Forfattere – Nordnorsk bokdag 2018

 

 

 

Hallvard Birkeland er oppvokst på Sortland og har bodd i Tromsø i over førti år. Han debuterte som poet med samlingen Livets sko(le) i 2003, og har siden gitt ut dikt og lokalhistoriske bøker om hverandre, blant annet tre bind om Tromsøs utelivshistorie fra 1794 til i dag. Sansen for det folkelige og humoristiske er en rød tråd gjennom Birkelands utgivelser, uansett sjanger. I år er han aktuell med Kornjuvelen; ølets historie i verden, i Norge og i Tromsø.

Endre Lund Eriksen er fra Bodø og bor i Tromsø. Han debuterte med barneboken Pitbull-Terje går amok i 2002. Siden har han skrevet mange kjente og kjære bøker for barn og unge, i tillegg til to romaner for voksen, og har også markert seg som filmmanusforfatter. Hans siste bok, Baksiden (2017), ble nominert til Havmannprisen og Uprisen.

 –

Aase Falch er fra Nordreisa og bor i Tromsø. Hun debuterte i 2004 med lyrikksamlingen Vær og uvær i natur og sinn, og har siden gitt ut både diktsamlinger, romaner og en dokumentarbok med livsfortellinger fra Thailand. Årets utgivelse, Det dages, er oppfølgeren til Steinete stier (2016) og andre bok i en trilogi.

 

Ellen Hofsø er fra Bodø, hvor hun bor halve året. Hun debuterte med romanen Ingen utgang i 1984, og har gitt ut ni romaner, hvorav fem ungdomsromaner. Hennes forrige bok, ungdomsromanen Til Sara, har handling fra det markasamiske området i Sør-Troms. I romanen Elvesang skriver hun om kvenjenta Kaarina og lillebroren som i 1868 blir sendt fra hjemmet sitt i Pajala, Tornedalen med samene, for å unngå å sulte i hjel.

 

Kjersti Kollbotn er fra Breim i Nordfjord og bor i Tromsø.  Hun debuterte i 2009 med romanen Eg er mamma, eg skal vere god, som hun fikk Blix-prisen for. Kollbotn har også fått Tanums kvinnestipend. Romanen Jord (2017) er hennes fjerde. Boken følger Regine, Halvor og sønnen Skjalgs kamp for tilværelsen på slutten av 1800-tallet, og tegner et nådeløst og samtidig ømt bilde av menneskene og det menneskeliges kår,  under den overhengende trusselen om tap av jord og livsgrunnlag.

 

Erling Kittelsen debuterte i 1970 med diktsamlingen Ville fugler, og har et gjennom et langt forfatterskap vist en unik evne til å kombinere tradisjonsbevissthet og eksperimentvilje. Han har utgitt dikt, fabler, romaner, dramatikk, barnebøker, og et stort knippe gjendiktninger. I samarbeid med Synnøve Persen har han stått for den norske gjendiktningen i Persens tospråklige diktsamling ruoná rieggá vuol váccašit / under grønn ring vandre.

Roald Larsen er fra Kvænangen og jobber til daglig som førsteamanuensis på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk ved UiT Norges Arktiske Universitet. Trollaksen og andre fantastiske mysterier er åttende  bind i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge hvor Larsen gjennom sine sagnfortellinger synliggjør​ folketro fra vår nordlige landsdel.

Rauni Magga Lukkari  er fra Utsjok i Finland og bor nå i Tromsø, hvor hun driver forlaget Gollegiella som gir ut lydbøker på samisk, samt tospråklige bøker. Hun debuterte med diktsamlingen Jienat vulget i 1980, og har siden gitt ut en rekke diktsamlinger på samisk. I tillegg har hun også skrevet for teater.

Svein Lund vokste opp i Skien, og har siden bodd mest i Finnmark. Han bor nå i Guovdageaidnu/Kautokeino. Lund var hovedredaktør for seksbindsverket Samisk skolehistorie/Sámi skuvlahistorjá (2005–2013). Hans siste utgivelse, Gull, gråstein og grums 3 – Ei velsigning for landet? er tredje bok i en planlagt firebindsserie om gruver og miljø i Norge, som avsluttes vinteren 2018/19.

 

Synnøve Persen er fra Porsanger. Hun er billedkunstner og debuterte som poet i 1981 med diktsamlingen Alit lottit girdilit i 1981, gjendiktet til norsk av Laila Stien i 1983 med tittelen Blå fugler flyr.  Hun har gitt ut seks diktsamlinger og er nominert to ganger til Nordisk råds litteraturpris fra det samiske språkområdet. Den siste i rekken er den tospråklige diktsamlingen ruoná rieggá vuol váccašit / under grønn ring vandre.

 

 

Sollaug Sárgon er fra Guovdageaidnu/Kautokeino. Sárgon skriver på nordsamisk og har gitt ut to diktsamlinger. Debuten Savvon bálgáid luottastit (2010) ble nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2013 for det samiske språkområdet. Boka ble gjendiktet til norsk av Laila Stien og Mikkel A. Gaup med tittelen gå opp gjengrodd sti (2013). Ii čága čihkosii (2017) er Sargons andre diktsamling.

 

Monika Steinholm bor i Tromsø. Hun debuterte i 2015 med ungdomsromanen Fuck verden med handling fra Tromsø/Kvaløya/Håkøya som ble nominert til NBUs debutantpris Trollkrittet og er oversatt til dansk. Den frittstående oppfølgeren Nærmere kommer vi ikke (2016), ble nominert til Havmannprisen og er utgitt som tegneserieroman i Sverige, illustrert av Anneli Fuhrmark. Tredje bok i trilogien, Under snøen kom høsten 2017. Våren 2018 ga hun også ut Mumiene våkner, første bok i fantasyserien Ankh, illustrert av Tonje-Mari Clausen.

June Sommer Strask (f. 1958) er født i Finnmark, oppvokst i Harstad, og bor i Kvalsund. Hun er samisk og skriver på norsk. June debuterte i 2004 med den tospråklige barneboka Byttingene /Lonuhasgánddaguovttos, hvor den nordsamiske teksten er gjendiktet av Rauni Magga Lukkari.  Siden har hun skrevet både for barn, ungdom og voksne. Fandens friller/heksene ved Domenfjell er en historisk roman  om Norgeshistoriens største og mest brutale trolldomsprosess, som fant sted i Vardø.

Saia Stueng (f 1993) er fra Karasjok. Hun gikk på det samiske forfatterstudiet 2015-2017, og debuterte høsten 2017 med en ungdomsroman på nordsamisk: Hamburgerprinseassa handler om 17 år gamle Máren som bor med sin alkoholiserte mor i en kommunal bolig. Stueng skriver humoristisk og treffsikkert om tunge temaer som spiseforstyrrelser og utenforskap.

Rita Sørly (f. 1974) er fra Tromsø. Hun jobber som forsker ved Norut og debuterer som skjønnlitterær forfatter med den tospråklige barneboken Namako ja bivdo­juolggit/Namako og tentaklene, om blekksprutforskeren Namako, som har drømt om å møte en kjempeblekksprut helt siden hun var liten. Rauna Magga Lukkari har gjendiktet teksten til samisk. Dette språkutviklingsprosjektet har gitt det nordsamiske språket ti nye ord knyttet til det marine miljøet.