Ønskekvistmodellen

Litteraturbruket evaluerer litterære produksjoner og litterær formidling etter Ønskekvistmodellen, en modell for evaluering av kunstnerisk kvalitet i performativ kunst utviklet på Institutt for estetiske fag ved Århus Universitet.

Ønskekvistmodellen vurderer en kunstoppførelses kvalitet ut fra tre kriterier:

ENGASJEMENT, EVNER og NØDVENDIGHET.

dansereMed engasjement menes kommunikasjonsviljen (uttrykksviljen) oppførelsen har. Den må bære preg av et oppriktig personlig engasjement, og at det er lagt vekt på å nå fram til publikum med det kunstneriske uttrykket.

Evner er oppførelsens tekniske, personlige og profesjonelle bearbeiding og presentasjon. Man ser på kunstoppførelsens kommunikasjonsevne, basert på de kunnskapene utøveren har tilegnet seg.

Nødvendighet er kunstoppførelsens relasjon til publikum og samfunn og dens evne til å virke som en «vekker». Den må ha en betydning ut over kunstnerens private uttrykksbehov, og skal kunne gi publikum en ny innsikt.

 

Ulike mål

De tre kriteriene (synsvinklene) kan sees som tre verdiskalaer, hvor selve evalueringsprosessen må ta utgangspunkt i midten av vektordiagrammet

Modellen er ikke normgivende med tanke på størrelsen av de ulike vektorene. Vektleggingen av dem vil variere i hvert enkelt tilfelle, og kan være utgangspunktet for en dialog mellom den evaluerte og de som evaluerer. Enkelte vurderinger legger mest vekt på evner, mens andre vil vektlegge nødvendigheten.

Hver enkelt kunstoppførelse vil ha ulike mål, og det må gjenspeiles i både dialogen og evalueringen. Et avantgardkunstverk vil naturlig ha en viss avstand til det brede publikum, mens andre kunstnere arbeider med kunstnerisk utvikling av amatører.

ØnskekvistmodellenSelv den mest glødende amatørforestilling vil komme til kort hvis den ikke også innehar de nødvendige kunstneriske ferdigheter eller har noe vesentlig å si, på samme måte som en teknisk perfekt kunstoppførelse ikke nødvendigvis formidler verken innsikt eller engasjement. En uengasjert foreleser kan snakke om et sentralt og viktig tema så mye han vil, det hjelper ikke hvis han ikke også har evne til å kommunisere.

Ønskekvistmodellen kan brukes til å evaluere både et enkelt kunstverk og en kulturinstitusjons samlede produksjon, på arrangerende og produserende institusjoner.

 

Rammer, kontekst og kvalitet

Ut over en evaluering av selve kunstverket er det viktig å ha klart for seg konteksten kunstverket presenteres i, og rammene for det.

Rammene er først og fremst økonomiske, men også tekniske og menneskelige. Det hjelper lite med all verdens gode og relevante ideer hvis det ikke finnes økonomi eller teknikk til å gjennomføre dem.

Med konteksten menes mottakernes – og til dels samfunnets – kunstsyn og forutsetninger for forståelse, deres forventninger, det politiske klimaet og ikke minst de gjeldende kulturpolitiske mål.

Endelig snakker vi gjerne om tre ulike kvaliteter:

• Kvalitet på innspill
• Kvalitet på prosessen
• Kvalitet på utbytte

Videre forutsetter kvalitet at det er
• Balanse mellom prosessen og produktet
• Balanse mellom identifikasjon og avstand
• Balanse mellom form og innhold
• Utfordringer for alle/flere saner
• Overførbare verdier og utbytte etter kunstopplevelsen

Kvalitet i performativ kunst bør etter Ønskekvistmodellen evalueres etter disse kriteriene:
• Engasjement versus likegyldighet
• Utfoldelse av kunstnerisk talent og evner versus tilfeldigheter
• Relevans for publikum i nåtid, versus utilgjengelighet eller manglende relevans

 

Litteratur:

Jørn Langsted, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen:
Ønskekvisten. En håndbog i evaluering af teater, dans og musik , Forlaget Klim, Århus 2005

Jørn Langsted, Karen Hannah og Charlotte Rørdam Larsen:
Ønskekvist-modellen. Kunstnerisk kvalitet i performativ kunst , Forlaget Klim, Århus 2003.