Mange av forfattarforelesingane er framleis tilgjengelege i skriftleg form i dei to antologiane F1 og F2 som er mulig å få tilsendt frå administrasjonen (sjå kontaktinformasjon nederst på sida).

‍

Gryttenforelesinga – Om litterære biografiar og det biografiske i litteraturen

”Er det ikkje slik at biografien er dei intellektuelles Se & Hør? Og bør forfattaren spara på brev og private minne for ein eventuell framtidig biografi? Brenn mine brev! Eg tar ikkje nasjonalt ansvar”.

Frode Grytten (f. 1960) debuterte med diktsamlinga Start i 1983, men har sidan skrive mest noveller, sist Rom ved havet, rom i byen (til bilete av Edwin Hopper) som han fekk Nynorsk Litteraturpris for i 2007. Med kollektivromanen Bikubesong fekk han Brageprisen i 1999 (ein roman som også blei nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og som seinare blei teaterstykke). I seinare år har Grytten markert seg innafor essayistikken og ga ut 50/50 då han runda 50 år i 2010. Gryttenforelesinga markerte starten på denne serien med forfattarforelesingar, og er på klingande Odda-dialekt.

‍Litteraturhuset i Oslo, 12. januar 2008

Kriznikforelesinga– Om risiko i skrivinga

Foto: H. Aschehoug & Co

Risikerer forfatteren for lite ved å skrive om hverdagsliv? Er det mer interessant å hente stoff fra sex, drugs and rock’n roll? Når handlinga er nedtona, blir språket svært viktig. Når blei forresten sorg, død og dårlig kommunikasjon uten risiko…?

Heidi Marie Kriznik (f. 1970) ga ut den kritikarroste romanen Borte en vinter (Forlaget Oktober, 2007) hausten før denne forelesinga, og det var frå ei av meldingane den romanen fekk, tematikken til forelesinga hennar voks fram. Ho debuterte med romanen Applaus i 2002, som ho fekk Tarjei Vesaas debutantpris for. Kriznik er også ein erfaren skrivekurslærar (både i skuleverket, for fengselsinnsette og for eldre).

Litteraturhuset i Oslo, 9. februar 2008

Svingenforelesinga – Frykt og avsky i barne- og ungdomslitteraturen

Foto: privat

Sjokket. Overraskelsene. Debattene. Oppturene. Nedturene. En oppsummering av ti år i barne- og ungdomsbøkenes verden. Om myter og misforståelser, fakta og løgn, hovmod og underkastelse. Om det som driver forfatteren, og hva han egentlig driver med. Og om sikre og usikre framtidsutsikter i BU-litteraturens tjeneste.

Arne Svingen (f. 1967) er ein produktiv barne- og ungdomsbokforfattar som også har skrive bøker for vaksne (som debutboka Handlingens mann, Solum 1999). Han er ein særs aktiv formidlar av eige forfattarskap, særleg i skuleverket, dei siste åra også som ein del av trioen bak dei ulike ”Marg og Bein-bøkene”(med Jon Ewo og Ingunn Aamodt). Bøkene hans er omsett til sju språk. Svingenforelesinga blei heldt under 40 års-feiringa til Norsk Forfattersentrum.

Litteraturhuset i Oslo, 29. mars 2008

Rebolledoforelesinga – «IF YOU DON´T WANT TO COMMUNICATE, WRITE A FUCKING POEM»

”Det er ikke en verdenshistorisk katastrofe om lyrikken forsvinner fra offentligheten og de store norske forlagene, men det er en nasjonal katastrofe.” Dette tankevekkende utsagnet til Lars Amund Vaage prydet en stund nettsidene til Den norske Forfatterforening. Hvem skal i så fall ha skylden for det? Bør ikke blant annet også vi poeter ta på oss noe av ansvaret, eller innbiller vi oss at poesien kan gis kunstnerisk legitimitet ved å dyrke en selvtilstrekkelig medial isolasjonisme?

Torgeir Rebolledo Pedersen (f.1949) debuterte med Tidr i 1983 og har gitt ut ei rekkje diktsamlinger, no sist Erfaing og forsvinning (2010). Han har også skrive dramatikk og fleire librettoar til radioopera. Han er elles utdanna arkitekt og har markert seg med intens-skjønne innlegg med blikk for osloarkitekturens utvikling og ”avvikling”. I 2005 blei han NM-meister i slampoesi.

Litteraturhuset i Oslo, 12. april 2008

Marsteinforelesinga – Virkelighet gjennom litteraturen

Det typiske fiksjonsmennesket er velkjent, men som fiksjonsmenneske, ikke som virkelig menneske. Det er store forskjeller mellom det typiske i fiksjonen og det typiske i virkeligheten. Hvordan gjør man en vanlig person, som ikke gjør noe spektakulært, som det ikke skjer noe dramatisk med, interessant, hvordan får man denne personen til å gjøre inntrykk gjennom sin vanlighet, gjennom sin ekstreme, intense tilstedeværelse i virkeligheten?

Trude Marstein (f.1973) debuterte i 1998 med prosatekstsamlinga Sterk sult, plutselig kvalme, som ho fekk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Forfattarskapet er høgt prisa, mellom anna fekk ho kritikarprisen i 2006 for Gjøre godt og P.O. Enquists pris året etter. Skarpt blikk og ei upretensiøs forteljarstemme, er trekk som karakteriserer Marsteins skrivemåte. Hennar siste roman er Ingenting å angre på(Gyldendal, 2009).

Litteraturhuset i Oslo, 10. mai 2008.

Sundeforelesinga – Essayets fjerde vei

Hvorfor synger ikke fuglene i essayet? Hvorfor synger svarttrosten i romanen, men ikke i essayet? Roland Barthes mente at Prousts romaner er den tredje vei – essayet stiger inn i romanen. Hva om romanen stiger inn i essayet, får vi ikke da den fjerde vei? Jo, da får vi fuglesang!

Ole Robert Sunde (f.1952) debuterte i 1982 med diktsamlinga Hakk i hæl. Skriv ordrike og stilistiske essays og prosatekstar, grubling og kjærleik for det store og det detaljerte. Forfattarskapen har gitt han både Aschehoug- og Gyldendalprisen. Siste bok er Selvomsorg (Gyldendal 2010) som er ei frittståande vidareføring av kortprosasamlingane All verdens småting (1996) og Løsøre (2003).

Litteraturhuset i Oslo, 7. juni 2008.

‍

Espedalforelesinga – Farvel leser

Trenger den nye litteraturen lesere? Montaigne skrev, i sin nyoppfunne genre essayet: ”Kjære leser, denne boken handler altså om meg selv, og det er ingen grunn til at du skal kaste tiden bort på ett så lettsindig og meningsløst emne. Derfor farvel!”

Det virker for meg som det er en hellig sannhet at den norske forfatteren skal skrive til sine lesere, at han eller hun har en forpliktende kontrakt med sine lesere, religiøs nesten, protestantisk antakelig, om at vi skal produsere det som forventes av oss, at vi skal tilfredsstille våre lesere, altså et marked, stort eller lite. Men hvordan vil litteraturen bli hvis den hele tiden skal tilfredsstille sine lesere? Hvorfor denne fryktinngytende respekten for leseren, denne overivrige, pubertale lysten til å kommunisere? Er det ikke viktigere å skrive gode bøker?
Hva er god bok? Hva er en bok, og hva kunne den være? Den nye boken må løsrive seg fra genre og konvensjoner, fra forpliktelser og leserforventninger.
Den nye boken skal gi leseren det han ikke vil ha, noe vanskelig, noe mer enn kommunikasjon, den nye boken skal gi leseren en ny litteratur, i en ny form, i et krevende språk: den nye litteraturen vil bli vanskeligere og ikke lettere.

Litteraturhuset i Oslo, 23. august 2008

Surénforelesinga – Humor, fantasi og fascinasjon i litteraturen. Og resepsjonens forveksling av gravalvor og seriøsitet.

Litteratur med ambisjoner etterligner de store eposene, og unngår for sikkerhets skyld både vidd og ablegøyer. Skal litteraturen regnes som betydelig må den altså øyensynlig appellere til lesernes intellekt og/eller følelser, og ikke ha som mål, i hvert fall ikke sitt første mål, å påkalle latter.

Odd W. Surén (f. 1961) er romanforfatter, novellist, bokmeldar, humorist og offisiell (amatør-) observatør for Norsk Ornitologisk Forening. Mest oppstuss har han vekt med Tommy Kristoffersen-bøkene. Han blei tildelt Mads Wiel Nygaards legat for sitt samla forfattarskap i 2002. I 2009 kom tekstsamlinga Fra konseptene og i 2010 Jan Olav Valen Grinde-romanen For hva det er verdt (Aschehoug).

Litteraturhuset i Oslo, 27. september 2008.

Gulliksenforelesinga – Innlevelse?

Hva betyr innlevelse? Vi bruker det som et litt stilig påbud, noe som det burde vært mer av i politikk og kunst og relasjoner. Når vi sier innlevelse høres det ut som om vi synes det er for lite av den — hos de andre. Selv har jeg ofte snakket om innlevelse, jeg er vant til å tenke på innlevelse som selve det avgjørende elementet både i skriving og lesing. Jeg tror at innlevelsen er litt oppskrytt.

Geir Gulliksen (f. 1963) er forfattar og forlagsredaktør (Oktober) og har skrive ei rekkje kritikarroste diktsamlingar, som Om tyngde og letthet (1998). Forlaget hans, Aschehoug, seier det slik: ”Gulliksen trekker det alminnelige inn i lyrikken og det lyriske inn i det alminnelige.” Med romanane Tjuendedagen (2009) og Forenkling (2010) begeistra kritikarane og fleire utropte han til ein av våre sterkaste samtidsforfattarar.

Litteraturhuset i Oslo, 25. oktober 2008

Rimbereidforelesinga – Mnemosyne nå! Om dikt og media

Den som skriver dikt bør være den første til å innrømme at diktet og mediene deler seng og historie. I pressens tidligste år, i Norge og ellers i Europa, stod avisene og diktet i et intenst gjensidig kjærlighetsforhold. Allerede med vår første norske avis, den fire sider store Norsk Intelligenz Seddel, første gang utgitt i 1763, oppstod det en lavterskelarena for diktet (…) Når Dagbladet i dag bedriver diktopplæring på nettet og daglig setter dikt på trykk, er dette derfor en rest fra 1700-tallet.

Øyvind Rimbereid (f. 1966) debuterte med novellesamlinga Det har begynt (1993). Men det er som lyrikar gjennom 00-talet han har bemerka seg, først med Seine Topografiar (2000) ogsist Herbarium (2008) som ga han Brageprisen og nominasjon til Nordisk Råds Litteraturpris. Solaris korrigert (2004) blei litteraturkanonisert av Norsk Litteraturfestival i 2007 som eitt av 25 verk. Rimbereid er også undervisningsleiar ved Skrivekunstakademiet i Hordaland.

Litteraturhuset i Oslo, 15. november 2008

Bildøenforelesinga – Stormannsgalskap – ein litterær dyd?

”Om ikkje forfattarane hadde i alle fall eit snev av hybris, kor mange bøker trur de ville blitt skrive då? Mange forfattarar snakkar meir enn gjerne om dei store svingingane mellom sjølvforakt og stormannsgalskap dei opplever i skriveprosessen. Det handlar om å skrive fire sider den eine dagen som ein synest er geniale, og så neste dag lese gjennom det igjen og sjå at det berre er skit.”

Brit Bildøen (f. 1962) debuterte med diktsamlinga Bilde av menn i 1991. For Tvillingfeber (1998) blei ho nominert til Brageprisen og tildelt Osloprisen og Nynorsk litteraturpris. Bildøen er også kritikar og forlagskonsulent. Ho har skrive fleire barnebøker og omsett bøker både for barn og vaksne. I 2009 gav ho ut essaysamlinga Litterær salong. Boka inneheld lesingar av m.a. Gertrude Stein, Halldis Moren Vesaas, Amalie Skram, Doris Lessing og Elfriede Jelinek.

Litteraturhuset i Oslo, 21. februar 2009

Vaageforelesinga – Stille musikk

Om forholdet mellom musikk og litteratur. Finst det musikk i romanen? I tilfelle: Korleis kan ein skildra, drøfta og dyrka denne musikken? Korleis kan musikken vera del av meiningsdanninga i litteraturen? Og kva betyr musikken i litteraturen? Lars Amund Vaage diskuterer dette med døme frå eigne og andres tekstar.

Lars Amund Vaage (f. 1952) har sidan debuten i 1979 markert seg som ein stor musikalsk prosaist, der setningane syng fram språket og underbyggjer handlinga. Han blei nominert til Nordisk Råds Litteraturpris for Rubato i 1995, ei bok som ga han Kritikarprisen. Same året fekk han Aschehougprisen. Han ga ut roman om Wilhelm Reich, Den framande byen, i 1999 og på 00-talet kom også hans to første diktsamlingar. Sisteboka hans er den kritikarroste Skuggen og dronninga (Forlaget Oktober 2010).

Litteraturhuset i Oslo, 28. mars 2009

Sæterbakkenforelesinga – Å skrive er å uttrykke som forbrytelse, det som ble innsatt som lov.

”Det hender fremdeles jeg spør meg hvorfor det alltid var forbundet med ubehag å se fotografier av mine foreldre som unge(…) Romanen er også noe som den ikke kan si noe om, men som den er i kraft av sin helhet, og som er det den egentlig tar leseren med på, og som er forfatterens frigjøringsforsøk, hans eller hennes bestrebelse på å løsrive seg fra kulturens klamme grep.”

Stig Sæterbakken (f. 1966) debuterte på Cappelen med Flytende paraplyer i 1984. Han ga ut ei diktsamling til, Sverdet ble til et barn to år seinare. Sidan har han gitt ut romanar og essays, og fekk eit gjenombrot med romanane i den såkalla S-trilogien (1997-99): Siamesisk, Selvbeherskelse og Sauermugg. Han har m.a. gjendikta.Nikanor Teratologens Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen (Kritikerprisen og Bokklubbenes Oversetterpris, 2007).

Litteraturhuset i Oslo, 9. mai 2009

Hovlandforelesinga – Dr. Hovlands testamente

Farvel til fiksjonen og velkomen tilbake (eit sviande sjølvoppgjer etter tretti år). ”Kor kjedeleg skal den store litteraturen tillate seg å vere? Og må den vere det? Mi lesing ber truleg preg av forsøk på nettopp å sleppe unna kjedelege klassikarar, men søkje etter forfattarar som på ymse vis har prøvd å bryte med keisemda.” Om mellom andre Charles Dickens og Tove Jansson.

Ragnar Hovland (f. 1952)debuterte med romanen Alltid fleire dagar i 1979. Han skriv kort og langt, for store og små, er omsetjar og forlagskonsulent i Samlaget. Dessutan er han involvert i musikkensemblet Dei Nye Kapellanane. I 1997 var han festspeldiktar ved Dei Nynorske Festspela, i 2008 det same ved dei litterære festspela i Bergen. I 2006 fekk han Kritikarprisen for Fredlaus, berre ein av mange prisar hans forfattarskap har skjenka han.

Litteraturhuset i Oslo, 13. juni 2009

Dragsethforelesinga – Poesi & Anarki

”Det å undersøke en ”umulig” syntaks, en metafor for jernfilspon, eller en parkeringsplass, er mitt arbeid.” Om poetisk tenkemåte og praksis.

Terje Dragseth (f. 1955) debuterte med dikt- og tekstsamlinga Offerfesten i 1980, og har sidan gitt ut 15 bøker, sist Ti titler, Dikt 1980-2005. (Tiden, 2008). Kvitekråkas song frå 2005har også kome ut i Tyskland. Han har gjendikta Laura Riding og Leonard Cohen til norsk. Han er utdanna filmregissør ved Den Danske Filmskolen i perioden 1983 – 1987, og har regissert ei rekkje kortfilmar (i desember 09 kom Recordings: Paal Helge Haugen). Han er også låtskrivar og spelar i bandet ”I sing my body electric”.

Litteraturhuset i Oslo, 22. august 2009

Flinkforelesinga – Om denne skrivinga da vettu!

‍Jon Øystein Flink debuterte i 2003 med Ole-Kristian Oksrød. Han har studert musikk og filosofi, vore ein del av redaksjonane til tidsskrifta Parergon og Kraftsentrum, samt skrive musikkritikk i Morgenbladet og Dagsavisen.
Sist vinter kom høyrespelet Direktøren og hans sekretær og i vår romanen Sex, død og ekteskap.

Litteraturhuset i Oslo, 26. september 2009

Ørstavikforelesinga – Om skrivingen og mellomrommene

”Det er et terskelsted, dette: Jeg har ikke noe å si. Jeg tror alt jeg sier, alt jeg skriver, har dette i seg, som en vekt, en tyngde. Så det som utsies, det som skrives, hele tiden har et lodd av dette motsatte i seg, det som drar det inn, ned, bort. Så det som utsies, det som likevel skrives, har måttet tvinge seg gjennom, fram. Og har kraften av denne kampen, denne motstanden, med seg, i seg.”

Hanne Ørstavik (f. 1969) debuterte med romanen Hakk i 1994 og ga sist ut 48 rue Defacqz (Forlaget Oktober, 2009). Ørstavik har motteke ei rekkje litterære prisar, mellom andre Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris og Doblougprisen. I 2007 fekk ho Aschehougprisen for heile forfattarskapen, og bøkene er omsette til femten språk.

Litteraturhuset i Oslo, 31. oktober 2009

Brantenbergforelesinga – Forandrer litteraturen verden – eller omvendt?

Å vurdere hvorvidt en bok har forandret verden er en nærmest uoverkommelig oppgave. Det ville kreve en så omfattende forskning at intet vitenskapelig program ville kunne gjennomføre den – selv ikke i digitalrevolusjonens tidsalder. Å vurdere hvorvidt en bok man selv har skrevet har forandret verden er enda vanskeligere.

Gerd Brantenberg (f. 1941)debuterte i 1973 med Opp alle jordens homofile og følgde opp med det satiriske kampskriftet Egalias døtre (1977). Ho har ved sida av forfattarskapen markert seg som ein framståande aktivist og var med på danninga av Tverrlitterært Kvinneforum i 1978. Ho har vore aktivist ved Kvinnehuset i København og Oslo (1972-83), samt vore med på etableringa av Krisesenteret i Oslo og Kvindehøjskolen i Danmark.. Brantenberg var styremedlem i Den norske Forfatterforening 1981-83. Hennar siste bok er Landssvikersken (2003).

Litteraturhuset i Oslo, 14. november 2009

Carmona-Alvarezforelesinga – Om Roberto Bolaño

”(…) og i det jeg lettet fra Bergen bladde jeg opp på første side og begynte å lese. Siden har jeg fortsatt. Med en begeistring og en entusiasme som jeg – på den tiden – ikke trodde jeg skulle oppleve igjen. For det er nettopp begeistring som er det første ordet jeg forbinder med Roberto Bolaños verk. Helt siden den flyturen har jeg utrettelig lest ham, anbefalt ham til alle jeg kjenner, gjenfortalt deler av bøkene hans og skrevet om ham.”

Pedro Carmona-Alvarez debuterte med diktsamlinga Helter i 1997 og ga ut romanen Rust i 2009, der spørsmål rundt eksiltilvære står sentralt. Carmona-Alvarez er vakse opp i Chile og på Kolbotn, skriv også poesi og essay og har bandet Sister Sonny som ein drops og Moon Pedro & the New Farm Street Orchestra som ein karamell. Han fekk Sult-prisen i 2005.

Litteraturhuset i Oslo, 12. desember 2009

Øklandforelesinga – Erfaringar med litteratur

‍Einar Økland fyller 70 år 17. januar, noko som sjølvsagt kjem til å prega hans eiga forfattarforelesing. Stikkord: Vitalitet!
Han debuterte på Samlaget med Ein gul dag (dikt) i 1963 og har sidan gitt ut vel sytti bøker for alle aldrar, i alle tenkjelege og nokre utenkjelege sjangrar. Dei første tiåra heldt han seg innanfor konvensjonelle litterære former: skodespel, noveller, dikt og romanar, men i den lyriske landskapsromanen Amatøralbum frå 1969 har han ein sjølvbiografisk skrivemåte – som seinare har gjort W. G. Sebald og Karl Ove Knausgård berømte. Den munnlege og kontrære aforistikaren Einar Økland var også ein av skiparane av Norsk Forfattersentrum i 1968.

Litteraturhuset i Oslo, 16. januar 2010

Christiansenforelesinga – Betydningsfulle bagateller

‍Rune Christiansen debuterte med Hvor toget forlater havet (dikt) i 1986 og har sidan gjeve ut ni diktsamlingar, sju romanar, essay og gjendiktingar. Han er redaktør for Forlaget Oktobers gjendiktingsserie for samtidspoesi. I 2003 fekk han Dobloug-prisen og i 2007 Osloprisen for romanen Fraværet av musikk.
Den siste romanen hans, Krysantemum, kom ut i fjor og hausta strålande kritikkar.

Litteraturhuset i Oslo, 20. februar 2010

Hødnebøforelesinga – Lesehistorier. Om de bøkene som står nærmest skrivebordet mitt.

‍Tone Hødnebø debuterte på Gyldendal med diktsamlinga Larm i 1989. For forfattarskapen sin har ho mellom anna fått Sult-prisen og Doblougprisen, og ho er no utnemnd til professor ved Litterär gestaltning ved Göteborgs universitet. Ho har skrive poetikkboka Skamfulle Pompeii og blei i 2007 festspilldikter i Bergen.

Litteraturhuset i Oslo, 20. mars 2010

Dahleforelesinga – Bildebøker som lekeplass

Om bildebokas muligheter som møteplass mellom tekst og bilde, mellom dikter og bildekunstner.

”Jeg bruker også mye projeksjoner – tilfeldige utgangspunkt, slik som en flekk eller et bilde eller en tilfeldig valgt setning, slik som en rusk eller en strek eller et glimt av en bil utenfor vinduet, en gjenstand, en sokk. Tilfeldige utgangspunkt kan fort sette språket i sprang, og jeg følger etter, for å se hvor jeg ender, prøver bare ikke å tenke for mye, ikke styre for mye, bare henger på.”

Gro Dahle (f. 1962) skriv og skriv og skriv og har ein imponerande bibliografi som inkluderer diktsamlingar, biletbøker, barnebøker og prosabøker – mange innanfor såkalla all-alder-litteratur. Ho har kort veg til illustratøren sin, som er mannen hennar, Svein Nyhus. Av titlar der ho har tekst og han illustrasjonar, kan vi nemna: Den helt vidunderlige grisen Nøffi (1998), Snill (2002, Bragepris) og Håret til mamma (2007). Ho debuterte med diktsamlinga Audiens (1987), ga ut trøyste- og nattaboka God natt, natt (Cappelen Damm 2009 – nominert til Kritikerprisen og Kulturdepartementets bildebokpris) og no sist Blomsterhandlersken (2010).

Litteraturhuset i Oslo, 8. april 2010

Stuelandforelesinga – Kjøttet – det røde bak det hvite. Malerkunstens framstillinger av de døde

Hva vil vi vite om kroppen og hvor går grensen for den makabre kunnskapen om det som skjer med kroppen etter at døden har inntruffet? I et anatomisk atlas fra begynnelsen av 1900-tallet slås det fast: «Kvinner og menn har alltid kjent ærefrykt for den menneskelige kroppen. De fleste vil aldri få sjansen til å se en dissekert kropp, og de ville sannsynligvis ikke benyttet anledningen hvis de hadde den. Men nesten alle er nysgjerrige på å vite noe om hvordan kroppen ser ut inni. Naturlig nysgjerrighet på kroppen får oss til å undre oss over hvordan en muskel ser ut, hva som befinner seg i nesa, hvor maten forsvinner når den er svelget. Hver dag får erfaringer oss til å stoppe og stille spørsmål som: Hvor stor er magen? Hva gjør nyrene?» I dag er denne kunnskapen mer tilgjengelig enn noen gang. I skjønnlitteratur og tv-serier med rettsmedisinere har patologien en stor plass. Hvor sannferdig er estetikken som budbringer av medisinsk kunnskap? Har vi kontroll på døden nå?

Espen Stueland (f. 1970) lyrikkdebuterte i 1992 med Sakte dans ut av brennende hus. Han mottok Halldis Moren Vesaas-prisen i 2003 for Å si om seg selv.Han blei Årets litteraturkritikar i 2005. Storverket Gjennom kjøttet – Disseksjonens og kroppens kulturhistorie kom hausten før denne forelesinga og har begeistra kritikarkorpset.

Litteraturhuset i Oslo, 15. mai 2010

Nødtvedtforelesinga – Om litterære stamtrær, bygdebokforfalskere og et apokryft gateskilt

I skrivende stund jobber jeg med et manus som nettopp har arbeidstittelen Bergens beskrivelse. Jeg skriver da utifra følgende motto: Londemannsmauet finnes ikke i Bergen. Like forbanna står det et gateskilt på Nordnes der det tydelig står: Londemannsmauet.

Erlend Nødtvedt (f. 1984)debuterte med diktsamlinga Harudes (Aschehoug, 2008) og jobbar intenst med neste bok, samt master i Nordisk ved UiB. Han fekk Ung Poesi-prisen for debuten som han sjølv karakteriserer som et langdikt om Hordaland, en skrudd heimstaddiktning utført med en blanding av høyromantisk inderlighet og forstadsironi.. Han er redaksjonsmedlem i Vagant og har tidlegare gått på Skrivekunstakademiet i Bergen. Han er ein språkets mann og utmerker seg som ein sterk opplesar.

Litteraturhuset i Oslo, 12. juni 2010

Hoemforelesinga – Å, du store Løvemand!

Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skram. Vennskap og fortviling. Ingen annan stod så høgt i Amalie Skrams auge som Bjørnson, ingen krenkte henne så djupt. Men vennskapet varte livet ut.

Edvard Hoem kjem seinare i haust med 2. bind av Bjørnsonbiografien, Villskapens år. Han er frå før ein markant gjendiktar av Shakespeare, har skrive ei rekkje skodespel og har ei fortid som husdiktar og dramaturg på Det Norske Teater, samt som teatersjef ved Teatret vårt i Molde.

Litteraturhuset i Oslo, 28. august 2010

Haavardsholmforelesinga – Det eksplosive hos Ola Bauer

«Min stil er ikke antydninger. Min stil er å eksplodere eller brenne inne» skrev Ola Bauer et sted. Nå er det gått elleve år siden denne skarpsynte romanforfatteren og dramatikeren døde. Det er på tide å slå til lyd for forfatterskapet hans.

Espen Haavardsholm (f. 1945)gjorde så og ga ut biografi om Ola Bauer, «Et rom i flammer» (Forlaget Oktober) same hausten som denne forelesinga. Han har også tidligare skrive biografisk om Aksel Sandemose (Mannen fra Jante, 1988), Martin Linge (Martin Linge – min morfar, 1993) og Johan Borgen (Øst for Eden, 2000). Haavardsholm har elles ei lang og brei litterær produksjon bak seg, heilt frå debuten i 1966 (Tidevann, noveller). Han var aktiv i kretsen rundt tidsskriftet Profil og fekk Aschehougprisen i 2006.

Litteraturhuset i Oslo, 18. september 2010

Bråtveitforelesinga – Villskap må ikkje tolast!

I 1940 kom krigen og romanen Kimen av Tarjei Vesaas. Frå og med denne boka vert Vesaas ein meir eksperimentell diktar enn tidlegare. Bråtveit vil her fokusera på Vesaas som humanist, at «Villskap ikkje må tolast», og kva som hender, før og etter, når villskapen slår ned i eit heilt folk.

Inger Bråtveit (f. 1978) debuterte i 2002 med romanen Munn mot ein frosen fjord som ho fekk Nynorsk Litteraturpris for. Ho har jobba som omsetjar for ein fullstendig revisjon av nynorsk- og bokmålsutgåva av Bibelen.I 2009 fekk ho Bjørnsonstipendet etter å ha gitt ut romanen Siss og Unn året før (nominert til Kritikarprisen).

Litteraturhuset i Oslo, 30. oktober 2010

Lundbergforelesinga – Kafkas Lov – Franz Kafka (1883– 1924)

Med essayistisk utgangspunkt i ”det kafkaske” vil Liv Lundberg nærme seg Kafkas liv og verk (spesielt ”Forvandlingen”, ”Prosessen” og ”Slottet”) med et øye på eksistensialismen i og omkring Kafkas verk, for til slutt å referere til den aktuelle diskusjonen om fiksjon og virkelighet.

Liv Lundberg (f. 1944) er forutan forfattar og lyrikar, professor ved Forfatterstudiet, UiTromsø. Ho debuterte med diktsamlinga Den klare tonen (Gyldendal, 1979). Arv og opphav sto sentralt i hennar forrige diktsamling, Når jeg ikke hører hjemme, Cappelen Damm 2008. Ho har også gjendikta Inger Christensens Alfabet (Pax 1996)og no sist eit utval av Shuntaro Tanikawa i Alt slik det er (Margbok 2010).

Litteraturhuset i Oslo, 27. november 2010

Bergforelesinga – Pengenes metafysikk

Sentralbankene i den moderne verden beskriver sin vesentligste virksomhet, å skape penger og å opprettholde pengemengden, i et metaforisk språk som ikke beskriver virkeligheten. Altså bedriver de metafysikk. Hvorfor gjør de det?

Øyvind Berg (f. 1959) debuterte i 1982 med Retninger. Forfattarskapet hans er høgt og mykje prisa, og han er over forfattargjennomsnittet økonomikunnskapsrik (Poesi og lærepenger, essays 2009). Berg er forutan lyrikar, dramatikar og gjendiktar, samt ei av drivkreftene i teatergruppa ”Baktruppen”. Siste bok: Blindedikt (Kolon, 2010).

Litteraturhuset i Oslo, 11. desember 2010

Steenforelesinga – Om min barndoms helt Richard Løvehjerte

Den første boka Thorvald Steen leste, var Robin Hood. Den andre var Ivanhoe. I begge er kong Richard Løvehjerte sentral. En konge som også inspirerte Astrid Lindgren i Brødrene Løvehjerte. Shakespeare, derimot, skrev aldri om Løvhjerte fordi han var for perfekt.
Kongen hadde to livsoppgaver: Ta Jerusalem fra Saladin og kristne byen, samt ta livet av Saladin. Han mislyktes med begge oppgaver. Hvorfor har vi hørt så lite om dette? Steen vil her forsøke å tegne et så sannferdig bilde av den virkelige Løvehjerte som mulig.

Thorvald Steen var formann i Den norske forfatterforening fra 1991 til 1997. I 2003 mottok han Stortingets statsstipend. Han er oversatt til mer enn 20 språk. Steens siste bok heter nettopp Løvehjerte (Oktober, 2010) og er hans sjette historiske roman.

Litteraturhuset i Oslo, 22. januar 2011

Fløgstadforelesinga – Om Bjørn Aamodt

Reduserer etikettar som «borgarleg» eller «arbeidarlitteratur» diktaren til sin eigen motivkrins? Diktinga til lyrikaren og industriarbeidaren Bjørn Aamodt (1944-2006) har ein sentral posisjon i moderne norsk poesi, og er samstundes heftig debattert. I foredraget vil Kjartan Fløgstad sjå nærare på forfattarskapen og føra diskusjonen vidare.

Kjartan Fløgstad debuterte med diktsamlinga Valfart i 1968 og fekk eit gjennombrot med romanen Dalen Portland i 1977 (Nordisk Råds Litteraturpris). Sidan har han fått ei rekkje prisar, mellom anna Brages hederspris i 2008,  og står som ein av våre mest sentrale forfattarar.

Litteraturhuset i Oslo, 19. februar 2011

Johansenforelesinga – Vente, blunke

Foto: Gyldendal Norsk Forlag

Om å skrive og å vente.
Mest om å vente.
Og om måten å vente på.

Inghill Johansen debuterte på Gyldendal med Hjertehvitt i 1991. Dei tre andre bøkene ho har skrive – Suge (1996),  Klage (2001) og Forsvinne (2009) har akkurat kome ut samla i pocketutgåve.

Johansen er ein kresen og kritikarrost forfattar som skriv stramt og enkelt, vakkert og morosamt og med stor, stor observasjonsevne. For Klage blei ho i 2001 nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.

Litteraturhuset i Oslo, 18. juni 2011

Sortlandforelesinga – Kvifor skriv du barnebøker, du som er så flink til å skrive?

Bjørn Sortland fekk nyleg dette spørsmålet av ein journalist, og det er ikkje første gongen han har fått det sidan han debuterte.
– Kvifor blir eg nesten alltid stilt dette spørsmålet? Kanskje er ikkje barne og ungdomslitteratur så kult når alt kjem til alt? Er det berre riktig-viktig? Og les barn og ungdom noko særleg av den litteraturen som blir skriven for dei? spør han.

Bjørn Sortland har skrive 40 bøker for barn og ungdom sidan debuten Det er ikkje natta i 1992. Han har også skrive prisvinnande romanar for vaksne. Fleire av bøkene hans er ein inngang til kunsten i seg sjølv, gjennom samarbeid med kunstnarar og illustratørar, og har i seg forståinga for kva kunst kan bety i livet. Sist veke fekk han Aschehougprisen. Vi gratulerer!

Litteraturhuset i Oslo, 3.september 2011

Leikvollforelesinga – Om inspirasjon

Eit høgst subjektivt foredrag om inspirasjon, arbeidsmåtar, om kjærleiken til det vakre og brutale, om å leve for å skrive og skrive for å leve.

Jan Roar Leikvoll debuterte med den sterkt kritikarroste Eit vintereventyr (Samlaget 2008) der nettopp det vakre og brutale er sidestilt. Med Fiolinane (2010) stadfesta han posisjonen sin som ein av dei sterkaste og mest originale stemmene i ny norsk litteratur. Leikvoll blei tildelt Sigmund Skard-stipendet hausten 2010.

Litteraturhuset i Oslo, 24.september 2011

‍

Grimsrudforelesinga – På forfatterturné i Värmland

Om noen nervepirrende minutter i regnet ved en ensom taxistolpe i Torsby.

Beate Grimsrud kom i fjor ut med romanen En dåre fri, både på svensk og norsk. Ho blei tildelt Kritikarprisen og nominert til Nordisk Råds Litteraturpris både frå Sverige og Norge. I vår fekk ho også Dobloug-prisen. Forfattarskapen er i det heile tatt høgt prisa, og ho slo igjennom med romanen Å smyge forbi en øks i 1998.

Litteraturhuset i Oslo, 15. oktober 2011

Herbjørnsrudforelesinga – Hvordan kom Vesaas inn i et bokløst hjem?

Hans Herbjørnsrud vokste opp i et så og si bokløst hjem. Som to-åring rev han i stykker boken om HM Kongens garde. Faren hadde vært gardist. Da var det bare tre bøker tilbake: Bibelen, salmeboken og en bok om birøkt. I det armodslige skolebiblioteket fantes ikke voksenbøker. Likevel kom Tarjei Vesaas til å bety mye for ham allerede fra 12-årsalderen.

Hans Herbjørnsrud debuterte med Vitner (Gyldendal, 1979) og no sist kom Brønnene (2006). Språkmeistaren Herbjørnsrud er ein av våre mest markante novellistar. Forfattarskapet hans er høgt prisa  – frå Tarjei Vesaas debutantpris i 1980 til Aschehougprisen i 2005.

I år kom boka Seks fot under (av Kaja Schjerven Mollerin) om hans forfattarskap.

Litteraturhuset i Oslo, 12. november 2011

Frobeniusforelesinga – Selvbiografi og uhygge

‍Nikolaj Frobenius debuterte med Virvl (1986), internasjonalt gjennombrot med Latours katalog (1996).
Frobenius har elles skrive manus til filmar som Øyenstikker og Insomnia, han har vore redaktør for tidsskriftet Vinduet og langfilmkonsulent i Norsk Filmfond.

Er i haust aktuell med romanen Så høyt var du elsket

Litteraturhuset i Oslo, 10. desember 2011

‍

Løveidforelesinga – Om diktning og flytting

Cecilie Løveid snakker om flyttingens poesi; hva skjer med diktet når det flyttes, når man flytter?

Cecilie Løveid har sidan romandebuten Most i 1972 skrive fram eit sterkt forfattarskap som dramatikar og poet. Sjangerblanding og vilje til eksperimentering er kvalitetar som har gitt henne  ei rekkje teater- og litterære prisar, m.a. Prix Italia (1983) Ibsenprisen (1999) og Gyldendalprisen (2001). På 00-talet har ho utgitt fire diktsamlingar på Kolon, seinast Svartere bunader i 2010.

Jeg kom for å vise hvordan det aldri hadde vært før. Aldri hadde vært før. (”Badehuset”, 1990)

Litteraturhuset i Oslo, 11. februar 2012

Torvundforelesinga – Poesisjiktet 1  

Voggevise, hitsong og gravferdssalme. Men kvar finn du samtidslyrikken?

Helge Torvund er forfattar og psykolog, han er eit ”poetisk medium” som lyrikar, kritikar, twitrar og nettpoesiredaktør. I 2011 ga han ut heile tre bøker: Alabama? (dikt), Vivaldi (barnebok) og Å våga seg ut i ord (antologi, red. saman med Maria Børja).

Litteraturhuset i Oslo, 14. april 2012

Lundforelesinga – Om å skrive romaner, og meningen med det.

Det vil si; å komme seg unna, såpass at man står og vakler med hele kroppen og en fot i livsvirkeligheten, mens den andre foten og sinnet kaver i dødstilstanden; det vil si å skulle kunne utfolde seg i det utenkelige. Først da kan man kreke seg framover, i noe fundamentalt nytt.

Thure Erik Lund er en nyskapende og kritikerrost forfatter, særlig kjent for Myrbråtenfortellingene, de fire livskraftige romanene om Thomas Olsen Myrbråten. Han fikk Vesaasprisen for debuten Tanger (1992). Senere har han fått Sultprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen. En trist og dum historie kom i 2011.

Litteraturhuset i Oslo, 12. mai 2012

Remforelesinga – Poesisjiktet 2

La hundre blomster visne. Lyrikk og lyrics mellom jalla og jåleri.

Bare i lyrikken unnslipper vi markedskreftene. Skriftlyrikken har ikke noe marked. 97 % av lyrikkøkonomien er statlige midler. Derfor er det vel bare bra at også bokhandlerne trekker seg ut? Så blir poesien helt ren og rank, uberørt av markedskrefter, 100 % i lomma på det offentlige, på råd og komiteer, innkjøp og institutter. Men bakom synger Utøya-generasjonen sangtekster.

Håvard Rem debuterte som 18-åring med Kall på heltene i 1977. 30 40 50 kom ut nå i vinter. Hans utvalgte dikt er gjendiktet til arabisk, russisk og italiensk. Rem har også skrevet biografiske bøker om Erik Mykland og Bob Dylan, og sangtekster for A-ha og  Kaizers Orchestra.

Litteraturhuset i Oslo, 9. juni 2012

Bramnessforelesinga – Men lyrikken var ikke død. Trenger lyrikken et forsvar?

‍Hanne Bramness jobber i og for poesien, som lyriker, gjendikter og som stifter av Nordsjøforlaget – etablert som et tilskudd til en alternativ offentlighet der lyrikkfokuset forsvinner. Hun står også bak den sentrale gjendiktningsserien Stemmens kontinent.

Bramness fikk Doblougprisen i 2006 og i 2007 kom hennes dikt i utvalg på engelsk, Salt on the Eye, Selected Poems.
Det står ulver i din drøm (dikt i utvalg på norsk) kom i 2008.

Litteraturhuset i Oslo, 16. juni 2012

Voldforelesinga  –  Gunvor Hofmos doble liv

‍Jan Erik Vold om lyrikeren Gunvor Hofmo. Hun regnes blant Norges mest betydningsfulle modernistiske lyrikere, og mottok Kritikerprisen, Doblougprisen og Riksmålsprisen, samt Gyldendals legat både i 1951 og 1974.

Litteraturhuset i Oslo, 22. september 2012

‍

Næssforelesinga – Hvorfor (ikke) lese dikt?

Hva er et dikt? Hvorfor kan dikt oppleves som vanskelige? Hvordan skal man lese for å forstå? Kristine Næss drøftet disse og lignende spørsmål i en serie samtaler med norske poeter våren 2012. Motivasjonen var å løfte fram både poesien generelt og noen gode forfatterskap spesielt. Nå trekker hun veksler på disse samtalene og spør videre: Er poesien virkelig mindre synlig enn prosaen? Hva vil det si å være synlig, og hvor viktig er synlighet? Sist, men ikke minst: Kunne det være frukbart for litteraturen å skille mindre mellom poesi og prosa?

Kristine Næss (f. 1964) debuterte med diktsamlinga Obladi i 1996 og har siden skrevet flere romaner før hun i 2010 vendte tilbake til diktene med Se hva som skjer.

Litteraturhuset i Oslo, 22. september 2012

Wærnessforelesinga – Om forfatteridentitet

Å bli en norsk forfatter er å godta begrensninger. Om vi bare skriver det vi blir bedt om å skrive dvs. tilpasser oss, ender vi opp som middelmådige, bitre og kraftløse.

Vi har skapt en kontraproduktiv kollektiv kultur for litteraturen å ta plass i, og i den grad vi lever opp til dennes forventninger og krav holder vi på å ødelegge litteraturens fremtid som uttrykksform.

Den norske litteraturen stenger oss inne i psykologiske fremstillingsformer, og det gir oss et grunt historisk siktdyp. Dette gjør oss provinsielle og vingeklipte når vi forlater vår egen avkrok, for vårt 20. århundre er ikke et tidsrom, men et overdådig innredet hotell uten vinduer. Lykkes man strekke seg etter en omkalfatring av sagte virkelighetsforkalkning kommer man til å bli enten ignorert eller forklart ihjel med termer som opprettholder status quo. Dette gjør at vi forakter hverandre i smug. Når revolusjonen kommer og vi bæres til giljotinen kommer det til å være fortjent.

Så hvordan slutte å være sånn, men fortsette å skrive?
Og vil noen lese det? Og hvem skal lese det?
Kan man håpe på å finne noe gjennom å røre i fryktens gryte?

Gunnar Wærness (f. 1971) er poet og gjendikter. Debuterte med Kongesplint (Forlaget Oktober 1999) som han fikk Tarjei Vesaas debutantpris for. Han har bl.a. gjendiktet Velimir Khlebnikov til norsk og vært medredaktør til den rike poesiantologien Verden finnes ikke på kartet. Kommer i høst med Tungen og tåren .

Litteraturhuset i Oslo, 20. oktober 2012

Opstadforelesinga – Forslag til en umulig tradisjon – de inspirerte og inspirerende.

Om noen linjer i Georg Trakl, Åsmund Sveen og Ellen Einans diktning – og om veien til egen skriving.

Hvilken betydning har bevisstheten om en tradisjon for den skrivende?

Er forbilder mulige?

Hva er forholdet mellom tilegnelse og løsgjøring, kunnskap og intuisjon for den som vil tre inn på poesiens område?

Steinar Opstad vant Tarjei Vesaas debutantpris med Tavler og bud (Kolon, 1996). Hans konsentrerte og sterke forfatterskap ble tildelt Aschehougprisen i 2003. Har også stått bak flere antologier og diktutvalg gjennom 00-tallet, og er i høst aktuell med Himmelretninger. Essays om dikt og diktning (Kolon 2012).

Litteraturhuset i Oslo, 3. november 2012

Hjorthforelesinga – Om herming, plagiat og inspirasjon

Vigdis Hjorth er en svært produktiv forfatter med seks romaner det siste tiåret, senest Leve posthornet.

Ellinor, en kommunikasjonsrågiver i tredveårene, kjenner at det ikke er nok alvor og inderlighet i tilværelsen. At livet hennes er for banalt for fortvilelsen hun føler. Da en kollega forsvinner, må hun overta jobben fra Postkom som han sto midt oppe i. Ved å lære de postansatte om media, makt og politikk skal hun bistå dem i arbeidet mot innføringen av EUs tredje postdirektiv. Vi følger livet hennes gjennom et halvår fram til Arbeiderpartiets landsmøte i april 2011.

Vigdis Hjorth er født i 1959. Hun vokste opp i Oslo og har bodd i København, Bergen, Sveits og Frankrike. Cand.mag. med fagene idehistorie, statsvitenskap og litteraturvitenskap i 1983.
Debuterte i 1983 med barneboken Pelle-Ragnar i den gule gården som hun fikk Norsk kulturråds debutantpris for. For sin andre bok, Jørgen + Anne er santfikk hun Kritikerprisen. Gjenombruddet som forfatter for voksne kom med romanen Drama med Hilde  fra 1987) Sommeren 2006 kåret Dagbladets lesere Om bare (2001) til én av de viktigste romanene fra de siste 25 årene.

Litteraturhuset i Oslo, 1. desember 2012

Gunnerudforelesinga – Erindringer fra grenselandet mellom børs & katedral

Hvordan jeg prøvde å bli rik og berømt, men i stedet ble medlem av Forfatterforeningen.

Jørgen Gunnerud debuterte med Raymond Isaksens utgang i 1994, og har siden skrevet 9 krimbøker og en fortelling. Gunneruds gjennomgangsfigur er Kripos-etterforskeren Knut Moen. For Høstjakt (2007) fikk han Rivertonprisen. Foreløpig siste bok: Mistanken (Kolon, 2012). Visste du også at Gunnerud har tjenestegjort som nødorganist i Nuvsvåg kapell?

Litteraturhuset i Oslo, 26. januar 2013

Lindstrømforelesinga – Lide av et stort alvor

Foto: Dagbladet

Om å få Nordisk Råds litteraturpris.
Om å skrive etter en pristildeling.
Om de mørkere veiene i litteraturen.
Om å lengte etter noe som setter et avtrykk.
Og om teksten som eneste mulighet.

Merethe Lindstrøm fikk Nordisk Råds Litteraturpris 2012 for Dager i stillhetens historie . Denne vant hun også Kritikerprisen med. Hun feirer 30 år som forfatter i 2013, og har foruten sju romaner, skrevet en rekke novellesamlinger og en barnebok.

Litteraturhuset i Oslo, 9. mars 2013

Haugenforelesinga – Orginalitet, gjenbruk, samtale

Paal-Helge Haugen er lyriker, forfatter og dramatiker. Han skriver på nynorsk. Haugen har studert medisin ved Universitetet i Oslo samt film og teater i USA. Verkene hans er oversatt til et tyve-talls språk.

Han har vært medlem av redaksjonen i litteraturtidsskriftet Profil, formann i Statens Filmproduksjonsutvalg , formann i Den norske forfatterforeningens litterære råd og nestformann i Norske Dramatikeres Forbund.

I 1991 ble han nominert til Nordisk Råds litteraturpris for diktsamlingen Meditasjonar over Georges de la Tour og i 2008 ble han tildelt Aschehougprisen og Gyldendalprisen.

Litteraturhuset i Oslo, 20. april 2013

Bringsværdforelesinga – Uten fantasi – ingen tanke!

Bringsværds foredrag skal handle om litterære ghettoer, menneskelige trær, fabler og lignelser – og om at vi ser best på avstand.

Bringsvær er, sammen med Jon Bing, opphavsmenn til ordet fabelprosa, som han bruker om skjønnlitteraturen han skriver. Begrepet innbefatter både science fiction og fantastiske fortellinger. I 1967 debuterte de begge med Rundt solen i ring. Året etter kom Bringsværd ut med Probok, sin egen samling sciencefictionnoveller.

Bringsværd har en spesiell skrivestil. I flere noveller hopper han vekk fra historien og beskriver noe som tilsynelatende ikke har noe med resten av historien. Bøkene hans inkluderer titler som; Bazar, Bløtkakemannen, Apachepiken, Pudder? Pudder! og de fem bøkene i Gobi-serien. I tillegg har han vært aktiv i den norske Brumm-foreningen.
Han har skrevet bøkene om Ruffen, illustrert av Thore Hansen, og bøkene om Karsten og Petra, illustrert av Anne G. Holt.

Litteraturhuset i Oslo, 4. mai 2013

Moeforelesinga – Litteratur og beredskap.

I risikosona mellom språk og Ord: Kyka, Skrifter og Virkeligheten.
Bli med på skarpe oppdrag i moedernismekatalogen!
Foto: Samlaget

Karin Helga Moe er forfatter og litteraturkritiker. Moe skriver dikt, prosa og sjangeroverskridende tekster; hun er blitt beskrevet som «den forfatteren som i størst grad synes å realisere en avantgardistisk praksis som overskrider så vel sosiale som estetiske grenser.»

Hun mottok Mads Wiel Nygaards legat for 1990, og har også mottatt Dalgards kritikerpris.

Litteraturhuset i Oslo, 8. juni 2013

Hagemannforelesinga – Det skandaløse i litteraturen.

Dagens foreleser følger bruddene på den gode smak opp gjennom historien og inn i sine egne romaner.

Bror Hagemann er forfatter av ti romaner, blant andre de kritikerroste De blyges hus (2002), Hvit natt (2006) og De stillferdigefra i fjor. Han er utdanna musikkviter og har jobba som jazzmusiker, landmåler, dørvakt, sjåfør, fabrikkarbeider og tennislærer. Hagemann er også manusforfatter for film og TV.

Litteraturhuset i Oslo, 12. oktober 2013

Nilsenforelesinga – Frykt og fryd rundt romanskriving

‍Tove Nilsen  beveger seg inn i frykten og fryden rundt romanskriving i denne forfatterforelesinga. Hun debuterte i 1974 og har 31 bøker bak seg, blant annet Skyskraperengler(1982), Øyets sult (1993), Lystreise (1995) og Nede i himmelen (2011). Hun har også skrevet reiseromanen Kreta-døgn og har vært litteraturanmelder i Dagbladet i flere perioder.

Litteraturhuset i Oslo, 9. november 2013

Tronstadforelesinga – Om litteratur og stemplingsur

Tyra T. Tronstad foreleser over friheten til å skrive, om døgn som er for korte, om ting som koster for mye. Om å kombinere det å skrive med å gjøre andre ting uten å ta for stor skade av det. Tronstad debuterte som lyriker i 2007 og har siden skrevet fire bøker for barn og ungdom, blant dem Hundetanker som ble nominert til Kritikerprisen i 2012.

Litteraturhuset i Oslo, 16. november 2013

Bergsvågforelesinga – Poetens kontraktsbrudd, harens bingoklubb og den mest kompliserte form for kjærlighet

Henning H. Bergsvåg er en poet som insisterer på diktenes selvsagte poetiske kraft, samtidig som han fyller diktningens kontekst med humor og satire. Han debuterte i 2000 med den kritikerroste Newfoundland. I år kom hans femte samling Den engelske hagen. Han har siden 2007 vært styremedlem i Den Norske Forfatterforening.

Litteraturhuset i Oslo, 14. desember 2013

Eggenforelesinga – Zeitgeist, Samtid, framtid eller fortid?

Hvordan, og kanskje ikke minst hvorfor, prøve å fange tidsånden i en litterær tekst? Hva er det med akkurat nå som er så interessant, og hva med vår gjeld til det evige og tidløse?

Torgrim Eggen debuterte med Gjeld i 1992, og er om noe kjent for å «ha fingeren på pulsen» og tilsvarende klisjévendinger. I Øystein Rottems litteraturhistorie blir han kalt «postmodernitetens kronikør». Hva er hans egne ideer om øyeblikket og evigheten?

Arrangert av Norsk Forfattersentrum i samarbeid med  Cappelen Damm Forlag.

Litteraturhuset i Oslo, 25, januar 2014

Storholmenforelesinga – Proesien, språkleg bifil midt i mellom sjangrane, språka, bygda og verda

‍Ingrid Storholmen har sidan diktdebuten Krypskyttarloven skrive tre andre diktbøker, seinast Til kjærlighetens pris . For prosaboka Tsjernobylfortellinger blei ho nominert til både Brageprisen og Kritikerprisen. Ho fekk Sultprisen i 2010.

Arrangert av Norsk Forfattersentrum i samarbeid med Dagsavisen og Aschehoug Forlag.

Litteraturhuset i Oslo, 1. mars 2014

Tofteforelesinga – Det kommuniserande sjølvet mellom fabel og prosa.

‍Krstine Tofte er utdannet psykolog i Bergen og Århus. Hun debuterte med Song for Eirabu, Slaget på Vigrid i 2009, og i 2012 kom Song for Eirabu, Vargtid.
Tofte er blogger og skriver for Haugesunds avis, og har bidratt til antilogiene Gi meg en scene (2013) og Mammarådet (2014).

– Journalistar pleier spørre: Kva har det å seie for skrivinga di at du er psykolog?
Når ein har vridd seg unna eit enkelt spørsmål lenge nok, er det på tide å halde ei førelesing.

Arrangert av Norsk Forfattersentrum i samarbeid med Dagsavisen og Tiden Forlag.

Litteraturhuset i Oslo, 5. april 2014

Solstadforelesinga – Til Hamar med slakt

‍Dag Solstad fikk store ovasjoner for sitt åpningsforedrag ved Rolf Jacobsen-dagene på Hamar. Nå er han i Oslo med det samme foredraget. Han hamret løs på samtidens litteraturkritikk og kommersialisering av bokbransjen.

Solstad tar utgangspunkt i kritikerslaktet av sin forrige roman, Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, for å gi en skarp analyse av tilstanden i norsk litteratur fra 60-tallet til i dag.

Etter foredraget skrev Klassekampen:
– Det var en minneverdig opptreden. Med en stemmeintensitet som nærmet seg fistel, og med et sinne jeg tenker bare kan stamme fra en dyp fortvilelse, svingte Solstad seg til de retoriske høyder der selv kaffekjelene har vinger.

Arrangert av Norsk Forfattersentrum i samarbeid med Oktober Forlag.

Litteraturhuset i Oslo, 10. mai 2014

Ellenesforelesinga – Romanen forsvinner. Poetikk for et tapt manuskript.

Den 7. mai 1997 befant Øyvind Ellenes seg foran en tom oppbevaringsboks på Oslo Sentralstasjon, der det skulle ha ligget et manuskript. Den 14. juni 2014 foredrar han om hva det kan bety for forfatteren, å miste sin første roman.

Øyvind Ellenes har skrevet novellesamlingen Fortellingen Gjenfortelling (1996), samt fire romaner: Stadig skiftende klær og varme bad og så hvile (1997), Sanna Mathilde Rosen (2000), Stuepiken (2008) og Fire hundre franske fornærmelser (2011). Han har vært medredaktør i litteraturtidsskriftet Vagant. Ellenes ble tildelt Bokhandelens forfatterstipend 2012 for sin seneste bok.

Litteraturhuset i Oslo, 14. juni 2014

Høverstadforelesinga – Gjendiktergleder, og noen sorger. Om å overføre tøysevers og dystre dramaer til norsk.

Utrolig, men sant: Hjerte og smerte rimer ikke på alle språk. Og hvordan er det plass til kjærlighet i en linje der engelsken har love? Det er i sprekkene mellom språkene du finner oversettere. De er litt kunstnere og litt språksnekkere. Og jo fastere formen er, jo mer må de bruke hoggjern og høvel. Torstein Bugge Høverstad forteller om å bale med vers fra Shakespeare til Edward Lears (1812-1888) klassiske engelske tøysevers (norsk utg. 2013).

Torstein Bugge Høverstad (er lyriker og oversetter. Han har utgitt fire egne diktsamlinger, men er særlig kjent for sine oversettelser av Harry Potter– og Ringenes herre-bøkene. I alt har han nærmere 200 oversettelser bak seg, deriblant mange gjendiktninger. Han har også arbeidet i NRK radio og TV og lest inn lydbøker. Tidligere formann i Norsk Oversetterforening.

Litteraturhuset i Oslo, 23. august 2014

Les foredraget – redigert versjon i Dagsavisen 23.08.2014

Oterholmforelesinga – Et forsøk på å formidle en skrivers opplevelse av sin egen skriving, og hva skriveren tror kommer ut av det dette skrivearbeidet.

Et forsøk på å beskrive en nesten blind skriving hvor alt skrives om igjen og om igjen og om igjen, som om det ikke finnes noen ende. En måte å skrive på som skaper det som ikke er tenkt på forhånd, og som forhåpentligvis avstedkomme ganske ulike lesninger (fortolkninger) i etterkant.

Av Anne Oterholm med utgangspunkt i Anne Oterholm, Marguerite Duras og Ole Robert Sunde.

Litteraturhuset i Oslo, 20. september 2014

Les foredraget – redigert versjon i Dagsavisen 20.09.2014

Linneståforelesinga – JEG INNESTÅR. Om liv og omskrift. Og om tilliten til litteraturens virkekraft.

‍Aasne Linnestå er bosatt i Oslo, men oppvokst på Rjukan. Hun har gått på forfatterstudiet på Bø, og sitter i Det Litterære Råd i Forfatterforeningen.

Linnestå har utgitt en rekke dikt, romaner og enakter helt siden debuten, diktsamlignen med Små, hellige løgner i 2000. Hennes siste roman, Opphold, utkommer høsten 2014.

Litteraturhuset i Oslo, 25. oktober 2014

Skomsvoldforelesinga – Ufrihet og lengsel. Hvorfor er det umulig å slutte å skrive når man først har begynt?

Foto: Hildur Hauksdóttir

Kjersti Annesdatter Skomsvold debuterte som forfatter i 2009 med romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, som hun mottok Tarjei Vesaas debutantpris for. Boka ble også shortlistet til den internasjonale IMPAC-prisen. I 2012 ga Skomsvold ut romanen Monstermenneske, og året etter kom diktsamlingen Litt trist matematikk. Hennes tredje roman, 33, utkommer høsten 2014. Skomsvold har dramatisert debutromanen for Nationaltheatret (2014), og hun er redaksjonsmedlem i tidsskriftet Bokvennen.  Bøkene til Skomsvold utgis i 26 land.

Les foredraget – redigert versjon i Dagsavisen 15.11.2014

Litteraturhuset i Oslo, 15. november 2014

Staalesenforelesinga – Med utsikt til kirkegården. En kriminalforfatters bekjennelser

I forfatterforelesningen forteller Gunnar Staalesen om sitt hjemmekontor med utsikt mot en kirkegård, om sin vei inn i kriminallitteraturen og om sitt forhold til såpass vidt forskjellige forfattere som Jack Kerouac, Amalie Skram og Raymond Chandler. Han kommer også til å stille spørsmålet om hvorfor kriminallitteraturen er blitt så populær, men også omstridt, de siste 25 årene, men om han har funnet svaret på dette, må man nesten komme på forfatterforelesningen for å få vite.

Gunnar Staalesen er mest kjent for den lange serien kriminalromaner om Varg Veum, der den syttende, Ingen er så trygg i fare, kommer ut i høst, i tillegg til den bredt anlagte trilogien om Bergen på 1900-tallet, utgitt mellom 1997 og 2000. Han er dessuten dramatiker med en rekke oppsetninger på Den Nationale Scene i Bergen, senest musikalversjonen av Amalie Skrams Hellemyrsfolket nå i høst. Han har i tillegg skrevet både barnebøker og sakprosa, og i sin hjemby Bergen er han en profilert samfunnsdebattant med hovedvekt på miljø og byutvikling.

Les foredraget – redigert versjon i Dagsavisen 13.12.2014

Litteraturhuset i Oslo, 13. desember 2014

Breenforelesinga – Hele Norge baker ikke

I boka Født feminist. Hele Norge baker ikke (Gyldendal, 2014) funderte Marta Breen på om hun tilhører historiens første generasjon som er mer konservativ enn sine foreldre. Selv vokste hun opp som et ekte raddisbarn, og iblant kjenner hun på sin egen 70-tallsnostalgi. Var datidas idealer bare et blaff? Eller er det en ny feministisk bølge på gang? Og hvordan i all verden dukket små pastellfargede amerikanske bakverk opp i norsk feminismedebatt?

Marta Breen (f. 1976) er journalist, spaltist og forfatter. Hun har tidligere gitt ut tre sakprosabøker.

Litteraturhuset i Oslo, 24. januar 2015

Eggenforelesinga – Litteratur og propaganda

Poet Jo Eggen vil snakke om forbindelsen mellom litteratur og litteratursamtalen brukt som propaganda. Han vil særlig se på Svetljana Aleksievitsjs bok Krigen har intet kvinnelig ansikt og mottakelsen av den i Skandinavia. En ukritisk mottakelse? spør Jo Eggen. En mottakelse som endrer bokas karakter, i tråd med en vestlig politisk agenda? Han leser boka opp mot tidligere sovjetiske framstillinger av bokas tema, de sovjetiske kvinnesoldatene under 2. verdenskrig. Eggen vil også komme inn på det han kaller kampanjen mot, ikke debatten om, Peter Handke.

Jo Eggen (f. 1952) er anerkjent både som lyriker og gjendikter. Han debuterte i 1980 med diktsamlingen Ting og tings skygger, som han fikk Tarjei Vesaas’ debutantpris for. Han fikk Språklig samlings litteraturpris i 2003. Hans seneste diktsamlinger er Stavkirkedikt og Øydikt (2013).

Litteraturhuset i Oslo, 28. februar 2015

Ekernforelesinga – Europeere‍

Den økonomiske krisen i Europa har gitt spillerom for politiske entreprenører av høyst forskjellig slag: Høylytte populister. Grå teknokrater. Nostalgiske ekstremister. Ivrige euro-idealister. Hardtslående patrioter. Kompromissløse separatister. Alle kjemper om å definere hva Europa kan og skal være for noe i årene framover, og i dette foredraget ser Simen Ekern nærmere på hva som står på spill i Europa i dag.

Litteraturhuset i Oslo, 21. mars 2015

Uriforelesinga – Virkelighet, pakkenelliker og andre ord. Om språk og løgn i mitt forfatterskap.

Helene Uri er forfatter av sju romaner, sist Rydde ut (Gyldendal 2013). Bøkene hennes er oversatt til en rekke språk. Hun utgir også barnebøker, men er kanskje særlig kjent for sine fagbøker innen lingvistikk. Uri har doktorgrad i språkvitenskap og bakgrunn fra Universitetet i Oslo. Hun er nestleder i Den norske Forfatterforening og har tidligere vært medlem av Språkrådets styre.

Litteraturhuset i Oslo, 18. april 2015

Holtet Larsenforelesinga – Kurt Vonnegut jr., Kilgore Trout og jeg

En nokså ærlig redegjørelse for et ulykkelig, men anstendig trekantforhold.

Kurt Vonneguts (1922-2007) galgenhumoristiske, hudløst selvutleverende, samfunnskritiske satire kjennetegner et av de mest særpregede forfatterskapene i amerikansk etterkrigstid, aller best kjent for romanen Slaktehus 5. Ved hans side vandret hans alter ego, science fiction-forfatteren Kilgore Trout.

Forfatteren Terje Holtet Larsen (f. 1963) ble kjent med dem begge i en fremmed seng i en lånt leilighet i Berlin på midten av 90-tallet. Det skulle bli en skjellsettende opplevelse. Nå har han funnet tiden moden for et forsøk på å forklare hva det er ved Vonneguts forfatterskap som gjør det så uerstattelig? Og så hensynsløst inspirerende.

Litteraturhuset i Oslo, 9. mai 2015

Hauglandforelesinga – Krafta i det usaklege. Om dyr og draumar og det å ta fyr. Om kva skjønnlitteraturen kan gjere med eit menneske, korleis den kan flytte alt og gjere ein til ein annan.

Tormod Haugland debuterte i 1994 med romanen Under, og har sidan gjeve ut bøker i ulike sjangrar. I år kjem Mørk materie, ein roman om tilhøvet mellom det ytre livet, det synlege, og det indre, det tenkte og usagte, som er den delen av mennesket ein aldri kan nå inn til anna enn gjennom spekulasjonar og førestellingar. Hauglandforelesinga inngår i eit prosjekt som vidareutviklar bygde-eset, ein sjanger Haugland undersøkte i boka Prosa Obskura (2008).

Litteraturhuset i Oslo lørdag 29. august 2015

Hansenforelesinga – Om bruk og misbruk av Klippeblåvingen

Inger Elisabeth Hansen har skrevet åtte diktsamlinger. Trask, forflytninger i tidas skitne fylde, (2003) fikk Brageprisen og ble nominert til Nordisk råds litteraturpris. Hun har også gjendiktet en rekke spanskspråklige poeter, sist Cesar Vallejo Menneskelige dikt. I tillegg til Brageprisen har hun mottatt Aschehougprisen, Doblougprisen, Den Norske Lyrikkprisen og Gyldendalprisen.

‍Litteraturhuset i Oslo, lørdag 19. september 2015

Schjervenforelesinga – Om å bevege seg i undringens profil.

Torgeir Schjerven, T. Schjerven, T. Harry Schjerven leser og forteller.

Med utgangspunkt i sin nye bok: Harrys lille tåre (Gyldendal, 2015). Diktsamlinga er Schjervens syvende siden debuten med Vekk (1981). Forrige bok Den stødige tilstundelsen av jubel i virkelig trist musikk (2006) viste poetens språklige skarphet og retoriske vidd til fulle og de stødigste kritikerne jublet.

Litteraturhuset i Oslo, lørdag 10 oktober 2015

Fidjestølforelesinga – Om kampen for innkjøpsordninga.

Norsk kulturråd og innkjøpsordninga for ny norsk skjønnlitteratur blei oppretta i 1965 for å redde norsk litteratur og det norske språket mot flaumen av utanlandsk underhaldning. Ordninga har vore omstridd frå dag ein, biblioteka frykta for plassmangel, leiaren i Forleggarforeininga trudde han hermed kunne tene seg rik på å gje ut pubertetsdikta sine, stortingspolitikarar har lese høgt frå den nye lyrikken til spott og spe og sentrale norske forfattarar har mange gonger foreslått å avvikle ordninga. Likevel er innkjøpsordninga stadig blitt styrkt og utvida til å inkludere fleire sjangrar og står i dag som det viktigaste litteraturpolitiske virkemiddelet i Noreg.

Litteraturhuset i Oslo, lørdag 14. november 2015

Buggeforelesinga – Kom inn i min hule

Vi skriver og leser alene. Men i randsonene oppstår ulike former for fellesskap. Hvordan påvirker dette skriveprosessen? Buggeforelesninga handler om farer og fordeler ved å invitere andre inn i skrivehula. Den handler også om å låne livshistorier, finne fødselshjelpere, og om hvorfor alle ljuger på litteraturfestival.

Litteraturhuset i Oslo, lørdag 4. desember 2015

Rykkjaforelesinga – Gleder og farar. Nye norske dikt

Kva har Torgeir Rebolledo Pedersen felles med Odveig Klyve, Inger Elisabeth Hansen, Jan Jakob Tønseth, Målfrid J Frahm Jensen, Terje Dragseth og Olga Ravn? Dei har alle gjeve ut diktbøker i 2015. Helge Rykkja har lese dei ca førti nye diktbøkene i fjor og vurdert ein lite omtalt og etter kvart nesten hemmeleg boksjanger. Rykkja fortel om ein boksjanger som er mykje betre enn sitt eventuelle rykte.‍

Litteraturhuset i Oslo, 23.januar 2016

Du kan lese teksten på heimesida til Helge Rykkja.

Høvringforelesinga – Øglene på Galapagos

I hvilken grad kan litteraturen være med på å styrke den individuelle og den kollektive innsikten? Hvorfor skriver Mona Høvring så ofte om forvilla og gjenstridige karakterer? Og hvorfor insisterer hun på å skrive om seksualitet og erotiske forbindelser?

Litteraturhuset i Oslo, 12. mars 2016

Breiteigforelesinga – Viljen i teksten

Hva er det som skjer når en tekst plutselig får liv, når den blir større enn sin forfatter? Og hvorfor skjer dette ikke alltid?

Bjarte Breiteig har i løpet av sine atten år som forfatter opplevd lange og tunge perioder med skrivesperre. Han forteller om sin arbeidsprosess, sine år ved en blank skjerm, og om hvilken rolle troen spiller for hans skriving: Det å tro på en fremmed vilje i teksten som er større enn ens egen.

Litteraturhuset 23. april 2016

Seljestadforelesinga – JERNROSA – Eit framlegg om ein (litteratur)politisk litteraturfestival

Lars Ove Seljestads litteraturfestival, Jernrosa (Odda), kastar lys på den samfunnsorienterte litteraturen. Standpunktlitteraturens protest mot kommersialisering! Som Bertolt Brecht skriv: «Vi ser dei som står i lyset – dei i mørket, ser vi ikkje». Ein ambisjon med JERNROSA er å kasta lys over dei forfattarskapa som ikkje, i eino, får strålen frå samfunnets super troupers retta mot seg, men som, likevel, eller kanskje nettopp derfor, har noe viktig å seia oss.

Litteraturhuset 27. august 2016

Lillegravenforelesinga – Forfattar mellom fellesskap og tilbaketrekking

Ein høyrer gjerne om den einsame forfattaren. Men: kva er myte og kva er røynd, kva er godt og kva er dårleg? Ligg kanskje einsemda ein annan stad enn ein skulle tru? Og korleis finne den riktige balansen mellom nødvendig tilbaketrekking og det å vere tilstades i fellesskapen og i verda? Dette er noko av det Ruth Lillegraven planlegg å snakke om denne laurdagen. Tid er eit viktig tema i Lillegravens bøker, og vil nok bli det også her. Det kan også vere at både forteljande dikting, musikalske samarbeid og fiktive og reelle folk i og utanfor bøkene blandar seg inn og blir ein del av forfattarførelesinga.

Litteraturhuset 24. september 2016

Bakkeforelesinga – Titler, tilblivelser og triggerpunkter. Om skrevne og uskrevne bøker.

Gunstein Bakke er i høst aktuell med romanen Havende. Han har skrevet tre romaner og en diktsamling, og for Maud og Aud fikk han EU Prize for Literature 2012.

Litteraturhuset 22. oktober 2016

Knudsenforelesinga – Jeg ser, jeg opplever, jeg er. Sansning, identitet, å konstant bli til.

Om Cathrine Knudsens bruk av (deler) av David Humes filosofi i skrivinga, først og fremst A Treatise of human Nature. Knudsen er en særmerket og kritikerrost prosastemme og har gitt ut fire romaner, sist Manuell.

Litteraturhuset 3. desember 2016

Strangerforelesinga –  Fiksjontopia.

Om forsøket på å bruke fiksjonen til å trenge gjennom det usynlige forhenget vi kaller verden.

Litteraturhuset i Oslo, 28. januar 2017

Nygårdshaugforelesinga – Gerts metode.

Metoden til Gert Nygårdshaug er veldig grundig research omkring temaer, mennesker, kulturer, problemer, trusler, miljø, religioner – alt som han selv er nysgjerrig på. Om det blir stoff til en bok, vet han ikke mens det pågår. Men ofte er det blitt slik. (Å oppsøke tilværelsens mange fasetter har vært et must for Nygårdshaug – samt å punktere alle former for dogmatisme.)

Nygårdshaug er kanskje mest kjent for sine bøker om hobbydetektiven og gourmetkokken Frederic Drum og hans onkel, KRIPOS-etterforskeren Skarphedin Olsen. I 2007 ble Mengele Zoo kåret til «tidenes beste norske bok». Han er i år aktuell med Budbringeren.

Litteraturhuset i Oslo, 25. februar 2017

Øveråsforelesinga – Den norske essay-kanon

Etter krigen har tre redaktører forsøkt å kanonisere norske essays. Erling Nielsen i 1958, Carl Fredrik Engelstad i 1967, og Leif Longum i 1980. I Arne Melbergs antologi «Essayet» fra 2013 er Norge omsider blitt en del av verden. Det norske essayets historie er ennå ikke skrevet. Hvem utgjør den norske essay-kanon? Hvordan ser det norske essay-landskapet ut i dag?

Tor Eystein Øverås. Forfatter og kritiker. Bor i Trondheim og Berlin. Siste utgivelse: Hva er et essay?.

Litteraturhuset i Oslo,1. april 2017

Lykkeforelesinga – Virkeligheten er verst.

Det begynner med dagboka. En tur med t-banen, en stemme på radioen, setninger og historier som fester seg i hodet. Hva er det som driver oss, hvorfor gjør vi det vi gjør og hva er det som ligger bak alt sammen. Hvorfor er vi her, og hvor skal vi hen etterpå.

Nina Lykke har skrevet tre bøker: Orgien og andre fortellinger, Oppløsningstendenser, Nei og atter nei. Hun er utdannet grafisk designer og bor og jobber i Oslo.

Litteraturhuset i Oslo, 13. mai 2017

Hagerupforelesinga – Empatien er litteraturens grunnrefleks.

Den som leser kan ikke unngå det som er lesingens utgangspunkt: Hvordan er det å være en annen enn meg selv? Kan det å lære ungene våre å bli glade i historier være et av de viktigste redskapene vi gir dem mot en usikker framtid?

Hilde Hagerup debuterte med «Bølgebiter» (1998, KUDs debutantpris). For «Løvetannsang» (2002) mottok hun Kritikerprisen. I fjor kom den femte og siste boka i spenningsserien «Spøkelsene på Frostøy», samt den populære adventskalenderen «Snøfall» på NRK, skrevet sammen med søster Hanne og far Klaus.

Litteraturhuset i Oslo, 26. august 2017

Hatløyforelesinga – Dikt som stad for tanke, ikring mennesket som førekomst i universet.

Det opphøgde, kan det skapast eller finst det? Er naturen det opphøgde? Det vakre i diktet. Og det vakre i omgjevnaden. Kva er det, har vi ansvar for det? Å overleve som art krev respekt for det vakre.

Premiere! Etter forelesinga var det framsyning av den nye dokumentarfilmen om : Solreven (Der Sonnenfuchs) av den tyske filmskaparen Frank Wierke.

‍Kjartan Hatløy debuterte med Solreven (1996) og ga ut si tolvte bok i fjor, Den kvite vegen. I 2015 fekk han lyrikkprisen Diktartavla for sitt markante forfattarskap.

Litteraturhuset i Oslo, 30. september 2017

Vitanzaforelesinga – språket, fengselet, flukten

Demian Vitanza diskuterer hvordan språk kan fange og hvordan språk kan sette fri. Han vil fortelle om hvordan skrivekursene han har holdt i fengsel, og arbeidet med romanen Dette livet eller det neste, har formet hans forhold til språk og litteratur.

Demian Vitanza debuterte med den kritikerroste romanen Urak i 2011. Hans tredje roman Dette livet eller det neste (2016) omhandler en nå fengslet, norsk Syria-farer. Vitanza er også virksom som dramatiker, og har mellom annet jobbet med Papirløse fortellinger på Nationaltheateret.

Litteraturhuset i Oslo, 28. oktober 2017

Parrforelesinga – Tynne stemmer, sterkt språk. Om å bli trygg i eit språk og om kor viktig skulebiblioteka er.

Maria Parr fekk nyleg Brageprisen for Keeperen og havet og stadfesta med det at ho er norsk barnelitteraturs store stjerne. Ho trefte blink med debuten Vaffelhjarte (2005), det slo gneister av Tonje Glimmerdal (2009) og kritikarane har vore svært begeistra for årets Keeperen og havet. Bøkene er omsette til mange språk og ho har vunne ei rekkje nasjonale og internasjonale prisar.

Litteraturhuset i Oslo, 9. desember 2017

Nilssenforelesinga – Om aktivisme og litteratur.

Olaug Nilssen vann Brageprisen 2017 for romanen Tung tids tale som juryen omtalte som «et rørende brev til en elsket sønn, en fortvilet rapport fra en utmattende hverdag og et virkningsfullt kampskrift mot diagnosesamfunnet og et rigid byråkrati». Nilssen debuterte med romanen Innstengt i udyr (1998) og kom med Få meg på, for faen (2005) som også blei film. Ho blei husdramatikar ved DNS i 2016.

Litteraturhuset i Oslo, 27. januar 2018

Rusetforelesinga – Engstelse og erobring.

Om å skrive dikt i krysningspunktet mellom Emily Dickinson og Lars Monsen.
Om å debutere purung som en poesiens Macaulay «Hjemme Alene» Culkin.
Om å miste seg selv og finne tilbake til livet gjennom språket.
Om å lese poesi og drikke tequila på scena foran tre tusen tilskuere i Pablo Escobars hjemby.
Om stillheten i poesien og nødvendigheten av å ta ordene på alvor.
Om å være introvert og utadvendt samtidig.

Litteraturhuset i Oslo, 3. mars 2018

Kristensenforelesinga – Sannhet, Shoah og en ødelagt leser

Om holocaust og litteratur – om lesing, sannhet, tidsvitner og tvil.
Mirjam Kristensen foreleser om sitt forhold til skjønnlitteraturen.

Litteraturhuset i Oslo, 5. mai 2018

Dahlforelesinga – Dødelig formel. Forakten og fascinasjonen for kriminalfortellinger.

Kjell Ola Dahl skriver «fortellinger om forbrytelser» og er aktuell med Søsteren, bok nummer ni i serien om etterforskeren Gunnarstranda. Han mottok både Brageprisen og Rivertonprisen for Kureren (2015). Dahl er også kjent for kollektivromantrilogien Lindeman & Sachs og to bøker om Scandinavian Star-tragedien. Han skriver også filmmanus og ble nominert til Amanda for Vinterland og Før snøen faller (regi Hisham Zaman).

Litteraturhuset i Oslo, 1. september 2018

Senderudforelesinga – Et hav i et insekts øye. Om skriftas elastisitet og arkitektur.

Kjersti Bronken Senderud (f. 1971) skriver kritikerroste dikt med stor assosiasjonskraft. Hun debuterte med diktsamlingen Fremdeles i 1997, og hennes siste er Fall- og lytteøvelser (2015). Senderud har også skrevet prosaboken Smeltevannet (2002) og romanene Huset (2007) og Bo (2017).
Dikt fra Himmelen er en samling (2009) og Forgjengligheten (2011) er gjendiktet til svensk av Ann Jäderlund.

Litteraturhuset i Oslo, 13. oktober 2018

Evjemoforelesinga – Jeg ser ingenting klart.

Å skrive har ikke ført meg noe sted. Jeg holder ikke ut litteraturhusspråkene, anmelderiet, kritikkeriet, podkastismen. Jeg greier ikke å gape over det nye. Jeg savner et bedre språk for dyr. Å skrive for meg er ingen metode, det fører meg ikke lenger inn eller «bort». Jeg blir snart innlagt om noen igjen vifter med en stabil forestilling om hva «virkelighet» ER. Ingenting holder, alt lekker inn i noe annet. Jeg artikulerer skrivingen som et utdratt sorgsarbeid som kun fører til å feste meg dypere på et eksistensielt «spidd». Litteraturen er blekket blekkspruten skiller ut når den blir jaga. Hva er det da som gjør meg til en reisende i dets vind?

Eivind H. Evjemo har skrevet tre romaner og en diktsamling, vunnet Tarjei Vesaas debutantpris og Ungdommens kritikerpris. Han redigerte i år Det felles eide, en bok der forfattere skriver om offentlig kunst i Oslo.

Litteraturhuset i Oslo, 10. november 2018

Mjønesforelesinga – Å søke et annet blikk.

Hvorfor skriver du, som er så lys til sinns, så mørke bøker? Det er spørsmålet jeg får oftest av folk som kjenner meg, og av folk som møter meg. Hvordan kan man sitte å le og kose seg mens man snakker om selvmord, om mobbing, om overgrep, om død?
Johan B. Mjønes har yrkesbakgrunn som skribent, fotograf og skuespiller. Han debuterte i 2009 med romanen Terminalhastighet og har siden utgitt en rekke romaner, ungdomsbøker og billedbøker.

Litteraturhuset i Oslo, 9. mars 2019

Erslandforelesinga – Alle de folkene jeg trenger for å skrive.

Jeg lager aldri bøkene alene. Jeg trenger redaktøren, illustratøren, fotografen, designeren og alle ekspertene. En ferdig bok er fylt med avtrykk fra de jeg jobber med. Jeg kaller den ”Boka mi”, men det er egentlig boka vår.

Bjørn Arild Ersland er utdannet cand.phil. med hovedfag i etnologi ved Universitetet i Oslo. I tillegg har han gått på tekstlinja ved Westerdals reklameskole i Oslo. Erslands forfatterskap omfatter bøker for alle aldre, men mest for barn og ungdom.

Litteraturhuset i Oslo, 6. april 2019

Hukeforelesinga – Jeg fant, jeg fant!

Jeg skriver i spennet mellom poesi og prosa, fortetting og fortelling. Jeg arbeider ofte med funnet materiale, der alt fra naturgeografi til overhørte samtaler og mine egne dagbøker og brev inngår i råmaterialet. Hvorfor skriver jeg på denne måten? Hvordan finner jeg det jeg kan bruke?

Marte Huke debuterte med diktsamlingen Delta på Tiden Norsk Forlag i 2002. I debutsamlingen har Huke, som tittelen antyder, fokus på landskapets langsomme forming av elven og isbreens bevegelser.

Litteraturhuset i Oslo, 4. mai 2019

Ustadforelesinga – Seriebøkene møter de helstive bøkene

Finnes det en revirkamp mellom seriene og den «virkelige skjønnlitteraturen»? Er seriene til gavn eller skade for de helstive bøkene?

Willy Ustad reflekterer over det å skrive romaner om virkeligheten, og hva det kan medføre. «Skal tyskertøser og krigsprofitører bli romanhelter nå?» Han vil også snakke om hvor forfattere og forlag står i den nye, elektroniske tiden, nå når digitaliseringen snart ikke er sekundærbruk lenger. Mange ting skjedde når forfatteren drev research rundt tyskertøser eller kald krig – i tiden før Internett, Google og Wiki.

Litteraturhuset i Oslo, 28. september 2019

Fiskeforelesinga – De små ideene

Hvor kommer ideene fra, hvor bor de, er de synlige, eller må jeg lete for å finne dem? Gå i sirkler og finne dem på veien ut? Kanskje er det sånn at de beste ideene er så små at de gjemmer seg bak de store, de som allerede er ferdigvokst i seg selv. Kanskje de små ideene er de beste, de som trenger næring og litt tid på å vokse.

Litteraturhuset i Oslo, 26. oktober 2019