2008

Litteraturhuset i Oslo, 12. januar 2008

Gryttenforelesinga Om litterære biografiar og det biografiske i litteraturen

Frode Grytten

Foto: Flamme forlag

”Er det ikkje slik at biografien er dei intellektuelles Se & Hør? Og bør forfattaren spara på brev og private minne for ein eventuell framtidig biografi? Brenn mine brev! Eg tar ikkje nasjonalt ansvar”.

Frode Grytten (f. 1960) debuterte med diktsamlinga Start i 1983, men har sidan skrive mest noveller, sist Rom ved havet, rom i byen (til bilete av Edwin Hopper) som han fekk Nynorsk Litteraturpris for i 2007. Med kollektivromanen Bikubesong fekk han Brageprisen i 1999 (ein roman som også blei nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og som seinare blei teaterstykke). I seinare år har Grytten markert seg innafor essayistikken og ga ut 50/50 då han runda 50 år i 2010. Gryttenforelesinga markerte starten på denne serien med forfattarforelesingar, og er på klingande Odda-dialekt.

Litteraturhuset i Oslo, 9. februar 2008

KriznikforelesingaOm risiko i skrivinga

Heidi Marie Kriznik

Foto: H. Aschehoug & Co

Risikerer forfatteren for lite ved å skrive om hverdagsliv? Er det mer interessant å hente stoff fra sex, drugs and rock’n roll? Når handlinga er nedtona, blir språket svært viktig. Når blei forresten sorg, død og dårlig kommunikasjon uten risiko…?

Heidi Marie Kriznik (f. 1970) ga ut den kritikarroste romanen Borte en vinter (Forlaget Oktober, 2007) hausten før denne forelesinga, og det var frå ei av meldingane den romanen fekk, tematikken til forelesinga hennar voks fram. Ho debuterte med romanen Applaus i 2002, som ho fekk Tarjei Vesaas debutantpris for. Kriznik er også ein erfaren skrivekurslærar (både i skuleverket, for fengselsinnsette og for eldre).

Litteraturhuset i Oslo, 29. mars 2008

Svingenforelesinga Frykt og avsky i barne- og ungdomslitteraturen

Foto: privat

Foto: privat

Sjokket. Overraskelsene. Debattene. Oppturene. Nedturene. En oppsummering av ti år i barne- og ungdomsbøkenes verden. Om myter og misforståelser, fakta og løgn, hovmod og underkastelse. Om det som driver forfatteren, og hva han egentlig driver med. Og om sikre og usikre framtidsutsikter i BU-litteraturens tjeneste.

Arne Svingen (f. 1967) er ein produktiv barne- og ungdomsbokforfattar som også har skrive bøker for vaksne (som debutboka Handlingens mann, Solum 1999). Han er ein særs aktiv formidlar av eige forfattarskap, særleg i skuleverket, dei siste åra også som ein del av trioen bak dei ulike ”Marg og Bein-bøkene”(med Jon Ewo og Ingunn Aamodt). Bøkene hans er omsett til sju språk. Svingenforelesinga blei heldt under 40 års-feiringa til Norsk Forfattersentrum.

Litteraturhuset i Oslo, 12. april 2008

Rebolledoforelesinga«IF YOU DON´T WANT TO COMMUNICATE, WRITE A FUCKING POEM»

Torgeir Renolledo PedersenAugust 2008”Det er ikke en verdenshistorisk katastrofe om lyrikken forsvinner fra offentligheten og de store norske forlagene, men det er en nasjonal katastrofe.” Dette tankevekkende utsagnet til Lars Amund Vaage prydet en stund nettsidene til Den norske Forfatterforening. Hvem skal i så fall ha skylden for det? Bør ikke blant annet også vi poeter ta på oss noe av ansvaret, eller innbiller vi oss at poesien kan gis kunstnerisk legitimitet ved å dyrke en selvtilstrekkelig medial isolasjonisme?

Torgeir Rebolledo Pedersen (f.1949) debuterte med Tidr i 1983 og har gitt ut ei rekkje diktsamlinger, no sist Erfaing og forsvinning (2010). Han har også skrive dramatikk og fleire librettoar til radioopera. Han er elles utdanna arkitekt og har markert seg med intens-skjønne innlegg med blikk for osloarkitekturens utvikling og ”avvikling”. I 2005 blei han NM-meister i slampoesi.

Litteraturhuset i Oslo, 10. mai 2008.

Marsteinforelesinga Virkelighet gjennom litteraturen

Trude MarsteinDet typiske fiksjonsmennesket er velkjent, men som fiksjonsmenneske, ikke som virkelig menneske. Det er store forskjeller mellom det typiske i fiksjonen og det typiske i virkeligheten. Hvordan gjør man en vanlig person, som ikke gjør noe spektakulært, som det ikke skjer noe dramatisk med, interessant, hvordan får man denne personen til å gjøre inntrykk gjennom sin vanlighet, gjennom sin ekstreme, intense tilstedeværelse i virkeligheten?

Trude Marstein (f.1973) debuterte i 1998 med prosatekstsamlinga Sterk sult, plutselig kvalme, som ho fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Forfattarskapet er høgt prisa, mellom anna fekk ho kritikarprisen i 2006 for Gjøre godt og P.O. Enquists pris året etter. Skarpt blikk og ei upretensiøs forteljarstemme, er trekk som karakteriserer Marsteins skrivemåte. Hennar siste roman er Ingenting å angre på (Gyldendal, 2009).

Litteraturhuset i Oslo, 7. juni 2008.

Sundeforelesinga Essayets fjerde vei

Ole Robert Sunde

Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Hvorfor synger ikke fuglene i essayet? Hvorfor synger svarttrosten i romanen, men ikke i essayet? Roland Barthes mente at Prousts romaner er den tredje vei – essayet stiger inn i romanen. Hva om romanen stiger inn i essayet, får vi ikke da den fjerde vei? Jo, da får vi fuglesang!

Ole Robert Sunde (f.1952) debuterte i 1982 med diktsamlinga Hakk i hæl. Skriv ordrike og stilistiske essays og prosatekstar, grubling og kjærleik for det store og det detaljerte. Forfattarskapen har gitt han både Aschehoug- og Gyldendalprisen. Siste bok er Selvomsorg (Gyldendal 2010) som er ei frittståande vidareføring av kortprosasamlingane All verdens småting (1996) og Løsøre (2003).

Litteraturhuset i Oslo, 23. august 2008

Foto: Dag Knudsen

Foto: Dag Knudsen

EspedalforelesingaFarvel leser

Trenger den nye litteraturen lesere? Montaigne skrev, i sin nyoppfunne genre essayet: ”Kjære leser, denne boken handler altså om meg selv, og det er ingen grunn til at du skal kaste tiden bort på ett så lettsindig og meningsløst emne. Derfor farvel!”

Det virker for meg som det er en hellig sannhet at den norske forfatteren skal skrive til sine lesere, at han eller hun har en forpliktende kontrakt med sine lesere, religiøs nesten, protestantisk antakelig, om at vi skal produsere det som forventes av oss, at vi skal tilfredsstille våre lesere, altså et marked, stort eller lite. Men hvordan vil litteraturen bli hvis den hele tiden skal tilfredsstille sine lesere? Hvorfor denne fryktinngytende respekten for leseren, denne overivrige, pubertale lysten til å kommunisere? Er det ikke viktigere å skrive gode bøker?
Hva er god bok? Hva er en bok, og hva kunne den være? Den nye boken må løsrive seg fra genre og konvensjoner, fra forpliktelser og leserforventninger.
Den nye boken skal gi leseren det han ikke vil ha, noe vanskelig, noe mer enn kommunikasjon, den nye boken skal gi leseren en ny litteratur, i en ny form, i et krevende språk: den nye litteraturen vil bli vanskeligere og ikke lettere.

Litteraturhuset i Oslo, 27. september 2008.

Surénforelesinga – Humor, fantasi og fascinasjon i litteraturen. Og resepsjonens forveksling av gravalvor og seriøsitet.

forfatter odd w. surŽn jan 03 foto: lars o.

Foto: nrk

Litteratur med ambisjoner etterligner de store eposene, og unngår for sikkerhets skyld både vidd og ablegøyer. Skal litteraturen regnes som betydelig må den altså øyensynlig appellere til lesernes intellekt og/eller følelser, og ikke ha som mål, i hvert fall ikke sitt første mål, å påkalle latter.

Odd W. Surén (f. 1961) er romanforfatter, novellist, bokmeldar, humorist og offisiell (amatør-) observatør for Norsk Ornitologisk Forening. Mest oppstuss har han vekt med Tommy Kristoffersen-bøkene. Han blei tildelt Mads Wiel Nygaards legat for sitt samla forfattarskap i 2002. I 2009 kom tekstsamlinga Fra konseptene og i 2010 Jan Olav Valen Grinde-romanen For hva det er verdt (Aschehoug).

Litteraturhuset i Oslo, 25. oktober 2008

Gulliksenforelesinga – Innlevelse?

Geir GulliksenHva betyr innlevelse? Vi bruker det som et litt stilig påbud, noe som det burde vært mer av i politikk og kunst og relasjoner. Når vi sier innlevelse høres det ut som om vi synes det er for lite av den — hos de andre. Selv har jeg ofte snakket om innlevelse, jeg er vant til å tenke på innlevelse som selve det avgjørende elementet både i skriving og lesing. Jeg tror at innlevelsen er litt oppskrytt.

Geir Gulliksen (f. 1963) er forfattar og forlagsredaktør (Oktober) og har skrive ei rekkje kritikarroste diktsamlingar, som Om tyngde og letthet (1998). Forlaget hans, Aschehoug, seier det slik: ”Gulliksen trekker det alminnelige inn i lyrikken og det lyriske inn i det alminnelige.” Med romanane Tjuendedagen (2009) og Forenkling (2010) begeistra kritikarane og fleire utropte han til ein av våre sterkaste samtidsforfattarar.

Litteraturhuset i Oslo, 15. november 2008

Rimbereidforelesinga – Mnemosyne nå! Om dikt og media

24.10.08 Øyvind RimbereidFoto: Nikita SolenovDen som skriver dikt bør være den første til å innrømme at diktet og mediene deler seng og historie. I pressens tidligste år, i Norge og ellers i Europa, stod avisene og diktet i et intenst gjensidig kjærlighetsforhold. Allerede med vår første norske avis, den fire sider store Norsk Intelligenz Seddel, første gang utgitt i 1763, oppstod det en lavterskelarena for diktet (…) Når Dagbladet i dag bedriver diktopplæring på nettet og daglig setter dikt på trykk, er dette derfor en rest fra 1700-tallet.

Øyvind Rimbereid (f. 1966) debuterte med novellesamlinga Det har begynt (1993). Men det er som lyrikar gjennom 00-talet han har bemerka seg, først med Seine Topografiar (2000) ogsist Herbarium (2008) som ga han Brageprisen og nominasjon til Nordisk Råds Litteraturpris. Solaris korrigert (2004) blei litteraturkanonisert av Norsk Litteraturfestival i 2007 som eitt av 25 verk. Rimbereid er også undervisningsleiar ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.