt ut vel sytti bøker for alle aldrar, i alle tenkjelege og nokre utenkjelege sjangrar. Dei første tiåra heldt han seg innanfor konvensjonelle litterære former: skodespel, noveller, dikt og romanar, men i den lyriske landskapsromanen Amatøralbum frå 1969 har han ein sjølvbiografisk skrivemåte – som seinare har gjort W. G. Sebald og Karl Ove Knausgård berømte. Den munnlege og kontrære aforistikaren Einar Økland var også ein av skiparane av Norsk Forfattersentrum i 1968.

Litteraturhuset i Oslo, 20. februar 2010

ChristiansenforelesingaBetydningsfulle bagateller

Foto: Aftenposten

Foto: Aftenposten

Rune Christiansen debuterte med Hvor toget forlater havet (dikt) i 1986 og har sidan gjeve ut ni diktsamlingar, sju romanar, essay og gjendiktingar. Han er redaktør for Forlaget Oktobers gjendiktingsserie for samtidspoesi. I 2003 fekk han Dobloug-prisen og i 2007 Osloprisen for romanen Fraværet av musikk.
Den siste romanen hans, Krysantemum, kom ut i fjor og hausta strålande kritikkar.

 

Litteraturhuset i Oslo, 20. mars 2010

Hødnebøforelesinga Lesehistorier. Om de bøkene som står nærmest skrivebordet mitt.

Foto: Kolon Forlag

Foto: Kolon Forlag

Tone Hødnebø debuterte på Gyldendal med diktsamlinga Larm i 1989. For forfattarskapen sin har ho mellom anna fått Sult-prisen og Doblougprisen, og ho er no utnemnd til professor ved Litterär gestaltning ved Göteborgs universitet. Ho har skrive poetikkboka Skamfulle Pompeii og blei i 2007 festspilldikter i Bergen.

 

Litteraturhuset i Oslo, 8. april 2010

Dahleforelesinga – Bildebøker som lekeplass

Foto: privat

Foto: privat

Om bildebokas muligheter som møteplass mellom tekst og bilde, mellom dikter og bildekunstner.

”Jeg bruker også mye projeksjoner – tilfeldige utgangspunkt, slik som en flekk eller et bilde eller en tilfeldig valgt setning, slik som en rusk eller en strek eller et glimt av en bil utenfor vinduet, en gjenstand, en sokk. Tilfeldige utgangspunkt kan fort sette språket i sprang, og jeg følger etter, for å se hvor jeg ender, prøver bare ikke å tenke for mye, ikke styre for mye, bare henger på.”

Gro Dahle (f. 1962) skriv og skriv og skriv og har ein imponerande bibliografi som inkluderer diktsamlingar, biletbøker, barnebøker og prosabøker – mange innanfor såkalla all-alder-litteratur. Ho har kort veg til illustratøren sin, som er mannen hennar, Svein Nyhus. Av titlar der ho har tekst og han illustrasjonar, kan vi nemna: Den helt vidunderlige grisen Nøffi (1998), Snill (2002, Bragepris) og Håret til mamma (2007). Ho debuterte med diktsamlinga Audiens (1987), ga ut trøyste- og nattaboka God natt, natt (Cappelen Damm 2009 – nominert til Kritikerprisen og Kulturdepartementets bildebokpris) og no sist Blomsterhandlersken (2010).

Litteraturhuset i Oslo, 15. mai 2010

Stuelandforelesinga – Kjøttet – det røde bak det hvite. Malerkunstens framstillinger av de døde

Foto: H. Aschehoug & Co

Foto: H. Aschehoug & Co

Hva vil vi vite om kroppen og hvor går grensen for den makabre kunnskapen om det som skjer med kroppen etter at døden har inntruffet? I et anatomisk atlas fra begynnelsen av 1900-tallet slås det fast: «Kvinner og menn har alltid kjent ærefrykt for den menneskelige kroppen. De fleste vil aldri få sjansen til å se en dissekert kropp, og de ville sannsynligvis ikke benyttet anledningen hvis de hadde den. Men nesten alle er nysgjerrige på å vite noe om hvordan kroppen ser ut inni. Naturlig nysgjerrighet på kroppen får oss til å undre oss over hvordan en muskel ser ut, hva som befinner seg i nesa, hvor maten forsvinner når den er svelget. Hver dag får erfaringer oss til å stoppe og stille spørsmål som: Hvor stor er magen? Hva gjør nyrene?» I dag er denne kunnskapen mer tilgjengelig enn noen gang. I skjønnlitteratur og tv-serier med rettsmedisinere har patologien en stor plass. Hvor sannferdig er estetikken som budbringer av medisinsk kunnskap? Har vi kontroll på døden nå?

Espen Stueland (f. 1970) lyrikkdebuterte i 1992 med Sakte dans ut av brennende hus. Han mottok Halldis Moren Vesaas-prisen i 2003 for Å si om seg selv. Han blei Årets litteraturkritikar i 2005. Storverket Gjennom kjøttet – Disseksjonens og kroppens kulturhistorie kom hausten før denne forelesinga og har begeistra kritikarkorpset.

Litteraturhuset i Oslo, 12. juni 2010

Nødtvedtforelesinga – Om litterære stamtrær, bygdebokforfalskere og et apokryft gateskilt

Foto; Skrivekunst.no

Foto; Skrivekunst.no

I skrivende stund jobber jeg med et manus som nettopp har arbeidstittelen Bergens beskrivelse. Jeg skriver da utifra følgende motto: Londemannsmauet finnes ikke i Bergen. Like forbanna står det et gateskilt på Nordnes der det tydelig står: Londemannsmauet.

Erlend Nødtvedt (f. 1984)debuterte med diktsamlinga Harudes (Aschehoug, 2008) og jobbar intenst med neste bok, samt master i Nordisk ved UiB. Han fekk Ung Poesi-prisen for debuten som han sjølv karakteriserer som et langdikt om Hordaland, en skrudd heimstaddiktning utført med en blanding av høyromantisk inderlighet og forstadsironi.. Han er redaksjonsmedlem i Vagant og har tidlegare gått på Skrivekunstakademiet i Bergen. Han er ein språkets mann og utmerker seg som ein sterk opplesar.

 

Litteraturhuset i Oslo, 28. august 2010

HoemforelesingaÅ, du store Løvemand!

Foto: Aschehoug Forlag

Foto: Aschehoug Forlag

Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram. Vennskap og fortviling. Ingen annan stod så høgt i Amalie Skrams auge som Bjørnson, ingen krenkte henne så djupt. Men vennskapet varte livet ut.

Edvard Hoem kjem seinare i haust med 2. bind av Bjørnsonbiografien, Villskapens år. Han er frå før ein markant gjendiktar av Shakespeare, har skrive ei rekkje skodespel og har ei fortid som husdiktar og dramaturg på Det Norske Teater, samt som teatersjef ved Teatret vårt i Molde.

 

Litteraturhuset i Oslo, 18. september 2010

Haavardsholmforelesinga – Det eksplosive hos Ola Bauer

Foto: Morgenbladet

Foto: Morgenbladet

«Min stil er ikke antydninger. Min stil er å eksplodere eller brenne inne» skrev Ola Bauer et sted. Nå er det gått elleve år siden denne skarpsynte romanforfatteren og dramatikeren døde. Det er på tide å slå til lyd for forfatterskapet hans.

Espen Haavardsholm (f. 1945)gjorde så og ga ut biografi om Ola Bauer, «Et rom i flammer» (Forlaget Oktober) same hausten som denne forelesinga. Han har også tidligare skrive biografisk om Aksel Sandemose (Mannen fra Jante, 1988), Martin Linge (Martin Linge – min morfar, 1993) og Johan Borgen (Øst for Eden, 2000). Haavardsholm har elles ei lang og brei litterær produksjon bak seg, heilt frå debuten i 1966 (Tidevann, noveller). Han var aktiv i kretsen rundt tidsskriftet Profil og fekk Aschehougprisen i 2006.

 

Litteraturhuset i Oslo, 30. oktober 2010

Bråtveitforelesinga – Villskap må ikkje tolast!

Foto: Forlaget Oktober

Foto: Forlaget Oktober

I 1940 kom krigen og romanen Kimen av Tarjei Vesaas. Frå og med denne boka vert Vesaas ein meir eksperimentell diktar enn tidlegare. Bråtveit vil her fokusera på Vesaas som humanist, at «Villskap ikkje må tolast», og kva som hender, før og etter, når villskapen slår ned i eit heilt folk.

Inger Bråtveit (f. 1978) debuterte i 2002 med romanen Munn mot ein frosen fjord som ho fekk Nynorsk Litteraturpris for. Ho har jobba som omsetjar for ein fullstendig revisjon av nynorsk- og bokmålsutgåva av Bibelen.I 2009 fekk ho Bjørnsonstipendet etter å ha gitt ut romanen Siss og Unn året før (nominert til Kritikarprisen).

Litteraturhuset i Oslo, 27. november 2010

LundbergforelesingaKafkas Lov – Franz Kafka (1883– 1924)

Foto: Forfattersentrum

Foto: Forfattersentrum

Med essayistisk utgangspunkt i ”det kafkaske” vil Liv Lundberg nærme seg Kafkas liv og verk (spesielt ”Forvandlingen”, ”Prosessen” og ”Slottet”) med et øye på eksistensialismen i og omkring Kafkas verk, for til slutt å referere til den aktuelle diskusjonen om fiksjon og virkelighet.

Liv Lundberg (f. 1944) er forutan forfattar og lyrikar, professor ved Forfatterstudiet, UiTromsø. Ho debuterte med diktsamlinga Den klare tonen (Gyldendal, 1979). Arv og opphav sto sentralt i hennar forrige diktsamling, Når jeg ikke hører hjemme, Cappelen Damm 2008. Ho har også gjendikta Inger Christensens Alfabet (Pax 1996)og no sist eit utval av Shuntaro Tanikawa i Alt slik det er (Margbok 2010).

Litteraturhuset i Oslo, 11. desember 2010

BergforelesingaPengenes metafysikk

Foto: Rolf M. Aagaard

Foto: Rolf M. Aagaard

Sentralbankene i den moderne verden beskriver sin vesentligste virksomhet, å skape penger og å opprettholde pengemengden, i et metaforisk språk som ikke beskriver virkeligheten. Altså bedriver de metafysikk. Hvorfor gjør de det?

Øyvind Berg (f. 1959) debuterte i 1982 med Retninger. Forfattarskapet hans er høgt og mykje prisa, og han er over forfattargjennomsnittet økonomikunnskapsrik (Poesi og lærepenger, essays 2009). Berg er forutan lyrikar, dramatikar og gjendiktar, samt ei av drivkreftene i teatergruppa ”Baktruppen”. Siste bok: Blindedikt (Kolon, 2010).